Hver 8. mars siden 2014 har Marta Breen gitt ut bok. Født feminist: hele Norge baker ikke; F-ordet. 155 grunner til å være feminist; Kvinner i kamp; det er feminisme det går i. I år har hun samlet erfaring fra ti år som riksfeminist og skrevet Hvordan bli (en skandinavisk) feminist, med den ambisiøse undertittelen 20 veier til mer likestilling på jobben, i livet og i kjærligheten. Ikke overraskende er det mye feminisme også på Breens egen leseliste.

Tror knapt det man leser

– Hva er det beste du har lest i det siste?

Klubben

Matilda Gustavsson, Torodd Lien (oversetter)

Kjøp

– Klubben av Matilda Gustavsson. Jeg har fulgt skandalene rundt Svenske Akademien tett de siste par åra, men denne boka klarte likevel å kaste nytt lys over det hele. Den sober og velskrevet, og samtidig veldig opprørende. Man tror knapt det man leser. 

– Du blir tvunget til å lese samme bok resten av livet – hvilken velger du?

– Det høres ut som et mareritt. Men det bør vel være en skikkelig tykk og klok bok da. Det annet kjønn av Simone de Beauvoir, for eksempel. Den tar det tid å komme seg gjennom. 

Bortelesing

– Hvor liker du best å lese?

– Jeg liker å lese når jeg reiser alene, på fly og tog eller på kafé i utlandet. Hjemme blir jeg ofte fanget inn av andre ting. Som tv’n. 

– Hva var den første «voksenboka» du leste og likte?

– Det var Gerd Brantenbergs Sangen om St. Croix som handler om en jentes oppvekst i Fredrikstad på 1950-tallet. Jeg slukte hele trilogien den er en del av, og jeg husker at dette også var første gang en bok fikk meg til å gråte. 

Marta Breens bokliste

–Fem bøker alle burde lese?

Liv Strömquist: Prins Charles känsla (2010). Jeg har vært en stor fan av den svenske serieskaperen Liv Strömquist i en årrekke, og jeg tror denne boka er min absolutte favoritt. Det er en historisk og humoristisk granskning av kjærligheten i en patriarkalsk verden. 

Persepolis

Marjane Satrapi, Asbjørn Øverås (oversetter)

Kjøp

Marjane Satrapi: Persepolis (2000). Dette er en fengslende selvbiografi om hverdagslivet i Teheran i tiden etter den iranske revolusjonen. Satrapi bruker humor, men det hviler hele tiden noe faretruende over familiens situasjon. Historien om det som skjedde i Iran – at fundamentalister overtar et helt land – er dessverre stadig aktuelt. 

Kerstin Thorvall: Det mest forbudte (1976). Jeg er opptatt av såkalt ”ageism”, og hvordan disriminering basert på alder ser ut til å ramme kvinner sterkere – og tidligere – enn menn. I så måte er denne romanen, og ikke minst mottagelsen den fikk i den svenske offentligheten, et sørgelig eksempel. Boka handler om den 50 år gamle skilte moren Anna, som bruker sex som et slags dop for å dempe angsten. Kritikerkorpset, som på den tiden var svært mannsdominert, reagerte veldig negativt, og forfatteren ble det reneste hatobjekt. 

Århundrets kjærlighetssaga

Märta Tikkanen, Inger Elisabeth Hansen (oversetter)

Kjøp

Märta Tikkanen: Århundrets kjærlighetssaga (1978). Denne klassikeren kan sies å være et av de kraftigste oppgjørene med kulturmannen i bokform, ettersom Tikkanen henvender seg til sin ektemann, den alkoholiserte kunstneren og forfatteren Henrik Tikkanen. I boka tar hun også opp vold, seksualitet og det noen på 1970-tallet kalte for ”tvangspuling” eller ”husfredsknull”. Politisk og vakkert på samme tid. 

Art Spiegelman: Maus (1980). Jeg lar aldri en sjanse gå fra meg til å anbefale denne boka. En tegneserieklassiker som handler om jødeutryddelsen og konsentrasjonsleirene under andre verdenskrig. Her er jødene tegnet som mus, mens nazistene er katter, og det hele er utrolig godt fortalt. Det var da jeg leste denne boka at jeg skjønte at man kan fortelle absolutt alle slags historier i tegneserieform. 

Så var Krimfestivalen over for denne gang! Den niende festivalen i rekka ble en strålende suksess, med over 11 000 besøkende og forfattere fra inn- og utland på scenen. Her er en liten bildekavalkade med noen inntrykk fra festivalen.

Halvveis inn i intervjuet med hjerneforsker Shane O’Mara går alarmen på telefonen hans av. Slik den gjør hvert 25. minutt for å minne ham på å reise seg opp og gå seg en runde.

Noe annet kan man vel ikke forvente av forfatteren av boka Det gode ved å gå – en bok om noe så grunnleggende, men samtidig så oversett som det å gå.

Det å gå har nemlig en hel rekke helse- og humørmessige fordeler, som – ulikt mange andre former for trening – krever minimalt med innsats og forberedelser.

– Vi sitter mye mer enn det som er bra for oss, forklarer forfatteren.

Det gode ved å gå

Shane O'Mara, Bodil Engen (Oversetter)

Kjøp

Selvsagt burde også dette intervjuet vært utført i oppreist stilling, mens vi lot det ene benet etter det andre føre oss gjennom byens tredimensjonale rom.

Men når O’Mara til daglig er professor i «eksperimentell hjerneforskning» ved Trinity College i Dublin (og verken vi eller han har fått seg en walking desk, slik han mener alle kontorer burde investere i) blir det vanskelig.

Forutsetningene fordrer stillesitting – slik de alt for ofte gjør, ifølge O’Mara.

– Vi har laget samfunn med lett tilgang til mat, men vi har ikke tenkt på å lage samfunn som tilrettelegger for mer aktivitet.

– Kan gjøre livet bedre for oss alle

O’Mara har lenge vært opptatt av gange, både profesjonelt og personlig. Da idéen om en bok om vitenskapen bak gange ble lagt på bordet, var han derfor ikke vond å be.

Forskningen på feltet har de siste årene hatt en spennende utvikling.

Der man før var nødt til å stole på folks selvrapportering og dermed deres feilbarlige hukommelse, har smarttelefonenes inntog revolusjonert mengden tilgjengelig data.

– Med big data får vi et mye bedre bilde av folks aktivitet enn vi har kunnet noensinne før, forteller O’Mara.

Det har altså ført til mer og tydeligere dokumentasjon på hvor godt vi har av å gå. Det burde få konsekvenser for hvordan vi strukturerer samfunnet, mener O’Mara.

– Med den kunnskapen vi har fra psykologi og nevrovitenskap, kan vi gjøre livet bedre for oss alle – hvis vi bare er oppmerksomme på hva som er best for oss mennesker.

– Løsningene vi har rundt oss, er løsninger som ikke tilrettelegger for bevegelse. Hvis jeg skulle tatt trappene opp til kontoret, måtte jeg gjennom tre branndører. Da blir heisen med en gang mer fristende, sier O’Mara.

Skrev halve boka gående

Men å skrive bok betyr ikke nødvendigvis å sette seg ned bak skrivepulten.

– Jeg skrev vel omtrent halvparten av boka mens jeg gikk rundt og dikterte, forteller O’Mara.

Ikke uten grunn: Å gå virker å gi en en ekstra kraft til kreativiten.

– Når du reiser deg og beveger deg rundt, endres aktiviteten i hele hjernen, forteller han.

I tillegg til at musklene produserer et reparerende molekyl kalt myokine, økes blodstrømmen til hjernen, og elektriske hjernerytmer som ellers ligger latente, blir aktivert.

Løs verdensproblemer på gåtur

Å gå er med andre ord en mer naturlig tilstand når man skal tenke aktivt, derfor også klarere og mer kreativt.

– Tanker som har ligget i underbevisstheten, vil komme til bevissthet mens du går, sier O’Mara.

Gåturer gir deg muligheten til å la tankene vandre inn og ut av fokus. Du kan tenke nøye over detaljene i et problem, før du tenker på noe annet.

– Denne blandingen er en nøkkel til kreativitet, fordi det skaper nye assosiasjoner som ikke ellers ville ha oppstått.

Det gjør det til et verktøy for problemløsing, som ikke bare er nyttig for deg og meg, men også verdens fremste ledere, skriver O’Mara i boka:

«Personer som skal hanskes med komplekse politiske, organisatoriske og andre problemer bør ikke stenges inne på møterom. De bør komme seg ut og finne veien til fots til bedre løsninger, og til en bedre verden».

Kjørte ikke ut av Afrika

Det er en rekke ting som skiller oss mennesker fra andre arter: Vårt avanserte språk, vår evne til å bruke redskaper.

Men evnen til å gå på to ben, såkalt «bipedalisme», har ofte blitt oversett, mener O’Mara – rett og slett fordi det er for grunnleggende.

– Det er en av de tingene som er så nært at det blir usynlig, sier O’Mara.

– Vi tenker ikke på at det å gå er forutsetningen for alt annet: Hvis vi ikke gikk på to ben, hadde ikke armene våre vært frie til å bruke redskaper, til å peke og gestikulere, eller til å bære barn.

Evnen til å bære med seg barna er også en av hovedgrunnene til at menneskene en gang i tiden kunne vandre ut av Afrika og spredte seg over hele verden.

Ikke med bil, ikke med sykkel, ikke med hest – men til fots, selvfølgelig.

– Vi er laget for å kunne gå betraktelige avstander – fra vi er små til vi blir gamle, kan vi helt fint gå 10-15 kilometer om dagen uten at det går utover kroppen.

– Hvis du gjør det hver dag, kan du forflytte deg enorme avstander på relativt kort tid, sier O’Mara.

Negative personlighetstrekk

I boka trekker også O’Mara frem forskning på aktivitetens innvirkning på personligheten din.

Er du kjent med «The Big Five», personlighetstesten som blant annet brukes i Harald Eias «Sånn er du»-podcast, vet du at personligheten kan deles inn i fem hovedtrekk: Åpenhet, planmessighet, utadvendthet, imøtekommenhet og nevrotisisme.

Forskning tilsier at lav aktivitet fører til tilbakegang i åpenhet, utadvendthet og imøtekommenhet – trekk som gjerne ses på som positive og pro-sosiale.

Spørsmålet er: Kan man faktisk gå seg selv til å bli en bedre person?

– Det er sikkert at å ikke bevege seg, er dårlig for deg, og det fører til varige endringer i hjernen din. Man kan anta at hvis man beveger seg, vil disse endringene ikke skje, men det vet vi ikke helt sikkert, sier O’Mara.

Slik får du i gang bena

Likevel er det liten tvil om at vi alle burde gå mer.

O’Mara selv forteller at han hadde en god januar, med et gjennomsnitt på 16,000 skritt per dag. Februar derimot, er han ikke like stolt over – snittet ligger ikke på mer enn 10,000.

Det er likevel mer enn det som er regnet som gjennomsnittet for en kontorarbeider: 4000-5000 skritt om dagen.

O’Mara anbefaler alle å forsøke å legge til 5000 skritt, noe han ikke mener trenger å være vanskelig, om man gjør noen enkle tiltak:

– Det beste du kan gjøre, er å skaffe deg en pedometer-app på telefonen. Jeg er besatt av det. Jeg går også alltid av toget et par stopp før jeg skal, da får jeg inn noen tusen skritt bare der.

Det er ikke bare bare å være manager i verdens største fotballklubb. Ole Gunnar Solskjær ble i halvåret som fulgte etter den overraskende ansettelsen i desember 2018, den eneste treneren i Manchester Uniteds historie til å vinne sine åtte første kamper.

En for laget

Øyvind Alsaker og Atle Nielsen

Kjøp

Men lykken varte ikke lenge: Like etter ledet han laget gjennom deres dårligste rekke med bortekamper siden 1981.

Nå er derimot laget tilbake i storform, og en tapsfri rekke på 10 kamper ble tronet med 2-0-seier over byrivalene Manchester City på søndag.

Helt siden ansettelsen har fotballeksperter Øyvind Alsaker (TV2) og Atle Nielsen fulgt Solskjærs United tett.

I boka En for laget, som nå er ute i pocket, har de samlet sine analyser og betrakninger omkring Solskjærs taktikker og lederstil.

Der forklarer de hvordan Solskjær tar i bruk arven etter legende-manager Alex Ferguson.

Er det denne taktikken som nå har vist seg å bli en suksess?

– Det har vært en rød tråd i alt arbeidet

– Det viktigste Solskjær har gjort, er å holde stø kurs i stedet for å begynne å vingle når resultatene har uteblitt, sier Alsaker.

Det gir en helt nødvendig trygghet i spillergruppa, forklarer han.

– Vi ser nå et kollektiv der alle er om bord og ønsker å spille for United.

Med seieren mot City, står nå Manchester United med 10 kamper uten tap og er igjen med å kjempe om de gjeveste plasseringene.

– Kunne man se dette komme?

– For oss som har fulgt prosjektet til Solskjær tett, er det ikke fullstendig overraskende at United gjør det bra. Det har vært en rød tråd i alt arbeidet, men skader har ødelagt mye for fremdriften, sier Alsaker.

Friske forsterkninger har blitt viktige brikker

Alsaker mener at med de to forsterkningene United fikk inn i januar, portugiseren Bruno Fernandes og nigerianske Odion Ighalo, er Solskjær bedre rustet til å tåle et tøft kampprogram i den avgjørende fasen av sesongen.

Atle Nielsen slutter seg til Alsakers betraktninger:

– Kjøpene funker som bare det og samtlige er blitt viktige brikker i hans United. Nå vinner de dessuten kamper selv med skader på svært sentrale spillere, som Rashford og den løse kanonen Pogba.

Alsaker legger til at det har vært en fundamental holdningsendring i troppen, og uønskete elementer er sendt på dør for å skape en solid lagånd.

Kontringsfotball er fremdeles styrken

– Taktisk har Solskjær vist seg å være skarp nok til å hamle opp med alle de mer meritterte managerne. Fremdeles er det slik at United trives best når motstanderen har ballen mest, kontringsfotball er lagets store styrke.

Likevel ser Alsaker at laget har forbedret seg også mot defensive lag.

– Nå ser vi også tegn til at United også er i stand til å spille ut motstandere som ligger lavt og forsvarer seg. Det blir ekstremt viktig i siste del av sesongen med tanke på å nå målet om Champions League neste høst.

– Kan bli den første siden Ferguson som vinner ligaen

Både Alsaker og Nielsen er optimistiske på vegne av Solskjær. Men at laget kan vinne ligaen med det første, tror de ikke. Det trengs rett og slett litt mer tid.

– Solskjær kan bli den første United-manageren siden Alex Ferguson som vinner ligaen. Neste sesong er nok for tidlig, men fortsetter utviklingen og Solskjær får hente et par klassespillere i sommer, kan Manchester United være med og slåss om PL-tittelen sesongen etter, sier Alsaker.

– Topp 4 og et trofé vil kunne regnes som en stor suksess.

Nielsen tror det kan gå veldig bra på lang sikt om det fortsetter slik.

– Solskjær har noe å fare med, ikke bare legendestatusen. Fortsetter det sånn kan de fort vinne Premier League igjen – om et par år, sier Nielsen.

– Hvor trygg er Solskjær i jobben per dags dato?

– Solskjær sitter trygt og vil nesten garantert lede laget når den nye sesongen starter, mener Alsaker.

Det er to år siden Vidar Bergum ga ut kokeboken Hummus & granateple, men opplaget stiger stadig, og nærmer seg nå 15 000. I februar føyk hans nye bok Aubergine & tahini rett inn på andreplass på Bokhandlerforeningens bestselgerliste. Bergum bor i Istanbul, der han utforsker Tyrkisk matkultur på nært hold og driver bloggen Et kjøkken i Istanbul. I dagens podcast-episode fra Boktips forteller han om livet i gamle Konstantinopel og hvordan han ble oppslukt av mattradisjonene der.

Hør Boktips i din foretrukne strømmetjeneste:

• Apple Podcast/iTunes
• Spotify
• Google Podcast
• Soundcloud
• Anchor

Fra finans i London til et kjøkken i Istanbul

Hummus og granateple

Vidar Bergum

Kjøp

Vidar Bergum er utdannet ved Handelshøyskolen, og har jobbet 10 år med finans i London. I podcasten forteller han hvordan han og kjæresten bestemte seg for å starte en helt ny fase i livet. De flyttet til Istanbul, og der ble Bergum bergtatt av den tyrkiske matkulturen. Det førte til at han startet den populære matbloggen «Et kjøkken i Istanbul» og siden til den første kokeboken Hummus & granateple. Boka ble en kjempesuksess og har så langt et opplag på 15 000.

Hverdagsmat fra Tyrkia, Midtøsten & bortenfor

Aubergine og tahini

Vidar Bergum

Kjøp

I Aubergine & tahini går Bergum enda lenger inn i hjemmelaget mat fra Tyrkia, Midtøsten – landene bortenfor. For Bergum handler det om mer enn selve maten; det er den totale matkulturen han er opptatt av. Det handler om å skape gode opplevelser, både av matlagingen og ikke minst av selve måltidet.

Selv om det først er litt senere vi får dype vennskap, kan man se tegn allerede i barnehagen til at de sosiale ferdighetene utvikles.

– Interessen for andre barn er nok medfødt, for man ser allerede i spedbarnsalderen at barna studerer andre barn nøye, sier Elisabeth Gerhardsen. Hun er spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi.

– Og spedbarn kan gjerne være mindre skeptiske til fremmede barn enn de er til fremmede voksne.

Å dele gleder er viktigst

Gjøre selv

Elisabeth Gerhardsen

Kjøp

Vennskap blant småbarn er derimot annerledes enn de blant større barn eller voksne. For de aller yngste handler det mest om en opplevelse av å kjenne seg vel sammen med den andre, og å dele glede over en aktivitet.

– Det at man ikke plutselig får en dytt i ryggen, eller blir bitt, vil nok være en fordel for å opprettholde interessen for å være sammen, fortsetter Elisabeth Gerhardsen.

– Det å dele gleder, enten det er den frydefulle følelsen av å suse ned en sklie, eller ha en felles interesse i å snakke om promp og bæsj er også med på å skape bånd mellom barn.

– De yngste barna vil ofte variere i hvem de leker med, både fra dag til dag og i løpet av samme dag. Det er jo fint, for da får de prøvd seg i mange ulike sosiale situasjoner, og oppdager at et barn de fra før ikke søkte mot viste seg å ha samme glede over å bygge høye klossetårn som de selv.

Dype vennskap er ikke viktig i barnehagen

Det er ikke viktig at barna har en definert bestevenn mens de går i barnehagen, understreker Gerhardsen.

– Det viktigste for barn i barnehagealder, og også de første årene på skolen, er at de har barn som vil være sammen med dem. At de får til leken med i hvert fall noen barn, ikke det at de har et dypt vennskap med ett eller to andre.

Forventningen om at barn skal ha en bestevenn er ofte skapt av oss voksne, forteller Gerhardsen.

Ungdommene finner hverandre

De dypere vennskapene kommer gjerne senere, i ungdomsårene.

– Vennskapene er basert på at man har felles interesser, og vanligvis deler man gjerne tanker og følelser først oppover i skolealder.

Etter hvert som barna modnes i tenkemåten vil de ofte ha behov for å kunne snakke om erfaringer, tanker og opplevelser med andre. Gjennom det kjenner de på et fellesskap.

Samtidig kan noen barn, og da kanskje særlig gutter, gå gjennom hele barndommen og ha venner på grunnlag av felles interesser, og ikke være så opptatt av å dele følelser. Igjen er det viktigste at de føler seg likt og akseptert, ikke at de «vrenger sjelen» for hverandre.

Hvordan hjelpe barna til å bli en god venn?

Som foreldre kan vi bidra på flere måter for at barna våre skal bli gode venner, for eksempel ved å gå inn i situasjoner og hjelpe til:

– Vise dem når de må dele, slippe den andre til, og hvordan de kan løse konflikter, sier Gerhardsen.

Å lære dem hvordan andre barn tenker og føler er grunnleggende for å fungere som venn.

– Som voksen bør du også forklare når den andre blir lei seg, skuffet eller forvirret slik at barna får hjelp til å forstå hverandre. Små tips som: «Jeg tror ikke Maja skjønner at du vil leke når du ikke svarer henne,» kan hjelpe ditt sjenerte barn til å forstå at sjenanse kan mistolkes som avvisning, forklarer Gerhardsen.

– Vi hjelper også barna indirekte, ved å sørge for at de er noenlunde opplagte når de møter andre barn. Det å få sove nok, ha litt mat i magen, ikke være for sliten, og heller ikke for frustrert over mye krangling hjemme vil gjøre barnet ditt til en som lettere blir likt av andre.

Vil du lese mer om barn og småbarnsliv? Elisabeth Gerhardsen har skrevet flere bøker om hvordan vi kan forstå barna våre bedre.

Boktips om vennskap

Mange barnebøker handler nettopp om relasjoner og det første sosiale livet, som kan bidra til barns egen utvikling av vennskap. Vi funnet frem til noen gode boktips om temaet.

Sol går i barnehagen

Pauline Oud

Barnehageliv

En dag kommer en ny gutt i barnehagen til Sol. I Sol går i barnehagen hjelper hun ham og viser ham rundt. Hun viser ham hvor byggekroken er, hvor doen er, hvilket bilde han kan velge, og hva de leker. Dette er en munter bildebok, som gir innblikk i barnehagelivet, og ikke minst hvordan man kan være en god barnehagevenn.

Når alt går skeis

Det var ikke jeg! sa Robinhund

Alice Bjerknes Lima de Faria

Robinhund strever med å finne plassen sin i barnehagen i Det var ikke jeg! Sa Robinhund. Han synes alle er dumme, og det går ikke så bra for ham selv heller. Robinhund sparker ballen opp i luften, men selvfølgelig står Uffle i veien når ballen kommer ned. Alle skjenner, og ingen forstår at det ikke var han som gjorde det. Fortellingen beskriver hvordan Robinhund opplever virkeligheten, uten å skjele til voksnes fornuft og korrigeringer.

Elleville Elfrid får en ny nabo

Elleville Elfrid

Frank Mosvold

Kjøp

Mange kjenner Elleville Elfrid fra NRK Super. I år kom både en ny film og bok om den sprudlende jenta, og det er nettopp vennskap som står i sentrum av historien. En ny nabogutt setter vennskapet mellom Elfrid og Henrik på prøve. Historien har gitt rom til mye humor og mange følelser.

Bøker om vennskap i ungdomstiden

Den sommeren er en prisbelønt tegneserie som er vakker og hjerteskjærende. Den fikk gode kritikker i avisene her hjemme: «Dette er ikke noen «ungdomsroman», men en sterk opplevelse for lesere som både er eller har vært tenåringer,» skrev Øyvind Holen om boka.

Den sommeren

Mariko Tamaki

Erle Marie Sørheim i Dagbladet var like begeistret «Det er strålende at vi nå får flere slike gode serier for unge jenter (og gutter) på norsk, samtidig kan de, som enhver god barne- og ungdomsbok, leses med stort utbytte av voksne også.»

Jakten på sitt egentlige jeg

Anna Fiske har laget en vakker og lavmælt roman om tenåringen Helena. Vi følger henne i de små og store tingene i livet som er vanskelig, og blir med henne på veien for å bryte ut av mønstre og oppdage at man har et større mot enn man først trodde. Fiske vant Brageprisen for denne romanen.

Elven

Anna Fiske

Kjøp

Janne Karin Støylen i Dag og Tid skrev: «Nært og personleg om å oppdage sin eigen styrke. […] Sjenansen og utanforskapet, talentet og det gryande motet – kjensleregisteret er truverdig og lett å kjenne seg att i.»

Når man føler seg utenfor

Romanen Ellers er jeg ikke noe menneske tar også bort i de vanskelige sidene ved vennskap. Vi møter Mathilde som ikke har noen venner, men opplever vanskelige dager på skolen. Så møter hun en spiller på nett, og betror seg til avataren hun spiller sammen med.

Ellers er jeg ikke noe menneske

Agnar Lirhus

Kjøp

Dette er en sterk og håpefull skildring om mobbing og om å stå opp for seg sev.

Romanen Sorenskriveren som ville bli gatefotograf av Fredrik Lilleby handler om den 52 år gamle Helge Kaspersen, som etter en tradisjonell juristkarriere har blitt sorenskriver i Fløtterud tingrett. Han har et lunkent forhold til både jobben og familien. Kaspersen har alltid ønsket å bli kunstner. Og han har fortsatt aspirasjoner i den retning. Nå er det gatefoto som gjelder.

En dag tar han et bilde av dommerkollegaen, Bibbi, idet hun gaper over ei pølse. Skal han publisere bildet? Og skal han besøke den lokale thai-massasjen?

Kombinasjonen sorenskriver/gatefotograf

Sorenskriveren som ville bli gatefotograf

Fredrik Lilleby

Kjøp

– Jeg har hatt det mye moro med denne romanen. Jeg flyter nok mye på kombinasjonen sorenskriver/gatefotograf, som er ganske komisk i sin natur, sier Fredrik Lilleby.

Så hvor kom inspirasjonen til denne litt underlige kombinasjonen fra? Lilleby er selv jurist og har også dyrket en interesse for fotografi. Dette falt sammen med at han jobbet som dommerfullmektig på Mysen.

– Jeg forsøkte faktisk å ta litt gatefoto på Mysen, men det var – naturlig nok – vanskelig. På et tidspunkt fikk jeg det for meg at jeg ville skrive om en dommer som ville bli gatefotograf. Men jeg følte at det ville være litt daft å ha en relativt ung og fleksibel dommerfullmektig bosatt i Oslo som hovedperson, forteller Lilleby.

Han ble i større grad pirret av tanken om å skrive om en sorenskriver som levde en mer etablert og satt tilværelse, og som hadde denne merkelige dragningen mot gatefoto og kunst.

– Der så jeg at det lå mye potensial, for både komikk og eksistensielle spørsmål, sier Lilleby.

Ufrivillig komiske fluktforsøk

Hovedkarakteren Helge Kaspersen karakteriserer i Sorenskriveren som ville bli gatefotograf seg selv som en «fluktdrømmer»: «Det var en gjentakende følelse i hans liv at han hadde levd for lite, og den eneste måten å ta igjen det tapte på, så han for seg, var å flykte.».

Dette er en ordentlig morsom bok.

Geir Bergersen Huse, Under Dusken

Han igangsetter noen halvhjertede og ganske ufrivillig komiske fluktforsøk ved å kaste seg over først romanskriving, deretter gatefotografi. Han er desperat etter å gjøre noe mer spennende i livet, samtidig ønsker han fortsatt å fremstå som «upåfallende».

Som når han snikfotograferer sin dommerkollega Bibbi mens hun gaper over en grillpølse, og uten hennes samtykke deler det lite flatterende bildet – som han velger å kalle «Woman eating hot dog» – på den ganske anonyme Flickr-profilen sin «Helge K.» og spent venter på antall «faves».

Setter tryggheten på spill

– Hvordan ser du selv på Helge Kaspersens fluktforsøk?

– Han er nok en tragisk skikkelse, iallfall tragisk light. Med det mener jeg at det har blitt en stor kontrast mellom de ytre realiteter og hans indre lengsler, nærmest en avgrunn, sier Lilleby.

– Helge Kaspersen er en trygghetsnarkoman, og det han til slutt gjør er å sette tryggheten på spill. For å oppleve noe nytt, ja, men kanskje er dette også noe som vil tvinge ham ut av den utilfredsstillende tilværelsen han lever, som han jo ikke klarer å velge seg vekk fra. Men han er selvfølgelig ambivalent til det også.

Jeg har alltid vært glad i litteratur som formidler et stort eksistensielt trykk med en viss munterhet

Fredrik Lilleby

Inspirert av Dag Solstad, Vigdis Hjorth og Thomas Mann

Lilleby lar seg inspirere både av muntlig, hverdagslig språk og av det nøkterne og litt omstendelige kansellispråket, som han kjenner godt til fra jussen.

Blant forfattere som har vært til inspirasjon finner vi blant annet Franz Kafka, Thomas Bernhard, Knut Hamsun, Vigdis Hjorth, Stig Sæterbakken, Karl Ove Knausgård, Kristian Klausen og Dag Solstad.

– Jeg har alltid vært glad i litteratur som formidler et stort eksistensielt trykk med en viss munterhet. Solstad er jeg ganske direkte inspirert av i romanen her, blant annet ved å ha gitt hovedpersonen det veldig alminnelige navnet Helge Kaspersen.

– Spesielt vil jeg likevel trekke frem Thomas Mann. Han skriver mye om konflikten mellom kunstnerliv og praktisk-rasjonell borgerlighet, og han har en litterær stil som appellerer dypt til meg, med en finstemt veksling mellom inderlighet og ironi, forteller Lilleby.

Signaler var avgjørende

Han har aldri gått på skriveskole, ei heller aldri søkt seg inn på noen. Men i 2019 bidro han i Signaler med et romanutdrag fra en tidlig versjon av boka. Dette var avgjørende for hans videreutvikling som forfatter.

– Jeg hadde skrevet i mange år, men manglet et blikk utenfra, og slet med å tro på meg selv og gi det hele en retning. Dette endret seg da jeg fikk innpass i Signaler. Det å få publisert noe ga en kraftig boost, rett og slett, sier Lilleby.

Han er allerede i gang med sin andre roman.

– Det er befriende i den forstand at jeg får mer avstand til den som nå skal utgis. Nå kan debutromanen leve sitt eget liv, mens jeg jobber med en ny.

De første stegene på vei mot vår egen art, Homo sapiens, ble tatt i Afrika for sju–åtte millioner år siden. Ikke i noen annen verdensdel har mennesker levd like lenge. Vi kan alle følge våre gener tilbake til dette kontinentet.

«Det skulle ikke være mulig å fortelle Afrikas historie fra de første mennesker til i dag i én bok. Men det er nettopp det Tore Linné Eriksen har gjort,» skriver Vårt Land-anmelder Jon Magne Lund. Og han er langt fra alene om å være begeistret for Eriksens Afrika.

– En triumf av en bok

Afrika

Tore Linné Eriksen

Kjøp

I Afrika. Fra de første mennesker til i dag tar Tore Linné Eriksen oss med på en lang og spennende reise helt fram til dagens Afrika, et kontinent som rommer 1,3 milliarder mennesker fordelt på 55 stater.

Boka formidler oppdatert kunnskap og nye perspektiver med stor fortellerglede, og løfter fram forholdet mellom mennesker og natur på dette mangslungne kontinentet.

NRKs Knut Hoem skriver: «Med sin bok har Tore Linné Eriksen bevist at det er fullt mulig for en allment interessert leser å finne en snarvei inn til alt hun ikke visste hun lengtet etter å vite om Afrika.»

Andreas Viestad i Morgenbladet fastslår at «Tore Linné Eriksens afrikahistorie er en triumf av en bok […] fortjener å bli stående som et standardverk i mange år.» Og Terje Vigtel i Bistandsaktuelt kaller boka «briljant», og skriver: «Boka burde være obligatorisk for alle som studerer, er interesserte i eller reiser til Afrika.».

«Afrika er i endring og det er derfor all grunn til å lese Afrikas historie og samtid på nytt – som Tore Linné Eriksen her gjør i dette flotte, bredt anlagte bokverket ment for den alminnelig interesserte leser,» skriver Klassekampens Bjørn Enge Bertelsen.

I tog for ANC som 16-åring

Tore Linné Eriksens engasjement for Afrika ble vekket allerede i ungdomsårene.

– Da jeg var 16 år, i 1961, deltok jeg i fakkeltoget for nobelprisvinner Albert Luthuli, forteller Eriksen.

– Luthuli var leder for frigjøringsbevegelsen ANC og mottok prisen for sin kamp mot det sørafrikanske apartheidstyret. Det ble starten på et langt liv i kamp mot rasisme og undertrykking.

Fra 1970-tallet ble Afrika det området Eriksen kom til å konsentrere seg om som historiker og utviklingsforsker, både ved Nordiska Afrikainstitutet i Uppsala, Norsk Utenrikspolitisk Institutt og det som i dag er OsloMet- storbyuniversitetet.

– Innimellom har jeg bodd i fem-seks afrikanske land, og fått gode kolleger i langt flere. Dette har vært en forutsetning for å kunne skrive Afrika, sier Eriksen.

Felles fortid og framtid

– I Afrika følger jeg overgangen til oppreist gange, bruk av ild, steinredskaper, en større hjerne, sosial samhørighet og språk, forteller Eriksen.

Genforskningen etterlater liten tvil om at alt dette var på plass før den siste utvandringen fra Afrika for rundt 65 000 – 75 000 år siden.

– Med et moteord er jeg ydmyk ved tanken på den langsomme utviklingen av Homo sapiens på den afrikanske savannen, sier Eriksen.

– Ikke minst gjelder dette med tanke på hvordan vår egen art, som like gjerne kan kalles Homo dominatus, står i fare for å ødelegge klodens livsgrunnlag. I disse dager går den globale oppvarmingen kraftigst ut over fattigfolk i det sårbare Afrika, sier Eriksen.

Bryter med todelingen av Afrika

Folk i Vesten har hatt en tendens til å tenke på Afrika som todelt: Afrika sør for Sahara og det arabiske Nord-Afrika. I Afrika bryter Eriksen med dette, og tar istedet for seg hele det afrikanske kontinentet sett under ett.

– Med dette valget har jeg ikke gjort det lett for meg selv. Men det måtte gjøres for å formidle et bilde av Afrika som både er mer komplisert og mer enhetlig, forteller Eriksen.

Han gir flere eksempler på hvorfor skillet mellom nord og sør kan anses som et kunstig skille.

– For å si det litt lettvint: Sist jeg så på kartet, lå Nord-Afrika på det afrikanske kontinentet. Den afrikanske unionen (AU) har 55 medlemmer. Sahara er ikke bare en barrière, men minst like mye et bindeledd gjennom karavaner, handel og utveksling av kulturelle og religiøse impulser, slik som spredning av islam, sier Eriksen.

Gir nytt blikk på historien

Om man ser på Afrika som en slik geografisk helhet, rokker det samtidig ved oppfatningen mange av oss har av hva som er afrikansk.

Oldtidens Egypt sees som en afrikansk sivilisasjon, Augustin en afrikansk tenker og den arabiske våren i 2011 blir i all hovedsak den afrikanske våren.

– Heller ikke 1800-tallets kappløp om Afrika kan forstås uten den franske okkupasjonen av Algerie som startet allerede i 1830. Og reaksjonene på krigen Frankrike, Storbritannia og Israel førte mot Egypt om kontrollen over Suezkanalen i 1956 bidro til den påfølgende kolonifrigjøringen i Afrika. Da Norge var med på å bombe Libya i 2011, bombet vi et afrikansk land, sier Eriksen.

Opptatt av ulikhet, makt og miljø

Det er ikke til å komme unna at Eriksen, som enhver annen fagperson, har områder han er mer opptatt av enn andre.

– Som historiker og utviklingsforsker har jeg alltid vært sterkest opptatt av ulikhet, makt og miljø, og jeg har arbeidet mest med det sentrale, østlige og sørlige Afrika, forteller Eriksen.

Derfor har han underveis i sitt arbeid med Afrika syntes at det har vært spennende å tilegne seg mer kunnskap om disse temaene ut fra kjønnsperspektiver, arkeologi og religionshistorie.

– Men mest nytt har jeg utvilsomt lært om den aller tidligste utviklingen mot Homo sapiens, levemåten til sankere og jegere, islams spredning og – ikke minst – det spennende og dynamiske 1800-tallet som ble avbrutt gjennom koloniokkupasjonen, sier Eriksen.

Brenner for å formidle

Selv om Eriksen har lang akademisk bakgrunn, bærer Afrika preg av et sterkt ønske om å formidle Afrikas historie til en bred målgruppe.

– Hvem ser du for deg at vil ha utbytte av boka?

– Det er jo en lærebok, i den forstand at jeg håper folk lærer noe av å lese den, slik jeg har lært en masse av å arbeide med den. Men jeg har alltid levd et liv utenfor de akademiske murene, og har skrevet lærebøker for ulike aldersgrupper og bøker om Afrika og Nelson Mandela for barn og ungdom, sier Eriksen.

Nå kjente han at tida var kommet til å formidle oppsamlet kunnskap i et tilgjengelig språk som forteller historier gjennom massevis av bilder og kart.

– Jeg er glad for at dette forsøket er tatt vel imot, og vil aldri gi opp min trassige tro på det gammeldagse ordet folkeopplysning, konkluderer han.

Skjønnlitteraturen viktig for å forstå

Blant Eriksens kilder i arbeidet med Afrika finner vi blant annet en lang rekke skjønnlitteratur.

– Jeg har hele mitt liv vært opptatt av afrikanske stemmer, enten de tilhører venner, kolleger eller skjønnlitterære forfattere. Skjønnlitteratur skrevet av afrikanske forfattere er spennende kilder. Dette fordi de ofte makter å gå inn i hverdagsliv og tanker på en bedre måte enn historikere kan, særlig hvis historikerne selv ikke er afrikanere, sier Eriksen.

Blant skjønnlitterære forfattere og verk som har bidratt til å utvide hans syn på Afrika, finner vi litteratur fra stort sett alle kanter av kontinentet.

– Jeg slapp aldri inn i Sør-Afrika under apartheidtida. Da spilte blant annet Nadine Gordimer, André Brink, Alex La Guma, Peter Abrahams og Bloke Modisane en viktig rolle, forteller Eriksen.

– Jeg har alltid fulgt Assia Djebar (Algerie), Nawal El Saadawi (Egypt), Ngũgĩ wa Thiong’o (Kenya), Chinua Achebe (Nigeria) og Nuruddin Farah (Somalia). Nå har de fått skarp konkurranse fra Buchi Emecheta og Chimamanda Ngozi Adichie (begge Nigeria) og Tsitis Dangarembga (Zimbabwe).

Sist leste forfatter er Petina Gappah (Zimbabwe), som akkurat nå er ute på norsk med sin nyeste bok Ut av mørket, skinnende lys.

Det er aldri for tidlig å begynne og lese for barn, og ved å lese og synge styrkes barnets språkutvikling. Vi har samlet sammen noen av vårens høydepunkter. Her er både bøker som kanskje bringer frem gode minner hos oss foreldre, men også nye historier som forundrer og gleder oss.

Til den nostalgiske

Vår i bakkebygrenda

Astrid Lindgren

Kjøp

I Vår i Bakkebygrenda møter vi igjen alle barna vi husker fra den lille grenda; Berit, Anna, Lisa, Lars, Bosse og Ole.

Barna i Bakkebygrenda er eksperter på å finne på leker selv; de plukker blomster, leker gjemsel, seiler med barkebåter og hilser på nyfødte dyreunger. På denne tiden fantes det ingen skjermer å underholde seg med. I Vår i Bakkebygrenda får Lisa sitt eget lam som hun kaller Pontus – og hva kan vel være bedre enn det?

Vi på Saltkråkan

Astrid Lindgren har skrevet mange av historiene som vi husker fra vår egen barndom. Det er vel heller ingen av som kan glemme Tjorven på Saltkråkan! TV-serien som ble vist på NRK på 60-tallet gjorde stort inntrykk på de fleste.

Saltkråkan – Pelle får et lite dyr

Astrid Lindgren

Kjøp

Nå har det utkommet en ny bok med en klassisk historie; Saltkåkan – Pelle får et lite dyr. Pelle er syv år og drømmer om å få sitt eget kjærledyr. Særlig urettferdig synes han det er at Tjorven har Båtsmann! Men så viser det seg at det finnes kaniner på en slags naboøy… Det må Pelle og Tjorven utforske. Dette er en fin billedbok å kose seg med sammen med barna, hvor man kan følge Pelle og Tjorven i tordenvær og eventyr med nye vakre illustrasjoner.

Eventyr fra Mummidalen

Det er 75 år siden Tove Jansson utga sin første bok om Mummitrollet, og siden den gang har figurene fra den merkverdige dalen underholdt generasjoner av barn (og voksne).

Eventyr fra Mummidalen

Hulda Westberg Sparbo (oversetter)

Kjøp

Eventyr fra Mummidalen er en nydelig bok med fine og klassiske TV-fortellinger om mummifamilien og vennene deres i Mummidalen. Boken er fargerikt illustrert og historiene varme og morsomme. Her møter du igjen Mummitrollet, Lille My, Snorkfrøken og Sniff. Bli med på eventyr i den forundelige og sjarmerende Mummidalen.

Når kinoen er stengt

Mange karakterer vi kjenner fra skjermen, gjør seg også godt i bokform. Mamma Mø – den pussige kua som stadig gjør ting ikke kuer skal, er i ferd med å bli en klassiker for barn i barnehagealder. Kua Mamma Mø har kråka som følgesvenn, og som etter beste evne prøver å veilede Mamma Mø.

I år har det kommet to nye bøker om Mamma mø i pappformat, som passer særlig for de minste i barnehagen. I Mamma Mø – Kråka sier NEI! forsøker Kråka å si at ei ku ikke skal finne på så mye rart. Men til slutt sier han allikevel ja (litt gøy må man jo ha det).

Kråka sier Vær forsiktig!

Jujja Wieslander

Kjøp

I Mamma Mø – Kråka sier Vær forsiktig! forsøker Kråka å mane til å være nettopp det. En ku skal ikke teste grenser, mener Kråka. Men så klarer han ikke å se på lenger, og sier «La meg prøve» (for litt gøy må man jo ha det). Begge bøkene er morsomt illustrert av Sven Nordqvist.

Elleville Elfrid får en ny nabo

Elleville Elfrid

Frank Mosvold

Kjøp

Denne vinteren kom Elleville Elfrid til kinolerret og gjorde stor suksess der. I Elleville Elfrid planlegger Elfrid å sette opp et sirkus sammen med kameraten sin Henrik. Men så flytter en ny gutt inn i nabolaget, og forstyrrer planene. Hvordan skal Elfrid løse opp i dette? Historien om Elfrid og vennene er en varm historie om vennskap og ikke minst det å måtte håndtere egne følelser.

For de med sangstemme (eller ikke)

Babysang – Rim, regler og sanger for de minste

Kjøp

Kanskje dagen har vært god og lang allerede? Da kan en liten sang-stund være en god avveksling. Mange babyer fryder seg over sang og musikk, og da trenger vi egentlig ikke ha så god sangstemme. Men mange trenger tips og tekst til sanger å synge. I boken Babysang får du både kjente og kjære rim, regler, sanger og dikt. Babysang er nydelig illustrert av Xin Li med fargerike tegninger.

For de som er glad i å lese sammen

5 minutters eventyr

Peter Gotthardt

Kjøp

Hva med å bryte opp dagen med en liten lesestund? 5 minutters eventyr er en samling av gode eventyr som passer perfekt for små og kanskje litt utålmodige barn. I boken får du 25 ulike eventyr – felles for de alle er at det bare tar fem minutter å lese dem. Eventyrene er klassikere som Tornerose, Den lille havfruen, Østenfor sol og vestenfor måne, Gullhår og Skjønnheten og udyret.

Bøker som barna kan lese selv

Filmmysteriet

Martin Widmark

Kjøp

LasseMaja driver et detektivbyrå i Valleby. De løser finurlige og intrikate mysterier som oppstår i byen. Bøkene er skrevet med enkelt språk, og har morsomme og rufsete illustrasjoner som følger historiene. Her får leseren alltid nye gåter å løse, og sammen med Lasse og Maja løser man mysteriet litt etter litt. I den nye boken, Filmmysteriet, er det filminnspilling i Valleby. Samtidig skjer et innbrudd hos Optikeren, med en tyv som åpenbart leter etter noe inne i butikken. Det hele er svært mystisk, og nok en sak for LasseMaja!

Nelly Rapp er monsteragent

Nelly Rapp og trollmannens bok

Martin Widmark

Kjøp

For de som akkurat har knekt lesekoden er Nelly Rapp lettlest og akkurat passe skummel. Nelly er en agent som kan håndtere monstre og andre skumle skapninger. Innbyggerne i Spøkvik er veldig misfornøyde, fordi det har lagt seg en forbannelse over stedet. Den ene ulykken etter den andre skjer, og Nelly får i oppdrag å finne ut hva som er årsaken til hvorfor. Bøkene om Nelly Rapp er skrevet av samme forfatter som LasseMaja, Martin Widmark.

Denne passer særlig til gutta

Spesialklassen

Flu Hartberg

Kjøp

Spesialklassen er en historie full av humor og fjas. Historien er en god miks av tekst og tegninger – med en tøysete tone gjennom det hele. Vi møter en spesialklasse i fremtiden hvor iPhonen allerede har blitt gammeldags, og det nye «alle» må ha, er en «iBrain». Noe også Steve, skolens mest populære gutt får seg. Der kan han spille, chatte og se film – inne i hodet sitt. Men så blir han hacket og alt går over styr. Perfekt lesestoff til barn fra 9-års alder og oppover til tenårene; kanskje kan denne lokke gaming-gutta inn i lesingen?

I ekstreme tider er det viktigere enn noen gang at vi holder sammen og holder ut. Ukas dikt er derfor det vakre diktet «Tung tids tale» av Halldis Moren Vesaas. Vesaas (1907–1995) var en av våre kjæreste lyrikere og betydde mye for nynorsk språk og kultur. Hun skrev åtte diktsamlinger, og mange av diktene hennes blir ofte opplest i høytidsstunder.

Skrevet under krigen

Dikt i samling

Halldis Moren Vesaas

Kjøp

«Tung tids tale» ble skrevet under den andre verdenskrig. Diktsamlingen med dette diktet het også Tung tids tale. Samlingen kom ut i 1945, og inneholder en rekke dagboksdikt fra hverdagslivet under krigen. 

Dessverre er samlingen ikke lenger å få kjøpt, men Aschehoug har hennes samlede dikt i salg.

Tung tids tale

Det heiter ikkje: eg – no lenger.
Heretter heiter det: vi.
Eig du lykka så er ho ikkje lenger
berre di.
Alt det som bror din kan ta imot
av lykka di, må du gi.

Alt du kan løfte av børa til bror din,
må du ta på deg.
Det er mange ikring deg som frys,
ver du eit bål, strål varme ifrå deg!

Hender finn hender, herd stør herd,
barm slår varmt imot barm.
Det hjelper da litt, nokre få forfrosne
at du er varm!

Du kjenner kanskje Jørn Hurum fra TV, der han ofte har snakket om sitt fagfelt, palentologien? Han har for eksempel markert seg som en svært entusiastisk dinosaurekspert.

Tidligere har Hurum gitt ut mange barnebøker om dinosaurer og andre fantastiske dyr. Flere av dem har han skrevet sammen med Torstein Helleve som er kommunikasjonsrådgiver for Farmasøytisk institutt. Nå har de to sammen skrevet en bok en det litt snodige slaget: Borgias forbudte bok, som enkelt kan oppsummeres som en bok om en bok om stein. Hør dem i dagens podcast-episode:

Hør Boktips i din foretrukne strømmetjeneste:

• Apple Podcast/iTunes
• Spotify
• Google Podcast
• Soundcloud
• Anchor

En forbudt bok 

Borgias forbudte bok

Jørn H. Hurum og Torstein Helleve

Kjøp

Borgias forbudte bok – steingale samlere og pillråtne paver handler om Jørn Hurums samlemani, og ikke minst om den fantastiske bokskatten han fikk kjøpt for noen år siden. Det er en historie om edelstener, korrupte paver, incest, impotens, massakre og plagiering, men mest av alt handler den om kjærligheten til gamle bøker og stein. 

Polka Bjørn med strupesang, Jim Reeves og Whitney Houston

Polka Bjørn, eller Bjørn Tomren som han egentlig heter, er en av våre mest originale og talentfulle musikere. Han startet karrieren som klovn, før han begynte med jodle- og trekkspillmusikk. Sommeren 2017 fikk Polka Bjørn bronsehesten i verdensmesterskapet i strupesang. 

Til slutt i podcasten får du smakebiter fra Polka Bjørns fantastiske repertoar med strupesang, Jim Reeves og Whitney Houston. 

Som sjef for Krimfestivalen har Knut Gørvell hatt gleden av å lese mange av krimbøkene som har kommet ut hittil i år. Med påsken i horisonten har han valgt ut sine favoritter, og laget en liste over det han mener er de ti beste krimbøkene hittil i år.

«Jeg har med bøker fra flere forlag, men selvsagt er utvalget preget av at jeg har lest flest Cappelen Damm-bøker – og kanskje skyldes det også at vi er Norges ledende krimforlag,» forteller den alltid ydmyke Gørvell. 

Vi kan i alle fall garantere en spennende påske!

Blod er tykkere enn vann, men vanskeligere å fjerne fra teppet

Oyinkan Braithwaite, Min søster er seriemorder. Oversatt av Henning J. Gundersen.

Min søster er seriemorder

Oyinkan Braithwaite, Henning J. Gundersen (oversetter)

Kjøp

Oyinkan Braithwaite kan bli den første nigerianske krimromanforfatteren du leser. The Guardian har kalt den unge debutanten «en litterær sensasjon», og The Washington Times mener at Min søster er seriemorder kan være tiårets beste roman. Braithwaite vant LA Times Book Prize for beste thriller og ble Booker-nominert i 2019. 

Det er sagt om boka at det er en flammende debut som er skarp som en kniv, bitende og brilliant, uten et eneste overflødig ord. I Min søster er seriemorder treffer vi litt av et søsterpar: Korede og Ayoola. Da Korede blir avbrutt i en middag av et nødanrop fra søsteren Ayoola, vet hun hva hun må gjøre: Finne frem blekemiddel, gummihansker og nerver av stål. Dette er den tredje kjæresten Ayoola har drept. Korede vet at hun burde ha gått til politiet, men hun er glad i søsteren sin, og som man sier: Familien kommer først.

New York Times Book Review oppsummerer boken slik: «Et bombenedslag av en bok – skarp, eksplosiv, morsom.»

«Rent gull» fra Alex Michaelides

Alex Michaelides: Den tause pasienten. Oversatt av Line Gustad Fitzgerald. 

Den tause pasienten

Alex Michaelides

Kjøp

VG

Den tause pasienten er vinterens store krimsensasjon, som har ligget på toppen av bestselgerlisten siden den kom ut i januar. Boken har fått strålende kritikk, blant annet i form at terningkast 6 i VG og Bok365.

I Den tause pasienten blir vi kjent med Alicia og ektemannen Gabriel, som hun elsker høyt. Plutselig skyter hun ektemannen fem ganger i ansiktet, og slutter å snakke både til politi og helsepersonell. Hun dømmes til å sone på psykiatrisk sykehus. Spekulasjonene og teorien om henne er mange. I pressen og under rettssaken blir hun kalt både helgen og heks. Det grufulle drapet forblir en gåte.

Seks år etter tragedien søker Theo Faber jobb på sykehuset der Alicia er innlagt. Han har tro på at han skal klare å behandle henne, selv om mange psykologer har forsøkt før ham uten hell. Leseren blir tatt med inn i terapirommet og innenfor veggene på en mentalinstitusjon. Men hvordan behandler man en pasient som ikke sier et ord?

Sveriges nye krimkonge

Anders de la Motte: Våroffer. Oversatt av Bodil Engen

Våroffer

Anders De la Motte

Kjøp

Anders de la Motte fullfører med Våroffer årstidskvartetten, som har gjort ham til Sveriges nye krimkonge og gitt ham et stort internasjonalt gjennombrudd. Før han ble en av Sveriges mest bejublete krimforfattere var de la Motte politi og sikkerhetssjef.

Valborgsnatten 1985 blir 16 år gamle Elita Swartling myrdet i skogen nær et slott i Österlen. Stebroren Ulf tilstår og like etterpå forsvinner resten av den merkelige familien Swartling – Elitas pappa og hans to kvinner – sporløst. Våren 2019 flytter legen Thea Lind og mannen, kjendiskokken David Nordin, som er opppvokst i traktene, inn på slottet. Davids rykte har fått stygge striper i lakken og nå satser han på nytt sammen med to barndomsvenner. Thea sliter etter å ha mistet flere kolleger i tjeneste i Syria.

I et eldgammelt eiketre finner Thea en kapsel med en liten kvistfigur inni og et foto av Elita Swartling sammen med fire barn i uhyggelige dyremasker. Var det et ritualmord? Hvorfor finner Thea flere kvistfigurer? Hva er legenden om Bladmannen? Hvorfor begynner hjortene å dø? Hva skjedde egentlig med familien Swartling? Den 35 år gamle gåten rundt Elitas tragiske død tærer både på lokalsamfunnet og forholdet mellom Thea og David.

Bellman noir

Niklas Natt och Dag: 1794. Oversatt av Henning J. Gundersen. 

1794

Niklas Natt och Dag, Henning J. Gundersen (oversetter)

Kjøp

Forfatteren med det fantastiske etternavnet som altså ikke er funnet på, men et gammelt og ekte adelsnavn, ga for to år siden ut 1793. Den ble en av de største forlagssuksessene i Sverige noensinne. Her hjemme fikk den flere seksere av kritikerne og ble kåret til årets beste krim av både Aftenposten og Adresseavisen.

Vi som leste 1793 fikk et ekstremt godt bilde av Stockholm i mørke og fæle tider. Den var bestialsk, men også følsom på et vis og selv om det er forslitt å si det så var det annerledes enn alt annet du har lest. 

1794 skal det vise seg er et like motbydelig år som året før. Vi møter igjen en del av de samme karakterene og et Stockholm som best kan betegnes som Bellman noir. En mor sørger over en datter som ble drept på bryllupsnatten sin og forsøker å spørre ut en av de overlevende. Samtidig sitter en ung adelsmann på Danvikens hospital, i utkanten av Stockholm, og fortviler over den grufulle forbrytelsen han er anklaget for.

Niklas Natt och Dag viser at han er langt fra ferdig med sin brutale og nakne skildring av det sene 1700-tallets mørke kroker i romaner du ikke har lest maken til.

Årets beste svenske krim i 2019

Camilla Grebe: Skyggejegeren. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Skyggejegeren

Camilla Grebe

Kjøp

Skyggejegeren ble kåret til årets beste svenske krim 2019. Det er andre gang Camilla Grebe får prisen. 

En februarnatt i 1944 blir en kvinne funnet fastspikret til gulvet i leiligheten sin i Stockholm. 30 år senere blir ytterligere en kvinne funnet på samme måte. Jakten på morderen får skjebnesvangre konsekvenser for de tre politietterforskerne som arbeider med sakene. Britt-Marie på 1970-tallet, Hanne på 1980- tallet og Malin, som er politietterforsker i dag. 

Skyggejegeren er en original iscenesatt kriminalroman om den ukuelige driften mot å forstå seg selv, men også et stykke samtidshistorie som strekker seg fra andre verdenskrig og frem til i dag. 

Ville du kidnappet et barn hvis det kunne redde ditt eget?

Adrian McKinty: Kjeden. Oversatt av Lars-Erik Sørbotten. 

Kjeden

Adrian McKinty, Lars-Erik Sørbotten (oversetter)

Kjøp

Tenk deg at telefonen ringer. En fremmed stemme sier at barnet ditt er kidnappet. Hvis barnet skal slippe fri, må du kidnappe et annet barn. Og barnet ditt slipper ikke fri før dette nye barnets foreldre har kidnappet et nytt barn. Hvis ingenting av dette skjer, blir barnet ditt drept.

I den marerittaktige Kjeden blir hovedpersonen Rachel Klein stilt ovenfor det grusomme dilemmaet. Krimekspert Asbjørn Slettemark har allerede kåret Kjeden til en suksess. Han konkluderte slik i A-magasinet: «Er det skummelt? Uhyre. Spennende? Til siste bokstav på siste side. Kjeden er årets store thrillersuksess.»

Bestselgerforfatteren Lee Child var også en av de som er ekstremt begeistret. Han var en av de første som omtalte Kjeden, og han konkluderte: «McKinty er så dyktig at jeg faktisk har begynt å mislike ham.» Den skotske forfatteren Ian Rankin gikk også av skaftet: «Hvis jeg var strandet på en øde øy med et par bøker, ville denne være en av dem.»

Spionromanenes mester er tilbake

John le Carré: En fri agent. Oversatt av Heidi Grinde

En fri agent

John le Carré, Heidi Grinde (oversetter)

Kjøp

John le Carré er langt oppe i åttiårene, men fortsetter å levere mesterlige spionromaner. Også denne romanen har fått fantastiske kritikker. 

Nat, en førstisju år gammel veteran fra Storbritannias utenriksetterretning, tror hans dager som hemmelig agent er over. Men trusler fra hovedkvarteret i Moskva drar Nat tilbake til jobben. Han må ta over The Haven, en av London Generals nedlagte stasjoner, med en gjeng spioner av ulik kvalitet. Gruppens eneste håp er den unge Florence, som holder øye med Russlands departement og en ukrainsk oligark, som har en finger med i det russiske spillet.

Nat er ikke bare spion, han er også en lidenskapelig badminton-spiller. Hans faste mandagspartner er halvparten så gammel som ham – den innadvendte og ensomme Ed. Ed hater Brexit, han hater Trump og han hater jobben sin på det sjelløse mediebyrået. Med alt hatet drar han Prue, Florence og Nat inn i et politisk sinne som vil fange dem alle.

En fri agent er et skremmende samtidsportrett, hjerteskjærende, med mørk humor, fortalt med endeløs spenning av en av vår tids største fortellere.

Kåret til årets svenske krimforfatter

Sofie Sarenbrant: Tiggeren. Oversatt av Henning J. Gundersen. 

Tiggeren

Sofie Sarenbrant, Henning J. Gundersen (Oversetter)

Kjøp

I 2019 vant Sofie Sarenbrant prisen for «Årets krimforfatter», som ble delt ut på bokmessen i Gøteborg. Hennes siste krimroman toppet bestselgerlistene både i Sverige, Danmark og Finland. Sofie Saranbrant er i ferd med å passere Camilla Läckberg og flere av de andre «dronningene i salg», og hennes spenningsromaner er kjennetegnet av voldtsom tempo og driv.

Tiggeren er den femte boken om kriminalinspektør Emma Sköld. I Stockholm skjer det merkelig ting. En rekke rumenske tiggere blir drept, etterforskerne på saken rammes også. Nå tar Emma Sköld over. Med livet som innsats. Faren Evert er tidligere politimester – han vil hjelpe henne. Og han har en klar ide om hvor man kan begynne å lete

Den nye bølgen

Hanne Gellein: Alle fugler små. 

Alle fugler små

Hanne Gellein

Kjøp

De siste årene har vi, heldigvis, fått en rekke nye spennende, kvinnelige krimstemmer, som Ruth Lillegraven, Helene Flood og Agnes Ravatn. Her kommer en til. Hanne Gellein er en meget interessant debutant. Hun er født i 1978 og jobber til daglig som sykepleier på St. Olavs sykehus i Trondheim.

Nettopp den medisinske bakgrunnen til Hanne Gellein er sentral i hennes debutbok Alle fugler små. Her følger vi to kvinner som begge lever i en tilstand av sårbarhet, sorg og redsel. Silje er patolog og har flyktet fra et voldelig forhold, mens den andre hovedpersonen, Ingeborg, er dommer og lever i sorg over datteren, Maja, som døde i en drukningsulykke. Eller var det virkelig en ulykke? De to blir stilt overfor mektige krefter. Den eneste de har til å hjelpe seg er en hacker med fortid som nynazist. Noe er pill råttent helt til topps i Trondheim – men hvem står bak?

Et barnelik i en mystisk vingård

Tove Alsterdal: Blindtunnel. Oversatt av Lars Lenth

Blindtunnel

Tove Alsterdal

Kjøp

Tove Alsterdal er en av Sveriges mest anerkjente krimforfattere. Hun har også skrevet dramatikk for scene, film, radio, TV og opera.

Et barnelik i en forlatt tunnel vekker en farlig historie til live.

Daniel har mistet jobben og ønsker seg vekk fra livet i Sverige. Sonja går med på å selge rekkehuset og søke drømmen om et annet liv – på en vingård fjernt fra deres gamle hverdag. Gården ligger i Tsjekkia, i området som en gang kaltes Sudetenland og var del av Hitlers rike. Den har stått tom i årtier, vinmarkene er overgrodde. Når Daniel slår opp en gjenmurt vegg i kjelleren, forvandles det nye livsprosjektet til et mareritt. For i en forlatt tunnel finner de et barnelik, og det vekker en farlig historie til live.

Justisminister og morder?

Mikeala Bley: Louise. Oversatt av Heidi Grinde. 

Louise

Mikaela Bley

Kjøp

Mikaela Bley er en av Sveriges nye krimstjerner. Før hun ble forfatter på heltid, var hun innkjøpssjef i TV4. Hun hadde stor suksess med krimroman-debuten Lycke i 2015, og Louise er hennes tredje roman om den ærgjerrige journalisten Ellen Tamm. 

Den kontroversielle justisministeren Louise Bohman våkner en morgen opp til beskjeden om at hennes pressesekretær er funnet død. Hun har tilsynelatende begått selvmord, men snart går mistankene i retning mord, og mye taler for at justisministeren selv er innblandet. I media henges Bohman ut og portretteres som et monster.

På TV4 får kriminalreporter Ellen Tamm i oppdrage å lage en dokumentar om justisministeren. Hun lykkes i å overtale Bohman og møter en kvinne som fremstår ganske lik bildet media har tegnet av henne. Men det virker som det er noe hun skjuler. Samtidig sliter Ellen med sitt eget kaotiske privatliv. Og jo mer hun graver i Louise Bohmans liv, jo mer minnes hun om sin egen families mørke hemmeligheter.

Pocket-formatet er perfekt for de bøkene som ikke kan legges fra seg, uansett hvor man skal. Siden 1930-tallet har pocketene gjort bøker billigere og lettere å frakte med seg. Bare putt den i lommen (derav navnet) og ta den opp med en gang du har et ledig minutt.

Her har vi plukket ut syv av vårens beste nyheter i hendig format, enten du er interessert i skjønnlitteratur, sakprosa eller krim.

Skjønnlitteratur

Min eneste elskede av Gabriel Tallent

Min eneste elskede

Gabriel Tallent, Stian Omland (oversetter)

Kjøp

Sjeldent går en debutbok rett inn på New York Times’ bestselgerliste og blir liggende i flere uker. Men Gabriel Tallents skjellsettende roman Min eneste elskede gjorde nettopp det da den kom ut i 2017. 

I USA har barnevernet dokumentert 63 000 barn hvert år som offer for seksuelt misbruk. Bokaforteller historien om en av disse – fjorten år gamle Turtle, som lever et røft og isolert liv i Nord-Californias skoger. Vi følger henne når hun forsøker å løsrive seg fra en karismatisk, men plaget far som misbruker henne. 

Bokas tematikk er uten tvil vond og sår, men ikke uten håp.

– Min eneste elskede er en historie om å gjøre motstand, sa forfatteren da Boktips intervjuet ham.

For de som takler det, vil Min eneste elskede fjerne tvilen en måtte ha om hvilke temtatikker som faktisk kan beskrives med verdighet i litteraturen. 

Serotonin av Michel Houellebecq

Serotonin

Michel Houellebecq, Tom Lotherington (oversetter)

Kjøp

«Både professoren og bilmekanikeren kan ha Houellebecq som yndlingsforfatter», skrev NRK i sin lange reportasje om den kontroversielle franske forfatteren fra fjorårets litteraturfestival i Louisiana.

Serotonin ble en usannsynlig bestselger da den ble gitt ut: Så stor er forfatteren at både statskanalen og Morgenbladet skrev lange reportasjer fra hans Danmarks-besøk i sommer – riktignok kanskje først og fremst på jakt etter skandaler.

Skandalene uteble, men Serotonin er likefullt et stort litterært verk. Tittelen viser til et av hjernens lykkehormoner, noe hovedpersonen i fortellingen ser ut til å ha lite av. Som mange av Houellebecqs figurer, er Florent-Claude Labrouste en kynisk og pessimistisk mann, som omtrent kun holder seg oppe med anti-depressiva. Romanen er en bitende satire over dagens Europa, preget av globalisering og EUs fellesskapspolitikk, og spør om er det i det hele tatt mulig å være lykkelig i et moderne, vestlig samfunn?

Tvillingenes dagbok av Agota Kristof

Tvillingenes dagbok

Agota Kristof, Willy Flock (oversetter)

Kjøp

Etter nyutgivelsen av denne glemte ungarsk-franske perlen i høst, har det ikke manglet på «moderne klassiker»-merkelappene fra litteraturkritikerne. Tvillingenes dagbok er en kort og lettlest, men likefullt brutal skildring av barn i krig. To tvillingbrødre blir plassert hos sin bestemor på landet, mens krigen herjer rundt dem.

Med en bisarr logikk, bestemmer de seg for å lære seg å tåle all slags psykisk og fysisk smerte. Fortalt i et tilforlatelig nøkternt språk, med milevis av undertekst mellom linjene, føles dette som en evig sann fortelling om hvordan krig påvirker og desillusjonerer. Ikke rart filosof Slavoj Zizek sier dette er boka som fikk han til å bestemme hva slags menneske han ville bli.

Nå har også oppfølgeren, Beviset, kommet på norsk. Les mer om Agota Kristofs klassiske trilogi (og hvorfor det er Nationalteater-sjefens favoritt) her. 

Sakprosa

Frakoblet av Johann Hari

Frakoblet

Johann Hari, Eivind Lilleskjæret (Oversetter)

Kjøp

Er alt vi har trodd om depresjon feil, spør den britiske journalisten Johann Hari. Hari knasket selv anti-depressiva fra han var 18, likevel fortsatte han å være deprimert. I Frakoblet spør han: hvorfor? 

Svaret er like opplysende som deprimerende: Årsakene til depresjon ligger ikke nødvendigvis i hjernens kjemiske balanse. Det aller meste tyder på at det er verden rundt oss som gjør oss deprimerte. 

I arbeidet med Frakoblet, har Hari reist verden rundt og intervjuet forskere, psykologer og pasienter for å finne årsakene til dette.

Vi får høre om en ku i Kambodsja som fungerte like bra som enhver anti-depressiv pille, om hvordan en forsker fant ut sammenhengen mellom overvekt og barndomstraumer.

Hjemme i Norge har han blant annet fått hjelp av samfunnsdebattant Sturla Haugsgjerd – som også står oppført i takkelista til boka.

Les intervjuet med han her!

Alt du elsker skal brenne av Vegard Tenold Aase

Alt du elsker, skal brenne

Vegard Tenold Aase

Kjøp

For de fleste vil nok ikke nynazister være høyt oppe på lista over folk du har lyst til å henge med.

Men for Vegard Tenold Aase, en selverklært «kommunist fra Norge», var det akkurat disse miljøene han søkte seg inn i, en gang i 2010.

Den gang var 22. juli fortsatt bare en dato, de færreste hadde hørt om internettets alt-right, og Donald Trump var først og fremst en programleder på TV.

Det er liten tvil om at verden har utviklet seg siden da.

– De var ikke lenger en gjeng raringer, det var folk det var knyttet ekstrem fare til, sa Aase til Boktips i fjor høst.

Basert på seks år på innsiden av flere forskjellige nynazistmiljøer – fra NSM til Ku Klux Klan – er Alt du elsker, skal brenne et ypperlig sted å starte for å forstå hva som har skjedd i de nasjonalistiske underskogene det siste tiåret. Det er rystende lesning.

Krim

Hypnotisøren (Black Edition) av Lars Kepler

Hypnotisøren (Black Edition)

Lars Kepler, Henning J. Gundersen (Oversetter)

Kjøp

Få debutbøker har en like spennende historie rundt seg, som den som befinner seg mellom permene:

Da Hypnotisøren ble utgitt i 2011, utløste det en storstilt jakt på hvem som skjulte seg bak pseudonymet Lars Kepler. Ingen, selv ikke det svenske forlaget, visste hvem forfatteren var.

Aftonbladet satte opp en døgnåpen tipstelefon, datamaskiner ble satt til å analyserte teksten, og en kriminolog forsøkte å kartlegge forfatterens personlighet på direktesendt TV. Britiske aviser foreslo Henning Mankell, noe han selv snurt måtte avkrefte.

Lite visste man at man lette etter to, ikke én person: Nemlig ekteparet Alexander og Alexandra Ahndoril. Siden den gang har de to, under navnet Kepler, solgt over 1,3 millioner bøker i Norge.

Nå gir de ut debutboka i en ny og forbedret spesialutgave, der elementer forfatterne ikke var fornøyde med er rettet opp og skrevet på nytt.

– Vi mente at den kunne gjøres bedre, siden Lars Keplers stil og fortellerteknikk har utviklet seg så mye siden debuten, forteller ekteparet.

Med kort tids mellomrom blir en far, hans kone og datter funnet brutalt myrdet på to ulike åsteder. Sønnen er så vidt i live. Noen har åpenbart ønsket å utslette hele familien.

Da politimannen Jonna Linna innser at det finnes enda et gjenlevende familiemedlem, en søster, forstår han viktigheten av å finne henne før morderen gjør det. 

Så spennende er det, at Kepler forteller at de gjorde den tabben at de brukte deres egen leilighet som et åsted i boken. Konsekvens? Alexandra ble så skremt at de til slutt måtte flytte. 

Himmelen skal gråte blod av Sigbjørn Mostue

Himmelen skal gråte blod

Sigbjørn Mostue

Kjøp

Ikke bare ble Sigbjørn Mostue nylig nominert til Rivertonprisen for denne krimthrilleren – den norske Hollywood-regissøren Tommy Wirkola har allerede laget film-manus av Himmelen skal gråte blod. 

Himmelen skal gråte blod er en thriller-reise av de sjeldne. Den kreftsyke, tidligere spesialsoldaten Even Stubberud skal på sitt siste oppdrag: en enkel eskortetjeneste av en terrorist til Somalia.

Flyet fra Oslo blir tatt over av kaprere, og terroristen satt fri. Pilotene er drept og den eneste som kan redde 245 passasjerer fra den visse død er en ubevæpnet, syk mann uten noen kunnskap om det å fly.

Lesing er en fin aktivitet når man først må sitte hjemme, og vi kan alle ha godt av å forsvinne inn i en annen verden for en liten stund. Så uten videre om og men: Her er våre beste boktips for leseglede i karantenetiden.

Gode bøker for voksne

Årets beste påskekrim: Påsken nærmer seg, og vi har valgt ut ti godbiter fra årets krimutgivelser.

Tidenes beste krimbøker: For deg som liker å holde det klassisk har vi samlet noen av tidenes beste mord og mysterier i bokform, fra Agatha Christie til Alistair MacLean.

Vårens beste pocket: Førsteklasses romaner og sakprosa i billigutgave.

Fjorårets beste bøker: For deg som aldri kom gjennom fjorårets norske, skjønnlitterære utgivelser, har vi samlet noen av de vi likte best i 2019.

Les en klassiker! Kanskje har du allerede en av disse stående i hylla?

Hold barna underholdt

Vårens beste barnebøker: Masse nytt og spennende for store og små barn!

Leseløve-bøker gjør lesing lett med humor: Benytt tiden til lesetrening med barna. Vårens nye Leseløve-bøker gjør det både gøy og enkelt.

Krimbøker for barn: Til barn som liker spenning har vi samlet de beste krimbøkene for kidsa.

Åtte lydboktips til barn: Lydbok er topp underholdning, og ikke minst lett tilgjengelig uten å forlate huset.

100 ting å gjøre: Lei av å sitte stille? Finn på noe sammen! Koding, perling, konstruering av marshmallowkatapulter… Vi har mange forslag.

Sliten i øynene? Hør dine favorittforfattere i podcasten vår

Rune Salvesen debuterte i 2005, etter å ha blitt plukket opp av Signaler. Debutromanen Pur morgen fikk fantastisk mottakelse blant anmelderne, og ble stemt inn som én av årets ti mest populære bøker i Dagbladet. Når Salvesen nå er aktuell med Antifeministen, er ikke anmelderne mindre begeistrede. Klassekampen skriver i sin anmeldelse atv Antifeministen  «befester posisjonen hans som en forfatter som både har et stort hjerte og noe på hjertet.»

Thriller-Hamsun

– Hva er det beste du har lest i det siste?

Mysterier

Knut Hamsun

Kjøp

– Knut Hamsuns Mysterier. Hamsun er øverst innen norsk romankunst, og Mysterier er like spennende og skummel som en hvilken som helst thriller skrevet i nåtiden.

– Du blir tvunget til å lese samme bok resten av livet – hvilken velger du?

– Jon McGregors Reservoir 13. McGregor skriver fantastisk om de små, vonde hendelsene i livet med et magisk, lyrisk språk. Denne boken kan leses om igjen og om igjen, og hver gjennomlesning vil styrke den. 

Rødvin og badesalt

– Hvor liker du best å lese?

Beatles

Lars Saabye Christensen

Kjøp

– Helst ute, helst i hengekøye med termos og sol. På en god andreplass kommer badekaret. Med rødvin og badesalt.

– Hva var den første «voksenboka» du leste og likte?

– Hva er en voksenbok? Husker godt opplevelsen da jeg leste Beatles av Lars Saabye Christensen på videregående. Er det en voksenbok? Den ga meg følelsen av heller å ville leve i handlingen enn i livet.

Rune Salvesens bokliste

– Fem bøker alle burde lese?

J. R. R. Tolkien: Ringenes herre. Alt begynner, og ender, her. Hva nå enn det betyr.

The Catcher in the Rye 

J.D. Salinger

Kjøp

J. D. Salinger: The Catcher in the Rye. Holden Caulfields paranoia må oppleves. Bare Camus kan matche Salingers formidling av fremmedfølelse.

Per Petterson: Jeg forbanner tidens elv. Norges beste nålevende forfatter. Det er hardt å være mann i Norge i dag, og Petterson viser oss hvorfor.

Rune Salvesen: Antifeministen. Det er hardt å være mann i Norge i dag, og Salvesen viser oss hvorfor.

Haruki Murakami: Kafka på stranden. Nydelig magisk om oppvekst og nedfall. 

Bussreklamedikt

– Har du et favorittdikt?

– Selvfølgelig! Alle bør ha et favorittdikt. Paul Farleys «Monopoly». Rytmen i dette diktet, som jeg oppdaget på bussreklame i London, ble utslagsgivende for hele forfatterskapet mitt. Jeg vender stadig tilbake dit.

– Tidenes beste bok?

– Derek Walcotts The Prodigal. Vakkert, beskrivende om livet mellom en karibisk oppvekstøy og store reiser i verden. Et episk langdikt jeg leser hver sommer. 

Da Krimfestivalen nylig gikk av stabelen ble Cappelen Damm-huset og Centralteatret fylt med noen av verdens mest spennende krimforfattere akkurat nå. I en helt ny krimspesial-sesong av Boktips’ podcast slipper vi daglige episoder, hver dag frem til påske! I sesongen får du høre samtaler med spennende krimforfattere fra inn- og utland, tatt opp på scenen under Krimfestivalen.

Først ut er Alex Michaelides, som står bak vinterens store krimsensasjon. Den tause pasienten har ligget på toppen av bestselgerlista i flere uker. Hør episoden her:

Hør Boktips i din foretrukne strømmetjeneste:

• Apple Podcast/iTunes
• Spotify
• Google Podcast
• Soundcloud
• Anchor

Vinterens krimsensasjon

Den tause pasienten

Alex Michaelides

Kjøp

VG

Den tause pasienten har fått strålende kritikk verden over. Her hjemme har den også fått usedvanlig gode anmelder, med terningkast 6 i både VG og Bok365. Leserne ser også ut til å la seg begeistre, og har sørget for at boka holder seg på toppen av bestselgerlista uke etter uke.

Alex Michaelides (født 1977) har lenge jobbet som manusforfatter for filmer og TV-serier. Den tause pasienten er hans debutroman. Den gikk rett til topps på New York Times bestselgerliste, og den ble den nest mest solgte skjønnlitterære boken på Amazon.com i 2019.  

Skyter ektemannen i ansiktet

I Den tause pasienten blir vi kjent med Alicia og ektemannen Gabriel, som hun elsker høyt. Plutselig skyter hun ektemannen fem ganger i ansiktet, og slutter å snakke både til politi og helsepersonell. Hun dømmes til å sone på psykiatrisk sykehus. Spekulasjonene og teorien om henne er mange. I pressen og under rettssaken blir hun kalt både helgen og heks. Det grufulle drapet forblir en gåte.

Seks år etter tragedien søker Theo Faber jobb på sykehuset der Alicia er innlagt. Han har tro på at han skal klare å behandle henne, selv om mange psykologer har forsøkt før ham uten hell. Leseren blir tatt med inn i terapirommet og innenfor veggene på en mentalinstitusjon. Men hvordan behandler man en pasient som ikke sier et ord?

Ønsker seg Brad Pitt til filmatisering

Alex Michaelides var en av de 15 utenlandske forfatterne på Krimfestivalen. Denne Boktips-episoden er opptak av samtalen han hadde på scenen med Aslak Nore, som er forlagsredaktør og forfatter. For sin siste krimroman Ulvefellen fikk Nore Rivertonprisen for beste krimroman i 2017.

Nore spør blant annet hvem Michaelides ønsker skal spille hovedrollene i filmen, som nå skal lages av boken. Michaelides forteller at han syns Brad Pitt ville passe i den mannlige hovedrollen, og at han egentlig skrev den kvinnelige til en av sine skuespillervenner. Dessverre måtte hun si nei, da hun allerede har spilt hovedrollen i Gone Girl. Michaelides forteller også om sitt nære vennskap med Urma Thurman som han mener har en helt unik intellektuell kapasitet.

I disse dager får The Stranger strømminga til å gå varmt på Netflix. Er du blant dem som har latt seg oppsluke av serien? Da kan vi med glede meddele at den er basert på den minst like spennende boka Den fremmede av Harlan Coben – og at det er mye mer der det kommer fra.

Harlan Coben har for øyeblikket seksten titler i salg på norsk, den ene mer spennende enn den andre. Cobens bøker fanger leseren med en gang, og Den fremmede er intet unntak. Gjør deg klar til å bli oppslukt i jakten på å få det hele til å henge sammen. Og på sannheten.

Netflix er også hekta på Coben

Tidligere har Netflix dramatisert The five og Safe, som begge er basert på Harlan Coben-bøker. Når The Stranger nå ruller over skjermen er det tredje gang en Coben-roman gjør suksess hos strømmetjenesten. Netflix har dessuten kjøpt rettighetene til 14 andre romaner, og det er derfor grunn til å tro at vi vil se flere av forfatterens historier i TV-format fremover.

I The stranger er handlingen lagt til England, og allerede i de første scenene kommer følelsen krypende; her er det noe som absolutt ikke stemmer. Denne er umulig å ikke følge med på – hodet spinner etter løsninger og tørster etter svar.

Ga mannlig hovedrolle til en kvinne

For de som ikke kjenner Coben, er han en av verdens mestselgende forfattere, med 75 millioner solgte romaner. Han bor i USA og er 58 år.

I forbindelse med innspillingen av The stranger ble Coben intervjuet av avisen New York Times, hvor han fortalte at han har vært svært involvert i produksjonen.

– Jeg var involvert i nesten alt rundt denne produksjonen. Jeg så blant annet 300 audition-filmer til de ulike rollene.

Og da han fant skuespilleren Hannah John-Kamen, ble han så imponert at han satte henne i hovedrollen, selv om boken var skrevet med en mannlig hovedkarakter. John-Kamen spiller antagonisten i historien, som jakter på hemmeligheter om folk – for så å drive utpressing mot å holde tett.

Trekker vanlige folk inn i mareritt

Det er typisk Harlan Coben å dra tilsynelatende normale hverdagsmennesker inn i marerittaktige hendelser i bøkene sine. Det er kanskje også dette som er den magiske ingrediensen, som gjør at historiene hans fungerer så godt på skjermen. 

– Jeg bor i et veldig fint område i New Jersey, og da jeg kikket på husene rundt meg, innså jeg at her er det en hel verden jeg ikke kjenner til. The Stranger er litt som en moderne Hitchcock. Adam er en ordinær mann i ekstraordinære omstendigheter. Vi kan alle forstå han og Corinne, og vi kan forstå sjokket når de får opplysningene av den fremmede.

– Jeg tror det er det som skal til for å lage en fengslende historie. Til og med den slemme forsøker å gjøre det beste for familien sin. Han bare tar det litt for langt, sier Coben til avisa.

Boktips for de som ønsker mer Coben

Likte du The Stranger, og ønsker å lese mer i sjangeren? En rekke av Harlan Cobens bøker er allerede oversatt til norsk.

Hans norske redaktør Ida Cleve forteller at det i disse dager kommer en flunkende ny thriller.

Datter savnet

Harlan Coben

Kjøp

– Datter savnet er en frittstående thriller som trygt kan anbefales ihuga Coben-fans og nye lesere. Den handler om en desperat far som forsøker å redde datteren ut av et farlig rusmiljø og den voldelige kjæresten, og ender opp med å sette hele familien i fare. Den har fått gode kritikker over hele verden, og er allerede en ny bestselger, sier Cleve.

Lengter du etter en god bok du kan la deg oppsluke av? Eller har det blitt mye TV-serier i det siste, og du trenger avveksling? Her gir vi deg en oversikt over vårens ti beste feelgood-romaner, som alle også finnes som e-bok, om du heller vil lese på skjerm.

Bestselgerdronningens beste til nå

Lucinda Riley: Solsøsteren
Bok nr. 6 i serien De syv søstre

Solsøsteren

Lucinda Riley, Benedicta Windt-Val (Oversetter)

Kjøp

VG

Har du ennå ikke kastet deg på Lucinda Riley-bølgen? Nå er det kanskje på tide.

Bestselgerdronningen hylles av norske anmeldere for sin siste bok Solsøsteren. Romanen er sjette bok ut, og kanskje den beste hittil, i den storslåtte serien De syv søstre. Da boka utkom, omtalte NRK den som «forfriskende original», mens VG belønner den med en god femmer på terningen.

Solsøsteren handler om vakre, temperamentsfulle og sårbare Electra, som Lucinda Riley selv har røpet at hun forguder. Vi følger vakre Electra i jakten på sine røtter, på en reise fra Manhattans hektiske atmosfære til kolonitidens Afrika på 1930-tallet.

Ny bok i Burma-trilogien

Jan-Philipp Sendker: Kunsten å følge hjertet

Kunsten å følge hjertet

Jan-Philipp Sendker, Christian H. Heyerdahl (oversetter)

Kjøp

Gled dere til april! Jan-Philipp Sendkers vidunderlige bestselger Kunsten å høre hjerteslag gjorte inntrykk på mange lesere, og solgte over 150 000 eksemplarer bare her til lands.

Boka var første ut i det som er blitt hetende Burma-trilogien. Oppfølgeren, Kunsten å være den man er, har bikket 75 000 solgte, og tredje og siste bok, Kunsten å følge hjertet, kommer nå endelig på norsk i midten av april, og kan forhåndsbestilles.

I Kunsten å følge hjertet møter vi tolv år gamle Bo Bo som bor sammen med onkelen sin i Kalaw, en by i Burma. Faren kommer for å besøke ham en gang i året, mens han knapt kan huske moren sin.

En dag begynner onkelen å fortelle historien om Bo Bos mor. Han forteller at hun har vært syk i mange år, og at det er derfor hun ikke kan være sammen med sønnen sin. Da bestemmer Bo Bo seg for å reise fra Kalaw og finne moren, for han er sikker på at han kan hjelpe henne.

Gir deg tilbake troen på kjærligheten

Sarah Jio: Kjærlighetens ansikt

Kjærlighetens ansikt

Sarah Jio

Kjøp

Hvorfor er det så vanskelig å finne kjærligheten? Amerikanske Sarah Jio står bak en rekke bestselgende kjærlighetsromaner, utgis i 27 land, og har en stor leserskare her til lands. I hennes tiende bok på norsk, Kjærlighetens ansikt, får den håpløse romantikeren Jane på 29 år et mystisk oppdrag, med potensielt fatale konsekvenser.

Jane jobber i blomsterbutikk og er ekspert på å lage vakre buketter, men har desto vanskeligere for å velge riktige menn. Derimot har hun altså en helt spesiell gave, nemlig en evne til å se ekte kjærlighet. Derfor forblir hun en håpløs romantiker.

På sin 29-årsdag mottar Jane et mystisk gratulasjonskort hvor det står at hun må finne de seks ulike formene for kjærlighet som finnes før hun fyller 30, ellers vil det få fatale konsekvenser. Når Jane faller for en forsker som ikke tror på kjærligheten, frykter hun at skjebnen hennes er beseglet.

På leting etter familierøtter i idylliske Italia

Lori Nelson Spielman: Søstrene fra Toscana

Søstrene fra Toscana

Lori Nelson Spielman, Kaja Rindal Bakkejord (oversetter)

Kjøp

Lori Nelson Spielman brakdebuterte i 2013 med En liste for livet, som er oversatt til et trettitalls språk og har toppet bestselgerlistene i flere land.

«Hun gir oss livsvisdom i romanform. Bøkene hennes er perfekte for alle som liker Jojo Moyes», har Spielmans første norske redaktør, Jorid Mathiassen, sagt om forfatteren.

Helt siden den dagen Filomena Fontana kastet en forbannelse over sin søster for mer enn to hundre år siden, har ikke en eneste «andrefødt datter» i familien Fontana funnet kjærlighet som varer. Men kanskje kan en eksentrisk tante hjelpe kusinene Emilia og Lucy med å bryte forbannelsen?

Denne inderlige generasjonshistorien tar leseren med til de magiske gatene i Italia der en gammel legende avdekker familiehemmeligheter.

Forfatter Chanel Cleeton om Søstrene fra Toscana

Snart er de tre ute på en virvelvind av en reise gjennom det vakre italienske landskapet. Mot en bakgrunn av venetianske kanaler, toskanske marker og idylliske landsbyer ved Amalfikysten blomstrer romantikken i Søstrene fra Toscana, skjebner besegles og familiehemmeligheter avdekkes. Og tante Poppy har dessuten sitt eget mål for turen: På sin 80-årsdag skal hun møte sin første kjærlighet på trappen utenfor Ravello-katedralen.

En utstrakt hånd

Lucy Dillon: Alt jeg ønsket meg

Alt jeg ønsket meg

Lucy Dillon, Bente Rannveig Hansen (Oversetter)

Kjøp

Alt jeg ønsket meg er en ny, varm bestselger fra Lucy Dillon, som bl.a. står bak livsbejaende Der lyset slipper inn.

Nancy er fire år og snakker hele tiden. Men en dag endrer alt seg. Foreldrene skal skilles, faren flytter ut og Nancy slutter å snakke.

Eva er Nancys tante, og sakte, men sikkert, blir hun kjent med den lille niesen sin, som fortsatt ikke sier et ord. Eva og Nancy bærer på hver sin sorg, men det gryende vennskapet gjør at de finner trøst og nytt livshåp i hverandre.

Kvinner som støtter hverandre

Ann O’Loughlin: Min mors datter

Min mors datter

Ann O'Loughlin, Line Gustad Fitzgerald (Oversetter)

Kjøp

I Min mors datter står familien på spill. Karakterene må hente frem sin evne til medlidenhet og utholdenhet, og O’Loughlin viser oss hvordan kvinner kan støtte hverandre i de tyngste stundene.

Irske Marge har akkurat mistet ektemannen, og hun skjønner ikke hvordan hun og datteren skal klare å leve videre uten ham. Så mottar hun er brev som snur opp ned på alt. Ikke bare har hun mistet sin man, nå står hun også i fare for å miste datteren.

Mektige og rørende Min mors datter berører tematikk som ligger nærmest hjertene våre og får oss til å spørre oss selv: Hva ville vi gjort om vi var i Margo eller Cassies sko?

Kontrastenes Cuba

Chanel Cleeton: Da vi forlot Cuba

Da vi forlot Cuba

Chanel Cleeton, Kurt Hanssen (Oversetter)

Kjøp

Chanel Cleeton, forfatteren bak Reese Witherspoons favoritt Neste år i Havanna, er snart ute med ny roman om dramatiske familiehistorier fra vakre, men kontrastfylte Cuba.

Beatriz Perez mistet alt til den cubanske revolusjonen – familien, folket sitt, landet sitt. Hun blir rekruttert av CIA til å infiltrere Fidel Castros innerste sirkel, og blir dratt inn i en spionverden som er både fascinerende og farlig. Beatriz er oppslukt av hevntanker og trangen til å ta tilbake det livet hun har mistet.

Mens den kalde krigen stormer som en orkan over Floridas kyst, fanges Beatriz mellom den cubansk-amerikanske politikken og en forbudt affære med en mektig mann med høye ambisjoner. Én liten feil kan komme til å koste henne alt – ikke bare øya hun elsker, men også mannen som har stjålet hjertet hennes.

Da vi forlot Cuba kommer i salg 1. mai, og kan forhåndsbestilles allerede nå.

Lucinda Rileys nyeste frittstående roman

Lucinda Riley: Sommerfuglrommet (pocket)

Sommerfuglrommet (pocket)

Lucinda Riley, Benedicta Windt-Val (oversetter)

Kjøp

Et herskapelig hus, en eventyrlig barndom og en ødeleggende hemmelighet – «Sommerfuglrommet» har alle ingrediensene og kvalitetene bestselgerdronning Lucinda Rileys lesere elsker.

Sommerfuglrommet gikk rett til topps på listene da den kom før sommeren i fjor. I boka blir vi kjent med Posy Montague – som fortsatt på familiens vakre eiendom, Admiral House – og hennes familie.

Å vekke til live gammelt vennskap

Gunn Marit Nisja: Etter oss (pocket)

Etter oss

Gunn Marit Nisja

Kjøp

Gunn Marit Nisja romandebuterte i 2011 med Naken i hijab. Boka ble nominert til Bokhandlerprisen og solgte over 20 000 eksemplarer. Nå er Nisjas nyeste roman, Etter oss, ute i pocket. Det er en varm roman om vennskap, kjærlighet og meningen med livet.

Fire jenter drar i hver til sitt etter et spennende og omveltende år på Lundavang Folkehøgskole. Førti år senere sitter Ingrid igjen alene etter at mannen Arvid brått har gått bort. En søndagsmorgen ringer uventet en av de gamle venninnene. Snart vekkes både kjærlighet og konflikter til live. Kanskje er det ikke for sent for dem likevel …

Sterkt om skyld og skam

Sofia Lundberg: Et spørsmålstegn er et halvt hjerte (pocket)

Et spørsmålstegn er et halvt hjerte

Sofia Lundberg, Kari Engen (Oversetter)

Kjøp

Sofia Lundbergs forrige roman på norsk, Den røde adresseboken, ble en internasjonal suksess og er solgt til nærmere tretti land.

I Et spørsmålstegn er et halvt hjerte møter vi Elin. Hun er en fremgangsrik fotograf og bor i en glamorøs leilighet på Manhattan sammen med ektemannen Sam og tenåringsdatteren Alice. Fasaden er perfekt.

Men en dag kommer et brev fra barndomsvennen Fredrik som gjør at det fine bildet begynner å slå sprekker.

Brevet påminner henne om den fortiden hun har gjort alt for å fortrenge. En fortid som ikke engang hennes nærmeste kjenner til.

Det hendte noe svært dramatisk under oppveksten på Gotland som fyller Elin med skam og som fikk henne til å flykte som tenåring, for aldri mer å se seg tilbake.

De siste dagene har snudd mange arbeidsplasser på hodet. Tusenvis av bedrifter går en usikker fremtid i møte, med omlegging av drift og permittering av ansatte.

Det kan skape reaksjoner hos ansatte, kunder, partnere og samfunnet for øvrig, som man er nødt til å være forberedt på.

Mange arbeidsplasser er rett og slett i en krise – der effektivt lederskap, tydelig kommunikasjon og gode beslutninger er helt essensielt.

Vi spurte kriserådgiver og forfatter av boka Håndbok i krisehåndtering, Ole André Bråten, hva som er ekstra viktig å huske på i en slik dramatisk situasjon.

– Utfordringen, i tillegg til at de færreste er skolert i kriseledelse, er at det er svært få organisasjoner som vil ha gode nok beredskapsplaner for denne situasjonen, sier Bråten.

– Politi, brannfolk og ambulansepersponell trener på å håndtere kriser, men de færreste andre gjør det.

Hvordan strukturere en krisestab?

Bråten veileder for tiden ledergrupper om hvordan de skal gå frem i situasjonen vi har i dag, på telefon og via nett.

Han forteller at mange nå setter en «krisestab», noe de færreste har erfaring med.

– Det viktigste en ledergruppe må gjøre i dag er å strukturere prosessene, slik at de oppnår høyets mulig grad av kontroll, sier han.

Han peker til frem punkter fra Håndbok i krisehåndtering, som er spesielt viktige å tenke på når man setter en krisestab:

• Gjennomgå beslutninger gruppen skal ta.
• Vær oppmerksom på aktuelle risikofaktorer (gruppetenkning).
• Presenter grunnleggende møteregler. 
• Definer status per nå, oppdater oversiktsbilde og identifiser milepæler
• Identifiser vendepunktet i forhold til den beslutningen ledergruppen skal ta (the point of no return)

Intern kommunikasjon før ekstern kommunikasjon

Når krisestaben er satt, er det mange beslutninger som må tas fortløpende og ofte på usikkert grunnlag.

– Hvordan bør du helst kommunisere beslutningene du tar, innad og utad?

– Det er en gylden regel i god krisekommunikasjon å prioritere intern kommunikasjon fremfor den eksterne, forteller Bråten. 

Som kriserådgiver har han sett mange virksomheter som har praktisert en slik tankegang, og som har lykkes godt i å etablere en robust organisasjonskultur. 

– Det handler mye om at de som arbeider i organisasjonen må ha tillit til ledelsen til enhver tid. Samtidig kan dette være krevende ettersom de ansatte som hovedregel ønsker mye informasjon og ledelsen som hovedregel har lite informasjon, sier han. 

Å være åpen og ærlig er viktig: Både for den første kommunikasjonen med de ansatte, og dernest i kommunikasjonen med interessenter og omgivelsene.

– Alle har forståelse for at situasjonen i dag er uklar, sier Bråten.

– Hold hodet kalt

Situasjonen vi er i medfører et høyst stressnivå for mange. Når vi påvirkes av stress trigges en rekke psykologiske forsvarsmekanismer. 

– Det er en floskel – men det er viktig å holde hode kaldt, sier Bråten.  

Han understreker hvor viktig det er å ha en tydelig struktur, uavhengig av hvilket ledernivå du er på.

– Den viktigste delen av denne prosessen er den mentale forberedelsen, der man ser for seg arbeidsoppgavene man skal utføre i en krise. Det er her strukturen kommer inn. 

Bråten tilføyer at for de mange som nå har hjemmekontor, er det viktig å strukturere tankene og arbeidsoppgavene for å unngå å bli unødvendig stresset.

– Sett derfor opp en struktur for hver dag. Da etablerer du et kognitivt skjema som gir en opplevelse av kontroll, sier Bråten.

Videre lesning: Tre bøker som hjelper deg å håndtere krisen

1. Håndbok i krisehåndtering av Ole André Bråten

Håndbok i krisehåndtering

Ole André Bråten

Kjøp

Ole André Bråten har praktisk erfaring med krisehåndtering, internasjonalt og nasjonalt.

Som politioverbetjent og høyskolelektor ved Politihøgskolen har han arbeidet med alle aspekter innen fagområdet.

I tillegg til utdanning fra forsvar og politi har han mastergrad i arbeids- og organisasjonspsykologi. Han arbeider i dag med opplæring og rådgivning innen krisehåndtering.

Håndbok i krisehåndtering er en praktisk guide og en trofast følgesvenn når krisen skulle inntreffe.

Med en generell tilnærming til mange ulike kriser og blikk for det helhetlige bildet, går Bråten kronologisk gjennom forløpet til en krise, blant annet:

• Hva du skal være forberedt på?
• Psykologiske reaksjoner og hvordan håndtere dem
• Hvordan du etablerer et effektivt krisehåndteringsteam
• Hva god kriseledelse egentlig er for noe.

I tillegg et eget kapittel om oppfølging og evaluering etter krisen.

Her kan du lese en smakebit av boka – og her kan den bestilles.

2. Media og krisehåndtering av Odd Einar Olsen og Espen Reiss Mathiesen

Media og krisehåndtering

Odd Einar Olsen, Espen Reiss Mathiesen

Kjøp

Med større kriser, kommer også spørsmål fra publikum, kunder og ikke minst media.

Denne boka er en solid guide gjennom krisehåndtering i dagens uoversiktlige medielandskap.

Det er ikke til å komme bort fra at en krise er yndet mediestoff, og her får du vite hva du skal gjøre når journalistene ringer, hva mediene forventer av deg og hva du kan forvente av media.

Boka går langt i å diskutere medienes rolle i både avdekkingen av kriser og deres trang til krisemaksimering. I tillegg skrives det inngående om samfunnssikkerhet og samfunnsansvar – både fra medienes og bedriftenes side.

Odd Einar Olsen er professor i risikostyring og samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger.

Espen Reiss Mathiesen er førstelektor ved Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag ved Universitetet i Stavanger.

Her kan du bla i boka – og her kan den bestilles.

3. Krisehåndtering online av Kjell Løvik

Kjell Løvik

Krisehåndtering online

Kjøp

I 2020 er det få organisasjoner og bedrifter som ikke har sine egne kanaler på sosiale medier. Men hvordan skal du håndtere dem under en krisesituasjon?

Endringer skjer lynraskt, og publikum er vant til å bli fortløpende oppdatert. Samtidig strømmer det gjerne på med spørsmål og kommentarer konstant.

Forfatter Kjell Løvik har mange års erfaring innen kriseberedskap og krisekommunikasjon, og drev i flere år selskapet Nordisk Beredskap. Han er i dag kommunikasjons- og beredskapsrådgiver i Mattilsynet, og underviser i krisehåndtering ved flere høyskoler.

Krisehåndtering online henvender seg til deg som har ansvar for krisehåndtering og kommunikasjon i virksomheten, men også til ledere og stabsmedlemmer som skal lede og håndtere en hendelse.  

Her kan du bla i boka – og her kan den bestilles.

Hver dag frem mot påske slipper vi en episode av Boktips’ podcast krimspesial. I dag kan du høre det nigerianske stjerneskuddet Oyinkan Braithwaite, som har tatt bokverdenen med storm med sin Min søster er seriemorder. I samtale med Ingar Johnsrud, som fikk sitt store gjennombrudd med Wienerbrorskapet, og programleder Hilde Sandvik, er det duket for makaber noir.

Hør Boktips i din foretrukne strømmetjeneste:

• Apple Podcast/iTunes
• Spotify
• Google Podcast
• Soundcloud
• Anchor

«Tiårets beste roman»

Min søster er seriemorder

Oyinkan Braithwaite, Henning J. Gundersen (oversetter)

Kjøp

Min søster er seriemorder av Oyinkan Braithwaite er hennes debutroman, og den har tatt verden med storm. Foruten å bli nominert til den prestisjetunge Booker-prisen, har Braithwaite fått en mengde panegyriske anmeldelser. The Guardian kalte henne «en litterær sensasjon» og New York Times skrev: «Skarp, eksplosiv og hysterisk morsom». The Washington Times mente at Min søster er seriemorder kunne være «tiårets beste roman».

Hovedpersonen Korede i Min søster er seriemorder blir avbrutt i en middag av et nødanrop fra søsteren Ayoola, og hun vet hva hun må gjøre: Finne frem blekemiddel, gummihansker og nerver av stål. Dette er den tredje kjæresten Ayoola har drept. Korede vet at hun burde ha gått til politiet, men hun er glad i søsteren sin, og som man sier: Familien kommer først.

Makaber Noir

Ingar Johnrsud var journalist i VG og dekket bl.a. Knutby-saken da han var korrespondent i Sverige. Det inspirerte ham til krimromanen Wienerbrorskapet. Den fikk strålende mottakelse og ble solgt til 20 land. Siden har han skrevet to kritikerroste krimromaner til med politietterforskeren Fredrik Beier. 

I Boktips-episoden forteller de to forfatterne om sine romaner, de snakker om hvorfor mange krimromaner er så makabre og hvordan de ble inspirert til å skrive romanene sine. Hilde Sandvik er programleder. Hun var tidligere debattredaktør i Bergens Tidene og er nå redaktør for Broen xyz.