Quantcast
Channel: Boktips
Viewing all 4759 articles
Browse latest View live

Han du en taus tenåring? Derfor kommer du ikke gjennom

$
0
0
taus tenåring
Kjøp I hodet på en tenåring på Cappelendamm.no

Mange tenåringsforeldre kan nok kjenne seg igjen; uansett hva man sier, blir man møtt med tauset eller korte svar. Lars Halse Kneppe er utdannet journalist og psykolog, og jobber ved Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og ved flere videregående skoler i Oslo. I boka I hodet på en tenåring går han i dybden på den kanskje rareste perioden i livet. Bokas mål er å hjelpe foreldre til å forstå hvordan det er å være ung i dag, og hva man kan gjøre for å kommunisere bedre.

Kan du si litt om de ulike typene du deler tenåringene inn i?

Jeg deler litt inn i ulike typer, mest for å illustrere noen poenger og forskjeller blant tenåringer. Imidlertid er det ikke sånn at dette er faste typer, eller at alle tenåringer enten er den typen eller den typen. De fleste har innslag av flere typer. Kanskje eksperimenterer man litt med ulike typer, akkurat som at de eksperimenterer med ulike identiteter.

Sinte unge menn og dramajenter: Disse har gjerne til felles at de er litt utagerende og i opposisjon til oss voksne, men utrolig hyggelige når de får tillit til oss. De har ofte en del negative opplevelser med voksne som må motvirkes.

Flinke piker og slaskegutter: Begge er stresset for at de ikke skal mestre skolen og livet, men velger svært ulike strategier for å regulere eget stress.

De stille og de emo: Disse velger svært ulike strategier for å mestre alle de negative selvtankene de går og bærer på.

Hvordan skiller dagens tenåringer seg fra forrige generasjon?

Jeg opplever at de skiller seg ut fra min generasjon gjennom at de er mer sosialt modne og voksne enn det vi var. Før holdt det å være flink til en eller to ting. Dagens generasjon ungdom skal være flinke til alt på en gang. I tillegg opplever de i mye større grad å være utsatt for vurderinger, også sosialt gjennom sosiale medier. De må i større grad enn tidligere prestere hele tiden fordi de blir vurdert på så mange arenaer. Det jeg tror mange strever med, er å slappe av, fordi det som tidligere var rekreasjonsarenaer nå oppleves som prestasjonsarenaer. I tillegg tror jeg at forskjellene mellom de som mestrer og de som ikke mestrer er blitt større. Ikke er så rart, med tanke på at de opplever kravene som skjerpet og flere.

«En feil som ofte går igjen er at veldig mange foreldre fort blir løsningsorienterte eller skal fikse ting»

Hva er vanlige feil i måten foreldre forholder seg til tenåringene sine på?

En feil som ofte går igjen er at veldig mange foreldre fort blir løsningsorienterte eller skal fikse ting. Tenåringen vil kanskje egentlig bare ha forståelse for at noe er litt dritt. Det er en utrolig skremmende opplevelse å føle at du mister tilgangen til barnet ditt, og automatisk tenker du det verste. Heldigvis er virkeligheten sjelden like dramatisk som det foreldre ser for seg når de er redde.

taus tenåring
Det er ingen som trenger kule foreldre, skal vi tro Lars Halse Kneppe. Han har jobbet som psykolog for ungdom i skolen i mange år. (Foto: Anna-Julia Granberg, Blunderbuss)

I tillegg tror jeg at mange er for tidlig opptatt av å bli enige med tenåringene sine om ting, i stedet for et rom for å ha ulike opplevelser. Det å tillate ulike opplevelser mens man snakker om ting gjør det mye lettere å bli kjent med hverandres opplevelse først. Det er når de ikke føler seg hørt, at de låser seg. For da er det ikke noe vits i å prate.

Hva trenger tenåringer fra foreldrene sine?

Ungdom er like forskjellig fra hverandre som alle oss andre. Imidlertid er det også mye som går igjen på tvers av ungdom, som behovet for å bli sett, hørt og forstått. Og kanskje det viktigste er at de opplever at de blir lyttet til og tatt på alvor. Det veldig mange sier, er at de vil at foreldrene skal forstå at de gjør så godt de kan og at livet ikke er så lett alltid. Det går igjen på tvers av kjønn og typer, og det er noe jeg skriver ganske mye om. Altså hvordan foreldre kan anerkjenne sine barns opplevelser på en måte som åpner opp linjene for kommunikasjon.

«Ingen tenåringer sier at de trenger kule foreldre»

I tillegg trenger de stabilitet og trygghet. Livene deres går opp og ned og i alle retninger. De trenger at foreldrene er stabile og at de vet hvor de finnes når de trenger dem. Ingen tenåringer sier at de trenger kule foreldre, så det er ikke noe vits i å prøve å være kul.

Hvorfor oppstår tausheten?

Det er fryktelig vanskelig å svare på. For noen handler det om at tenåringer går med mange tanker og følelser de prøver å unngå å tenke på, eller ikke vil snakke om. Dermed beskytter de seg mot foreldre som graver, ved å slutte å prate. Samtidig er det kanskje også slik at man trenger litt ekstra avstand til foreldrene, fordi man skal utvikle sin egen identitet. Kanskje handler det også om at det begynner å føles flaut å være avhengig av foreldrene. Man vil vise for seg selv og dem at man begynner å bli mer uavhengig. Det er jo tross alt en løsrivelse.

Men for de aller fleste går det heldigvis over. Og som voksne må man kanskje bli kjent igjen litt på nytt, som litt mer likeverdige mennesker og fri fra rollene som forelder og barn.

Les også

Helse i hver tone

Med musikk på hjernen

Innlegget Han du en taus tenåring? Derfor kommer du ikke gjennom dukket først opp på Forlagsliv.


Ukas dikt: Storpolitikken av Gunnar Bull Gundersen

$
0
0

Gunnar Bull Gundersen (1929 – 1993) var en norsk forfatter, dramatiker og lyriker. Han debuterte i 1956 med romanen Om Natten. Gundersen hadde en helt egen, rå og tøff stemme, og mange av diktene hans harselerte med makt og maktmennesker. Slik er det også med ukas dikt, «Storpolitikken», hentet fra samlingen Skål som kom ut i 1972.

Storpolitikken

(En ofte sunget tolv takters blues om kanskje den siste menneskelige innfallsport til de meget store personligheter i den meget store politikken.)

Selv storpolitikere må på do
en gang i blant.
Ja, du all verden
så de må på do
en gang i blant.
Jeg vet nesten ingen som
må så på do
en gang i blant.

Selv storpolitikere må slå lens
en gang i blant.
Ja, du store tid, så de må slå lens
en gang i blant.
Jeg vet nesten ingen som
må slå så lens
en gang i blant.

Selv storpolitikere må …
Nei.
Hva?
Ikke det.
En gang i blant?
Nei.
Aldri?
Ikke storpolitikere.

Men var det idealisme
eller impotens
som fra først av fikk
dem til politikk?
Det er det nesten ingen som vet.
Nesten ingen.

Selv storpolitikere må få dø
en gang i blant.
Du milde himmel
så de må få dø
en gang i blant.
Jeg vet nesten ingen som
må så få dø
en gang i blant.

Men hvor de kommer hen med sin sjel,
om de har noen sjel
å dra dit med
og om de får noen do
å gå på der,
det er det sikkert
ingen som vet.
Sikkert ingen.

 

Les også

Oppsiktsvekkende debut om alkoholisme

Ukas dikt fra Når jeg drikker av Martin Svedman

Innlegget Ukas dikt: <em>Storpolitikken</em> av Gunnar Bull Gundersen dukket først opp på Forlagsliv.

Desperasjon i gule vester

$
0
0

PARIS: Diplomaten sa: «Sympati med demonstrantene? Man kan vel vanskelig la seg begeistre av gateopptøyer, brennende biler og en mobb som knuser ruter. Det er i hvert fall ikke helt min idé om politisk dialog».

De gule vestene
Inntrykket av protestbevegelsen De gule vestene var overraskende fredelig og veldisiplinert da vi vandret gjennom Paris gater en kveld en av de første ukene i januar. Foto: Christian Borch

Gatelangs i Paris

Jeg fant det enklest ikke å svare. Natten før hadde jeg gått gatelangs med min franske kjæreste i regnet – Les Invalides, Concorde, Champs-Élysées, Etoile. Politi med pansrede biler og piggtråd stengte broer over Seinen, levende murer av gendarmer med hjelm, skuddsikre skjold og vester, gummikøller og svarte uniformer, måkte folk foran seg. De renset fortauene opp mot Triumfbuen. Politioppbudet var kolossalt.

En til en

«Vi var omtrent en til en», sa en av demonstrantene med gul vest. Han søkte ly for regnet ved siden av oss, og fortalte at han hadde vært med siden opprøret startet. «Vi var mange flere i dag enn forrige helg. Rundt 10.000, opp 2.000 fra uken før. Mot oss var det satt inn 8.000 folk fra politistyrkene og Gendarmeriet. Det var ikke nødvendig. Alt gikk rolig for seg».

Kan ikke lenger leve av det han tjener

En annen mann i gul vest, en senet kar med rusten stemme, fortalte sin historie mens vi manøvrerte sammen gjennom folkemengden på venstre bredd. Han kom fra en liten by nordøst i landet, arbeidet på et smelteverk. En gang hadde han kunnet leve av det han tjente, ikke nå mer.

«Vi blir ikke stort mer enn 65 år i min bransje, den er farlig, hard og forurenset. Vi bør kanskje være glad vi har en jobb å gå til, for globaliseringen har ryddet bort tusenvis av tradisjonelle industriarbeidsplasser, men lønningene stagnerer, utgiftene øker, velferdstilbudene forsvinner. Livsgrunnlaget vårt skrumper fra dag til dag. Og ingen hører på oss».

Ingen hører på oss

Han stoppet og stirret oss intenst inn i øynene: «Forstår dere det? Ingen, absolutt ingen hører på oss. Politikerne snakker om noe annet. Ordene deres angår oss ikke. Løkken rundt våre nakker strammes, stemmene blir kvalt. Ingen tar ansvar, ingen bryr seg. Politikerne og byråkratene snakker elitenes språk, rett over hodet på oss. Så, hva annet kan vi gjøre?»

Vi så sinne i trekkene hans, men enda sterkere var fortvilelsen og følelsen av håpløshet. Han enset ikke regnet som rant nedover ansiktet.

De gule vestene
Samtalene med representanter for De gule vestene gjorde inntrykk. Stemmene kommer fra folkedypet, og representerer et bredt spekter av grupper. Foto: Christian Borch

280 000 med på den første, store demonstrasjonen

Selv om antall demonstranter fra den ene lørdagen til den andre var økt, er det for lite å regne mot folkemassen på 280.000 som var med på den første, store demonstrasjonen i november i fjor. Like etter at opprøret begynte hadde bevegelsen støtte fra 80 prosent av de franske velgerne. Nå sier bare 30 prosent at de støtter bevegelsen, mens 60 prosent har sympati med den.

Voldsnivået har ført til holdningsendringer

Holdningsendringen kan skyldes at urban gerilja fra både den ekstreme venstre- og høyre-siden kastet seg inn i tumultene helt i begynnelsen. De drev opp voldsnivået og sto bak angrepene på politiet, bil-brenning og plyndring av luksusbutikkene langs paradegaten Champs-Élysées.

Talsmenn for De Gule Vestene tar avstand fra ekstremistene, men også fra alle forsøk på å legge bevegelsen under en samlet organisasjon. En britisk korrespondent siterer en av dem: «Vi har ingen ledere i Gule Vester. Vi er folket. Vi er antipolitiske og mot politikken i sin kjente form». Sagt på en annen måte: De Gule Vestene vil bane vei for morgendagens nye styringsform. De samler seg gjennom internett og med sms-meldinger.

President Macron forsøker å ta grep, men vil han lykkes?

President Emmanuel Macron har avlyst drivstoffavgiften som utløste protestene, men holder fast på andre tiltak som blir heftig angrepet av demonstrantene. Populariteten hans sank som en stein i stille skogsvann utover høsten i fjor, men har steget med fem prosentpoeng, fra 23 til 28, siden nyttår.

Kanskje ser han positivt på i hvert fall én side av den nye bevegelsen, nemlig at den ikke følger partier eller ideologier. Fra 2010 hadde den folkelige misnøyen gitt seg uttrykk i økt støtte til ytterliggående populister, som Marine le Pen. Populister sier det folk liker å høre, og å stemme på dem var først og fremst en måte å protestere på. Nå har Macron tatt sitt eget grep om situasjonen ved å innkalle til brede folkemøter. Men det gjenstår å se om det lykkes.

«Folkemøter», fnyste vår venn i regnet, «det er snakk om møter ledet av lokale borgermestre rundt i landet, og de er ikke et hakk bedre, bare en del av det etablerte politikersjiktet – altså det vi ikke lenger vil ha». Den gule vesten hans forsvant inn i folkemengden og nattemørket foran oss som en fakkel av desperasjon og sinne.

Les gjerne intervjuet med Christian Borch på Forlagsliv i forbindelse med lanseringen av hans siste bok, Kjøp Berlin!, som dreier rundt hans utrolige slektshistorie.

Innlegget Desperasjon i gule vester dukket først opp på Forlagsliv.

Gode litteraturformidlere heier på lettlestbøker

$
0
0

Leseløvene fyller 30 år

Norges første lettlestserie har fylt 30 år. Mer enn 300 titler, utgaver og opplag og hundretusenvis av Leseløver har nådd norske barn i alle kriker og kroker av landet. Bøkene utgjør et helt lettlestbibliotek som et utall engasjerte og dyktige forfattere,  illustratører og redaktører står bak.

De heier på lettlestbøkene

Jeg har intervjuet tre dedikerte litteraturformidlere, som heier på lettlestbøker for de yngste, og bedt dem dele noen tanker om betydningen av høytlesning, lesetrening, leselyst og leseglede hos barn: Frid Hamsun, koordinator for Deichmans Lesefrø, et samarbeid med 100 Oslo-barnehager, Anne-Thea Haavind, erfaren formidler av litteratur til barn og unge gjennom Pegasus knyttet til Norsk Litteraturfestival og Silje Tretvold, entusiastisk leder av Foreningen !les.

– Vi vet at litteratur og lesning er viktig for barns språkutvikling, begrepsforståelse og læring. Kan dere utdype dette og si noe om hvordan vi kan legge til rette for at høytlesning og egen lesning blir en naturlig del av barns liv?

Noe av det viktigste du kan gjør for barnet ditt er å ta det på fanget og lese høyt.

Anne-Thea: – Vi må lese for og sammen med barna i hverdagen. Dette er et felles ansvar, og både barnehager, skoler, foreldre og andre voksenpersoner i barnas liv bør være med og bidra. Litteraturarrangementer, lydbøker og bibliotekbesøk er en fin og viktig bonus, men det å skape rom for lesing i hverdagen og å gjøre det til en lavterskel-aktivitet er det aller viktigste. Det er jo så utrolig hyggelig å lese sammen med barn, så det bør være en enkel oppgave.

Frid: – Som bibliotekar og koordinator for LESEFRØ på Deichman bibliotek vet jeg at folkebibliotekene spiller en avgjørende rolle ved å gi småbarnsforeldre, barnehager og skoler tilgang på store mengder barnebøker, helt gratis! Bibliotekene er også gode til å holde høytlesingsstunder for de minste. Som Anne-Thea sier er det å lese høyt sammen utrolig hyggelig, og gir i tillegg foreldre og barn en inngang til de gode samtalene. Ved å gi barn positive erfaringer med bøker og lesing tidlig, tror jeg at sjansene er større for at bøkene forblir en naturlig del av deres liv. «Å lese høyt sammen er å dele et magisk øyeblikk», pleier jeg å si når jeg er ute i barnehager og snakker om LESEFRØ for personalet og småbarnsforeldre.

«Å lese høyt sammen er å dele et magisk øyeblikk»

Silje:  – Ja, å lese for barn er noe av det viktigste man kan gjøre. Det er en hyggelig, sosial aktivitet i en travel hverdag. Og møtene rundt litteraturen skaper fellesskap og gode relasjoner mellom foreldre og barn som åpner for samtaler og diskusjoner. Barnet kan snakke om egne erfaringer med utgangspunkt i det som skjer i bøkene, og få stimulert fantasi, lysten til å vite mer og sine sosiale ferdigheter.

 

Er det flere grunner til at høytlesning er så viktig?

Silje: – Høytlesing stimulerer språkutviklingen og øker barnets ordforråd, fordi barnet møter flere ord gjennom lesingen enn det gjør i dagligtalen. Høytlesning legger et godt grunnlag for utvikling av lese- og skriveferdigheter og trener barnets konsentrasjonsevne. I tillegg bidrar det til at barnet får positive erfaringer med lesing og sist, men ikke minst, når du leser for barnet ditt, gir du deg selv og barnet en felles kunstopplevelse. Å gjøre folk klar over alt dette, tror jeg er essensielt for å tilrettelegge for høytlesing.

Dere er alle involvert i tiltak som bidrar til å spre leseglede? Kan dere fortelle litt om disse?

Deichmanske
Deichmanske bibliotek er egen etat i Oslo, og har hele 19 filialer fordelt over hele byen i tillegg til hovedbiblioteket, som snart skal flytte inn i nye lokaler i Bjørvika.

Frid: – Jeg kan fortelle litt mer om LESEFRØ, som er en metode bygget på et tverrfaglig samarbeid mellom Deichman bibliotek og over 100 barnehager i Oslo. Målet er å spre bokkultur og leseglede i barnehagen og i hjemme. Barnehagene får egne minibibliotek med bøker som også kan lånes med hjem. Bøkene skal være lett tilgjengelig og det fysiske rommet skal tilrettelegges for mer lesing og lek med bøker. Daglig skal barna inkluderes i lesestunder i grupper eller enkeltvis. Tilbakemeldingene på LESEFRØ er utelukkende positive. Både personalet og foreldre melder om stort engasjement blant barna og at de oftere velger bok fremfor andre aktiviteter. Som en del av Deichman biblioteks satsing på å nå de aller yngste, har vi startet LESEFRØFESTIVALEN. Fra lørdag 6. april – fredag 12. april, blir det én uke med høytlesing for barn 0-6 år på hele Deichman, samtidig!

Leseskogen
Leseskogen er Foreningen !les nye leselystprosjekt.

Silje: – I Foreningen !les har vi prosjektet Bokstart, der et av målene er å gjøre foreldre oppmerksomme på viktigheten av høytlesning. Høytlesningsprosjektet Leseskogen henvender seg til elever i 1. og 2. trinn på barneskolen og gir foreldre tips om hvilke bøker de kan lese.

Pegasus
Pegasus er Norsk Litteraturfestivals program for barne- og ungdomslitteratur.

Anne-Thea: – Pegasus, som jeg representerer, er en del av Norsk Litteraturfestival, men vi formidler litteratur til barn og unge gjennom hele året med kurs og verksteder, konkurranser og aktiviteter, forfattermøter, prisutdelinger og tekstlesing. Pegasus-programmet holder høy kunstnerisk kvalitet og representerer bredde, både med hensyn til sjangre, språk og formidlingsform. Gjennom samarbeid med skoler og barnehager når Pegasus ut til et bredt publikum og presenterer både etablerte og yngre forfatterne/illustratører. 

– Hvilke rolle tenker dere tilrettelagte lettlestbøker har å si for barns leselyst og opplevelse av mestring av lesningens vidunderlige verden?

Silje: – For å fremme leselyst er det viktig at alle barn kan finne en god bok som vekker interesse og er tilpasset deres ferdighetsnivå. Leseløvene tilbyr et mangfold av temaer for barn på ulike lesetrinn, så her finnes det sikkert en bok som passer for alle. Tilrettelagte lettlestbøker er viktige. Slike bøker gjør at barn får mengdetrening i å lese; siden bøkene er tilpasset ulike nivåer, opplever barnet mestring, noe som igjen er viktig for å gjøre lesing lystbetont.

Frid: – Jeg er helt sikker på at lettlestbøker er avgjørende for at barn med spesielle utfordringer også skal få del i bøkenes magiske verden. Jeg var selv et slikt barn. Tidlig oppdaget mamma at jeg hadde dysleksi, og at vanlige bøker var for krevende for meg. Lesingen gikk rett og slett så tregt at det ble kjedelig. Men jeg elsket jo bøker, for mamma hadde lest masse for meg fra jeg var bitteliten. Jeg husker ikke hvor gammel jeg var da jeg fant mammas gamle Puk-bøker, og jeg var nok litt for gammel for dem. Men de fine bildene på forsiden gjorde meg nysgjerrig, og endelig fikk jeg sving på egenlesingen, noe som ga en enorm mestringsfølelse. Etter det ble jeg liksom venn med bøkene. Det tok bare litt lenger tid når jeg leste, men det gjorde ikke noe. Jeg ble faktisk så glad i bøker og lesing at jeg valgte å utdanne meg til bibliotekar. Slik kan det altså gå om man finner den rette og litt enklere boka, som blir en slags nøkkel inn til bøkenes verden.   

Camilla Kuhn
Camilla Kuhns Lunda på rideskaole er et godt eksempel på en Leseløve som appellerer til unge lesere med mye humor og overraskende innfall.

Anne-Thea– Da min egen 6-åring leste sin aller første bok høyt for meg i sommer, var det Løveungen Lunda på rideskole av Camilla Kuhn. Det er opplagt en enorm mestringsfølelse for et lite barn å klare å lese seg gjennom en hel bok alene! Jeg er opptatt av at alle barn skal finne en bok de føler passer for akkurat dem. Mange gjør nok det nettopp gjennom lettlestbøker, som både har stor variasjon i tema og et nivå mange mestrer.

– Har dere noen råd til forfattere, illustratører og redaktører som ønsker å skape gode lettlestbøker?

Anne-Thea– Jeg syns det allerede gjøres et veldig godt arbeid med lettlestbøker, og det er jo sikkert derfor vi nå har hatt Leseløver i over 30 år. Fortsett med å lage bøker om temaer barn er interessert i, med et språk de klarer å mestre. Og så spiller jo alle vakre, rare og morsomme illustrasjoner en kjempeviktig rolle, både med tanke på retningen til historien og for å gjøre teksten tilgjengelig. 

Silje: – Jeg tenker gode lettlestbøker må engasjere de unge leserne. De bør ha en spennende og morsom handling, ta opp temaer som oppleves som relevante og ha interessante karakterer. Det er også viktig med en innpakning som appellerer. I tillegg må selvfølgelig bøkene ha enklere ordforråd, kortere ord, enklere syntaks, gode illustrasjoner. Det er også avgjørende at det produseres et mangfold av gode lettlestbøker, slik at alle kan finne utgivelser som passer for dem. Til sist vil jeg si at også lettleste bøker må formidles og gjerne leses høyt. Gjerne på fanget til en barnet er glad i.

Leseløver
Nye og gamle Leseløver kan bestilles her!

Anne-Thea: – Ja, jeg tror også på stor variasjon, og syns det er flott når både etablerte og nye illustratører får prøve seg. Ellers er både barn og voksne glad i serier, så for å få med så mange lesere som mulig kan det med fordel lages flere lettlestserier for de minste. Hjemme hos oss er bøker med humor favoritten for tiden, så vi ønsker oss flere vitseløver og morsomme fortellinger.

Frid: – Det beste rådet jeg kan gi er at gode forsider og illustrasjoner er gull verdt. De pirrer nysgjerrigheten og kan få et barn, som egentlig har gitt opp lesingen, til å prøve en gang til. Bare fordi boken ser så innmari spennende eller fin ut. 

Og hvis noen fortsatt lurer på hva en lettlestbok er…

Hvis noen fortsatt lurer på hva som kjennetegner gode lettlestbøker, fant jeg denne «definisjonen» i Wikipedia: «…setningene er korte, ordvalget ikke for vanskelig og samlet tekstlengde er mye kortere enn i andre bøker. Lettlestbøkene har som regel et tydelig skriftbilde og ofte illustrasjoner som underbygger teksten og letter leseforståelsen. Selve innholdet (…) og budskakapet, kan også være enklere enn ellers.»

Innlegget Gode litteraturformidlere heier på lettlestbøker dukket først opp på Forlagsliv.

Et nødvendig opprør

$
0
0

En måned inn i det nye året, er vi vitne til et fenomen som få ville ha trodd var mulig. En helt ny politisk massebevegelse har sett dagens lys. Nettopp den generasjonen unge som så langt har blitt avskrevet som streite og greie, stiller nå klare krav til de ulike lands regjeringer. Og til den vanlige forbruker. De krever handling, slik at den klimakollapsen vi allerede er vitne til, kan begrenses.

De unge skulker skolen i protest mot tyveriet av egen fremtid

Galskapens ild

Den store masseutryddelsen av insekter og dyre- og fuglearter lar seg ikke stoppe. Men vi kan stoppe oss selv fra å bære stadig mer brenne til den galskapens ild som herjer. De unge skulker skolen i protest mot tyveriet av egen fremtid. Den 24. januar samlet 35 000 skoleelever og studenter seg utenfor Europaparlamentet i Brussel. For å bli sett av sin egen foreldregenerasjon. På forhånd har det samme kravet om egen fremtid blitt fremmet på hundrevis av skoler i Australia. Sist fredag demonstrerte flere titalls tusen ungdommer i Tyskland og Sveits.

Det er ingen grunn til å tro at dette er et lite blaff av tilfeldig sinne, som dør ut om en uke eller to. Det vil naturen selv sørge for. Oppvarmingen av planeten, med den påfølgende massedøden av planter og dyr går mye raskere enn selv de verste pessimistene har trodd. Det er dette de protesterende ungdommene har tatt inn over seg. Det er nå det skjer. Ikke kanskje i morgen. De har all mulig grunn til å frykte fremtiden.
Deres livskvalitet er i aller høyeste grad truet.

Skolestreik for klimaet

Og som i et slags forskrudd moderne eventyr, starter det hele med ei ungjente som talte mens de fleste tiet. I august i fjor, den varmeste og tørreste i manns minne, satte den 15 år gamle Greta Thunberg seg utenfor Riksdagen i Sverige. Ved siden av seg hadde hun en plakat hvor det sto «Skolestreik for klimaet». Hun var fast bestemt på å sitte der helt frem til riksdagsvalget den 9. September. Resten er historie. I dag kan nesten ingen ha unngått å høre den taleføre tenåringens analyse av den situasjonen vi står oppe i. Det er, som hun selv sier, ikke mer komplisert enn at selv en femåring kan forstå det. Og altså: Hilsen en femtenåring.

For meg var det aller verste ved å tilegne meg kunnskap om sammenhenger og konsekvenser i naturen, å bli hånet for nettopp dette. Av voksenpersoner som rett og slett ikke visste bedre. Og som var stolte av det.

Brevkurs i økologi

Selv var jeg femten år i 1971. Sammen med noen kompiser hadde jeg gjennomført et brevkurs i økologi. Den slags fremmedord lærte vi lite og ingen ting om på skolen, og ingen av oss omga oss med voksne som i det hele tatt hadde hørt om fenomenet. Den voksengenerasjonen vi vokste opp med eide ingen sperrer når det gjaldt forurensing, eller noen form for rovdrift på miljøet. For dem var havet en gigantisk søppelbøtte; det var bare å pøse på, og vi som sa noe annet var noen venstrevridde idioter. De syntes det var hyggelig at vi tilbrakte mye tid i skogen og ved sjøen, men var nærmest for tilbakestående å regne i forhold til den tiden som ventet oss rundt neste sving.

For meg var det aller verste ved å tilegne meg kunnskap om sammenhenger og konsekvenser i naturen, å bli hånet for nettopp dette. Av voksenpersoner som rett og slett ikke visste bedre. Og som var stolte av det. Som skrøt av sin egen uvitenhet.

Jeg vet derfor veldig mye om det sinnet som Greta Thunberg og en del tusen andre ungdommer går rundt og kjenner på om dagen.

Insektmiddelet fra helvetet

Men noen voksne visste. Vi oppsøkte dem. Vi leste Rachel Carson (The Silent Spring), og bøkene til ernæringsspesialisten Georg Borgström. Carson advarte mot å gå for hardt ut i kjemisk bekjempelse av insekter i landbruket, og var særlig opptatt av DDT. Selve insektmiddelet fra helvetet. På seksti og søttitallet var det nettopp DDT som holdt på å utrydde livet i det store fuglefjellene på Vestlandet og i Nord-Norge. Samt mange av våre rovfuglarter. Men ti år etter at myndighetene over store deler av verden hadde lyst dette faenskapet i bann, lærte jeg om dets fortreffelighet da jeg gikk på gartnerskole i Ulvik. De vettløse nektet å gi seg.

Og mens Rachel Carson forutså den store fugledøden som følge av at insektene forsvant, boret svenske Georg Borgström enda dypere og mørkere. I bøker og foredrag pekte han på hva som ville bli konsekvensene dersom de rike i-landene fortsatte sin nådeløse rovdrift kloden over. Tap av matjord og vann vil kunne sette enorme menneskemengder i bevegelse, sa Borgström. Og de vil bevege seg dit maten og vannet er. En ren naturlov, i grunnen.

Tusenvis av elever i 270 byer har gått til skolestreik for klimaet etter inspirasjon fra Greta Thunberg. (Foto: Leonhard Lenz)

Den grenseløse likegyldigheten

Vel. De fikk rett. De ble kalt sjarlataner og dommedagsprofeter, men det var dessverre de som så fremtiden klarest. Jeg har ofte tenkt at det eneste de ikke var i nærheten av å forutse, var med hvilken grenseløs likegyldighet økokatastrofen skulle bli møtt da de store mørke hjulene først satte seg i bevegelse. Folk flest synes tross alt at sommeren 2018 var alle tiders badesommer, og er vel fornøyd med det. Kanskje kan sommeren 2019 strekkes helt frem til midten av november? Og er det ikke egentlig ganske kult å dyrke vindruer på Svalbard?

Det er bekjempelsen av denne idiotien den femten år gamle Greta Thunberg har blitt et symbol på. Selvsagt er det eventyr og løgn at den nye protestbevegelsen blant de unge utelukkende har oppstått på grunn av henne. Den måtte komme når de som har mest å tape ble så gamle at de kunne tenke selv. Ungjenta med de stramme flettene er imidlertid så klar i tanke og tale, at hun fremstår som en naturlig frontfigur.

De unge kan ikke stoppe det som nå er under oppseiling, og som kommer til å knuse den verden vi kjenner. Men det er blant dem morgendagens forskere og strateger befinner seg. De som skal sette sammen den nye.

Innlegget Et nødvendig opprør dukket først opp på Forlagsliv.

Leseglede er nøkkelen

$
0
0

Vi trenger gode formidlere for å skape leseglede

Ikke alle barn klarer å finne lesegleden på egen hånd. Til det trenger vi gode foreldre, lærere, bibliotekarer og andre formidlere. For å gjøre jobben for disse så enkel som mulig, har vi delt inn lettlestserien vår, leseløvene, på en ny måte.

Kari Stai
Kari Stais ferske bok, Pyse, er et godt eksempel på en ekte Løveunge. Du kan kjøpe Løveunger her!

Leseløver med tre nivåer

Med dette som bakgrunn, har Cappelen Damm tatt grep for å revitalisere Leseløvene. Leseløvene har nå tre nivåer. Det er Løveungen, som er for de som akkurat har lært å lese selv. Her er det maks én setning per side, og illustrasjonene er vesentlige. Vi har Min første leseløve, som er nivået over Løveungen. Her er det litt mer, men fortsatt enkel tekst, og illustrasjoner på hver side. Det siste nivået er Leseløven. Dette er for mer drevne lesere. Teksten ligner den i en vanlig lesebok. Ved å følge denne nivåinndelingen, blir overgangen til andre bøker lettere.

Hvert nivå har tre sjangere

Vi har tre sjangere i hver av løvenivåene. Ved hvert Leseløve-slipp vil hver Løveunge, Min første leseløve og Leseløve få en ny skjønnlitterær bok, en faktabok og en vitse-/gåte-/quizbok. Her vil alle barn finne noe de synes er gøy, spennende eller interessant.

Kultur for lesing

Kultur for lesing skapes når det finnes en bok for enhver leser. Kultur for lesing skapes når barn får rom til lesing. Det skapes hjemme, på skolen og på bibliotekene. Vi vil gjøre veien til å skape denne kulturen så enkel som mulig.

Pappavister
Lise Dragland og illustratør Cathrine Sandmæl står bak den rykende ferske Min første leseløve, Pappavister. Nye Min første leseløve-bøker kan du kjøpe her!

Hemmeligheten er å dra den ferske leseren gjennom teksten

En god lettlesttekst må skape engasjement. Den gode lettlestboka må få leseren til å tro, hvert fall et lite øyeblikk, at hun er en god leser. Sånn at de orker og vil lese en hel bok. Dette engasjementet skapes i stor grad av interesse. Boka må handle om noe spennende og interessant. Noe som drar leseren gjennom sidene.

Gode leseferdigheter viktig for læring

Gode leseferdigheter er også god samfunnsøkonomi. Kan du lese, står du bedre rustet til senere utfordringer i livet. Vi må være bevisste hvor viktig lesingen er for ferdigheter og skolemestring. Gjennom revitalisering av Leseløvene har Cappelen Damm satt i system det kravet vi skal ha til oss selv om at alle barn skal finne en bok de liker – også startleserne.

Bettina og tyven
Sidsel Jørnalid og Monia Nilsens Leseløve-bøker om Bettina er veldig populære. Nå foreligger en ny bok i serien, Bettina og tyven. Nye Leseløver kan kjøpes her!

Riktig fokus

Leseløvene var 30 år i 2018. Det er mange år med litterære bidrag til å gi barn leseglede. 2019 er Bokåret. La oss bruke dette året til å ha riktig fokus. Bøker er ikke dyrt. Det som er dyrt er å ha et barn som dropper ut av skolen. Et barn som ikke får det til, som ikke erverver gode leseferdigheter, vil også utvikle lav selvtillit og kjenne på en manglende gjennomføringsevne.

Lettlestbøker – kanskje de viktigste bøkene

Jeg velger å si at de lettleste bøkene kanskje er de aller viktigste bøkene vi har. Det er de som skaper voksne lesere etter hvert. Det er de som legger grunnlaget for all senere lesing. Det er de som skaper grunnlaget for leseferdigheter og -glede. Leseløvene er viktige for fremtiden!

Innlegget Leseglede er nøkkelen dukket først opp på Forlagsliv.

Øvelser i mindfulness for barn

$
0
0

Mindfulness – en metode for barn som sliter med konsentrasjon og uro

Eline Snel var sterkt inspirert av Jon Kabat-Zinns legendariske mindfulness-meditasjon for voksne, da hun fant ut at barn har naturlig talent for meditasjon. Kabat-Zinns metode har hjulpet hundretusener av voksne som har hatt problemer med stress, uro, søvnproblemer, smertetilstander, nedstemthet og depresjon til et bedre liv. Hva med å utvikle en mindfulness-metode for barn som sliter med uro og konsentrasjon? Og som for eksempel kan forebygge og hindre tvilsom ADHD-diagnostisering hos normale barn?

Frosk
Rolig og oppmerksom som en frosk er en aktivitets- og metodebok for barn i alderen 5-10 år som målgruppe. Forfatter Eline Snels froskemetode kan hjelpe små poder til bedre konsentrasjon og ro. Det handler kort og godt om mindfulness for barn. Du kan bestille boken her!

En suksesshistorie

Boken Rolig og oppmerksom som en frosk (2012) ble resultatet av Snels arbeid.  Froske-metoden slo an, og boken er totalt solgt til 33 land. Nå foreligger altså oppfølgeren, en variert aktivitetsbok. Boken inneholder fortellinger i eventyrstil, en for hvert kapittel. Hvert kapittel har et tema og flere undertemaer. Temaene og øvelsene er knyttet tett sammen, slik at man lett forstår hensikten med hver aktivitet.

En veiledning som kan følge med barna gjennom hele barndommen

Mange av øvelsene kan gjøres både alene, men også sammen med voksne. Boken kan bidra til å samle foreldre og barn, slik at de kan tilbringe kvalitetstid sammen med et meningsfylt og målrettet innhold. Forfatteren selv omtaler boken som en «veiledning som kan følge med barna gjennom hele barndommen».

«veiledning som kan følge med barna gjennom hele barndommen»

Klistremerker og CD med lydfiler følger med

Bakerst i boken er det klistremerker som hører til utvalgte øvelser. Boken har også en CD med lydfiler, og et spill for å lære å lytte. I tillegg til de mange mindfulness-øvelser, handler boken også om hva som kan gjøre oss lykkelige og tilfredse, og hvordan man kan roe seg ned og slappe av. Boken er forseggjort og pedagogisk tekstene er tydelige, slik at budskapet og hensikten kommer tydelig frem.

Innlegget Øvelser i mindfulness for barn dukket først opp på Forlagsliv.

Ukas krimtips: En klaustrofobisk, intenst og mørk thriller av beste Arne Dahl-merke

$
0
0
krimtips
Kjøp Åpen sjø på Cappelendamm.no

Det er bare å spenne fast sikkerhetsbeltet og nyte den skjellsettende reisen i ukas krimtips.

Utmarker ble kalt «den beste svenske krimromanen noensinne», og da Innland kom året etter sparte ikke anmelderne på superlativene. Nå er Arne Dahl – eller Jan Arnald som han egentlig heter – aktuell med Åpen sjø, den tredje boka om Sam Berger og Molly Blom. Det intense og storslåtte språket og den briljante, ofte svært makabre, intrigen er blitt forfatterens varemerke. Ifølge internasjonal presse skriver Arne Dahl bedre enn noen gang.

Psykologisk spill med finesse og driv

I Åpen sjø kastes leseren ut i et mørkt og bunnløst dyp. Sam og Molly involveres igjen i en komplisert og farlig sak, kidnapping, dobbeltspill og hemmeligheter med forgreininger til fortiden. Det psykologiske spillet mellom de to hovedpersonene er fortettet og uforutsigbart. Hvem kan de stole på, og kan de stole på hverandre? Det er få som evner å skrive krim med slik finesse og driv som Arne Dahl. I kjent stil er det lag på lag av konflikter og kompleks intrige som vanskelig lar seg gjenfortelle.

Les også

«Usedvanlig vellykket krimdebut»

Ukas krimtips: Krittmannen av CJ Tudor

Dahl i ny pocket

I 2018 kunne Arne Dahl feire 20 år som en av Sveriges fremste krimstjerner. I 2019 hedres han med den prestisjetunge og fornemme prisen The Ripper Award, og i februar kommer de fem første bøkene i serien om A-gruppen ut i nye, flotte pocketutgaver. En ypperlig mulighet til å bli kjent med Dahls første krimromaner! Berger og Blom-fans kan dessuten glede seg over at ferden ikke er over med Åpen sjø. Arne Dahl har nemlig lovet å skrive flere bøker om den populære og gåtefulle duoen.

krimtips
Kjøp de første fem bøkene i serien om A-gruppen på Cappelendamm.no

Innlegget Ukas krimtips: En klaustrofobisk, intenst og mørk thriller av beste Arne Dahl-merke dukket først opp på Forlagsliv.


Colling Nielsen er tilbake: – Vi er for lite redde for overvåkningssamfunnet

$
0
0
Kaspar Colling Nielsen
«En tankevekkende ener i dansk litteratur,» ifølge danske Weekendavisen. Kjøp Den europeiske våren på Cappelendamm.no

Da Den danske borgerkrig 2018-2024 kom på norsk i fjor skrev VG: «Den som ikke finner noe å bli utfordret eller stimulert av i denne boken, må være grunnleggende lei av litteratur.(…)Det er en bok så velskrevet at jeg blir glad, med et refleksjonsnivå himmelhøyt over det aller meste av dagens samtidslitteratur for øvrig.» Nå er endelig Den europeiske våren her, en bok som i likhet med hans forrige skildrer en nær fremtid der verden har gjennomgått dramatiske endringer. Og det kan virke tiltalende, iallefall for eliten, men ikke overraskende går det på bekostning av samfunnet forøvrig.

Demokratiet utfordres

– Det virker som at vi har begynt å stille spørsmålstegn ved noen grunnleggende bærende prinsipper som vårt moderne samfunn har vært fundert på i 250 år. Verken demokratiet eller våre humanistiske idealer virker kompatible med de utfordringer vi står ovenfor. Vi tror heller ikke på at teknologiutviklingen kan redde oss. Og så har vi mistet troen på kunst som noe sublimt man bør strebe etter personlig og som samfunn, forklarer Colling Nielsen.

I Den europeiske våren etablerer en rekke internasjonalt anerkjente forskere og gründere et nytt samfunn for rike borgere på Lolland i Danmark. De vil kombinere det mest idylliske og ettertraktede fra den gamle verden med de siste teknologiske nyvinninger. I denne droneovervåkede bonderomantikken flytter galleristen Stig, hans kone, hjerneforskeren Elisabeth og deres idealistiske datter, Emma og kunstneren Christian inn. Resten av landet skakes av konflikt, og flyktninger sendes til containerlagere langt vekk. Er det hit vi er på vei?

«Demokratiet er på sett og vis allerede dødt»

En fremtid uten politisk fundering

Forfatteren, som har blitt kalt Skandinavias svar på Houellebecq, tror iallefall ikke på nåtidens befolkning som en progressiv kraft i samfunnet, slik vi var i det 20. århundre.

– Kreftene som driver samfunnet fremover og forandrer det i det 21. århundre er teknologiutviklingen og kapitalforvaltningen. De er ikke fundert i politiske verdier eller ideologier. Vi som befolkning er henvist til en posisjon der vi skal forsøke å tilpasse oss og forstå det som skjer med oss og vårt samfunn. Demokratiet er på sett og vis allerede dødt. Jeg tror vi kommer til å se globaliseringen stoppe fordi den forurenser for mye og har for store sosiale og økonomiske omkostninger for Vesten. Den vil bli avløst av en regionalisme, der USA, Europa og Asia er gjensidig isolert fra hverandre.

Les også

Førsteopplag på 320.000 i Frankrike

Michel Houellebecq med sin kanskje morsomste og mørkeste roman

– Er vi for lite redde for overvåkningssamfunnet?

– Ja. Overvåkningssamfunnet vil bety at statsledere og regjeringer snart vil komme i et dilemma: Skal vi lytte til idiotbefolkningene, når man egentlig ikke trenger å gjøre det?

En æra er forbi

Skal vi tro Colling Nielsen lever vi nå i avslutningen av en æra. Menneskeheten vil bli tvunget til å gjenoppfinne seg selv for å overleve.

– Vi trenger å redefinere verdiene våre gjennom en ny opplysningstid. Vi må skape en ny humanisme og omformulere verdiene det liberale demokratiet skal funderes på i en moderne verden. Vi trenger å skape en teknologiutvikling som har mennesket og miljøet i sentrum, og vi trenger et nytt mål for en utopisk streben, når vi ikke lengre tror på kunst. Problemet er at tingene endrer seg for raskt til at vi kan rekke å diskutere dem og lage nye definisjoner. Selve kategoriene forandrer seg og glir sammen på forskjellige måter. Det teknologiske og det naturlige, dyr og mennesker, kunst, teknologi og natur.

Innlegget Colling Nielsen er tilbake: – Vi er for lite redde for overvåkningssamfunnet dukket først opp på Forlagsliv.

Ukas dikt: «Hei Knut» av Lillebjørn Nilsen

$
0
0

Onsdag 30. januar var det 50 år siden The Beatles spilte sin siste konsert. Det gjorde de på taket av Apple-bygningen i London. De spilte fem låter i en 42 minutter lang konsert før politiet forlangte at de måtte slutte pga bråket og kaoset i gatene ved bygningen.

Ballades hyllest til The Beatles

Et tiår etter den legendariske konserten hyllet den norske sanggruppen Ballade The Beatles med flere norske versjoner av Beatles-låter. Ballade bestod av Lillebjørn Nilsen, Åse Kleveland, Birgitte Grimstad og Lars Klevstrand.

Hei Knut og Du kan godt så sitte innte mæ, Leif

Lillebjørn Nilsen gjendiktet fritt «Hey Jude» og «Got to Get You into My Life» til morsomme norske sanger: «Hei Knut» og «Du kan godt få sitte innte mæ, Leif».

«Hey Jude»

«Hey Jude» er som flertallet av Beatles-låtene kreditert Lennon & McCartney, men den er skrevet av Paul McCartney. Det var den første låten Beatles slapp på sitt eget plateselskap Apple Records i 1968. Den var skrevet som en trøstesang til John Lennons sønn Julian under skilsmissen til foreldrene.

Hei Knut!

Hei. Knut! Her er din song.
Gong på gong har du bedt om denne.
Ein song ifrå sommarkvelden då du
fann på å snu deg imot henne.

Hei, Knut, sjå det er dag!
Ikkje klag under kvite skyer!
Høyr bekken sitt spel i steinar og lyng,
høyr som han syng for dei som lyer!

Så lyft ditt hovud raske gut! Min kjære Knut,
sjå sola ho skin på alt der ute!
Min kjære ven, du er eit fe:
kva hjelp er det å sitte på kammerset og tute?

La – la – la – lalala- la
lalala – la

Hei Knut, sjå det er dag!
Ikkje klag under kvite skyer!
Høyr bekken sitt spel i steinar og lyng,
høyr som han syng for dei som lyer!

Og ingen veit og ingen vil få kjenne til
kva lagnad du luntar mot på jorda.
Og Per fekk lite. Pål fekk alt. Men halvt om halvt
så drog dei vel jamt dei same spora?

La – la – la – lalala- la
lalala – la

Hei. Knut, høyr songen din!
Han er fin på ein dag som denne.
Songen frå sommarkvelden då du
fann på å snu deg imot henne.

La – la – la – lalala- la
lalala – la, hei Knut!
La – la – la – lalala- la
lalala – la, hei Knut!
La – la – la – lalala- la
lalala – la, hei Knut!

Les også

Oppsiktsvekkende debut om alkoholisme

Ukas dikt fra Når jeg drikker av Martin Svedman

Innlegget Ukas dikt: «Hei Knut» av Lillebjørn Nilsen dukket først opp på Forlagsliv.

Stieg Larssons arv: True crime om Palme-drapet

$
0
0
Stieg Larsson Arv - Nøkkelen til Palme-mordet
«Stieg Larssons arv» inneholder tekster av Stieg Larsson som aldri før har blitt publisert. Les mer om boken på cappelendamm.no.

Ti år etter Millenium-forfatteren Stieg Larssons død ble hans arkiv åpnet for første gang. Arkivet var glemt av alle helt til 2014, da journalisten Jan Stocklassa fikk eksklusiv tilgang.

Fordelt i tyve esker lå Larssons hemmelige livsprosjekt: etterforskningen av drapet på Olof Palme. Arkivet viste forfatterens teori om hvordan drapet ble gjennomført – en teori bestående av personer som kunne vært karakterer i en av hans thrillere.

En nervepirrende true crime

Stocklassa setter sammen bitene og fortsetter i Larssons spor i en av de mest gåtefulle drapssakene i moderne historie. Dette er den ukjente historien om Stieg Larssons jakt: hvordan en av verdens mest berømte krimforfattere jobbet for å løse saken som politiet mislyktes med. Det store spørsmålet blir: Hva ville Stieg Larsson funnet ut om han hadde vært i live?

Stieg Larssons arv er en true crime om en av de mest sensasjonelle mordgåtene i morderne tid, etterforsket av en av vår tids mest berømte forfatter.

«Fascinerende og engasjerende nærstudie av et statsministermord»

Stieg Larssons arv  er Jan Stocklassas andre bok og et resultatet av totalt åtte års research. Boken, oversatt av Torodd Lien, har fått veldig god mottagelse i norske medier.

« … Jan Stocklassa har gjort ein god jobb med å undersøke, intervjue, lese artiklar og analyser.» Bjarne Tveiten, Fædrelandsvennen

« … i kraft av en enorm journalistisk arbeidsinnsats, får vi servert en fascinerende og engasjerende nærstudie av et statsministermord, og ikke minst det sosiokulturelle klimaet det sprang ut av.» Pål Gerhard Olsen, Aftenposten

«Både underholdende og utmattende om drapet på den svenske statsministeren for snart 33 år siden, basert på den avdøde krimkongen Stieg Larssons dokumenter.» Stein Roll, Adresseavisen

LES OGSÅ: – Vi er for lite redde for overvåkningssamfunnet

Innlegget Stieg Larssons arv: True crime om Palme-drapet dukket først opp på Forlagsliv.

En tidsreisende førstegangsforfatter

$
0
0
Lina-Marie Ulvestad Halås
Kjøp Randhav på Cappelendamm.no

Lina-Marie Ulvestad Halås’ debutroman åpner med å referere til Watchmen: Etter en ulykke på laboratoriet der han jobber, blir Dr. Jonathan Osterman den udødelige karakteren Dr. Manhattan, som kan «se hele sitt evigvarende liv utfolde seg samtidig. … Det finnes ingen fremtid, ingen fortid, ingen nåtid». Halås skriver fram den samme opplevelsen av tid i resten av romanen, gjennom en historie om en kvinne som returnerer til hjemstedet sitt.

Et minneeksperiment

– Tanken oppsto fra den følelsen jeg har når jeg kommer hjem, hvordan jeg glir inn i den stemningen jeg hadde som tenåring, men samtidig er veldig bevisst på at jeg ikke er den personen lenger, sier hun.

– Jeg tror jeg tenkte over det første gang, en gang jeg hentet inn posten og husket hvor lang veien til postkassestativet var da jeg var liten. Snøen nådde meg til godt over knærne og det blåste fælt, jeg var helt utslitt da jeg endelig nådde fram. Så, plutselig, var det bare noen meter bort til veien gjennom et tynt lag nysnø, og snøstormen var bare noen filler som fløy bortetter. Jeg ville prøve å gjenskape det, den følelsen, det ble som et eksperiment.

Fraskriver seg et preteritum

Eksperimentet har ført til en roman skrevet helt i presens, til tross for at store deler av handlingen er tilbakeblikk og minner. I forbindelse med jobben som naturkonsulent skal hun undersøke en tomt på øya hun vokste opp på, der kommunen skal bygge et nytt museum. Hun bor hjemme hos moren under oppholdet, og underveis dukker minnene om den døde broren hele tiden opp. Det ene øyeblikket går hun langs stranden for å undersøke tomta, i det neste er hun seks år og fanger krabber i en isboks med saltvann.

– Jeg ville holde på denne idéen om å prøve å gjenskape følelsen av å være barn og voksen samtidig. Jeg ville skrive i presens og prøve å fraskrive meg et preteritum. Det viste seg å bli en omfattende prosess, jeg måtte gå teksten veldig etter i sømmene.

«Man blir litt traust, kanskje, av å vokse opp med havet rett utenfor stuevinduet»

Takknemlige forfatterstudier

Halås har gått forfatterstudiet i både Tromsø og Bø, og tror det har vært avgjørende for skrivingen.

– For meg var det veldig viktig. Jeg er fremdeles ikke sikker på om det går an å lære å skrive, men studiet åpner i alle fall noen veier inn i litteraturen som en kanskje ikke får ellers. Året i Bø ble et slikt år for meg, det var der jeg lærte å lese. Etter noen år kom jeg fram til at jeg ville søke Forfatterstudium 2 i Tromsø. Da hadde jeg fått kontakt med Frederik, redaktøren min, og var veldig fornøyd med det. Men jeg følte at jeg sto litt i stampe når det kom til hva jeg egentlig jobbet med. Tidlig fikk jeg en lesning av en medstudent som hjalp meg veldig, og mye falt på plass allerede da. Det er ikke sikkert at boka ville blitt som den ble uten det året.

Oppvekst ved havet

Randhav er betegnelsen på havområder som ligger nær fastlandet, og som omslutter øyene rundt. Hun er selv oppvokst på ved kysten.

– Det er jo et av de store temaene i litteraturen, da, havet, døden og kjærligheten. Hun måtte jo bo der. I tillegg er det lettere å plassere en person på et sted du kjenner til. Man blir litt traust, kanskje, av å vokse opp med havet rett utenfor stuevinduet. Noen ganger blåser det så kraftig der ute at man blir stående på stedet hvil. Da gjelder det bare å lene seg framover og traske i vei, så kommer man seg fram til slutt.

Skriving som sorgterapi

Romanens sentrum, savnet etter den døde broren, skrives fram med en egen evne til å fange minner. Halås tror både lesing og skriving kan være nyttige verktøy for å komme videre etter et tap.

– Akkurat den sorgen er så forskjellig for alle. Jeg tror lesing hjelper på den måten at noe kommer utenfra. At det finnes noen andre som har satt ord på noe som får det til å bevege seg inne i deg. Jeg har alltid vært sånn at jeg skal analysere alle tanker jeg har og endevende hver eneste følelse som dukker opp, men det er lett å miste seg selv i det også. Da kan skrivingen komme til nytte, til og med om en skriver om helt andre ting enn et tap i seg selv. Ofte når jeg skriver, kommer det formuleringer jeg aldri kunne kommet med muntlig. Skriften er mer av en stream of consciousness, det kommer fram ting jeg ikke visste at jeg tenkte.

Innlegget En tidsreisende førstegangsforfatter dukket først opp på Forlagsliv.

Historien om den unge miljøaktivisten Greta Thunberg

$
0
0

16 år gamle Greta Thunberg fra Sverige ble verdenskjent da hun før parlamentsvalget i fjor startet en sitt-ned-streik. Istedenfor å gå på skolen satte hun seg hver dag ned utenfor Riksdagen. «Ettersom dere voksne blåser i min fremtid, gjør jeg det også», uttalte hun om skolefraværet.

Scener ur hjartat Greta Thunberg
16 år gamle Greta Thunbergs kamp for miljøet har fått internasjonal oppmerksomhet. Til høsten kommer boken om Greta og hennes familie i norsk utgave.

Miljøaktivisten Greta har diagnosen Aspergers syndrom. Hennes foreldre er den berømte, svenske operasangeren Malena Ernman og skuespiller Svante Thunberg. Sammen har de skrevet boken med den svenske tittelen Scener ur hjartet. Cappelen Damm har nå kjøpt de norske rettighetene til boken om Greta og hennes familie. Oversettelsen er i gang og norsk utgave av boken vil være i salg fra høsten 2019.

Om boken har Malena Ernmann sagt: – Denne historien har Svante og jeg skrevet sammen med våre døtre. Det handler om krisen som rammet vår familie. Det handler om Greta og Beata. Og det handler om veien fram til Gretas skolestreik. Men det er fremfor alt en historie om krisen som omgir oss og påvirker oss alle. Den vi mennesker har skapt gjennom vår livsstil.

Kampen for en diagnose

Før Greta ble diagnostisert med Aspergers syndrom kjempet foreldrene med nebb og klør for å få hjelp. Da Greta ble syk, ble verden vendt opp og ned for hele familien. De ble kastet mellom barne- og ungdomspsykiatri, helsesenter og ulike leger. Blodprøver ble tatt og Greta måtte gjøre flere forskjellige tester. Hun ville ikke gå på skole lenger, men bare være hjemme i sikkerhetsboblen sin sammen med foreldrene.

– Det var forferdelig, hun visnet bort. Hun følte på en utestenging som hun ikke kunne forklare, og hun var ikke involvert i det sosiale på skolen. Før skolestart hadde hun alltid hatt venner. For oss var det brutalt, sier Marlena.

Foreldrene følte de sloss mot vindmøller da de kjempet for å finne en lege som forstod og kunne hjelpe Greta. Til slutt kom diagnosen – det var aspergers. Noe som ikke overrasket dem ettersom moren allerede hadde gjenkjent noen av symptomene fra seg selv og sin far. Familiens yngste datter er senere blitt diagnostisert med ADHD.

Har involvert hele familien i sitt miljøengasjement

I boken forteller de også hvordan Gretas store engasjement for dyre- og miljøspørsmål har gjort hele familien oppmerksom på klimaendringene og dens effekter. Malena Ernman deltar nå ofte i den offentlige debatten rundt klimaspørsmål. Det er datteren som er hennes inspirasjon.

– Hun har gjort oss klar over at dyr og miljø betyr mye. Og Greta trives godt, hun har funnet seg selv og kan stolt si: «Jeg har asperger og det er kult». Det er så flott å se, sier Malena Ernman

Ikon for klimaaktivister

Greta er blitt et ikon for klimaaktivister over hele verden, hennes besluttsomhet har smittet. I november holdt Greta to TED-foredrag for TEDxStockholm. Hun ble invitert av FN for å tale på klimamøtet i Polen. Og hun tok nylig toget til Davos i Sveits for å snakke på Verdens økonomiske forum. I desember utropte Time magazine Greta til «one of the world’s 25 most influential teenagers of 2018». I et voksende antall byer sitter nå voksne og barn utenfor parlamentsbygninger med et håp om forandring.

Les også

Ambjørnsen om klimakrisen

Et nødvendig opprør

«Fridays for future»

Greta streiker fortsatt hver fredag, «Fridays for future» har blitt en global bevegelse. «Make the world Greta again» står på plakater andre skoleelever holder frem for å vise sin støtte til Greta. Filmstjernen Arnold Schwarzenegger, Prinsesse Märtha Louise, U2-vokalist Bono og forfatter Ingvar Ambjørnsen er blant de mange som har vist sin støtte til opprøret.

For meg en nesten alt svart hvitt

– Jeg har Asperger syndrom, og for meg er nesten alt svart eller hvitt, forteller Greta.
– Folk sier igjen og igjen at klimaendringer er en eksistensiell trussel og det viktigste spørsmålet av alle. Likevel fortsetter de bare å leve sine liv som de alltid har gjort. Hvis utslippene må stoppe, må vi slutte med utslippene. For meg er det svart eller hvitt. Det er ingen gråsone når det gjelder overlevelse. Enten fortsetter vi som sivilisasjon – eller så gjør vi det ikke.

Innlegget Historien om den unge miljøaktivisten Greta Thunberg dukket først opp på Forlagsliv.

Ni nye Leseløver i ett bokslipp

$
0
0

Tre ferske Løvunger, tilrettelagt for 4-7-åringer

Bøkene merket Løvunge, har tekst i store bokstaver, bare en setning på hver side og er perfekte for de aller ferskeste leserne. Ved å stave seg gjennom en Løveunge, kan barnet for første gang få oppleve gleden ved å lese en hel bok selv.

 

Haien – den skumleste jegeren i havet

Hai! er boken om beistet med de skarpeste tennene – haien, den skumleste jegeren i havet! Haien er en av naturens mest fascinerende vesener. Den har eksistert siden før dinosaurene. Visste du forresten at haier kan lukte blod? Eller at de trenger hjelp til å pusse tennene?
Forfatteren av Hai! heter Henning Røed (f. 1955). Han er marinbiolog og har skrevet en rekke bøker for barn om det utrolige livet i havet. Når han ikke skriver, liker han å fiske eller fortelle historier om dyrene i havet.
Hvem i skogen
Hvem i skogen er en morsom gåte- og ordspillbok for de ferskeste leserne.

Gøyale gåter og ordspill

Hvem i skogen? er en bok med gøyale gåter og ordspill for de aller ferskeste leserne. Debutant Lise Dragland står for teksten, mens debutant Regine Toften Holst har illustrert. Hun utfyller de tøysete gåtene på en måte som gjør at illustrasjonene er minst like morsomme som ordspillene. Boken er perfekt for nybegynnerne som liker en klam vits! Lise Dragland (33) er tekstforfatter med stor forkjærlighet for ordspill. Hun har vokst opp med en pappa som har svart belte i pappavitser og revy. I 2018 ble hun tildelt NTBs språkpris.

Pyse – en bok om å grue seg, glemme seg og si det som det er

Pyse er en gjenkjennelig og varm historie om å møte det du er mest redd for. Om å prøve å passe inn, ikke være annerledes. Og så oppdage at vi alle har noe vi er redde for. Vi møter pysa Jon med sveisen, en hovedperson målgruppa vil kjenne seg igjen i og bli glad i. Kari Stai er prisvinnende illustratør og forfatter. Mest kjent er hun for bildebøkene om de morsomme raringene, Jakob og Neikob. Nå har hun med stort hell forsøkt seg på leseløvesegmentet. Pyse er hennes andre Løveunge. Her eksperimenterer hun med en ny strek, fargerikt og gjennomført.

Tre nye Min første leseløve (6-9 år)
Min første leseløve er tilrettelagt for 6 til 9-åringer og har litt mer tekst enn Løvungene, men like fine illustrasjoner.

 

Ny bok i den populære serien om Stian

Stian passer en hund er historien om Stian har veldig lyst på en hund. Pappa har fått låne en bitte liten, gammel hund som de skal passe. Men når hunden kommer, er den absolutt ikke gammel og absolutt ikke liten. Den er enorm og kjempesterk! Hvordan skal dette gå? Bøkene om Stian er skrevet av den danske forfatteren Jørn Jensen og illustrert av Claus Bigum. Laila Irene Dahl Karlsen har oversatt bøkene til norsk.

Pappavitser med tørr og teit humor for småskolebarn

De aller fleste fedre har sin egen særegne form for humor, ofte gjennom egne ordspill eller komiske uttrykk som går igjen år etter år. Nå er de aller beste pappavitsene samlet i bokform. I tillegg til å være morsom lesning for barn, vil nok kanskje noen fedre kunne humre av denne boken. Perfekt for startleserne som trenger litt humor i lesetreningen. Lise Dragland står også bak pappavitsene sammen med illustratør Cathrine Sandmæl.

Verdens søteste dyr – hvem er det?

Verdens søteste dyr er perfekt bok for nybegynnerleseren som er interessert i å lære rare ting om dyr. Alle dyrene i denne boken er søte, enten de er store, små, runde, tynne, fargerike eller kullsvarte. Og de flyr, svømmer, klatrer eller kaster snøballer. Men hvem er verdens søteste? Er det en kattunge? En ørkenrev? Eller kanskje et japansk dvergflyveekorn? Forfatter av boken, Martin von Dürenfeldt, tror han ble oppfostret av ulver på de sibirske stepper. Så flyttet han til Oslo. Og det var mye verre. Han vil gjerne gi en klem til alle dyrene i denne boken. Bortsett fra pingvinen, fordi den lukter fisk.

Tre helt nye Leseløver (7-11 år)
Leseløvene er tilpasset barn mellom 7 og 11 år. De er lette å lese, har korte linjer og stor skrift. Fortellingene er av varierende lengde men krever litt bedre leseferdigheter enn Min første leseløve.

Rosa og riktig for jentene

Bettina og tyven er den fjerde boken om søte og gjenkjennelige Bettina, som nok en gang blir satt i en vanskelig situasjon: Hun har nemlig bursdag og får det hun ønsker seg aller mest, en liten koseskilpadde. Men plutselig blir den borte. Bettina skjønner hvem som har tatt den… Har hun en venninne som er en tyv? Hva skal hun gjøre? Sidsel Jøranlid har skrevet bøkene om Bettina. Hun er forfatter og journalist og trebarnsmor, og vet hva som rører seg blant småskolebarna. Monia Nilsen har sørget for illustrasjoner som gjør bøkene fulle av liv.

Hva er kampsport?

I boken Kampsport får du vite forskjellen på taekwondo og judo. Og om man er nødt til å slåss eller være veldig sterk for å drive med kamp- sport eller være voldelig. I denne Faktaløven får man vite alt man trenger om en idrettsgren som mange barn er nysgjerrige på. Boken gir råd og inspirasjon til hvilke sport som passer deg. Boken er skrevet av Annette Münch og Hanne Eide Andersen. Annette har vært magasinredaktør og ansvarlig for debattsiden Si ;D i Aftenposten. Nå er hun redaktør i Flow Media. Hun kan skryte av svart belte i taekwondo. Hanne er forfatter, journalist og kommunikasjonsansvarlig i Kavlifondet. Boken er illustrert av Philip Hauglin.

Fakta om dyr du ikke visste at du lurte på

Quiz om all verdens dyr er skrevet av journalist og spaltist Åshild Skadberg er kjent fra Aftenposten Juniors dyresider. Hun har skrevet flere dyrebøker for barn. Nå er hun tilbake med en ny, rikt illustrert quizbok om all verdens dyr. Boken inneholder bilder og quizer – og er full av morsomme spørsmål. Den vil garantert både underholde og skape interesse for utforskning av sære egenskaper hos dyr. Utgivelsen bør ha en selvfølgelig plass i så vel hjemmebiblioteket, som i barnehage og skole.

Innlegget Ni nye Leseløver i ett bokslipp dukket først opp på Forlagsliv.

Å dø etter Per Fugelli er vanskeligere enn å hoppe etter Wirkola

$
0
0

«Jeg har ingenting i mot å bli gammel. Det er å dø jeg ikke liker. Men sånne ting henger dessverre ofte sammen.»

Mens jeg har dere her
Mens jeg har dere her er en leseverdig bok om aldring og død. Boken kan bestilles på cappelendamm.no.

Befriende ærlig og åpen, klok og morsom bok om å bli gammel

Befolkningen i Norge lever stadig lengre. Pr. i dag er nesten en million nordmenn  over 60 år. Likevel er det lite litteratur om denne fasen i livet, særlig av den personlige sorten. I farten kommer jeg på tre utmerkede bøker: Astrid Nøklebye Heibergs Endring og undring. Jakten på alderdommen (Cappelen 2007), Solveig Bøhles Utgått på dato. Refleksjoner rundt det å bli eldre (Gyldendal 2007) og Tordis Ørjasæters I hodet på en gammel dame (Kagge 2015). Alle skrevet av kvinner. Og selvsagt Per Fugellis tabubefriende bøker om døden. Ellers skriver menn gjerne sine memoarer, «skrytebøker», om hva de har utrettet i livet, og lite om forfall og aldring. Men nå kommer altså den mannlige forfatteren Tor Åge Bringsværd med en befriende ærlig og åpen, klok og morsom bok om det å bli gammel: Mens jeg har dere her.

Mens jeg har dere her – sitat:

«De fleste er alt for positive når de snakker og skriver om det å bli gammel. Alderdommen skildres ofte så lyst og poetisk, at du nesten får inntrykk av at det er vår aller beste tid her i livet. Men selvfølgelig er det noe dritt å bli gammel. Det er en vandring fra den ene ydmykelsen til den andre. Jeg mener: Det er langt fra lyst og poetisk når du plutselig må innse at riktignok steg du opp i badekaret helt på egen hånd, men hvordan i helvete skal du greie å komme deg ut av det igjen?» 

En poetisk og selvutleverende vandring gjennom alderdommens prøvelser

Slik innleder Tor Åge Bringsværd denne reflekterende dagboken om det å eldes. Tonen er hva forfatteren kaller «sosialrealistisk, sludrende». Han inviterer leseren med på en poetisk og selvutleverende vandring gjennom alderdommens prøvelser, og deler store og – ikke minst små tanker om å bli gammel. Fortellingen veksler mellom erindringer og interessante erfaringer og erkjennelser fra nyere tid. Straks fyller den allsidige og produktive forfatteren 80 år, og erkjenner at han nå er noe annet enn han en gang var. Men han har beholdt sin uutslukkelige nysgjerrighet.

«The day will come in your life, it will almost
certainly come, when the voice of God will
thunder at you from a cloud:
‘From this day forth thou shalt not be able to
put on thine own socks.»
John Mortimer: The Summer of a
Dormouse (2000)

Tor Åge Bringsværd
Tor Åge Bringsværd har skrevet over hundre bøker og er en av våre mest produktive og allsidige forfattere. I mange år samarbeidet han tett med fenomenet Jon Bing (1944-2014). Sammen etablerte de sjangeren science fiction i Norge. Foto: Johanna Siring

En av våre mest allsidige og produktive forfattere

Tor Åge Bringsværd (f. 1939 i Skien) er en av våre mest allsidige, prisbelønte og produktive forfattere og dramatikere. Han skriver for alle, for alle aldre og i alle sjangere. Særlig godt liker han å skrive for barn, «et publikum som er våkent og skarpt nok til å forstå og fornemme ting som ikke alltid lar seg forklare»Bøkene hans er oversatt til over 20 språk og teaterstykkene er oppført i mange land. Tor Åge er bosatt i Hølen – den lille, hemmelige landsbyen litt nord for Moss.

 

«Samfunnet har
ikke råd til å drifte kirkegårder lenger. Hvem
vet om ikke en idérik, men følelsesløs politiker
snart vil foreslå å outsource dem til et lavkostland,
for eksempel i Baltikum? Det er en grøssende
tanke. Men den slipper ikke taket.»
Sitat fra Mens jeg har dere her

Les gjerne intervjuet med Tor Åge Bringsværd i spalten Barndommens nattbord på Forlagsliv.

Innlegget Å dø etter Per Fugelli er vanskeligere enn å hoppe etter Wirkola dukket først opp på Forlagsliv.


«Som å smuglese andres dagbøker»

$
0
0
Nora Lindblad
Kjøp Hold heisen på Cappelendamm.no

Debutnovellene til Nora Lindblad befolkes av unge kvinner som på mer eller mindre famlende vis forsøker å finne sin plass i livet. Formen kom av seg selv, forteller Lindblad, fokus lå på det hun ønsket å fortelle. Resultatet er komisk, tragisk og virkelighetsnært. I Hold heisen møter vi helt vanlige unge kvinner – med komplekse følelser.

– De er på leting etter trygghet og bekreftelse i seg selv og rundt seg. Samtidig er de på leting etter noen slags svar uten å vite hva de vil ha svar på, forklarer hun.

Et generasjonsportrett

Én selger Chanel-veska på Finn i et forsøk på å sikre sin egen økonomiske selvstendighet, en annen prøver hardt å skjenke en mann færre tanker enn han skjenker henne. Kanskje kan boka leses som et miniportrett av dagens unge voksne: Uovervinnelige og sårbare på en gang, dyktige på mye, andre ganger avhengige av at mamma og pappa kommer og ordner opp. Lindblad tror dagens unge bærer preg av en optimistisk oppvekst kombinert med møtet med et røft verdensbilde når de først skal bli voksne.

Les også

Nok en brakdebut

Dagbladet om Sofus Greni: «En av årets mest lovende debutanter»

– En kan anta at det handler om hvordan unge nå har blitt løftet opp av foreldre og blitt fortalt at de kan bli hva de vil. Dette kan ha gjort dem selvsikre og kapable. Samtidig blir de unge avhengige av foreldrene sine for å fortsatt kunne føle seg selvsikre og kapable. Verden møter ikke de unge med den samme sikkerheten foreldrene har gitt, derfor blir de mer avhengige av å falle tilbake på foreldrene sine.

«Jeg opplever ikke unge nå om dagen som late, men vi har kanskje flere ressurser enn unge før. Det tillater oss å leve et rikere liv»

Flotte seg med forfattertittel

I siste novelle, «Side om side», er karakteren på motvillig middagsbesøk hos bestemoren sin. Hun vet at bestemoren helst vil at hun skal bli frisør, som henne. Når hun forteller at hun har fått bokkontrakt, at hun har skrevet noe som skal gis ut, er hun likevel stolt. Den gamle er ikke imponert. ”Det ække penger i sånt. Du veit aldri om noen kommer til å kjøpe’n heller. Hva slags bok var det du sa det skulle bli? Krim?”.

– For mormoren i novellen, som har utført fysisk arbeid hele livet, blir det flåsete å tenke seg at barnebarnet skal tjene penger på nedskrevet oppspinn som ikke tjener samfunnet i den ene eller andre retningen. Samtidig er mormoren en sterk tilhenger av janteloven. Derfor syntes hun ikke noe om at barnebarnet skal flotte seg med tittelen som forfatter, og tro at hun er noe mer spesiell enn andre.

«Handlingene og karakterene er fiktive, men også løst inspirert fra egne erfaringer,» sier Nora Lindblad om debutboka Hold heisen. (Foto: Gøril Sætre)

Opplever ikke unge som late

Mormorens dom over ungdommen er typisk hard: « da hun var ung, gikk hun rett ut fra ungdomsskolen og begynte å jobbe som frisør og hadde ikke stoppet siden. Ikke sånn som ungdommen nå. Skal bare ha fri hele tida». Lindblad derimot står opp for karakterene sine.

– Jeg opplever ikke unge nå om dagen som late, men vi har kanskje flere ressurser enn unge før. Det tillater oss å leve et rikere liv. Jeg tror at det kan se slik ut for eldre generasjoner, fordi de fleste unges hverdag og liv er ganske forskjellig fra hva det var da de selv var unge.

Selv kommer Lindblad også fra en familie med tre generasjoner frisører, men hun avviser at det er seg selv hun skriver om.

– Handlingene og karakterene er fiktive, men også løst inspirert fra egne erfaringer. Karakterene lever sine egne liv i boka, uavhengig av mitt liv.

Innlegget «Som å smuglese andres dagbøker» dukket først opp på Forlagsliv.

Tre fine bøker til morsdag

$
0
0

På søndag er det morsdag, en god mulighet til å skjemme bort den kanskje viktigste personen i livet ditt litt ekstra. Her er tre bøker som passer den litteraturinteresserte, den strikkeglade og feelgood-entusiasten.

morsdag gave
Kjøp Den europeiske våren på Cappelendamm.no

TIL LITTERATURINTERESSERTE MØDRE

Kaspar Colling Nielsen, Den europeiske våren
Forfatteren som kalles «Den danske Houellebecq» har blitt godt mottatt her som i hjemlandet, og Vårt Land skrev blant annet: «Den europeiske våren røsker i meg, og tydeliggjør for meg en av litteraturens mange muligheter: Nemlig å karikere oss, få oss til å se oss selv klarere, og samtidig le av det.» Colling Nielsens siste bok er en grotesk og provoserende fortelling om frihet, likhet og felleskap i en nær fremtid, som er både skremmende og tiltalende. På Lolland i Danmark etablere en rekke internasjonalt anerkjente forskere og grundere et nytt samfunn for rike borgere. De vil kombinere det mest idylliske og ettertraktede fra den gamle verden med de siste teknologiske nyvinninger. I denne droneovervåkede bonderomantikken flytter galleristen Stig, hans kone, hjerneforskeren Elisabeth og deres idealistiske datter, Emma og kunstneren Christian inn. Som Vårt Land skriver: «Colling Nielsens roman appellerer til handling. Kall det gjerne et håp om litteraturens virkekraft.»

Et annet sikkert kort er en kritikerroste Medusas flåte av Franzobel.

Les også

Ny roman fra "Skandinavias Houellebecq"

Colling Nielsen er tilbake: – Vi er for lite redde for overvåkningssamfunnet

morsdag gave
Kjøp Bortenfor stjernene på Cappelendamm.no

TIL MØDRE SOM ELSKER FEEL GOOD

Lori Nelson Spielman, Bortenfor stjernene
«Etter at du har lest denne boken, virker verden vakrere og mindre trist,» lover Sterns anmelder. I sin tredje bok, Bortenfor stjernene, skriver Lori Nelson Spielmans troverdig og oppløftende om å takle sorg og skyldfølelse. Spielman har tidligere hatt stor suksess med En liste for livet og Tilgi meg. Historiene til Spielman fanger opp følelser og utfordringer som er felles for de fleste av oss, og ikler dem en vakker og klok fortelling som får oss til å forstå både oss selv og verden rundt oss bedre. En bok som passer alle som liker Jojo Moyes!

Sjekk også ut Sofia Lundbergs gripende relasjonsroman Den røde adresseboken

Les også

Bestselgende forfatter i pocket

Har du lest ut Månesøsteren? Gå løs på Lori Nelson Spielman

morsdag gave
Kjøp Strikk i dine farger på Cappelendamm.no

TIL STRIKKEGLADE MØDRE

Anna Enge, Strikk i dine farger
Når Oslos mest populære strikkedesignere slår seg sammen med en fargeekspert, blir resultatet tidløse og klassiske strikkeplagg som kler akkurat deg. Pickles-gründerne Heidi Grønvold og Anna Enge har laget denne fargerike strikkeboka sammen med fargeekspert Dagny Thurmann-Moe bak Dagny Fargestudio. Den eneste strikkeboken du trenger for å bygge opp en garderobe med strikkede plagg! Bokens syv kapseloppskrifter kan du variere i det uendelige, etter fasongen og fargene du kler og liker. Boken forteller deg hvilke farger som passer til deg, hvordan du kombinerer dem i samme antrekk og hva fargene kommuniserer.

Et annet godt tips er Susanne Müllers Strikk pannebånd.

Innlegget Tre fine bøker til morsdag dukket først opp på Forlagsliv.

Sterke refleksjoner rundt menneskelig eksistensens i relasjon til dyr og natur

$
0
0
Fortellinger fra indre by
Fortellinger fra indre by er en bok med mer tekst enn mange av Tans tidligere bildebøker. Teksten er poetisk og reflekterende. Boken har barn og ungdom i alderen 12 –18 år som hovedmålgruppe, men er også egnet for et voksent publikum.

Ettertenksom og vakker bok om menneskenes relasjon til natur og dyr

Fortellinger fra Indre By er både en sivilisasjonskritikk og en poetisk refleksjon over eksistensen av natur og menneskenes kultiverte forholdet til dyr. Illustrasjonene i boken er, som alltid fra Shaun Tans hånd, vakre med utsøkt fargebruk. Teksten veksler mellom dikt og poetisk prosa, og er oversatt av Hilde Matre Larsen.

Dyrene som møter oss

I boken møter vi så ulike dyr som hunden og krokodillen, frosken og neshornet, sneglen og tigeren. Og enda mange flere. Både tamme og ville dyr har rykket inn i menneskenes urbane liv på absurd, men troverdig vis. Kunstneren Shaun Tan undersøker med dette den vedvarende kjærligheten vi føler for og og destruktiviteten vi utsetter våre medskapninger for:

«Det bor krokodiller i åttiåttende etasje. Og svært bekvemt også (…) Vet krokodillene i det hele tatt hvor de er, spør du? Mer presist, hvordan har det seg at kontoristene som fyller resten av bygningen aldri overveier at ordet Krokodiller ved siden av den ene heisknappen er noe mer enn en abstraksjon…»

Urbane
Urbane snegler i uvanlig stort format og en liten bymusikant nede i undergrunnen.

«Verdens dyr eksisterer
for sin egen skyld.»
Alice Walker

Vakre hjortedyr
Vakre hjortedyr med tilhold i høyden, med utsikt over høyhus og skyskrapere.

«En dag kastet jeg pinnen min mot deg.
Du brakte den tilbake.
Hånden min berørte øret ditt.
Snuten din berørte baksiden av kneet mitt.
Deretter gikk vi side ved side
som om det alltid hadde vært slik.»

Surrealistiske historier

Gjennom 25 utsøkt illustrerte historier viser Shaun Tan hvordan dyr kan redde oss, og hvordan vi er sammenvevd med dyrene, på godt og vondt. Hver surrealistiske historie er belyst av Shauns forbløffende malerier, og inneholder alt hans vidd og vektighet, mens han lyser opp dette mest fundamentale av forhold.

Bibelsk
Denne illustrasjonen fra boken har nesten noe bibelsk og dommedagsaktig over seg.

 

«Neshornet var på motorveien igjen.
Vi tutet med hornene våre i raseri!
Menn kom, skjøt og drepte det, skyflet det til siden.
Vi tutet med hornene våre i takknemlighet!
Men det var i går.
I dag har vi det forferdelig.
Ingen visste at det var det siste neshornet.
Hvordan kunne vi vite at det var det siste?»

Neshornet
Neshornet er et av de mange dyr vi møter i Fortellinger fra indre by. Her en illustrasjon fra boken.

«Tiden fløt ut foran oss,
en endeløs elv,
slettene åpnet seg, himmelen løftet seg,
og så ropte du til meg:
Denne verden er vår!
Og slik var det.»

Les også forfatter og illustratør Stian Holes blogginnlegg, Du er ikke alene, om Shaun Tans forrige bok, Sikade, på Forlagsliv!

Innlegget Sterke refleksjoner rundt menneskelig eksistensens i relasjon til dyr og natur dukket først opp på Forlagsliv.

Hvor var du da Berit Aunli brakk staven?

$
0
0

 

Hanna Norberg - Skijentene
Historien om de norske skijentene er historien om kvinnene som brøytet løype. Les mer om Skijentene på cappelendamm.no.

Antakelig er det ingen som noensinne har spurt deg om det. Det er Oddvar Brås stavbrekk vi husker. Men hvorfor er det sånn? Hvorfor husker vi at Oddvar Brå brakk staven i 1982, men ikke at Berit Aunli gjorde det i 1985? Begge stavbrekkene skjedde i en VM-stafett og begge var dramatiske. Og begge gangene sto det om VM-gull. Riktignok ble det «bare» sølv til Berit og jentene, mens Oddvar og gutta fikk gull, en medalje de forøvrig delte med Sovjetunionen. 

Men hvorfor er det bare det ene stavbrekket som er lagret i vår kollektive hukommelse? Hvorfor husker vi han, men ikke henne?

Med fare for å bli rødstrømpe-Ellen i «Parterapi»: Å skrive en bok om de norske langrennsjentene er en øvelse i å scrolle gjennom resultatlister for herrene. Når mesterskap skal oppsummeres eller langrennshistorien skal fortelles, er det nesten uten unntak gutta som nevnes først, både på nettsider og i aviser og bøker. Hvor mange gull de har tatt, hvilke plasseringer de fikk, hvor mye de har vunnet – og ikke vunnet. Det er gutta som fikk verdenscup først, det er gutta som konkurrerte på glassfiberski først og det er gutta som gikk fellesstart først.

Historien om de norske skijentene

Hva med kvinnene? Historien om de norske skijentene er historien om dem som brøytet løype. På 1950-tallet var ikke langrenn en frøkensport, men en sport for menn. Kvinner skulle da ikke svette! Man trodde til og med at skigåing kunne føre til at jenter ble infertile.

Ikke alle lot seg stoppe. Ingrid Wigernæs ga blaffen i samtidens «regler». Hun spente på seg lånte ski og gikk sitt første internasjonale renn i 1954. Senere ble hun trener for kvinnelandslaget, og i 1968 tok Babben, Inger og Berit gull på stafetten i OL.

50 år senere, under OL i 2018, ble det også OL-gull til de norske skijentene på stafetten. Da var det Ingvild, Astrid, Ragnhild og Marit som var først i mål.

Hanna Norberg
Hanna Norberg er skiinteressert frilansjournalist og forfatter. Foto: Marius Slagsvold

Takk for at jeg får gå Birken!

I løpet av disse 50 årene har de norske skijentene gitt oss massevis av medaljer og jubel, men de har også møtt motstand og motvilje. «Jentutn» var de første store skistjernene, men de var også pionerer i sporet. Det var ikke ferdigpreparterte trikkeskinner til de kvinnene som ville gå på ski for noen tiår siden. De måtte brøyte løypa sjøl.
Tenk at kvinner ikke fikk delta i Birken før i 1976!

Strømpene mine har vært røde lenge, men etter å ha skrevet boka om skijentene har jeg fått røde skistrømper også.

 

 

Takk til dere som brøytet skiløypa for oss! Takk for at jeg får svette i Nordmarka. Takk for bakglatte ski og dårlig gli’. Takk for blodsmaken!
Og til slutt, noe jeg trodde jeg aldri ville si: Takk for at jeg får gå Birken!

Hanna Norberg

Innlegget Hvor var du da Berit Aunli brakk staven? dukket først opp på Forlagsliv.

Ukas dikt: Aldri av André Bjerke

$
0
0

André Bjerke var en av etterkrigstidens toneangivende forfattere og en av våre største lyrikere. Han deltok aktivt i kultur- og språkdebatter, og han sloss blant annet for riksmåls-saken og tradisjonelle verseformer i dikt. I fjor ga Peter Normann Waage ut en stor og flott biografi om ham: André Bjerke – i kampens glede.

Når to som elsket, ikke elsker mer

Det kanskje vakreste og mest vemodige diktet av alle Bjerkes dikt er «Aldri». Diktet beskriver det intense lyset mellom de elskende, men også det grusomme og uforståelige som skjer når lyset forsvinner: «når to som elsket, ikke elsker mer.» Hver gang jeg leser det, slår det meg hvor var og ufattelig kjærligheten er, og hvor redd jeg er for å miste den jeg elsker. Diktet er hentet fra samlingen med den vakre tittelen: Slik frøet bærer skissen til et tre fra 1954.

Aldri

Og det blir gitt oss øyeblikk av nåde
da vi får se, og da vi selv blir sett.
Men aldri vil du fullt og helt forstå det
at du og den du elsker, er blitt ett.

Og som en nova, tent på nattehvelvet,
er dette lys som lever mellom to.
Men aldri vil du tvile på at selve
din evighet består i denne bro.

Så lukker mørket seg. Og du kan vente
et liv på det som aldri siden skjer.
Men aldri vil du fatte hva som hendte,
når to som elsket, ikke elsker mer.

Les flere fine dikt:

Ukas dikt: Legg ikkje ditt liv i mi hand av Åse-Marie Nesse
Ukas dikt: Ikke alle kjærtegn av Jan Erik Vold
Ukas dikt: «Når paven blir trett» av Gro Dahle
Ukas dikt: «Hestene står i regnet» av Astrid Hjertenæs Andersen 

Innlegget Ukas dikt: <em>Aldri</em> av André Bjerke dukket først opp på Forlagsliv.

Viewing all 4759 articles
Browse latest View live