Selv om Hans Børli (1918–1989) levde og arbeidet i skogen og ofte kalles skogens dikter, skrev han også vakre dikt om relasjoner. Diktet «Mor» er hentet fra samlingen På harmonikk som kom ut i 1991, og er en flott hyllest til mor.
MOR
Der satt du i ei lågloftet stue
midt i rimfrostvinteren,
tett innåt et vindu
hvor roser av blomsterpapir lyste
i fôringen av sammenrullet bomull
mellom ytter- og innerrutene.
Skjønt slitte og ru av tungt arbeid
var hendene dine forunderlig
reine og fornemme
der varsomt de vendte blad i
den store boka.
BIBELEN sto det på permen
med avflasset gullskrift.
Så hylte en gris,
så kokte ei gryte over,
så grèt en unge etter mat.
Da la du et julekort inn til bokmerke
for å finne att rette stedet
om det vart ei stund ledig
ved påsketider en gong …
Haldis Moren Vesaas har også skrevet en hyllest til mor. Det er «Å vera i livet» som kom ut i samlingen I ein annan skog fra1955.
Å vera i livet (Tre vers til mor)
Dette å vera i livet,
open for alt ikring,
bunden med sterke røter til menneske og til ting, gi både hjarte og hender
i omsorg som aldri svik,
var det som gav meining til ferda di
og let deg få kjenne deg rik
Og den som er rik vil ha seg
eit hus som er såleis bygt
at alle som høyrer til huset
kjenner det godt og trygt,
og såleis at framande gjerne
kjem innom dørene der
og aukar den rikdom som finst der før
med alt det dei sjølva er.
Fattig var du som aldri
i livet du kjenne fekk
at mellom deg og dei andre
levande straumar gjekk
av tillit og varme som styrkte
kvart band som til livet deg batt,
og lar deg få kjenne, når alt blir gjort opp,
at meir enn du gav, fekk du att.
Si at du stapper moren din opp i en koffert
Og så en litt humoristisk vri til slutt. Gro Dahle er en forfatter som ser på tingene – også mor – på en original måte. Diktet «Si at du stapper moren din opp i en koffert» er fra samlingen Regnværsgåter fra 1994.
Si at du stapper moren din opp i en koffert Hva får du da?
En håndbagasje
du må slite med opp trappene
inn gatene
over plassene
gjennom byene
Kanskje du vil sette kofferten din igjen
glemme den på flyplassen
låse den vekk i oppbevaringen
Som om du virkelig skulle gjøre det
Som om det ville være nok
Ta en buss eller løpe
Bytte navn
Skifte adresse
Som om det ville hjelpe
Moren din er der
Moren din ser deg
Du trodde du la henne igjen
med kofferten
men hun er fortsatt med
halvt skjult
mellom øyebrynene dine
Jan-Philipp Sendker er en magiker med ord, han formidler stemninger og vakre historier som vinner gjenklang i lesere over hele verden. I Ensomhetens språk tar han oss med til Kina og Hongkong.
Ensomhetens språk er en frittstående oppfølger til Hviskende skygger, og vi møter igjen den amerikanske journalisten Paul Leibovitz. Kjærligheten til den kinesiske kjæresten Christine har fått ham til å glemme sorgen over den døde sønnen, og han trives bedre med livet i Hongkong. Men en dag får Christine et brev fra broren sin som leder dem inn på farlige veier. Broren forteller at landsbyen utenfor Shanghai har blitt rammet av en mystisk sykdom, og ber om hjelp.
Når Paul og Christine kommer dit, oppdager de en miljøkatastrofe ingen vil ta ansvar for. Det kinesiske samfunnet preges av kynisme, maktmisbruk og korrupsjon, men Paul er fast bestemt på å ta opp kampen for rettferdighet – til tross for at både forholdet til Christine og hans eget liv er i fare.
Trikset – En hjertevarm roman om en liten gutt som tror alt er mulig, en gammel mann som ikke tror på noe.
Trikset er historien om en ti år gammel gutt som vil redde foreldrenes eksteskap, og en eldre mann som har overlevd Holocaust, kjent som «Den store Zabbatini».
Øyvind Hjemdal i Bok og Media sier dette om Trikset: «Har ledd så jeg har ristet, kjent sorgen smyge seg mellom linjene, vært forelsket og fortvilet… Bergmann har skrevet om livet på en måte som gikk rett hjem i hjertet mitt.»
Tidlig på 1900-tallet vokste den unge jødiske gutten Moshe Goldenhirsch opp i en leiegård i Praha. Da Moshe er i tenårene, slutter han seg til et omreisende sirkus, blir tryllekunstner og får ære og berømmelse som Den store Zabbatini rett før krigen i Europa bryter ut. Når det blir oppdaget at Zabbatini er jøde, er den slitte kofferten med tryllesakene hans eneste håp om å overleve når han sendes til konsentrasjonsleir.
Los Angeles, 2007: Foreldrene til Max skal skilles. Det eneste Max ønsker seg, er at familien skal holde sammen. Da han oppdager et opptak med Den store Zabbatini der han nevner et triks som garanterer evig kjærlighet, oppsøker Max den gamle mannen og ber ham utføre trikset på foreldrene.
Lucinda Riley har med sine storslåtte og medrivende romaner om De syv søstre blitt en av de mest leste forfatterne i Norge. Her har du en sikker vinner til Valentines day!
I Månesøsterener det Tiggy som skal finne tilbake til sine røtter. Idet vi møter henne befinner hun seg i det skotske høylandet, der hun har fått drømmejobben. Hun skal ta seg av dyrene på den store og isolerte eiendommen Kinnaird, som drives av den gåtefulle Charlie Kinnaird.
På Kinnaird treffer hun også Chilly, en eldre sigøyner. Han forteller henne at hun har en sjette sans som er nedarvet fra hennes forfedre – og at det er forutbestemt at han er den som skal lede henne tilbake til røttene i Andalusia i Spania.
I skyggen av det praktfulle Alhambra oppdager Tiggy sin forbindelse til de legendariske sigøynerne i Sacromonte, som ble fordrevet under borgerkrigen – og til «La Candela» – sin tids mest berømte flamenco-danserinne.
Blomster over inferno ble kåret til årets debutroman i Italia i 2018. «Teresa Battaglia er den beste gaven en forfatter kan gi sin leser: noen de kommer til å bli glad i», skrev Corriere della Sera om boken. Kjøp den på cappelendamm.no
Blomster over inferno gikk rett inn på bestselgerlistene og ble kåret til årets debutroman i Italia i 2018. Ilaria Tuti skriver om området der hun ble født og fortsatt bor, i en liten landsby i det nordøstlige Italia, nær Østerrike og Slovenia.
Helt siden hun var liten har hun tilbrakt mye tid i naturen, og disse følelsene og minnene kommer til uttrykk i historiene hun forteller. De er i høyeste grad til stede i Blomster over inferno. Vi tok en prat med Ilaria om inspirasjonen for boken:
Teresa er ekspert på profilering. I et intervju sier du at profilering er en lidenskap for deg. Kan du forklare?
– Jeg er en nysgjerrig person og liker å sette meg inn i ting. Jeg er opptatt av kriminalitetens psykologi og profilering fordi de kaster lys over dypet i den menneskelige psyken. De får oss til å forstå at grensen mellom godt og ondt ikke er så klar som vi liker å tro. Monstre eksisterer ikke. Seriemordere er mennesker, akkurat som oss, og i de fleste tilfeller ble de misbrukt som barn.
Sanselig og mørk krimroman
I epilogen skriver du at naturen er en karakter i seg selv. Kan du si litt om det?
– Regionen jeg bor i, med sin tusen år gamle historie, uberørte natur, sjarmen rundt de førkristne tradisjonene og deres mektige innflytelse, er veldig viktig for meg. Jeg har en sterk følelse av tilhørighet. Fjellene er det virkelig bankende hjertet i boken. Mens jeg skrev, følte jeg behov for å dele følelsene disse stedene vekker i meg. Ord var ikke nok, beskrivelsene kunne ikke slutte med et punktum til slutt i setningen: De måtte skape et ekko i leseren. Det er grunnen til at jeg prøvde å skrive en sanselig roman. Jeg brukte skygger og lys, lukter, følelsen av varme og kulde på huden, farger, skogens primitive melodi, varmen fra hiene, pusten fra dyrene om natten …
[Teresa Battaglia] dukket opp hos meg for tre år siden: overvektig, lettere anspent, men med et stort hjerte
Bakgrunnshistorien i Blomster over inferno er svært mørk, og den involverer også barn. Hvordan påvirket det deg å være i dette universet, dag ut, dag inn?
– Da jeg skrev denne romanen, var jeg gravid. Jeg følte babyen vokse inni meg og samtidig skrev jeg om barndom som ble ødelagt av voksne. Jeg led med barna og Teresa, som følte deres smerte. Samtidig er barna et symbol for håp: De blir reddet på ulike vis, men først må de redde seg selv, holde sammen og hjelpe hverandre. De møter livet som et utrolig eventyr, de er de eneste karakterene som ikke frykter skogen, symbolet på livet og dets mysterier. De ser på verden med en følelse av undring som de voksne har mistet.
Planlagt triologi
Blomster over inferno er første bok i en planlagt trilogi. Når møter vi Teresa Battaglia igjen?
– Min neste bok om Teresa Battaglia lanseres i Italia i mai. Tittelen er Den sovende nymfen. Handlingen i denne romanen foregår også i mitt område. Årstiden vil bli en annen: en frodig vår, full av symbolikk. Jeg skriver om en ukjent dal med en uvanlig historie, et mystisk maleri og en kjærlighet som strekker seg over flere tiår og overlever døden.
Har du noen litterære forbilder? Hva leser du selv?
– Jeg leser mye forskjellig, både skjønnlitteratur og sakprosa – historie, psykologi, antropologi. Framfor alt elsker jeg Primo Levi, Umberto Eco, Stephen King. Deretter Raymond Carver, Michela Murgia, Joe R. Lansdale, Gillian Flynn, Jo Nesbø, Camilla Läckberg og mange andre.
Det første diktet på denne listen er egentlig en Bob Dylan-låt. Det er bare enda mye vakrere på norsk i skuespilleren Bjarte Hjelmelands nydelige gjendiktning. På norsk heter sangen/diktet «Fordi eg elskar deg».
Fordi eg elskar deg
Når regnet slår i mot deg der du går
og når du ikkje veit di arme råd
Då vil eg halde deg i tusen år
fordi eg elskar deg
Når alle nattas stjerner viser seg
og ingen er der for å trøste deg
då skal du alltid ha ein heim hjå meg
fordi eg elskar deg
Eg veit du ikkje har bestemt deg,
men eg lar deg ta den tid du vil
For eg forstod heilt frå begynnelsen
Det er hjå meg du høyrer til
Eg ofrar hørsel eller syn for deg
Eg kryp naken gjennom byen for deg
Ingen kraft på jord kan hindre meg
Fordi eg elskar deg
No rasar stormen over opent hav
Og gjennom sorg sin mørke skog
Framtidas vind vil blåse himlen klar
Alt skal bli mykje betre enn du trur
Eg vil sjå deg lukkeleg, vil sjå deg glad
Gje deg alt det som du ville ha
Alt du har drømt om skal bli av ein dag
Fordi eg elskar deg
Kjærlighetsdikt av Stein Mehren
Stein Mehren var en av våre største samtidsdiktere. Han døde for to år siden, 82 år gammel, men diktene hans lever videre. «Jeg holder ditt hode» er et av hans tidlige og vakreste dikt. Det er hentet fra samlingen Mot verdens lys som kom ut i 1963.
Jeg holder ditt hode
i mine hender, som du holder
mitt hjerte i din ømhet
slik allting holder og blir
holdt av noe annet enn seg selv
Slik havet løfter en sten
til sine strender, slik treet
holder høstens modne frukter, slik
kloden løftes gjennom kloders rom
Slik holdes vi begge av noe og løftes
dit gåte holder gåte i sin hånd
Et av Nordens vakreste kjærlighetsdikt
Karin Boye har skrevet mange vakre og vemodige dikt. Her er ett av hennes sterkeste dikt. Det ble publisert i hennes samling De sju dödssynderna och andre dikter som kom ut i 1941, noen måneder etter Boyes død.
Hur kan jag säga…
Hur kan jag säga om din röst är vacker.
Jag vet ju bara, at den genomtränger mig
och kommer mig att darra som ett löv
och trasar sönder mig og spränger mig.
Vad vet jag om din hud och dina lemmar.
Det bara skakar mig att de är dina,
så att för mig finns ingen sömn och vila,
tills de är mina.
100 ting å gjøre når du kjeder deg Legg vekk nettbrettet og skru av tv-en! Det finnes nemlig en spennende verden der ute full av mennesker, dyr, mat, spill og moro! Boken 100 ting å gjøre når du kjeder deginneholder aktiviteter og prosjekter som ikke krever mye planlegging eller kostbart materiale. Aktivitetene kan gjøres ute og inne, av barn alene eller hele familien sammen. Kjernemålgruppen er aldersgruppen 7-10 år.
LES, LÆR, SPØR OG GJETT!
Quiz om all verdens dyr
Åshild Skadberg, kjent fra dyrespalten i Aftenposten juniors, har utgitt flere bøker om dyr. Nå foreligger boken Quiz om all verdens dyr, en ekte Leseløve, med spørsmål fra avisens dyrespalte. Dette er en spørrebok som egner seg godt for hele familien, selv om hovedmålgruppen er 7-11-åringer. Boken inneholder bilder og quizer som vil glede alle som er tørste på kunnskap om dyr, krydret med morsomme spørsmål og overraskende fakta.
Barnas beste quiz
Barnas beste quizer egnet både for lag og for enkeltdeltakere. Det er alltid fint å samle hele familien til quizkveld, enten man er hjemme eller på hytta. I denne boken finner du et bredt spekter av kategorier, fra historie til sport til litteratur og naturvitenskap. NB! Den som velger å lese boken i hemmelighet og «pugger» innholdet på forhånd, kan bli en irriterende smarting som alltid vet best, selv om det er litt juks!
Leksikon om viktige dyr
Barn elsker dyr og er ofte vitebegjærlige. Mitt leksikon om veldig vikte dyr er en perfekt bok for små dyrevenner, gjennomillustrert og proppfull av fakta. Her informasjon om hele klodens utrolige dyreliv – om hvordan dyrene bor, hva de spiser og mye, mye mer. Boken er tilrettelagt for barn mellom 5 og 9 år, og kan leses av barnet alene eller sammen med voksne.
To ferske Hvor er Willy-bøker!
Alle kjenner Willy! Helt siden Willy så dagens lys på midten av 80-tallet, har millioner av barn verden over lett etter denne blide, bebrillede karen med stripete lue og genser, nedlesset med fotografiapparater, spaserstokker, ryggsekker, dykkemasker, spader og annet «reisegods» som gjerne forsvinner underveis. Et utall Willy-bøker har sett dagens lys i disse årene, og nå foreligger nok et par utgivelser til denne helt spesielle serien, til glede for alle store og små Willy-fans:Hvor er Willy? Den fantastiske reisenog Hvor er Willy? Oppgaver i farten!
Her er timesvis med tidsfordriv, gåter, leker og hjernenøtter.
LE SAMMEN!
Lettlestbok med teite pappavitser
Lise Draglands Pappavitserer en fersk Min første leseløve, full av tørr og teit humor for ferske lesere fra 6-9-år. De aller fleste fedre har sin egen særegne form for humor, som ofte viser seg gjennom ordspill og komiske uttrykk som pappaer gjentar og gjentar. Nå er de aller beste pappavitsene samlet i bokform. I tillegg til å være morsom lesning for barn, vil nok mange fedre humre av boken. Perfekt for startleserne som trenger litt humor i lesetreningen.
Bjørn Magnus Berge bor i Larkollen, er statsviter, forfatter og diplomat, og er i dag Ekspedisjonssjef og leder av sekretariatet til Ministerkomiteen i Europarådet i Strasbourg.
Han har vært taleskriver for tre norske utenriksministre og utgitt flere bøker.
Vi er ved en milepæl. Det er nemlig 85 år siden kronprins Olav holdt den første kringkastede jule- og nyttårstalen, og dermed innleder en tradisjon som skal bli et like fast innslag i nordmenns nyttårsfeiring som barnetogene på 17. mai. Det norske kongehuset er først i Norden, om ikke i Europa, med å ta det nye radiomediet i bruk for å nå ut til sitt folk. Med egne ord forteller kongen om hvordan han ser på viktige begivenheter for land og folk og inspirerer til ettertanke og innsats for et samfunn der vi slår ring om hverandre og våre felles verdier.
La det bli en jul som er preget av alt der er norsk, er kronprinsens innstendige oppfordring i jule- og nyttårstalen, 6. desember 1933. Landet står midt oppe i en dyp økonomisk krise. En hel generasjon er allerede ført over på fattigkassa, er Johan Nygaardsvold syrlige kommentar. Vi nærmer oss nå julen og med den øket omsetning og liv på mange områder. Vi har er en glimrende anledning til å vise vårt nasjonale sinnelag – vise vår evne og vilje til å støtte oss selv og vårt eget land og til å yte vår medvirkning til en minskning av arbeidsløsheten, formaner kronprins Olav i talen.
Jeg tror det er svært vanskelig for oss i dag å forstå fullt ut betydningen av kongens taler, særlig i årene under og etter Den andre verdenskrig. Dette henger selvfølgelig sammen med krigserfaringene, samt kongehusets – og spesielt kong Haakons – sterke stilling i det norske folk. Men også det faktum at det er kun gjennom taler at monarken kommuniserer med folket, viser betydningen av den årlige radiosendte nyttårstalen. Det har nemlig i alle år vært en uskreven regel at kongen og hans hus ikke gir kommentarer eller lar seg intervjue av norske media.
Det er først på 1960-tallet at kong Olav gir det første ordentlige intervjuet noen sinne av en norsk monark til norske journalister.
Det er først på 1960-tallet at kong Olav gir det første ordentlige intervjuet noen sinne av en norsk monark til norske journalister, da han skal la seg portrettere i to lengre fjernsynsdokumentarer i samtale med den legendariske NRK-journalisten Kjell Arnljot Wig. Medieprofileringen skal krones med en nær sagt kongelig bokutgivelse i 1977, da kong Olav har vært norsk konge i 20 år. Jeg har nesten begått en bok, blir kong Olavs kryptiske kommentar i nyttårstalen samme år. Igjen er det Kjell Arnljot Wig som kongen betror seg til og deler sine vurderinger med. Slik sett er boken, som får tittelen Kongen ser tilbake, svært unik om ikke enestående i norsk og europeisk historie.
Kong Olav skal innlede en tradisjon med større åpenhet, noe vårt nåværende kongepar har fulgt opp gjennom en prisverdig vilje til å la seg intervjue, særlig sammenlignet med andre europeiske kongehus. Det være seg i sammenhenger hvor kongen og dronningen lar det falle en rask kommentar til journalistenes gjentatte spørsmål, eller lar seg intervjue av ulike media, slik som ved de store jubileer, reiser eller andre viktige markeringer for kongehus, land og folk.
Når kongenvelger å vie deler av nyttårstalen til å advare mot negative utviklingstrekk i samfunnet, det være seg manglende evne til å lytte, fordommer eller diskriminering, er ikke advarselen grepet ut av tomme luften. Få om noen har en dypere innsikt i og kunnskap om landet vårt enn kongen. I andre monarkier er kongen ofte kun et symbol, ofte med stor avstand til folket og lite orientert om hva som skjer og rører seg i landet. Kong Haakon, imidlertid, ønsker å være en konge som bidrar og engasjerer seg for sitt land og folk, noe som blir førende for alle senere monarker.
Kronikken ble først publisert i Fredrikstad blad 10. februar, 2019.
Den åttende Krimfestivalen får besøk av rekordmange krimforfattere. Det blir i alt 64 forfattere inkludert nesten hele den norske krimeliten, blant dem Unni Lindell, Torkil Damhaug, Tom Egeland og Jørn Lier Horst. 20 av forfattere fra utlandet, bl.a. Camilla Läckberg, Lisa Gardner, Arne Dahl og Stefan Ahnhem.
En av verdens fremste krimfestivaler
Krimfestivalen arrangeres i år for åttende gang, fra 21. til 23. mars. De siste årene har vært en gullalder for nordisk krim. Krimfestivalen ønsker å utforske dette fenomenet og sette nordisk krim inn i et internasjonalt perspektiv. Den første festivalen ble arrangert i 2012. Festivalen ble umiddelbart en stor suksess og bl.a. har avisen The Guardian trukket fram Krimfestivalen som en av verdens fremste krimfestivaler.
Rekordmange forfattere
Så å si hele den norske eliten av krimforfattere er med på festivalen, som f.eks. Gunnar Staalesen, Trude Teige, Torkil Damhaug, Unni Lindell, Jørn Lier Horst og Hans Olav Lahlum.
Etter mange forsøk har Krimfestivalen endelig lykkes med å få Camilla Läckberg til å komme. Hun er i spissen for 11 svenske forfattere. Fra USA kommer to av verdens mestselgende forfattere: Lisa Gardner og Robert Dugoni. Fire av forfatterne er fra Storbritannia, mens det også kommer en dansk og en islandsk forfatter.
Torkil Damhaug er Festivalforfatteren
I 2014 begynte Krimfestivalen med å utpeke en forfatter det skulle være spesielt fokus på. Det året var det Karin Fossum som ble Festivalforfatteren. Året etter var det Gunnar Staalesen, og så var det Jo Nesbø, Jørn Lier Horst og Unni Lindell sin tur. I år har festivalen valgt Torkil Damhaug som Festivalforfatter.
Blodig Bokbad og eksklusiv førpremiere på Wisting
Krimfestivalen 2019 byr på over 50 forskjellige arrangement, og alle har gratis inngang. I tillegg til forfatterintervjuer og paneldebatter kan du oppleve en kriminalkomedie spesialskrevet for festivalen av Knut Nærum. Du kan også være av de aller første til å se første episode av Wisting – en av tidenes dyreste tv-serier som bygger på to av Jørn Lier Horsts romaner. Se hele programmet på Krimfestivalen.no.
Hovedarrangører Cappelen Damm og Tanum
Cappelen Damm, Tanum og Krimklubben er hovedarrangører av Krimfestivalen. Festivalen blir også i år arrangert i samarbeid med Rivertonklubben, Oslo Nye Teater Centralteatret og 11 andre forlag: Aschehoug forlag, Gyldendal forlag, Kagge forlag, Vigmostad & Bjørke, Capitana forlag, Bazar forlag, Kolon forlag, Vega forlag, Panta forlag, Gursli Berg forlag og Gloria forlag. Det skjer også arrangement hos Tanum Karl Johan og Norli Universitetsgaten. Dagbladet er festivalens mediepartner.
Dette er kritikkerroste og prisnominerte Øistein Borges beste bok til nå: Historien om hvordan en liten tsjekkoslovakisk gutt blir til en iskald leiemorder, er dypt fascinerende lesning.
I hans mørke sinn er drap en kunst. Nå skal han signere sitt mesterverk
I september 2017 blir en norsk utvekslingsstudent funnet drept i en park utenfor Amsterdam, tatt av dage med en boltpistol. Kriminaletterforsker Bogart Bull sendes sørover med første fly. I den nederlandske hovedstaden befinner det seg en mann ved navn Rezník og han betrakter seg selv som en grensesprengende kunstner.
Og Rezník har så vidt begynt. Et nytt drap finner sted, denne gangen med et våpen som forbløffer politiet …
I Åpen sjø kastes leseren ut i et mørkt og bunnløst dyp. Sam og Molly involveres igjen i en komplisert og farlig sak, kidnapping, dobbeltspill og hemmeligheter med forgreininger til fortiden. Det psykologiske spillet mellom de to hovedpersonene er fortettet og uforutsigbart. Hvem kan de stole på, og kan de stole på hverandre? Det er få som evner å skrive krim med slik finesse og driv som Arne Dahl. I kjent stil er det lag på lag av konflikter og kompleks intrige som vanskelig lar seg gjenfortelle. Sam Berger er mistenkt for et drap han ikke har begått, og Molly Blom ligger i koma. Berger flykter ut i skjærgården, der han venter på ordre fra Säpos øverste sjef. Men det er umulig å vite hvem han kan stole på, og hvem som har skjulte agendaer …
Dette er en true crime om en av de mest sensasjonelle mordgåtene i moderne tid, etterforsket av en av vår tids mest berømte forfatter, Stieg Larsson.
Ti år etter forfatteren Stieg Larssons død, ble hans arkiv åpnet for første gang. Arkivet var glemt av alle helt til 2014 da journalisten Jan Stocklassa fikk eksklusiv tilgang. Fordelt i tyve esker lå Larssons hemmelige livsprosjekt: etterforskningen av drapet på Olof Palme.
Dette er den ukjente historien om hvordan en av verdens mest berømte krimforfattere jobbet for å løse saken som politiet mislyktes med. Det store spørsmålet blir: Hva ville Stieg Larsson funnet ut om han hadde vært i live?
Først kom En liste for livet, deretter Tilgi meg, og nå er endelig Bortenfor stjernene her. Historiene til Lori Nelson Spielman fanger opp følelser og utfordringer som er felles for de fleste av oss, og ikler dem en vakker og klok fortelling som får oss til å forstå både oss selv og verden rundt oss bedre.
I hennes siste bok møter vi Erika, som har alt: en lysende karriere som eiendomsmegler og to vakre døtre. Livet leker helt til datteren Kristen omkommer i en togulykke. Erika sliter med skyldfølelse, for det var meningen at hun skulle kjøre begge døtrene til college den dagen. I stedet prioriterte hun en viktig kunde.
Så får Erika en mystisk e-post: «Finn den biten som mangler». Setningen er hentet fra en sitatbok hun i sin tid laget til hver av døtrene og som inneholder kloke ord fra hennes egen mor og bestemor. Kan det være at beskjeden kommer fra Kristen, og at hun likevel overlevde togulykken?
Vil du heller trekke bena godt oppunder deg i sofaen og drømme deg bort til kontinentet, må denne med i bagasjen.
Marianne er godt voksen og vil ut av sitt kjærlighetsløse ekteskap. På en tur til Paris kaster hun seg i Seinen, men blir berget av en forbipasserende. Mens hun er på sykehuset og forsøker å komme til hektene, får hun se et maleri av en idyllisk havneby. Dette blir inspirasjonen som gjør at hun bestemmer seg for å legge ut på et siste eventyr.
Vel fremme i Bretagne blir hun venn med et knippe fargerike personer som møtes på en bistro ved vannkanten. Omgitt av deilig mat, musikk og latter, oppdager Marianne en ny side ved seg selv; lidenskapelig, bekymringsløs og sterk – helt til fortiden innhenter henne.
«50 timer på en flyktningbåt, og vi blir alle til monstre. Med Medusas flåte har Franzobel skrevet en enormt ondskapsfull, komisk, tarantinoaktig, historisk splatterkomedie.» Sitatene over er hentet fra anmeldelsene av Franzobels roman Medusas flåte i Der Tagesspiegel og Der Spiegel da boken kom ut i Tyskland – til stor jubel fra samtlige kritikere. Nå foreligger boken på norsk, oversatt av Ute Neumann. Norsk presse er ikke mindre begeistret. Her er et sitat fra Klassekampens Tom Egil Hvervens panegyriske anmeldelse:
«Fabelaktig. Medusas flåte er en fremragende roman fordi den harselerer med både høy og lav, offisersmakt og sjøfolk. Ikke minst på detaljplanet er den imponerende, i persontegningene, i skildringen av livet om bord i seilskuta. At synsvinkelen uanstrengt skifter mellom hovedpersonene og den allvitende fortelleren, gir framstillingen ytterligere spenstighet. (…) Medusas flåte er en av de mest utfordrende og givende samtidsromanene man kan gi seg i kast med.»
Franzobel(eg. Franz Stefan Griebl, f. 1967) debuterte i 1992. Gjennombruddet kom i 1995 da han ble tildelt Ingeborg Bachmann-prisen for Die Krautflut (Kålelva). Han har skrevet nærmere 50 verker – preget av stilistisk anarki, språklig lek, humor og satire. For Medusas flåte har han mottatt Bayerischer Buchpreis.
Den europeiske våren av Kaspar Colling Nielsen er en grotesk og provoserende fortelling om frihet, likhet og fellesskap lagt til en nær fremtid. Handlingen er lagt til Lolland i Danmark, der en rekke forskere og gründere etablerer et nytt samfunn for rike borgere. De vil kombinere det mest idylliske og ettertraktede fra den gamle verden, med de siste teknologiske nyvinningene. I denne droneovervåkede bonderomantikken flytter galleristen Stig, hans kone, hjerneforskeren Elisabeth og deres idealistiske datter, Emma og hennes kunstnerkjæreste Christian inn. Elisabeth er blitt headhuntet til forskningsteamet på Lolland takket være sine resultater med dyr, men blir foruroliget da hun får et spesielt godt forhold til den romanskrivende apen Felix. Etter flere terrorangrep i København, deporteres tusenvis av muslimske flyktninger til Afrika. Unge Emma blir en sentral figur i oppbyggingen av et parallellsamfunn i gamle Mærsk-kontainere i Mosambik… Romanen er oversatt til norsk av Kyrre Andreassen. Dagbladets Fredrik Wandrup er i likhet med en rekke anmeldere begeistret:
«…en leken, men skremmende fabel om hvor nær avgrunnen verden kan synes å befinne seg, når markedskreftene slipper fri og folk flest gir blaffen i framtida.(…) . Den er brutal og humoristisk, og svært velskrevet.»
Kaspar Colling Nielsen (f. 1974) debuterte i 2010. Den danske borgerkrig 2018-24kom på norsk i 2018 og ble hyllet i norsk presse. Den europeiske våren er hans tredje bok. Colling Nielsen underviser på Handelshøyskolen i København (CBS) og skriver også for film og TV. I 2017 ble Kaspar Colling Nielsen tildelt Holbergmedaljen for «sitt fabulerende samfunnssatiriske forfatterskap».
Michel Houellebecq med sin kanskje morsomste og mørkeste roman
Michel Houellebecqs siste roman, Serotonin, hadde et førsteopplag på 320.000 da den kom ut i Frankrike tidligere i år. Boken er elegant oversatt til norsk av Tom Lotherington. Bokens hovedperson, Florent-Claude Labrouste, er en depressiv agronom, som hjemsøkes av sin fortid, i eksistensiell bevegelse mot et bakteppe av et samfunn i krise. Han er lei av jobben og enda mer lei av sin unge, overfladiske japanske samboer, som han bare har forakt til overs for. Etter å ha overveid å drepe henne, bestemmer han seg i stedet for å gå for en frivillig forsvinning. Erlend Loe har skrevet en begeistret anmeldelse av boken Aftenposten, basert på den franske utgaven: «Melkekvoter, sex og infamiteter (…) Senterpartiet burde engasjere Michel Houellebecq i den kommende valgkampen (…) Bøkene hans er steder å være hvor jeg blir holdt i hånden av en ensom stakkar, men en intelligent stakkar, en som er betraktelig smartere og mer skadet enn meg, og som fører meg rundt og peker på verden og forteller. Det er sånn jeg vil ha det.»
Michel Houellebecq (f. 1956) er en av Frankrikes mest kjente samtidsforfattere. Flere av bøkene hans har oppnådd kultstatus og skapt heftige og langvarige debatter. I 2011 kom Kartet og terrengetsom han mottok Frankrikes mest prestisjefylte litterære pris, Prix Goncourt for. I 2015 kom Underkastelse. Romanen ble lansert samme dag som attentatet mot Charlie Hebdo, som hadde omtalt boken i sitt siste nummer. I attentatet mistet Houellebecq en nær venn, og ble tvunget til å gå under jorden en periode.
Nordirske Maggie O’Farrells memoarroman, Jeg er, jeg er, jeg er,handler om nær-døden-opplevelsene som langt på vei bestemte retningen på livet hennes, skrevet i en stram prosa: Sykdommen som bandt henne til sengen i ett år da hun var barn, og som hun egentlig ikke skulle ha overlevd. Flukt- og opprørstrangen som nesten tok livet av henne da hun var tenåring. Et møte med en forstyrret mann på en øde sti. Og den kanskje aller mest skremmende historien, den om hennes daglige kamp for å beskytte datteren fra en tilstand som gjør henne sårbar for nær sagt alt. Boken er oversatt til norsk av Bente Klinge.
«Spennende, rørende, morsom – en aldeles strålende bok.» SVT
Maggie O’Farrell (f. 1972) er blant de mest leste og kritikerroste forfatterne på de britiske øyer. Hun har skrevet syv romaner, hvorav to er oversatt til norsk. Jeg er, jeg er, jeg er gikk rett inn på førsteplass på Sunday Times-bestselgerlisten. Boken har fått panegyriske kritikker både i Storbritannia og USA. O’Farrell er født i Nord-Irland, men har vokst opp i Wales og Skottland. I dag bor hun i London.
Celeste Ngs Små branner overalt er en dypt fascinerende og elegant fortalt roman om hemmeligheter, identitet og forholdet mellom mødre og døtre – og avslører faren ved å tro at du er trygg om du bare følger reglene. Vi møter den gåtefulle kunstneren Mia og tenåringsdatteren Pearl. Sammen ankommer de Shaker Heights og leier et hus av familien Richardson. Dette setter i gang hendelser som ryster det velordnede nabolaget i grunnvollene. Små branner overalt er oversatt av Kirsti Vogt.
«A compulsive, brilliant novel about race, identity, family and secrets for fans of Chimamanda Ngozi Adichie and Zadie Smith.»
Celeste Ng(utt. «Ing», f. 1980) er en bestselgende og kritikerrost amerikansk forfatter med innvandrede foreldre fra Hongkong. Hun er utdannet ved Harvard University og University of Michigan, og bor i dag i Cambridge i Massachusetts med mann og to sønner. Ng debuterte i 2014 med romanen Alt jeg ikke sa, som lå på New York Times’ bestselgerliste i hele 47 uker. Små branner overalt er hennes andre roman og store internasjonale gjennombrudd. Den gikk rett inn på bestselgerlistene, ble kåret til årets beste roman 2017 på Goodreads og hos Amazon, og gis nå ut i 38 land. Snart kommer Små branner overalt som miniserie for TV med Reese Witherspoon og Kerry Washington.
Skijenteneer historien om de norske skijentene som brøytet løype. På 1950-tallet var ikke langrenn en frøkensport, men en sport for menn. Kvinner skulle da ikke svette! Ikke alle lot seg stoppe. Ingrid Wigernæs og de andre i «Jentutn» var de første store skistjernene, men de var også pionerer i sporet.
I 1968 tok «Jentutn» gull på stafetten i OL. I 2018 gjorde de norske skijentene det samme. I løpet av disse 50 årene har de norske skijentene gitt oss medaljer og triumfer, men de har også møtt motstand og motvilje. I denne boken møter vi de mest fremtredende skijentene gjennom de siste tiårene, helt fra de første kvinnene konkurrerte på ski til Marit Bjørgen ble verdens mestvinnende vinterolympier.
Hanna Norberg er en skiinteressert journalist med 15 års erfaring fra norsk presse.
Hoppukaer en vindskeiv og fornøyelig reiseskildring fra de tysk-østerrikske hoppukebyene.
Det er en reise inn i et besynderlig og fargerikt univers som sjeldent fanges opp av TV-kameraene, befolket av ompaorkestere, polske turister og pratsomme russiske sportsjournalister. Men det er også en bittersøt reise i tid, tilbake til hoppsportens gullalder, da hele Norge satt klistret til TV-skjermen første nyttårsdag og ventet timevis på første norske hopper, for kunne å oppleve at denne hopperen landet på kulen.
Thomas Karlsen, forfatteren bak Claus Lundekvams kritikerroste og bestselgende selvbiografi, er tilbake med sin første egne bok på Cappelen Damm.
Norske Vinnerskaller av Arne Jørstad Riise, Bjørge Stensbø og Anne Marte Pensgaard
Hvordan tenkte Petter Northug i spurten på fem-mila i VM i Holmenkollen i 2011? Hva motiverte Liv Grete Skjelbreid Poirèe aller mest? Hva er Magnus Carlsens viktigste mentale styrke, og hvorfor har Cecilia Brækhus en mental sperre for å slå ut motstanderen på knock-out? Dette er noe av det vi får svar på i Norske vinnerskaller – Veien til mental styrke og gode prestasjoner.
For første gang forteller 30 av våre fremste toppidrettsutøvere om hvordan de har øvd opp mentale ferdigheter for å lykkes. De forteller om oppvekst, relasjoner og miljøer som har vært viktige for deres utvikling, og de deler tanker om selvtillit, motivasjon, stressmestring og god prestasjonskultur. De forteller hva som får dem til å reise seg etter et nederlag og om hva som gjør dem til vinnerskaller: utøvere som vipper marginene i sin retning gang på gang, fordi de er sterke mentalt og best når det gjelder.
Vi har alle mye å lære av vinnerskallene, både for å prestere bedre selv og for å skape en prestasjonskultur der andre kan blomstre. Det finnes ikke snarveier, men i Norske vinnerskaller får vi vite hva som skal til for å bli en vinnerskalle og hvordan vi kan trene mentalt for å nå våre egne mål.
«De skal nå strikke titusener av masker. Vi unner Dem et vellykket resultat. Bruk derfor det garn oppskriften er prøvestrikket og gjennomarbeidet med.»
Med denne boken kan du strikke deg gjennom skihistorien. Her kan du la deg begeistre av en lekker retrogenser fra VM i Oslo i 1966, eller drømme deg bort med fargerike og stormønstrete modeller som igjen ses i gatebildet. Og ikke å forglemme genseren som ble laget til VM i 1989 – en skikkelig fartsfylt fargefest som alle vil ha. Den aller siste modellen er genseren som skiløperne skal bruke under VM i 2019. Så nå er det bare å ta fram strikkepinnene, finne en eller flere favoritter og strikke din favorittgenser.
Boken presenterer 17 offisielle VM-gensere og har oppskrifter til både dame, herre og barn. I tillegg finnes det oppskrifter på tilbehør til alle modellene. En sann skatt for alle strikkeentusiaster.
«De skal nå strikke titusener av masker. Vi unner Dem et vellykket resultat. Bruk derfor det garn oppskriften er prøvestrikket og gjennomarbeidet med.» Sitatet er hentet fra oppskriftsheftet til VM 1966
Spennende lettlest bok for barn fra syv år som kan få oppleve gleden ved å lese en hel bok selv.
Snart er det skidag, og Anders vil lære Khalid å gå på ski. Først trener de i bakken bak blokkene.
Men en kveld følger de lysløypa inn i skogen. I en bratt bakke faller Anders. Foten gjør vondt, og det er mørkt og kaldt.
Hvordan skal de komme seg hjem nå?
Sidsel Jøranlid har en egen evne til å finne historier og temaer som treffer de yngste leserne. Småskolebarna kjenner seg igjen, og det er alltid gøy å lese historier som kunne handlet om deg selv!
En spennende bok om en skitur som plutselig blir alvor, om vennskap og om å hjelpe hverandre.
Når jeg drikker er en personlig bok. I dag er jeg tørrlagt alkoholiker. Men jeg er ikke viktigere enn andre. Jeg ville mer med boken enn å fortelle min livshistorie. Utgangspunktet var en tanke om at alkoholismen kanskje var med meg før jeg drakk for første gang, akkurat som den er med meg åtte år etter at jeg sluttet.
Hovedpersonen i fortellingen min, Henrik, setter seg tidlig følgende mål. Han vil finne ut om han kan nyte alkoholen på samme bekymringsløse måte som foreldrene sine, eller om han ligner mer på sin tante:
sist hun overnattet
på gjesterommet
kastet hun stoler
knuste et glassbord
Arbeidet med debutboken begynte på Forfatterstudiet i Tromsø. Jeg hadde tre uker på å skrive dikt som del av en oppgave. Jeg sparte tid ved å skrive om mine egne opplevelser. Men da jeg skrev i diktform, så var det som om det var en annen som skrev. Diktningen forløste på mange måter stoffet. Som Martin Svedman har jeg lyst til å kommentere og bortforklare de vonde opplevelsene. Men dersom jeg glir inn i en slags dikterpersonlighet, kan jeg skrive om hva som helst. Jeg kan leke med stoffet, jeg kan komponere. Diktformen gjorde det altså mulig å skrive presist om et tema som lenge hadde vært umulig for meg å skrive om.
moren min
tror at drikkingen min
er hennes feil
orker knapt
stå opp av sengen
har mistet interessen for
nevøene mine
søsteren min
jeg tar mye plass
i familien
For meg er Når jeg drikker blodig alvor, men samtidig så har skrivingen vært preget av lek. Hvis det kun hadde vært alvor, ville jeg ikke funnet energi til å skrive. For meg finnes det mye humor og varme i boken. Men det var også dikt som var svært tunge og vanskelige å skrive. Alkoholikeren setter alle i nærheten av ham ut av spill. De nærmeste blir maktesløse. Da jeg sluttet å drikke for åtte år siden kjente jeg meg fullstendig alene. Det er grenser for hvor lenge de som står en alkoholiker nærmest klarer å holde ut.
jeg skrur av mobilen
låser meg inne
med en plan om å se på netflix
røyke sigaretter
ikke komme ut
før skjelvingen har gitt seg
kan ikke holde et glass
fyller vasken med vann
drikker rett fra vasken
etter tre dager
får jeg i meg en skje
fiskesuppe
det er deprimerende
når jeg drikker igjen
er det som å bli frelst
I Når jeg drikker ønsket jeg å være nådeløs med meg selv. Alkoholen spiller hovedrollen. Boken er en skildring av alkoholikeren i meg, ikke av Martin Svedman som sluttet å drikke for lenge siden. En stor del av boken består av en kjærlighetshistorie, med alt hva det innebærer av lys i tillegg til mørke. Som voksen blir Henrik forelsket og blir samboer med Sofie.
i sengebutikken
velger vi
den minste dobbeltsengen
sofie sier
med pengene vi sparer
kan vi kjøpe
skrivebordet vi liker
det franske i kirsebærtre
hun sover gjerne tett
Nærheten mellom Henrik og Sofie er skjør, fordi Henrik fortsatt ønsker å finne ut om han kan nyte alkoholen på en bekymringsløs måte. Drikkingen hans blir etterhvert svært smertefull for Sofie, men når jeg leser samlingen igjen så merker jeg at det er noen små dikt som jeg blir ekstra begeistret for i etterkant. Det finnes steder selv i en bok som Når jeg drikker der alkoholen faktisk ikke har fått innpass.
Haldis Moren Vesaas (1907–1995) er en av våre kjæreste lyrikere. Hun har også betydd mye for nynorsk språk og kultur. Vesaas skrev åtte diktsamlinger, og mange av diktene hennes blir ofte opplest i høytidsstunder.
Haldis Moren Vesaas har også skrevet en hyllest til mor. Det er «Å vera i livet» som kom ut i samlingen I ein annan skog fra1955.
Å vera i livet (Tre vers til mor)
Dette å vera i livet,
open for alt ikring,
bunden med sterke røter til menneske og til ting, gi både hjarte og hender
i omsorg som aldri svik,
var det som gav meining til ferda di
og let deg få kjenne deg rik
Og den som er rik vil ha seg
eit hus som er såleis bygt
at alle som høyrer til huset
kjenner det godt og trygt,
og såleis at framande gjerne
kjem innom dørene der
og aukar den rikdom som finst der før
med alt det dei sjølva er.
Fattig var du som aldri
i livet du kjenne fekk
at mellom deg og dei andre
levande straumar gjekk
av tillit og varme som styrkte
kvart band som til livet deg batt,
og lar deg få kjenne, når alt blir gjort opp,
at meir enn du gav, fekk du att.
Som hele Norges Helsesista har Tale Marie Krohn Engvik blant annet som mål å bidra til å gjøre ungdom trygge på seg selv. Hun ønsker å få de unge til å tørre å åpne seg om ellers tabubelagte temaer. I arbeidet sitt kombinerer hun seriøs kunnskap, kreativitet, energi, humor, kjærlighet og #happymoments. Denne formen tar nå Krohn Engvik med seg inn i arbeidet med boken som skal lanseres til høsten.
Norsk ungdom valgte meg som sin digitale helsesøster
– Cappelen Damm har i en toårsperiode ønsket at Helsesista skulle bli bok. Flere andre forlag har vært på banen. Norsk ungdom valgte meg som sin digitale helsesøster, og jeg valgte dem tilbake i alt jeg gjør. Helsesista er et univers som skapes daglig og blir til mens jeg går. Og nå går altså veien min fra sosiale medier til egen bok. Jeg håper de som følger meg, og heier på arbeidet mitt, er like spente på denne boka som jeg er, sier Tale Maria Krohn Engvik.
Prisdryss over Helsesista
Krohn Engvik har vunnet priser som Årets forbilde, Årets Ladejarl, Årets sterke mening (under Vixen Influencer Awards) og Tabuprisen 2018, som deles ut av Rådet for psykisk helse. Hun holder foredrag over hele landet og har en snapchat-konto som daglig besøkes av nærmere 150 000 seere. Nå har hun fått egen TV-serie på TV2 og til høsten blir hun også forfatter!
Helsesista viktig folkeopplysning
Forlaget slutter seg til programdirektør Jarle Nakken i TV2, som sier dette om Helsesista og TV-serien:
– Tale Krohn Engvik er en viktig stemme i norsk offentlighet fordi hun driver med folkeopplysning rettet mot ungdom og treffer dem på deres egen plattform Snapchat. I denne serien bryter hun tabuer og snakker om det veldig mange lurer på, men ikke tør å spørre om. Vi håper at serien vil engasjere og opplyse med innhold som oppleves ekte og tett på hverdagen til norske ungdommer.
– Helsesista bryter tabuer og når ut til mange som ellers ikke ville tatt kontakt med den tradisjonelle helsetjenesten. Det er et stort behov for at kunnskapen hun formidler kommuniseres på så mange flater som mulig. Cappelen Damm ser viktigheten av å samle kunnskapen hennes i et håndfast format, nemlig boka. Vi gleder oss til å bidra i arbeidet med å få Helsesistas budskap ut til flest mulig. Dette vil bli en svært viktig bok for en bred målgruppe, både ungdom og foreldre, sier redaksjonssjef Hege Eikenes Randen i Cappelen Damm.
I 2018 kom den kritikerroste Barcode om etterforsker Charlie Robertson og hans team. Denne uka kom oppfølgeren her. Business er en medrivende krimroman med et realistisk blikk på Norge i dag av politiadvokat i Kripos, Terje Bjøranger.
En mann kommer inn i en blomsterbutikk på Aker Brygge. Drar fram en pistol og skyter kvinnen som ekspederer. Setter bevisst fingeravtrykk, skriver en hilsen på innpakningspapiret og vinker til overvåkningskameraet. Mannen forsvinner, men politiet har tydelige spor. Alt tyder på at en profesjonell leiemorder er på banen, men verken fingeravtrykk eller DNA finnes i noen databaser. Under press vender Oslo politidistrikt seg til en av sine tidligere ansatte, Charlie Robertsen, som har sluttet og flyttet til Island.
For Charlie blir dette en reise inn i en mørk verden av menneskehandel, og kyniske utbyttere av barn og voksne. I mørke avkroker av internett er menneskehandel «big business», men hvem står bak og hvordan kan de komme unna uten å sette spor etter seg?
Michel Bussi er Frankrikes nest mestselgende forfatter innenfor alle sjangere. Han har vunnet en rekke litterære priser. Hans forrige krimroman, Etter styrten, er utgitt i 33 land, og her i landet fikk den, Gullkulen, prisen for beste oversatte krimroman i 2016.
Den 42 år gamle advokaten Clotilde tilbringer sommerferien på Korsika sammen med sin mann og tenåringsdatter. Det er første gang hun er tilbake etter at foreldrene og broren omkom i en bilulykke 27 år tidligere. Selv overlevde hun på mirakuløst vis. I løpet av ferien opplever hun flere ting som får henne til å stille spørsmål ved hva som egentlig skjedde den gangen. Det er mye som ikke stemmer med det hun til nå har trodd var sannheten om hendelsesforløpet forut for det skjebnesvangre øyeblikket da familien plutselig satte seg i bilen. Hun mottar snart brev og beskjeder som tyder på at moren kanskje ikke døde likevel. Kan det være at Clotilde ikke har sannheten om hva som egentlig skjedde den skjebnesvangre dagen?
I 2016 krimdebuterte Øistein Borge med sin første bok om Bogart Bull – Den syvende demonen. Både denne og oppfølgeren Det som aldri dør (2017) har fått varm mottakelse av norsk presse. Borge ble nominert til både Rivertonprisen og Mauritz Hansen-prisen i 2017. Begge bøkene er solgt til det store, tyske forlaget Droemer-Knaur. Borge bor på Mallorca der han jobber som forfatter på fulltid.
Høsten 1960 kommer et barn til verden på Bulovka–hospitalet i Praha. Jordmora husker ham som «en gutt med blekblå øyne, kalde som skaresnø i måneskinn». Åtte år senere invaderes Tsjekkoslovakia av sovjetiske styrker, og gutten blir foreldreløs. Dette blir starten på et fordervet liv, et liv som skal komme til å koste mange andre mennesker dyrt.
I september 2017 blir en norsk utvekslingsstudent funnet drept i en park utenfor Amsterdam, tatt av dage med en boltpistol. Kriminaletterforsker Bogart Bull sendes sørover med første fly. I den nederlandske hovedstaden befinner også gutten fra Praha seg, en mann som nå kaller seg Rezník og betrakter seg selv som en grensesprengende kunstner.
Og Rezník har så vidt begynt. Et nytt drap finner sted, denne gangen med et våpen som forbløffer politiet…
Arne Dahls forfatterskap fikk en ny renessanse med serien om Sam Berger og Molly Blom. Sydsvenskan kalte Utmarker «Den beste svenske kriminalromanen noensinne.» Åpen sjø er bok 3 i serien og ble lansert i Sverige, Danmark og Tyskland i sommer – kjempesuksess i Europa med høye listeplasseringer og gode anmeldelser. I Norge fikk leserne for alvor øynene opp for Arne Dahl med Utmarker, som vi har trykket 45000 eksemplarer av bare i pocket.
Sam Berger er mistenkt for et drap han ikke har begått, og Molly Blom ligger i koma. Berger flykter ut i skjærgården, der han venter på ordre fra Säpos øverste sjef. Men det er umulig å vite hvem han kan stole på, og hvem som har skjulte agendaer. Samtidig trues Stockholm av terror, og en ettersøkt drapsmann ser ut til å ha kidnappet enda en jente.
CJ Tudors Krittmannen var én av de store krimgjennombruddene internasjonalt i fjor. Nå er Tudor her med en ny kvalitetskrim, som faktisk kom ut noen uker tidligere på norsk enn på engelsk. Heldigvis kommer hun tilbake til Krimfestivalen også.
En lærer med en skjult agenda vender tilbake til sitt hjemsted for å bistå som sensor på en skole han selv gikk på, bare for å avdekke en enda mørkere hemmelighet enn han noensinne kunne ha forestilt seg.
Joe ønsket seg aldri tilbake til Arnhill. Etter det som hendte gjengen hans; forræderi, selvmord, drap, og at hans egen søster forsvant, var det siste han ville å komme til alle spøkelsene. Men Joe har ikke noe valg. Det skjer igjen. Og bare Joe vet hvem som tar grundig feil.
Å lure til seg en lærerjobb ved sin tidligere videregående skole er den enkle delen. Å konfrontere gamle venner fra fortiden, som ikke er særlig begeistret over å se ham – i tillegg til å forsøke å unngå sine fiender – er verre. Men de vanskeligste er å se igjen den forlatte gruven der hvor alt gikk galt, og livet hans forandret seg for alltid, og til slutt måtte forholde seg til den grufulle sannheten om Arnhill, hans søster og seg selv.
Modiano er tiltrukket av gåter, av mørke gater, dystre strøk, vage minner og uklare beretninger om forsvunne mennesker. Det er denne «erindringens kunst» Nobelkomiteen spesielt fremhevet i sin begrunnelse da Modiano ble tildelt prisen i 2014.
Hvem var Dora Bruder?
Forfatteren, som også er bokens «jeg», roter i et avisarkiv og kommer over en liten avisannonse fra 31. desember 1941, der en viss Dora Bruder ettersøkes; 15 år gammel. Beskrivelsen gir inntrykk av en helt alminnelig utseende jente, iført et helt alminnelig antrekk. Mer vet han ikke om henne, men han kan ikke slippe denne spinkle rammen om et ungt liv. Hvorfor rømte hun, hvor oppholdt hun seg mens foreldrene og andre lette etter henne? Tidlig i granskingen finner han ut at hun forsvant hjemmefra etter først å ha rømt fra en forbedringsanstalt, eller internatskole, hos nonner. Kanskje de gode søstrene faktisk hadde ønsket å skjule henne for de stadig mer påtrengende aksjonene mot jødiske parisere?
Har selv krigens drama podet inn i bevisstheten
«Skal du bare lese en bok av Modiano, velg denne. Det er den mest gripende, den sterkeste i hele Modianos forfatterskap.» Le Monde. Dora Bruder kan bestilles her!
Forfatteren leter utrettelig og systematisk, nesten besatt, i skoleprotokoller, aviser, blant mulige venner, lærere og i adressefortegnelser og fødselsregistre. Modiano forteller selv at hans forsett er å slå en bresje i tausheten som omgir Doras liv, og etter hvert føler han seg stadig mer forbundet med henne og strøket der hun bodde. Det gjelder de mørke gatene, de fattigslige leilighetene og ikke minst hans egen og foreldrenes historie og jødiske identitet, skjønt han selv er født etter krigen, men har krigens drama podet inn i bevisstheten. Forfatteren ønsker, som han sier, å «fremtvinge et vibrerende ekko mot slutten av alle utsagn, jeg pirker bevisst i overflaten for å påkalle disse fornemmelsene. Som en akupunktør. Jeg ønsker ikke å plage leseren med for sterke, overdrevne lyder, jeg vil etterlate meg noen skygger. Det er i halvmørket de viktigste elementene kommer best til syne.»
Maner frem Doras avtrykk på jorden
Fortellerens famlende anstrengelser tar snart form av nitid etterforskning, som etter en forbrytelse. Funnene han gjør, er stadig supplert med «jeg tror», «jeg undres på», «noen har antydet» – og mange «sikkert» og «kanskje». Dora selv forblir så å si perifer i historien. Hun er bare til stede som en nærmest utenforstående aktør, selv om alt dreier seg nettopp om henne. Fortelleren limer henne inn i et fiktivt album med bilder av en typisk jentunge som går på kino, leker i byparken, krangler med foreldrene i den altfor trange leiligheten de bor i. Fjorten år gammel skrives hun inn ved en katolsk internatskole, og registeret viser at hun rømmer etter halvannet år – og to ganger. Hvorfor? Fikk hun venninner på skolen? Hvilke gater kan hun ha gått langs, hvilken metro har hun oftest reist med? Fortelleren vil mane frem Doras avtrykk på jorden, lytte seg til en gjenklang av hennes nærvær i strøkene der hun hørte til.
Gjenkjenner paralleller mellom eget og Doras liv
Fortellerens utforskning rommer også han egne vandringer i Paris, i gatene også han kjenner, i strøkene der han vokste opp og fikk hele sin bevissthet og mentalitet formet. Stadig sterkere kjenner han parallellene mellom Doras liv og sitt eget; den jødiske historien, den ustabile situasjonen til familien Bruder.
Følger så å si familien Bruder inn i døden
Nazimyndighetene foretar razziaer, fengslinger, deportasjoner. Alle jøder skal registrere seg. Men Ernst Bruder unnlater å skrive Dora inn i listene. Hun er jo på rømmen, og ingen vet hvor hun befinner seg. Fortelleren finner henne – dokumenterer henne, han finner også foreldrene hennes. Og til sist følger han dem så å si inn i døden.
Har fått gate oppkalt etter seg
Som følge av at Modiano ble tildelt Nobel-prisen i litteratur i 2014, ble det foreslått at Dora Bruder burde få en gate i Paris oppkalt etter seg. Resultatet ble Promenade Dora Bruder som ligger i 18de Arrondissement, og betegnes som et minnesmerke over jødenes skjebne under andre verdenskrig.
Roald Amundsen var den siste av de store oppdagere – i 1911 erobret han Sydpolen foran nesen på amerikaneren Scott. Men lenge lå hans eget liv uoppdaget i en dis av myter og mysterier.
I Tor Bomann-Larsens banebrytende biografi blir vi bedre kjent med polarhelten Amundsens fascinerende liv. Bomann-Larsen har fått tilgang til et overveldende kildemateriale som har gjort det mulig å kartlegge Roald Amundsens liv – fylt til randen av eventyrlig triumf og brustne illusjoner, preget av nådeløs kamp mellom menn – og en romantisk lengsel etter kvinnen.
Roald Amundsen: en biografi
Her forteller forfatter Tor Bomann-Larsen litt om noen av Roald Amundsens menneskelige sider og bragder:
Roald Amundsen som barn, ca. 1875. Foto: Joh. Thorsen (Christiania), Nasjonalbiblioteket
Alle Roald Amundsens ekspedisjoner sett under ett, hvilken hendelse vil du trekke frem som den mest fascinerende?
– Jeg ble definitivt mest fascinert av flyekspedisjonen mot Nordpolen i 1925. De to flymaskinene nødlander i isen og blir borte for verden i tre uker.
– De seks deltagerne må bygge en flyplass i den omskiftelige pakkisen for å få det ene flyet til å lette. Det er virkelig en kamp, ikke for å nå et geografisk punkt, men for å overleve. Amundsens mest strålende hjemkomst – som oppstanden fra de døde.
«Fram» og «Terra Nova» i Hvalbukta, februar 1911. «Terra Nova» var Scotts skip. Foto: Nasjonalbiblioteket
Roald Amundsen blir ofte karakterisert som nokså hensynsløs – ble han også ansett som dette i sin samtid? Hvilket bilde tror du leserne av din biografi vil danne seg av ham?
– Amundsen må ansees som en hærfører på erobringstokt. Brutalitet var til en viss grad forutsetning for suksess. Dessverre ble han både i sin samtid og i ettertid gjenstand for adskillig persondyrkelse.
– Per Kristian Olsen skrev i sin anmeldelse (Nordlys) at «jeg gikk løs på en helt og fant et menneske». Det synes jeg var en fin leserreaksjon. Alle mennesker, Amundsen inklusive, har sterke og svake sider.
Hemmelighold del av suksessoppskrift
Roald Amundsen holdt mye av sitt privatliv skjult for offentligheten. Hva tror du var årsaken til at han gjorde dette, og hvordan var det å jobbe med et så vanskelig tilgjengelig kildemateriale?
Roald Amundsen mater isbjørnungen Marie i Russland. Amundsen ville temme isbjørnen for å lære den og trekke slede. Forsøket falt uheldig ut og den ble avlivet. I bakgrunnen ligger «Maud». Foto: Nasjonalbiblioteket
– Hemmelighold var en del av Amundsens suksessoppskrift. Glem ikke at han, sammen med broren Leon, forvandlet nordpol til sydpol uten at noen oppdaget det.
– Når det gjaldt kvinnehistoriene, var hemmeligholdet særlig betinget av at de alle levde i ekteskap. Jeg ble i mitt arbeid fort klar over at det aller meste av Amundsens ekspedisjonsarkiv var fraværende. Og jeg forsto etterhvert at det måtte befinne seg hos broren Leons etterkommere. Funnet av dette enorme arkivet endret forutsetningene for å skrive norsk polarhistorie.
– Funnet av kvinnenes identitet (Kiss og Bess) var et møysommelig puslespill som for første gang gjorde det mulig å skrive om Roald Amundsen, ikke bare som polfarer, men som et helt menneske.
«Bomann-Larsen har skrevet en glimrende bok som vil bli stående som den definitive biografi om Roald Amundsen.»
– Kristian Elster, Morgenbladet
Den dramatiske nødlandingen
I dette klippet fra Storytel kan du høre Bomann-Larsen fortelle mer om – og også se historiske bilder fra – den dramatiske nødlandingen som fant sted i drivisen midt i Nordishavet i 1925:
I boken Lykke og ulykken forteller pappa at svarte katter betyr ulykke. Farmor er ikke fullt så sikker. Det viser seg i hvert fall at en svart katt godt kan bli en ny venn. Ill. fra Hilde Hodnefjelds nye bok Lykke og ulykken
Hovedpersonen i Lykke og ulykken er lille Lykke. Pappa lærer Lykke at hun må passe seg for svarte katter, at det betyr ulykke å gå under stiger og at man aldri må slå opp paraplyen innendørs. Det er mye å passe seg for, mye som kan bety ulykke. Når det flytter inn en svart katt i oppgangen, blir det for mye for pappa. Neste morgen er han borte. Har han reist for å lete etter regnbuen, tro? Trygge farmor dukker opp og tar med seg Lykke hjem. Lykke leter etter firkløvere som skal bringe lykke! Og akkurat idet hun finner en firkløver, kommer pappa tilbake. Kanskje måtte han reise bort for å bli frisk? Og kanskje har både pappa og Lykke lært at det er ganske slitsomt å la lykkebringere og ulykkestegn styre livet?
– Gratulerer med ny bok – Lykke og ulykken! Hvordan føles det?
– Fantastisk.
– Lykke bor alene med pappa som brått forsvinner. Farmor trår til. Pappa kommer tilbake. Men vi får aldri vite hva som egentlig skjedde… Detteer på et vis en fortelling som ender godt, men som samtidig berører alvorlige ting og etterlater ubesvarte spørsmål. Kan du si litt om historien du forteller?
– Jeg ville skrive om overtro for barn, og jeg ville ha med så mange overtro-tegn som mulig i teksten og i bildene; svart katt, hestesko, firkløver, regnbue, stjerneskudd. Ut av dette temaet dukket Lykke og pappa opp. Etter hvert ble det en historie om hvordan Lykke og pappa overvinner det de er redde for og frigjør seg fra overtroen som har hindret dem i hverdagen.
– Pappa blir brått borte. Hvordan ønsker du at barn skal oppfatte det?
– Jeg tror noen (voksne?) kan tenke at pappa forsvant til et sted hvor han fikk hjelp med det psykiske. Men Lykke tror han dro for å lete etter regnbuen, det er god nok forklaring for henne. Hun stoler på at han kommer tilbake. Lykke spør likevel farmor om hvor han er, men farmor vil ikke si det. Hun er litt gammeldags og vil beskytte Lykke mot det vanskelige ved ikke å snakke om det, og lar henne leve i troen på at pappa dro for å lete etter regnbuen. Heller ikke pappa forteller hvor han har vært når han kommer tilbake. Men vi vet ikke om han har vært innlagt. Jeg tenker at hvis noen har behov for det, kan de gjerne ha samtaler rundt slike vanskelige ting etter å ha lest boken.
– Dette er din fjerde egne bok, men du har illustrert utallige bøker for andre forfattere. Hvordan er det å ha «full kontroll», å beherske både tekst og bilde kontra det å være underlagt en annens tekst?
– Jeg føler meg ikke «underlagt» en tekst, egentlig. Dersom det er en tekst jeg liker, tar jeg den til meg og føler jeg gjør den til «min» når jeg illustrerer den. Forskjellen når jeg skriver selv er at da starter hele ideen fra eget hode.
– Du har nylig fullført NBIs forfatterutdanning, som mange skryter av og som har fostret en rekke debutanter og flere nå etablerte forfattere. Hva var din motivasjon for å søke deg inn? Og kan du fortelle litt om dine erfaringer og opplevelser underveis?
– Min motivasjon for å søke meg inn var at jeg hadde så mange ideer, men ikke fant ord for å uttrykke dem. Jeg ønsket også å skrive lengre tekster for barn og ungdom. Jeg trodde jeg ville lære det på NBI. Jeg trodde jeg ville få bedre selvtillit på det å skrive. Og begge deler skjedde. Vi lærte også mye dramaturgi og oppbygging, og var innom mange forskjellige sjangere. Noe av det morsomste var å kopiere andres måter å skrive på. Jeg sammenligner det med hvordan vi kopierte kunstverk da jeg gikk på Kunst- og håndverksskolen. Ved å kopiere andres tekster, forstod vi uendelig mye mer av oppbyggingen, språket, linjene, komposisjonen, enn om vi bare hadde lest.
Vi lærte også en del om litteraturformidling. Det er et så utrolig viktig område at jeg håper det kan bli et eget studium på NBI. Jeg gikk ellers i en veldig fin klasse. Vi heiet på hverandre og gjør det fortsatt.
Lykke bor sammen med pappa som er ganske overtroisk og engstelig for at ting skal gå galt. Ill. fra Hilde Hodnefjelds bok Lykke og ulykken.
– Lykke og ulykken er kanskje et resultat av din «profesjonalisering» i forfatterrollen? Var det noen forskjell på å jobbe frem en bok før du kastet deg ut i forfatterstudiet og etter?
– Ja. Nå vet jeg mer om hva jeg driver med. Det er forresten «feil» å si «at jeg kastet meg ut i forfatterstudiet». Jeg vil heller si at jeg presset meg inn. Jeg søkte flere ganger, kom ikke inn, men ga ikke opp! Jeg ville inn! Når jeg i dag ser på hvilke tekster jeg sendte inn de første gangene jeg søkte, skjønner jeg godt at jeg ikke kom inn.
– Har studiet forandret deg som leser?
– Ja, for på en måte har kunnskapen ødelagt leseropplevelsen min. Når jeg leser en bok nå, etter alt vi har lært om oppbygging og dramaturgi, ser jeg etter slikt mens jeg leser. Før kunne jeg bare nyte. Men kanskje det stabiliserer seg etterhvert som kunnskapen blir eldre. Jeg ville ikke vært den foruten. Jeg har lært mange fine begreper om på det å skrive og lese. Det gjør at jeg ikke lenger ser ut som et spørsmålstegn når litteraturvitere og andre vitere bruker disse ordene.
– Har du et personlig «prosjekt» med tanke på ditt fremtidige forfatterskap?
– Jeg ønsker å skrive og tegne for barn. Jeg holder også på et manus som er ment for ungdom, der deler av manus er tegneserie. Det er første gang jeg prøver meg på denne sjangeren. Det er kjempegøy og vanskelig. At deler av historien blir tegneserie, er utrolig befriende og overraskende – nært beslektet med skriving. Jeg er også i startgropa på noe som kanskje kan bli en spennings-/humorserie for 8-10-åringer. Men ingenting av dette er antatt. Enda.
– Siden du har vært involvert i utallige bokprosjekter – er det et prosjekt du husker med spesiell glede? Da med unntak av Lykke-boken.
– Glede? Da må det være Du tror det ikke før du får se det (2018) skrevet av Ingeborg Eliassen og illustrert av meg. Teksten består av en fantastisk herlig historie på rim, der alt foregår på en laaaang kjøkkenbenk, noe som inspirerte meg til å lage noe så uvanlig som en leporell, en trekkspillbok! Både redaktør Pia og forfatter Ingeborg tente på ideen, og heldigvis gjorde også produksjonsavdelingen det. Etter at boka kom ut, har Ingeborg og jeg vært på flere bibliotek i Oslo og Bergen, der vi har hatt et opplegg for og med barn rundt denne boka. Veldig gøy! I april drar vi på en liten turne igjen, da til Trøndelag.
– Har du noen litterære forbilder?
– Jeg liker veldig godt bøker av blant andre Gro Dahle, Tove Jansson, Endre Lund Eriksen, Wolf Erlbruch, Bjørn Arild Ersland og Erlend Loe.
– Og illustratører du beundrer?
– Jeg liker veldig godt illustrasjonene til Tove Jansson, Iben Sandemose, Fam Ekman, Sara Fannelli, Wolf Erlbruch, Øyvind Torseter, Kitty Crowther, Joanna Hellgren, men også flere andre.
– Hvilke forventninger har du til mottagelsen av Lykke og ulykken?
– Jeg blir veldig glad hvis jeg får en anmeldelse eller to eller tre. Jeg håper jo selvfølgelig at de er gode. Men det viktigst er likevel at barna liker den. Hvis de voksne liker den også, er det bra, da vil de kanskje lese den for barna. Om de leser den på et annet plan, som en bok om en pappa som sliter psykisk, er det greit, men først og fremst er dette en bok om Lykke og hennes opplevelser, og det håper jeg barna liker.
Sangtekstene i SYNG, er fylt av fargerike og innbydende illustrasjoner, som inviterer til hyggelige sangstunder sammen med de yngste sangfuglene. Du kan bestille boken her!
Et helt sangunivers som startet med en app-suksess!
SYNG-universet gir deg de kjente og kjære barnesangene i ny frisk innpakning, skapt for å inspirere til sangglede hos nye generasjoner av foreldre og barn. Det startet i 2017 med en app, som raskt ble en bestselger. 15.000 nedlastninger på mindre enn fem måneder sendte SYNG rett til topps i Appstore! Og nå kommer boken med de samme sangene og enda noen til. Bok og app kan gjerne brukes sammen. I appen får man hjelp med melodiene av Maria Haukaas Mittets vakre stemme, og dermed noen å synge sammen med.
Lå på topp i nesten hele fellesferien i fjor
SYNG-appen lå på førsteplass i alle kategorier på norske Appstore i nesten hele fellesferien i fjor. – Vi lå på toppen og knivet med størrelser som Minecraft om førsteplassen i hele juli, en suksess vi ikke hadde turt å drømme om, sier skaperen av SYNG-appen, Janicke Paus Hellebust. Sammen med Storm Films har hun videreutviklet ideen, og ytterligere tilrettelagt en app for barn fra 0-3 år. – Småbarn i dag er veldig kyndige på mobil og ipad, så det var på tide at de fikk et godt produkt som er helutviklet i Norge. Man kan mene hva man vil om å gi mobiler og nettbrett til småbarn, men noe skjermtid blir det på de fleste små uansett. Da er det viktig at man har noe bedre enn YouTube å tilby. Med boken kan man variere mellom skjermtid og papirbok, eller bruke begge deler sammen.
«Ro, ro til fiskeskjær, hvor mange fisker får vi der?» er selvsagt med i SYNG-boken. Ill.: Bjørn R. Lie
Kvalitetssikret av pedagoger
SYNG-universet er kvalitetssikret i samarbeid med pedagoger, og testet på barnehagebarn for å skape den best mulige barnesangappen og sangboken for de aller minste. Universet i app og bok er tegnet av den prisvinnende illustratøren Bjørn Rune Lie. Han tar barna med inn i en eventyrskog full av morsomme, fargerike planter og vennlige, syngende dyr! I appen møter man karakterer fra åtte kjente og kjære barnesanger. Man kan trykke på dyrene og synge med, enten det er på bjørnen som sover eller det er på selveste Mikkel rev. I boken er repertoaret utvidet til hele 23 illustrerte sanger.
En del av vår kulturarv
De kjente kjære barnesangene som er med i boken, er udødelige klassikere som går igjen i generasjon etter generasjon. De er en del av vår kulturarv og gir barna våre et felles fundament for språkutvikling og som utgangspunkt for lek. Forskning viser at barn med samme musikkrepertoar/musikkreferanser kommer lettere i lek sammen. Med SYNG-universet har de gamle barnesangene fått en ny og frisk innpakning, til glede for nye generasjoner foreldre og barn.
Hans Børli (1918–1989) er ofte blitt kalt «skogens dikter». Men lengsel var også et sterkt motiv i hans forfatterskap.
Ukas dikt «Lengselen» er hentet fra samlingen Landskap som utkom i 1981. Av flere av Børlis dikt kan man lese at lengselen mot det fjerne, det uoppnåelige, det ubegripelig, bare kan stilnes i møte med det nære og konkrete. I dette diktet kan det dog se ut til at han har forsonet seg med at lengselen i seg selv heller bør omfavnes enn å stilnes.
Lengselen
Den som har lengselen i seg
er aldri fattig.
Lengselen kan legge
en blå kongekappe
selv over tiggerens
magre skuldre.
Houellebecq har mottatt flere priser for sitt forfatterskap. Blant annet ble han i 2011 tildelt Frankrikes mest prestisjefylte litterære pris, Prix Goncourt for Kartet og terrenget. Han forrige roman Underkastelse (2015), ble lansert samme dag som attentatet mot Charlie Hebdo og var omtalte i satireavisens siste nummer. I attentatet mistet Houellebecq en nær venn, og ble tvunget til å gå under jorden en periode.
– Michael Houellebecq karakteriseres som en kultforfatter, og sies å være den franske samtidsforfatteren som er mest kjent utenfor Frankrikes grenser. Kan du si litt om dette?
Marie Vinter: – Michel Houellebecq har altid været en forfatter der delte vandene. Han var med de tidligere romaner måske lidt mere an acquired taste, lidt mere kult og rock’n’roll end klassisk fransk finkultur. Men i mine øjne har Michel Houellebecq helt fra starten fremstået som visionær og som en af ikke bare Frankrigs, men Europas helt store forfattere, og som en af de få der slår ned hvor det virkelig brænder i Europa – og vel at mærke på en måde som altid er interessant. Med de seneste romaner, ikke mindst Soumission (Underkastelse), er han nået ud til et langt større og bredere publikum ned nogensinde før, og også folk der sjældent læser skønlitteratur, så det vel egentlig svært at karakterisere ham som kult.
Anne Cathrine Straume: – Han er i alle fall en av dem som har klart å skape mest forargelse. Houellebecq skriver om temaer som mange er opptatt av, det være seg religiøs fanatisme, sex eller følelsen av maktesløshet i en moderne og oppsplittet verden. Er han reaksjonær, en tradisjonalist eller en smart provokatør? Han er en forfatter som skriver i et enkelt og direkte språk, som lett kan oversettes og leses i andre deler av verden.
Tom Lotherington: – I hjemlandet er det forholdsvis flere som er skeptiske til både mannen og stilen, men han leses tydeligvis av mange. Kanskje mest av menn. Jeg var på et litterært arrangement (i Oslo, på Blå) med kvinnelig ordstyrer og ellers bare menn i panelet – og i salen. Det er helt enestående. Unge menn leser jo ellers ikke romaner. At han også er anerkjent i utlandet, kan jo skyldes at han har gode oversettere.
– I tillegg til sitt forfatterskap, som alene har vakt oppmerksomhet, har han også iscenesatt seg selv. En periode var han «utspekulert» ulekker og uflidd. Har dere en oppfatning om at han har «et prosjekt», der litteraturen og denne iscenesettelsen inngår?
Marie Vinter: – Det er svært at sige. Han er sandhedssøgende, kan lide at provokere, at være obskøn og pege på alt det grimme han ser, hvilket de altid har haft det svært med i det litterære Frankrig. Det er næsten som en slags litterær tourette, hvor han bare må sige det man ikke må. Og det gælder både i og udenfor bøgerne hvor han jo kommer med helt horrible udtalelser. At det skulle være rendyrket spekulation for at skabe opmærksomhed, har jeg svært ved at tro, men det er tydeligt at han arbejder bevidst med sin selviscenesættelse, og det det er helt sikkert blevet forstærket med årene, i en slags vekselvirkning med receptionen i Frankrig.
Anne Cathrine Straume: – En hovedregel når man leser skjønnlitteratur er at man ikke må blande sammen forfatter og jeg-forteller, eller hovedperson. Når Houellebecq igjen og igjen skildrer misantropiske menn, som irriterer seg over både kvinner, demokratiske regler og storsamfunnet, kan man jo mistenke ham for at han skildrer sine egne meninger. Uten at jeg har fulgt Houellebecq som person så nøye, vil jeg tro han er fornøyd med å ha bygget en mytologi rundt sin egen person. Det er jo sånt som selger.
Tom Lotherington: – Istedenfor å skrive banal virkelighetslitteratur, gjør han tvert imot sitt virkelige jeg til en fiktiv skikkelse. Hans persona er oppdiktet av ham selv. Han røyker i trass mot røykeloven og kjører dieselbil med firehjulstrekk for å fremskynde klimakrisen. Sosietetsnytt: Forfatteren har nylig giftet seg med en blottende ung kinesisk brud i hvit brudekjole. Hvis det var et prosjekt, så var det vellykket.
– Houellebecqs samfunnsengasjement, eller skal vi si sivilisasjonskritikk, er uomtvistelig. Mange sier han er skremmende forutseende. Hva sier dere?
Tom Lotherington: – Jeg tror ikke han tror på at et islamistisk parti vil vinne presidentvalget i Frankrike. Men at distriktsbefolkningen kan reise seg i protest mot eliten i Paris og Brussel, det fikk han jo rett i. Alle forfattere er litt synske. Houellebecq er egentlig agronom og datamann, men han har et sosiologisk klarsyn. Da kommer pessimismen av seg selv.
Marie Vinter: – Jeg tænker at han er en slags seismograf med en skræmmende klar fornemmelse for hvor det brænder på i vores vestlige kultur. Tydeligst med romanen Platform som jeg huske jeg læste præcis samtidig med 11. september-angrebet. Men gælder i større eller mindre grad med alle hans romaner, altid på forkant og altid fra en uventet kant.
Anne Cathrine Straume: – Jeg mener Michel Houellebecq er en skarp observatør av en del av samfunnet som mediene i utgangspunktet ikke bryr seg så mye om. Akkurat nå tar han en viss type godt voksne menn som føler seg som ofre, enda de ikke har mye å klage over, på kornet. Han setter deres raseri i en større sammenheng og undersøker hva som skjer når ideologiene – og kanskje religionen – er borte i store deler av den vestlige verden. Hva skal vi tro på? Hva skal vi kjempe for? Hvor er det blitt av solidariteten? Houellebecq er nådeløst god til å skildre det stygge og ubehagelige, gjennom å skrive frem meninger vi helst verken vil se eller vedkjenne oss.
– Mange vil mene at han også er usedvanlig opptatt av sex og (unge) kvinner. Står dette i en slags kontrast til ovennevnte eller henger det sammen?
Anne Cathrine Straume: – Hans hovedpersoners syn på kvinner er en åpenbar provokasjon. Som kvinnelig leser kan jeg velge å bli rasende, eller jeg kan nekte å la meg provosere. Det virker som han går inn for å være kontrær og motstrøms i mange moralske spørsmål, enten det gjelder kvinnesyn, miljøvern eller sosial tankegang. Synet på kvinner henger sammen med hans øvrige fremstilling av menn som krever å få, men som aldri selv er villig til å gi. I alle fall ikke hvis de ikke får noe tilbake.
Marie Vinter: – Jeg ser som en afledning af hans civilisations (og maskulinitets-) kritik. Vi lever jo i et samfund, der er ekstremt optaget af sex og unge kvinders kroppe, og han fangede tidligt den pornoficering der i den grad har gennemsyret vores liberalistiske samfund og som kun er blevet forstærket af internettets og reality-genrens succes. Faktisk bliver jeg, som ellers oplever mig selv som ganske feministisk, sjældent stødt over hans kvindeportrætter, for dels har han humor, der er altid et element af satire i det han skriver, og så skåner han heller ikke de mandlige hovedkarakterer som stort set altid udstilles som komplet ynkelige og latterlige.
Tom Lotherington: – Jeg vet ikke om han er så usedvanlig. Han har et kynisk, mannssjåvinistisk blikk og trives tilsynelatende godt med å fremstå som politisk ukorrekt, også i kjærlighetslivet. I Serotonin viser han seg også fra en homofob side. (Merk at «han» her betyr hovedpersonen, som kanskje målbærer forfatterens holdninger, men kanskje i karikert form.) Både i denne og i forrige roman er han grusomt opptatt av kvinnenes avtagende bruksverdi som kjønnsobjekter (med alder og forfall). Samtidig som mannen mister både erektil funksjon og selveste libido. Det er en deprimert manns tale, og det er ganske konsekvent.
