Quantcast
Channel: Boktips
Viewing all 4759 articles
Browse latest View live

Ti på topp: Påskekrim i pocket

$
0
0

Nå er fjorårets beste krimbøker ute i pocket. Påsken nærmer seg med stormskritt, og mye tyder på at det blir en påske med ekstra mye tid til lesing. Vi har samlet de beste, nye pocketutgivelsene fra inn- og utland. Pst! Alle finnes også som e-bøker.

Rivertonpris-favoritt

Sigbjørn Mostue: Himmelen skal gråte blod

Sigbjørn Mostue er en prisbelønnet ungdomsbok- og krimforfatter. Tidligere har han skrevet en rekke kritikerroste krimbøker sammen med den tidligere politimannen Johnny Brenna. Himmelen skal gråte blod er en thriller på høyt internasjonalt nivå. Det er Rivertonpris-juryen enig i, og boken er nå en av de fem nominerte til norsk krims mest ærverdige pris.

Den kreftsyke, tidligere spesialsoldaten Even Stubberud skal på sitt siste oppdrag: en enkel eskortetjeneste av en terrorist til Somalia. Flyet fra Oslo blir tatt over av kaprere, og terroristen satt fri. Pilotene er drept og den eneste som kan redde 245 passasjerer fra den visse død er en ubevæpnet, syk mann uten noen kunnskap om det å fly.

Last ned Himmelen skal gråte blod som e-bok her.

«Årets nifseste»

Leila Slimani: Vuggesang. Oversatt av Thomas Lundbo

«Babyen var død. Det tok bare noen få sekunder.» Slik begynner det VG i fjor kalte «årets nifseste» roman. Vuggesang fikk strålende kritikker i en lang rekke aviser, og terningkast 6 i VG. Boka har uten tvil vært den mest omtalte og mest omdiskuterte romanen fra Frankrike de siste par årene. Den har solgt over 700 000 eksemplarer i hjemlandet.

Juristen Myriam og musikkprodusenten Paul vil være det perfekte paret. De vil ha kontroll over karrieren, kunne invitere venner på mat- og vinkvelder, gi barna en god oppvekst. Og de har funnet den perfekte barnepiken som kan virkeliggjøre drømmen. Men hvor godt kan man egentlig stole på en fremmed, og hva kan hun gjøre med det kjæreste de eier?

Last ned Vuggesang som e-bok her.

Leïla Slimanis debutroman I udyrets hage kom nylig ut på norsk – les mer om boka her.

Nordens beste krimroman

Stina Jackson: Sølvveien. Oversatt av Inge Ulrik Gundersen

Sølvveien er Stina Jacksons debutroman, og den tok Norden med storm i fjor. Den fikk strålende kritikk også her hjemme, og vant Glassnøkkelen – prisen for Nordens beste krimroman i 2019. Sølvveien er en stemningsfull og gripende psykologisk spenningsroman.

I tre år har Lelle tilbrakt de lyse sommernettene med å kjøre bil. Han kjører ut på riksvei 95 som strekker seg gjennom landet og munner ut ved den norske grensen. Veien kalles Sølvveien. For tre år siden forsvant hans syttenårige datter sporløst, og hennes forsvinning gnager i stykker Lelle innenifra. 

Meja og hennes mor flytter til den vesle bygda der Lelle bor. Meja er like gammel som Lelles datter var da hun forsvant. Idet høsten er i ferd med å mørkne, knyttes Lelles og Mejas skjebne sammen, og da ytterligere en ung jente forsvinner, blir livet deres bundet sammen for alltid. 

Last ned Sølvveien som e-bok her.

Norges svar på John le Carré

Gard Sveen: Drømmenes gud

Gard Sveen har tidligere fått både Rivertonprisen og Glassnøkkelen for beste nordiske krimroman. Hans forrige krimroman, Bjørnen, fikk strålende kritikker, og flere omtalte ham da som Norges svar på John le Carré.

Som barn så Gard Sveen tv-bildene fra massakren i Beirut i 1982. De grufulle hendelsene danner nå bakteppet for den femte boka i Tommy Bergman-serien, Drømmenes gud.

1982: I et Beirut revet i filler av borgerkrig, og med israelske tanks rullende inn, møter en sykepleier og en gift ambassadør hverandre. Sammen med et knippe andre nordmenn holder de stand. I sommervarmen i 2017 blir den tidligere ambassadøren Leif Wilberg sprengt i lufta av en bilbombe. Hans kone, Hanna Svarstad, er sporløst forsvunnet. Tommy Bergmann, fra PST, skjønner at han må begynne å nøste i fortiden for å finne sannheten.

Last ned Drømmenes gud som e-bok her.

En psykologisk thriller

Hans Olav Lahlum: Avklaringene

Hans Olav Lahlum har ikke ligget på latsiden det siste året. I tillegg til å fullføre sin drøyt 600 sider lange storverk om Reiulf Steen, har forfatteren rukket å skrive nok en helstøpt psykologisk thriller.

Avklaringene er en original fortelling om et spesielt far-sønn-forhold. Når faren til idéhistoriestudenten Vegard dør i en bilulykke under uklare omstendigheter, dukker et 25 år gammelt mysterium opp i kjølvannet. Var det faren selv som drepte sin kjæreste på en hyttetur ved Hamar – eller var det en av de fem andre ungdommene som var til stede den fatale dagen i 1986?

Jakten på sannheten fører Vegard til drapsofferets niese, Marion Amalie, og de to blir «partners in crime» – et forhold som etterhvert føyer seg inn blant tingene som trenger en avklaring.

Last ned Avklaringene som e-bok her.

Kongen av psykologisk krim

Torkil Damhaug: Se en annen vei

Torkil Damhaug er i den eksklusive klubben av seks forfattere som har fått Rivertonprisen – prisen for beste norske krimroman – to ganger. I høst mente Fædrelandsvennens anmelder Bjørn Fredhem at «det spørs om ikke forfatteren kan gjøre plass i våpenskapet til nok en Rivertonpris» for sin siste krim Se en annen vei. Torkil Damhaug regnes som kongen av psykologisk krim. Ikke så rart kanskje når han både er en strålende forfatter og psykiater.

Se en annen vei er en intens psykologisk thriller med handling fra Budapest. Vi møter de to hjemløse sigøynerbrødre Karol på 12 år og Marek på 10 år som lever av å rane folk. Så en dag raner de en veske fra feil dame. Vesken inneholder masse narkotika tilhørende ungarsk mafia. Dette er starten på en intens og nådeløs jakt.

Last ned Se en annen vei som e-bok her.

Bergman på nye eventyr

Hjorth Rosenfeldt: En høyere rettferdighetOversatt av Lene Stokseth

Kriminalpsykolog Sebastian Bergman har innsett at hans dager på Riksmord er over. Nå holder han forelesninger og skrive bøker. Den eneste han har sporadisk kontakt med, er Ursula. Datteren Vanja har han ikke hørt fra på fire måneder.

Vanja har en midlertidig jobb som etterforsker i Uppsala. Nå jobber hun med en serie overfallsvoldtekter der gjerningsmannen smyger seg på ofrene bakfra, bedøver dem med en sprøyte og trekker en sekk over hodet deres før han fullbyrder overgrepet. Når et av ofrene dør, kobles Riksmord inn, og snart også Sebastian Bergman.

Last ned En høyere rettferdighet som e-bok her.

JK Rowling briljerer som krimforfatter

Robert Galbraith: Hvit død. Oversatt av Heidi Grinde 

JK Rowling er verdens mestselgende forfatter med Harry Potter-bøkene. Dessverre har alt for få krimlesere her i landet oppdaget at hun også skriver strålende krimromaner under psevdonymet Robert Galbraith. Hvit død er en spenningsroman med et gripende mysterium, og en ekte pageturner fra begynnelse til slutt.

En plaget ung mann ved navn Billy ankommer privatdetektiv Cormoran Strikes kontor for å be om hjelp til å etterforske en forbrytelse Billy mener han var vitne til som barn. Han virker svært desorientert rundt det hele, og noen konkrete detaljer husker han heller ikke. Allikevel er det noe ærlig og oppriktig rundt Billy og hans historie, synes Strike. Men før han får stilt flere spørsmål, styrter Billy panisk ut av kontoret.

Mens han prøver å komme til bunns i Billys sak, er Strikes privatliv langt fra enkelt. Hans rolle som privatdetektiv lar ham ikke lenger jobbe i kulissene slik som før, og hans forhold til kollegaen Robin, som nå viser seg å bli uvurderlig i denne saken, er meget innviklet.

Last ned Hvit død som e-bok her.

Intenst familiedrama

Belinda Bauer: BristepunktetOversatt av Guro Dimmen

Belinda Bauer er en av Storbritannias mest prisbelønnede forfattere. Her har hun skrevet et intenst familiedrama du knapt har lest maken til. Både Stavanger Aftenblad og Adresseavisen ga Bristepunktet terningkast 6.

Bristepunktet handler om hvordan tre barn forsøker å overleve alene etter at moren blir drept og faren forlater dem. En kvelende varm sommerkveld sitter tre søsken alene igjen i en havarert bil. Moren har gått for å ringe etter hjelp. Hun har overlatt ansvaret til eldstemann Jack, som kun er elleve år. Men moren kommer aldri tilbake. Og det livet barna har kjent, endres for alltid.

Tre år etter gjør de traumatiserte barna sitt beste for å overleve uten foreldrene. Jack forsøker fortsatt å beskytte søstrene og holde familien samlet. Da kniven han tror drepte moren dukker opp, risikerer de å miste alt hvis de går til politiet.  

Last ned Bristepunktet som e-bok her.

Boka bak Netflix-suksessen

Harlan Coben: Den fremmede.Oversatt av Sissel Busk

Harlan Coben er tidenes første forfatter som har mottatt alle de tre store krimprisene i USA, Edgar, Shamus og Anthony Award. Bøkene hans har tronet på bestselgerlistene over store deler av verden, og er blitt utgitt på mer enn 30 språk. I vår er han aktuell med fjorårets strålende Ikke slipp som også ble nummer 1 på New York Times bestselgerliste.

Ikke slipp fortjener å være på denne listen, men jeg har valgt en annen fordi du både kan lese den nå og se den strålende Netflix-serien som er bygget på boken. Den fremmede stiller et eksistensielt spørsmål: Hva om det beste i livet ditt er basert på en løgn? 

Adam Price har alt: En vellykket ekteskap, to flotte sønner. Hele den amerikanske drømmen er fullkommen. Men da han møter den fremmede, får han vite redselsfulle hemmeligheter om sin kone Corinne. Da han velger å konfrontere henne, går det perfekte livet deres i oppløsning, det er som om det aldri har eksistert. Men avsløringene kan også få dødelige følger, hvis ikke Adam handler raskt.

Last ned Den fremmede som e-bok her.

The post Ti på topp: Påskekrim i pocket appeared first on Boktips.


Ren og skjær ondskap

$
0
0

Hva er ondskap? «Hvis man skal nærme seg en definisjon er ondskap å påføre noen smerte, og det må være en villet handling,» åpner Torkil Damhaug i dagens krimepisode av Boktips’ podcast. Damhaug er både krimforfatter og psykiater, og sammen med Tove Alsterdal og Stefan Ahnhem diskuteres ondskap i virkeligheten og i krimlitteraturen. Samtalen ble tatt opp på Krimfestivalen 5. mars i Cappelen Damm-huset.

Hør Boktips i din foretrukne strømmetjeneste:

Ren og skjær ondskap

Det ondes problem har fascinert forfatterne og filosofer i årtusener. Finnes virkelig mennesker som er onde, eller er det bare er snakk om konsekvenser av arv og miljø som presser mennesker til å gjøre ekstreme ting i en ekstrem situasjon? Dette diskuterer krimforfatterne i podcasten. De forteller også hvordan de bygger karakterene sine, og diskuterer hvorfor vi i den tryggeste delen av verden lar oss fascinere av litteratur om vold og ondskap.

Kongen av psykologisk krim

Torkil Damhaug er psykiater og forfatter. Han er i den eksklusive klubben av seks forfattere som har fått Rivertonprisen – prisen for beste norske krimroman – to ganger. Torkil Damhaug regnes som kongen av psykologisk krim. 

Hans siste roman, Se en annen vei, kom akkurat ut i pocket. Den er en intens psykologisk thriller med handling fra Budapest. Vi møter de to hjemløse sigøynerbrødre Karol på 12 år og Marek på 10 år som lever av å rane folk. Så en dag raner de en veske fra feil dame. Vesken inneholder masse narkotika tilhørende ungarsk mafia. Dette er starten på en intens og nådeløs jakt.

Svenske favoritter

Tove Alsterdal er en av Sveriges mest anerkjente krimforfattere. I tillegg har hun skrevet dramatikk for scene, film, radio, TV og opera. I vinter er hun aktuell med en ny kritikerrost bok: Blindtunnel.

Daniel har mistet jobben og ønsker seg vekk fra livet i Sverige. Sonja går med på å selge rekkehuset og søke drømmen om et annet liv – på en vingård fjernt fra deres gamle hverdag. Gården ligger i Tsjekkia, i området som en gang kaltes Sudetenland og var del av Hitlers rike. Den har stått tom i årtier, vinmarkene er overgrodde. Når Daniel slår opp en gjenmurt vegg i kjelleren, forvandles det nye livsprosjektet til et mareritt. For i en forlatt tunnel finner de et barnelik, og det vekker en farlig historie til live.

Stefan Ahnhem er en av de mest populære svenske krimforfatterne her til lands. Han har skrevet fem bøker i suksesserien om politimannen Fabian Rask. I siste bok ut, X måter å dø på, våker Fabian Rask over datten Matilda, som ligger i koma på sykehuset i Helsingborg. Samtidig kaster et brutalt drap på en ung syrisk flytning byens kriminalpoliti ut i en komplisert sak med rasistiske fortegn. 

The post Ren og skjær ondskap appeared first on Boktips.

E-boktips til deg som er hjemme med større barn

$
0
0

E-bokmarkedet vokser kraftig, kunne vi melde for litt over en måned siden. Den siste uka har nok e-bøker fått seg enda et løft. Fordelen med e-bøker er selvsagt at de alltid er tilgjengelige, og du trenger ikke gå i butikken for å kjøpe dem.

Men selv om e-bøker har vært på markedet lenge, er mange usikre på hvordan de lastes ned og hvordan man gjør dem leseklare. Mange ser også ut til å ha glemt at også barn som leser selv, kan ha stor glede av e-bøker. Derfor har vi laget en liten guide til e-bøkenes verden, med gode boktips til de litt større barna.

Slik kommer du i gang

E-bøker kan lastes ned hos de fleste nettbokhandlere. Man trenger ikke å ha eget lesebrett for å lese e-bøker, selv om det selvsagt er best for øyet. E-bøker kan lastes ned til en hvilken som helst telefon, iPad eller maskin.

Når du har kjøpt eboken, hos foreksempel Tanum.no, så legger den seg på «Min side». Derfra kan du laste den ned.

Første gang man kjøper en e-bok, må man også laste ned en app man kan bruke for å lese den i. Tanum.no anbefaler iBooks, eller Apple Books, som det heter nå, til de som har Apple-produkter. Andre kan sende e-bokfilen til Kindle, det gjør man fra nettbutikken hos Tanum.

Tips til gode e-bøker for barn

Når barna er i gang med å lese selv, er det jo også veldig praktisk at de kan ta med seg brettet med boka i hvor enn de går, hvis de har den på egen iPad, lesebrett, eller lignende. Her er noen tips til gode bøker for de som har knekt lesekoden.

IKKE forelsket

Rikka – på ordentlig og forever handler om å være 10 år og midt mellom barn og ungdom – og IKKE forelsket. Denne debutromanen om Rikka handler om hvordan Rikkes bestevenn blir forelsket, og alt snus på hodet. For Rikke er absolutt ikke forelsket og har mer enn nok å tenke på. Hun har en pappa i en annen by, steforeldre og søsken. Og en ny nabo. Når hun itillegg ryker uklar med Lise blir alt helt feil.

Frøken detektiv har fått mobil

Klassikeren Frøken detektivs dagbøker har blitt modernisert de siste årene, og er fortsatt like spennende. I Frøken detektiv: Den hemmelige døren skriver hun til dagboken sin om at hun bare ville kjøpe en bok og legge seg på sofaen denne dagen. Men da hun, Bess og George kom frem til bokhandelen, sto den i full brann – og plutselig befant de seg i et nytt mysterium. Vi anbefaler den evige klassikeren til alle jenter som er glad i lesing, krim og spenning.

Nominert til bokbloggerprisen

Selv om det går mot vår, tar vi med denne flotte boka, Benny går beserk. Her møter vi Benny som bare elsker alt som har med jul å gjøre. Benny får derfor sjokk når foreldrene annonserer at det blir jul i Syden! I tillegg annonseres det at et vennepar og deres tretten år gamle og altfor kjekke sønn, Ken skal være med. Det er mye Benny ikke vet her i livet, men én ting har han klart for seg: Aldri i verden om han skal sprade rundt i syden iført badebukse sammen med Ken. Sydenturen må stoppes.

Godt skrevet om å være fotballgutt

Forrige gang Michael Stilson skrev bok om Fredrik i Bare spille ball, fikk han Uprisen og Trollkrittet for boka. Nå er han aktuell igjen, med boken Alene gjennom. Det er fortsatt Fredrik som har hovedrollen i historien – og denne gangen får han et tilbud. Problemet er bare at det virker for godt til å være sant. Dette er en actionfylt ungdomsroman som handler om store fotballdrømmer, tvil og håp. Og er kanskje en god anledning til at fotballgutta kan lese litt. Forfatteren av boka, Michael Stilson, har selv vært profesjonell fotballspiller. Han er utdannet lærer.

For krimelskerne

Bli kjent med detektivgjengen på Torshov! Samuel Bjørk er en kjent krimforfatter som nå har skrevet sin første krimbok for barn. Her møter vi Kim som går i sjette klasse. Etter at han har lagt opp karrieren sin i fotball, starter han et eget detektivbyrå. Han treffer Pølsa, Aryan og Heidi på tørkeloftet og holder hemmelige møter. En dag forsvinner et perlekjede, og de går løs på saken.

The post E-boktips til deg som er hjemme med større barn appeared first on Boktips.

Topp ti e-bøker hos Tanum akkurat nå

$
0
0

Plutselig satt vi her, alle sammen. Hjemme alene, eller med familien, eller med en romkamerat man helst ville vært foruten. Noen av oss har tid å slå ihjel, andre trenger å rømme til et annet sted for en stund, om så bare gjennom fantasien. Uansett har e-boksalget gått i været de siste dagene, og det er kanskje ikke så rart: all verdens bøker (nesten), tilgjengelig for nedlasting rett til telefonen eller lesebrettet.

Vi tok en titt på de mest solgte e-bøkene hos tanum.no, og per 18. mars ser det ut til at det er krim nordmenn er mest interessert i. Her er Tanums ti mest solgte e-boktitler akkurat nå.

Topp ti e-bøker hos Tanum

Lee Child: Delt by. En gjeng albanere og en gjeng ukrainere har delt den lille byen mellom seg. Det funker fint – helt til Reacher går av bussen. «Child er på sitt aller beste i denne nervepirrende thrilleren,» skrev Publishers Weekly. Boka ble kåret av Evening Standard Magazine til en av årets beste bøker i 2019. Last ned Delt by som e-bok her.

Erica James: Hagene i Italia. Bestselgende Erica James har skrevet en av sine aller beste romaner om kjærlighet og vennskap, og de opplevelsene man får ved å gripe de sjansene livet byr på. James har solgt over 100.000 bøker i Norge og toppet bestselgerlistene flere ganger. I Hagene i Italia byr en etterlengtet og uskyld reise til Italia på overraskelser og skjellsettende opplevelser. Last ned Hagene i Italia som e-bok her.

John le Carré: En fri agent. En kjølig og rasende samtidsskildring av en mester i storform. John le Carré har aldri vært mer spiss og kritisk. Han beskriver et korrupt og selvrettferdig Storbritannia som kryper for Donald Trump. «Suveren spionthriller,» mener Dagbladet. Last ned En fri agent som e-bok her.

Lucinda Riley: Solsøsteren. Sjette, og kanskje hittil beste, bok i Rileys serie om De syv søstre. Solsøsteren har ligget på toppen av bestselgerlista siden den kom i januar, og leserne fortsetter å la seg begeistre. «Forfriskende original,» skrev NRK, og en «formidabel pageturner,» ifølge VG, som ga boka terningkast 5. Last ned Solsøsteren som e-bok her.

Peter May: Jeg svikter deg aldri. Niamh og Ruairidh Macfarlane fra Lewis i Ytre Hebridene driver sammen veveriet Ranish Tweed. På en internasjonal tekstilmesse i Paris, der ekteparet deltar for å promotere sine luksuriøse tweedstoffer, får Niamh vite at Ruairidh har et forhold til den russiske motedesigneren Irina Vetrov. Bare timer senere blir hun vitne til at de to blir drept av en bilbombe. Med restene av Ruairidh i en liten kiste reiser Niamh tilbake til Lewis for å begrave sin mann. Last ned Jeg svikter deg aldri som e-bok her.

Camilla Grebe: Når isen brister. Denne kom i 2017, og er en skremmende og overraskende psykologisk krim. «Camilla Grebe står støtt på egne bein som krimforfatter,» skrev Jarle Natland i Stavanger Aftenblad da den kom. Last ned Når isen brister som e-bok her.

Camilla Grebe: Husdyret. Året etter kom Husdyret, en krim om en forferdelig forbrytelse, om menneskene som begikk ugjerningen og om de som må løse saken. Denne ble kåret til årets beste kriminalroman av Svenska Deckarakademin i 2017, tildelt Glassnøkkelen 2018 for beste nordiske krim og tildelt den prestisjefylte franske litterære prisen Prix des lecteurs 2019 du Livre de Poche. Last ned Husdyret som e-bok her.

Alex Michaelides: Den tause pasienten. Vinterens store krimsensasjon, om Alicia som skyter ektemannen fem ganger i ansiktet og aldri mer sier et ord. Seks år etter tragedien dukket det opp en ledig stilling på institusjonen The Grove der Alicia er innlagt. Psykoterapeuten Theo Faber er overbevist om at han kan få Alicia til å snakke, noe ingen andre har klart. Last ned Den tause pasienten som e-bok her.

Camilla Grebe: Dvalen. Fjorårets Grebe-krim, og vinner av Glassnøkkelen 2018. Attenårige Samuel saboterer en narkotikahandel og tvinges på flukt. Etter at han har gått under jorden svarer han på en annonse. En familie i skjærgården søker etter assistent til sin hjerneskadde sønn. Men det varer ikke lenge før tilværelsen hos den sørgmodige Rakel og hennes sønn Jonas tar en grufull vending. Last ned Dvalen som e-bok her.

Lars Lenth: Norske tilstander. Familiedrama, rasisme, vindmøller og et forblåst hjørne på Stadlandet – Lars Lenth er tilbake med et samfunnsengasjert eventyr om norske tilstander. Last ned Norske tilstander som e-bok her.

Kjøp alle e-bøkene hos Tanum her.

The post Topp ti e-bøker hos Tanum akkurat nå appeared first on Boktips.

Sofia Lundberg utforsker skyld og skam i «Et spørsmålstegn er et halvt hjerte»

$
0
0

Journalist og tidligere magasinredaktør Sofia Lundbergs debutroman Den røde adresseboken ble en «word of mouth»-sensasjon. Boka ble en internasjonal bestselger, og over 30 land kjøpte rettighetene.

Mange har ventet på at hennes nyeste på norsk, Et spørsmålstegn er et halvt hjerte, skal komme i pocket – nå er den altså her! For dere som liker å lese på skjerm, finnes den selvsagt også som e-bok, og det faktisk til en enda litt billigere penge.

Triste, men hjertevarme fortellinger

Sofia Lundberg roses ofte for sin evne til å ta leserne med på reiser gjennom tid og sted, kjærlighet og tap, og for å skrive fortellinger som er på samme tid både hjertevarme og uendelig triste. Et spørsmålstegn er et halvt hjerte er intet unntak.

Denne boken fengslet meg fra første side. […] En utrolig velskrevet fortelling som vekker mange sterke følelser og dype funderinger rundt hvordan vi blir til den vi er.

Agneta Norrgård, SVT

Troverdig om skyld og skam

I Et spørsmålstegn er et halvt hjerte møter vi Elin. Hun er en fremgangsrik fotograf og bor i en glamorøs leilighet på Manhattan sammen med ektemannen Sam og tenåringsdatteren Alice. Fasaden er perfekt.

Men en dag kommer et brev fra barndomsvennen Fredrik – han som var hennes livbøye under den fattige oppveksten på Gotland – og den flotte fasaden begynner å slå sprekker.

Brevet påminner henne om den fortiden hun har gjort alt for å fortrenge. En fortid som ikke engang hennes nærmeste kjenner til.

Det hendte noe svært dramatisk under oppveksten på Gotland som fyller Elin med skam. Det fikk henne til å flykte som tenåring, for aldri mer å se seg tilbake.

Svenske Sofia Lundberg gir oss sterke og troverdige fortellinger som gjør oss litt klokere på livet og hvem vi er. (Foto: Viktor Fremling)

Med på å forme oss som mennesker

Et spørsmålstegn er et halvt hjerte gir oss et sterkt, personlig og svært troverdig portrett av hovedkarakteren Elin.

Boka er velskrevet og intens, og er med sin menneskeliggjøring av skyld og skam med på å gjøre oss klokere på livet og på hvem vi er. Som en ekstra bonus byr boka på levende miljøskildringer fra både vakre Gotland og New York.

Kjøp Et spørsmålstegn er et halvt hjerte som e-bok her.

The post Sofia Lundberg utforsker skyld og skam i «Et spørsmålstegn er et halvt hjerte» appeared first on Boktips.

Åtte tabber jeg har gjort i Japan

$
0
0

I tolv år har jeg reist til Japan, og i tolv år har jeg dummet meg ut. Mitt håp er at du skal slippe ydmykelsen gjennom å lese denne artikkelen og lære av mine feil.

1. Jeg har spolert en forretningsmiddag med mitt ufyselige skotøy

En ting du skal være veldig påpasselig med når du er i Japan, er hva du har på føttene. For det første er det strengt forbudt å bruke utesko i de skofrie inne-sonene. Om du så bare skal tre skritt innenfor døra for å fiske med deg paraplyen du glemte, må skoene av.

Mange restauranter er  skofrie (her har du anledning til å imponere selskapet ditt med dine festligstee pynte-sokker, eller eventuelt holde deg til rene, hele sokker om det er inntrykket du ønsker å gi) og her finnes det da egne tøfler til bruk på toalettet.

Men ikke gjør som meg på forretningsmiddag i 2010, ikke glem å ta dem av igjen når du går ut i restauranten. I japanske øyne er toalett-tøfler er nemlig omtrent like appetittelig som en pose med bleier. Ingen av delene er noe du vil trampe inn på en fin restaurant med. 

2. Jeg klemte en niåring og drepte hans drømmer om et sosialt liv

En gang jeg reiste alene på ferie til et bitteliten høl av en bygd på vestkysten i Japan (tenk deg for eksempel Japans Førde) så jeg plutselig en liten gutt jeg kjente igjen fra året tidligere.

I min spontane begeistring nærmest overfalt jeg ham  med en klem. Og for å virkelig ødelegge livet hans, gjorde jeg dette foran kameratene hans.

Ikke klem en japaner om vedkommende ikke tar initiativ til det. Det er ikke en vanlig måte å si hei eller hodet på, og offentlig hengivenhet er tabu.

Hvis behovet for kroppslig kontakt blir for påtrengende, vil jeg heller anbefale å finne nærmeste shiatsumassør. 

Dette er et bilde av en ødelagt gutt, og det er min skyld.

3. Jeg har tenkt «hvorfor velge ost og skinke når du kan få grisetarmer og fermentert akkar»

I min higen etter å imponere japanerne med min usedvanlig raffinerte smak, har jeg styr unna de trygge menyvalgene i håp om anerkjennelse.

Alle japanske byer har minst én lokal spesialitet, og i min drøm om å bli elsket av Japan har jeg konsekvent valgt denne fremfor det jeg egentlig har lyst på. 

For å bli elsket av Japan har jeg bedt om stedets spesialfrokost i stedet for den vestlige, selv om den ved et tilfelle har bestått av en halvrå omelett hvor små, hvite mark og reker veltet ut sammen med den slimete eggeblandingen med nøyaktig samme eleganse som når man flerrer opp en magesekk.

Mmmm. Nygrillet svinelivmor.
Lodde på pinne
Lodde på pinne
Blekksprutbod
Blekksprutboden er åpen!

4. Skalla 

Av åpenbare årsaker, har jeg skalla helt utrolig mye. Jeg har skalla i døråpninger, i lamper, i tak og i godt opplyste underganger. Liker ikke å tenke på hvor mange hjerneceller jeg har knerta på steder som dette.

Joda,  joda, jeg er høy. Faktisk var hyaku hachi ju – 180 – noe av det første jeg lærte å si på japansk, det virket som det var det mest interessante ved min person. Og kanskje er det det.

Men: Jeg har en mistanke om at døråpninger og liknende blir også bygget lavt for at man skal være nødt til å bøye seg pent, at det er et tiltak for å tvinge fram et bukk. (Som om det ikke bukkes nok i Japan. Jeg har sett flere folk i mobiltelefon bukke til den de snakker i telefon med) 

Ikke forvent dører tilpasset din høyde.

5. Unevnelige mengder ræl har blitt med meg hjem

Jeg snakker ikke om erobringer her. Men jeg har latt meg forføre av nusselig japansk design, og kjøpt utrolig mye ræl jeg aldri har hatt nytte av.

Det er noe med Japan får deg til å miste all kritisk sans og bare svime rundt og plukke med deg pokemon-sokker, glitrende USB-kabler, sølvsekker og blinkesko, som om Greta Thunberg og klimakriser ikke fantes.

Hvilken katt trenger vel ikke hatt?

6. Jeg har badet på helt feil måte 

Noe av det aller beste med Japan er at du alltid har et badehus i nærheten. Japanerne lever med den konstante trusselen fra mer enn 1000 årlige jordskjelv.

Som en naturens trøstepremie skyller hett, mineralrikt vann opp fra jordens indre i en ustanselig, velgjørende strøm. Det fyller kulper, dammer, bassenger og kar over hele landet.

OBS! Her er det lett å gjøre mange feil.

Du skal for eksempel virkelig niskrubbe hver krok av kroppen før du klyver oppi fellesbadet. En fin regel i grunn.  Du skal aldri la håret ligge og flyte i vannet heller ikke kluten, den skal du brette sammen og legge på hodet som en fiffig hatt (jeg lover, jeg prøver ikke å lure deg nå. 

Det du skal være klar over, er at i boblebadene kan det være jetstrømmer som er stilt inn for å massere triggerpunkt i f. eks. skuldre og bryst, men at på altfor lange norske kropper kan det treffe helt andre … ja, la oss bare kalle det triggerpunkter. 

7. Jeg har fortrengt at jeg ikke er japaner. 

Jeg har vært dum nok til å tro at det som ser kult ut på japanere også vil se kult ut på meg. Jeg har for eksempel i et anfall av akutt hjernelammelse gått inn i en frisørsalong og bedt om rosa hår. Det finnes bilder til skrekk og advarsel.  

Ina Strøm med rosa hår
Fint?

8. Jeg har undervurdert den japanske naturen – gang på gang

Jeg har badet etter 17. august og dermed vasset ut i en tett grøt av illsinte brennmaneter. Jeg har gått Japans Besseggen i skjørt og småsko. Jeg har lagt ut på langtur i utmark alene, uten kart, med elendige bekledning, i veldig bratt terreng, helt uten å ane hva jeg skulle gjøre om noe skjer.

Jeg traff for eksempel på en fyr etter en halv dags vandring alene. Han  var bitt av en slange, og min eneste idé var å gi ham en Zyrtec. Han ble bare litt trøtt, og hadde like vondt i beinet. 

På min første tur, da alt var nytt og spennende – for eksempel veiarbeidere.

Le og lær

Hvis jeg skal være ærlig, har jeg gjort mange flere feil enn dette, men et sted får grensen for selvutlevering gå. 

Det som slår meg, er at japansk skikk og bruk er litt av en gåte. Mange som har bodd der lenge sider det samme:  Når du tror du har lært hvordan du skal oppføre deg, går du på nye smeller. Den eneste måten å komme seg ovenpå igjen, er å le av det og lære av det.

Samtidig er det enkelte av tingene jeg gjør feil som jeg ikke vil eller kan endre, som for eksempel det at jeg er kvinne på feil måte. Jeg gjør faktisk det meste feil når det gjelder akkurat det. Jeg er storspist, høylytt og frittalende, ikke alltid nyfønet, helt frivillig barnløs og kjæreste med en som heter Anna. Veldig spesielt som kvinne i Japan, men likevel ikke noe jeg jobber med å legge av meg. 

Ina Strøm er utdannet journalist, har jobbet ved Norges ambassade i Tokyo og reiser jevnlig til Japan. Hun er nå aktuell med boka En japansk vår – På reise gjennom et evig forbløffende land. Tidligere har hun gitt ut Alt dette er Tokyo.

The post Åtte tabber jeg har gjort i Japan appeared first on Boktips.

Døden på norsk med Øistein Borge og Jan-Erik Fjell

$
0
0

Har norske krimbøker noe til felles? I denne episoden av Boktips-podcasten møtes to av norsk krims skarpe penner: Øistein Borge og Jan-Erik Fjell. De snakker med programleder Anne Grosvold om bøkene sine, og om det finnes noen fellestrekk i norsk krim. Samtalen ble tatt opp på Krimfestivalen 5. mars i Cappelen Damm-huset.

Hør Boktips i din foretrukne strømmetjeneste:

Internasjonal krim på høyt nivå

Øistein Borge er en av Norges nye krimstjerner, som skriver krimromaner på et høyt internasjonalt nivå. Hans siste roman Jeg er nummer 13 fikk meget gode kritikker, og i mai kommer Bastarden.

Jeg er nummer 13 møter vi igjen kriminaletterforsker Bogart Bull. Han blir sendt til Amsterdam etter at en norsk utvekslingsstudent blir funnet drept i en park utenfor byen, tatt av dage med en boltpistol. I den nederlandske hovedstaden befinner en mann som kaller seg Rezník og betrakter seg selv som en grensesprengende kunstner.

Og Rezník har så vidt begynt. Et nytt drap finner sted, denne gangen med et våpen som forbløffer politiet …

Rivertonpris-nominert

Jan-Erik Fjell har siden brakdebuten i 2010 – Bokhandlerprisvinneren Tysteren – skrevet fem kriminalromaner om Anton Brekke. Fjell var da den yngste forfatteren som noen gang har fått Bokhandlerprisen. På Krimfestivalen ble det offentliggjort at hans siste roman, Gjemsel, er en av de nominerte til Rivertonprisen. 

Gjemsel begynner med at enn ung kvinne blir funnet drept. To år tidligere rømte seriemorderen Stig Hellum under en fangetransport. Drapet bærer hans signatur, og Anton Brekke vet to ting med sikkerhet: Stig Hellum har våknet fra dvalen. Og han kommer ikke til å stanse av seg selv.

The post Døden på norsk med Øistein Borge og Jan-Erik Fjell appeared first on Boktips.

Hvem er du i Flåklypa? Ta testen!

$
0
0

Kjell Aukrust er en folkekjær forfatter og tegner, som har gjort dypt inntrykk på oss gjennom sine detaljrike tegninger og fortellinger. Spesielt kjært er kanskje nordmenns forhold til Flåklypa, som ble udødeliggjort gjennom flere filmer.

I dag er det 100 år siden Kjell Aukrust ble født, og det feirer vi med en uhøytidelig, liten quiz. Finn ut hvem du er i Flåklypa nederst i saken!

I forbindelse med 100-årsjublieet, har Anders Heger laget praktboken «Kjell Aukrusts verden». (Foto: Åsmund Holien Mo)

Ny jubileumsbok ved Anders Heger

Kjell Aukrusts verden er en stor praktbok med høydepunkter fra Kjell Aukrusts verk.

Tegning og tekst, humor og alvor, eventyrlige påfunn og vare stemninger gikk hånd i hånd i alt Aukrust gjorde – fra det mest elleville i Flåklypa Tidende til det stillferdig undrende hos Ludvig.

Aukrust selv var utdannet fra Kunst og Håndverksskolen i Oslo og døde i 2002.

Ta quizen: Hvem er du i Flåklypa?

Illustrasjoner gjengitt med tillatelse fra Cappelen Damm og Kari og Kjell Aukrust Stiftelse

The post Hvem er du i Flåklypa? Ta testen! appeared first on Boktips.


Stoisismen er tilbake: Filosofi som medisin mot angst, frykt og bekymring

$
0
0

– Hva er et godt menneskeliv?
– For å finne svaret på det, må du først stille deg selv spørsmålet: Hva er et menneske?
– Hvorfor det?
– Hvordan kan man skjønne hva et godt menneskeliv er, uten først å vite hva det innebærer å være et menneske?

Slik åpner den nye boka Stoisk ro – livsvisdom for vår tid.

Med andre ord: Er du en som lett irriterer deg over kverulanter, er denne innføringen i stoisk filosofi kanskje ikke noe for deg. 

Om du derimot er en som ikke kan la være og spørre og grave helt til du kommer til bunns i et problem – og da spesielt det som har med livets grunnbetingelser å gjøre – har du kommet til ditt lille filosofiske paradis. Velkommen skal du være.

Stoisk ro åpner altså med ett enkelt spørsmål – hva er et godt menneskeliv?

Det utløser 170 sider filosofisk diskusjon, formet som en dialog mellom en ung nysgjerrigper og en eldre læremester.

Men slapp av: Nettopp på grunn av den dialogiske formen er teksten muntlig og lettfattelig, selv for en som ikke engang har satt et eneste bein i en ex.phil-forelesning.

Forfatter Jens Oscar Jenssen forteller at stoisk filosofi opprinnelig ble formidlet muntlig mellom lærer og elev, og at han i skriveprosessen har ønsket å bevare denne levende tilnærmingen til filosofien.

– I tillegg tror jeg dialogformen gjør at resonnementene blir lettere å følge for de som ikke først og fremst er faglig interessert, men interessert i hvordan stoisismen kan gi dem et bedre liv, sier Jenssen.

STOISISMEN

  • Retning i gresk filosofi grunnlagt av Zenon fra Kition ca. 300 f.Kr.
  • Kjente stoiske filosofer er Seneca, Epiktet og Marcus Aurelius.
  • Målet er å skape lykke. Den nås gjennom dyd.
  • Dyd beror på viten, men krever vilje
  • Andre viktige aspekter: å leve i overensstemmelse med naturen og menneskeslektens enhet

Kilde: Store norske leksikon

Praktisk livskvalitet

Et bedre liv er nettopp det stoikerne ønsker seg.  Men ulikt det en gjerne tror om filosofer, nøyer de seg ikke med å tenke på det: Det drøyt 2000 år gamle tankesettet har rykte på seg for å være en praktisk filosofi som faktisk lar seg gjennomføre i hverdagen.

Jenssen forteller at stoisismen handler om å håndtere livets små og store utfordringer: Sykdom, død, kjærlighet, følelser, fornærmelser, emosjoner (både egne og andres), motstand, alderdom.

Stoisisme er livskunst satt til verks i et vanlig hverdagsliv

– Kort sagt, alt et menneskeliv potensielt rommer. Stoisisme er livskunst satt til verks i et vanlig hverdagsliv, sier han.

Du har helt sikkert hørt uttrykket «stoisk ro», kanskje uten å vite helt hva det kommer av. Jenssen forteller at de gamle stoikerne var kjent for å møte livets utfordringer med indre ro, fatning og medmenneskelig anstendighet. Det er her det norske uttrykket antakeligvis kommer fra.

– Det var vesentlig for stoikerne at deres filosofi ikke kun var teori, men noe som gjorde dem bedre rustet til å møte alt et menneskeliv potensielt kan romme, sier Jenssen.

Stoisk ro i urolige tider

Tidligere i vår skrev Morgenbladet om stoisismens noe overraskende renessanse: Alt fra Silicon Valley-gründere, podcast-vert Sam Harris og det amerikanske militæret, til hverdagsfolk på internett, trykker nå Seneca, Marcus Aurelius og de andre stoikerne til sitt bryst.

Kanskje er det ikke så rart i møte med en konstant strøm av nyheter, der klimakrise, koronakrise eller finanskrise er stikkord. For er ikke stoisismen filosofien som hjelper deg å finne ro i en urolig tid?

Det mener i alle fall Jenssen:

– Stoikerne så på filosofien sin som medisin mot angst, sinne, frykt, bekymring og andre former for psykologisk uro. De forsøkte å komme til bunns i hvor uroen i mennesket kommer fra, og hjelpe oss med å fjerne den ved roten.

De forsøkte å komme til bunns i hvor uroen i mennesket kommer fra, og å hjelpe oss med å fjerne den ved roten.

Jenssen tror at mange har behov for en dypere mening i en travel tid, for å fylle et tomrom etter religiøse systemer og ritualer. Når ord som «stressmestring» og «mindfulness» er dagligtale, har det også banet vei for å se på den gamle vestlige filosofiens snakk om «sinnsro» i et nytt lys, tror Jenssen.

– Selvhjelpslitteratur har blitt en enorm trend og et enormt marked, og stoikernes lettfattelige, presise filosofi har vist seg å kunne omsettes på dette markedet.

«Toxic» filosofi?

Men nyvunnet populæritet til tross: Suksessens trofaste følgesvenn er, som kjent, kritikken. Og for stoisismens renessanse i vår «woke» tidsalder, handler det om mannsrollen.

Tar man et raskt overblikk i den stoisistiske internett-sfæren, kan det se ut til at flesteparten av filosofiens nye tilhengere ser ut til å være unge menn.

Mange frykter derfor at stosismens fokus på selvkontroll og distansering til egne følelser, fremmer en form for gammeldags og – for å si det på internettsk – «toxic» maskulinitet.

Stoisismen sikter mot «urokkelig sinnsro», men det handler ikke om å undertrykke følelser, eller å være «maskulin»

Jenssen er usikker på om inntrykket stemmer, og ser ikke noen grunn til at stoisismen skulle appellere mer til menn. I alle fall ikke dersom nøkkelsetningene og prinsippene blir satt inn i sin rette sammenheng.

– Stoisismen sikter mot «urokkelig sinnsro», men det handler ikke om å undertrykke følelser, eller å være «maskulin». Tvert i mot utfordret de gamle stoikerne overflatiske manndomsidealer. For øvrig er flere av de mest fremtredende akademikerne som skriver om stoisismen, kvinner, sier Jenssen.

Menneskenaturen forblir den samme

På tross av sine 2000 år, virker det altså som stoisismen er relevant som aldri før. Nettopp derfor har boka også fått undertittelen «Livsvisdom for vår tid», forteller Jenssen.

– Stoikerne mente at menneskenaturen forblir den samme, uavhengig av historiske forandringer. Noe av hensikten med boka er å vise hvorfor de hadde rett i det, og hvorfor deres menneskeforståelse fortsatt har relevans.

Stoikerne mente at menneskenaturen forblir den samme, uavhengig av historiske forandringer

Men selv om menneskene ikke lar seg forandre av omgivelsene våre, forandrer vi omgivelsene fortløpende. Klimakrisen er et faktum, og Jenssen trekker frem stoisismens natursyn som nok et eksempel på tanker det kan være godt å ha med seg, selv i 2020. 

– Det finnes ingen annen gud enn Naturen (les: kosmos, altet, universet), mente stoikerne. Menneskelig blomstring kommer derfor av å lære å akseptere skjebnen vår, og å tilpasse seg betingelsene Naturen til en hver tid legger for oss, forteller han.

Du kan lese mer om Stoisk ro her (den er også tilgjengelig som e-bok). Jens Oscar Jenssen driver til daglig filosofisk praksis, blant annet med utgangspunkt i stoisismen.

The post Stoisismen er tilbake: Filosofi som medisin mot angst, frykt og bekymring appeared first on Boktips.

Trøstedikt i koronaens tid: «Det går over» av Trygve Skaug

$
0
0

I fjor vår lå Trygve Skaugs diktsamling Følg med nå i ukevis på toppen av Bokhandlerforeningens bestselgerliste. Det skjer ikke hver uke (for ikke å si hvert år); forrige gang var i 1985 da Rolf Jacobsen toppet listene med samlingen Nattåpent. 1985 var for øvrig er det året Trygve Skaug ble født.

Ikke slipp

I februar ga Skaug ut sin nye diktsamling som heter Ikke slipp. Den har snart solgt like mye som fjorårets samling. Nå i mars skulle Trygve Skaug ut på stor Norges-turné som skulle ende opp med to konserter i Operaen. Den er selvsagt avlyst, men du kan selvsagt høre på hans nye album «Sanger du skal få når du våkner».

I tunge stunder er det enda viktigere enn vanlig å finne noen som kan uttrykke det vi i fellesskap føler. Trygve Skaug er en mester i å uttrykke noe enkelt og almengyldig om de vanskeligste og mest såre emnene. «Det går over» er en av Skaugs mest populære sanger. Han har hatt den med på alle sine album, og her er den altså hentet fra «Sanger du skal få når du våkner».

Se Trygve fremføre «Det går over» på TV-aksjonen

Det går over

Hvem har sagt
at det aldri skal bli dag
det er ikke sant
ikke et ord
for det blir sol
du skal få se
for er det noe jeg veit så er det det

 At du kan stole på meg
når jeg sier at jeg lover
at jeg veit det går over

Og hvem har sagt
at alt er din egen skyld
det er ikke sant
du må ikke tru
at det er du
som graver høl
for natta kommer seg hit helt av seg sjøl

Men du kan stole på meg
når jeg sier at jeg lover
at jeg veit det går over

Hva er vitsen med meg
om jeg ikke skulle bære deg
når du er oppe igjen
så skal du få bære meg hjem

Hvem har sagt
at du alltid skal ha det sånn
det er ikke sant
ikke et ord
for det blir sol
du skal få se
når morran stiger opp
og ut av mørket

Og du kan stole på meg
når jeg sier at jeg lover
at jeg veit det går over
og du kan stole på meg
når jeg sier at jeg lover
for du
jeg veit det går over

Det går over
det går over

The post Trøstedikt i koronaens tid: «Det går over» av Trygve Skaug appeared first on Boktips.

«Størst av alt»-forfatter Malin Persson Giolito med ny, hjerteskjærende krim

$
0
0

I virkelighetsnære og tidsaktuelle Bare et barn av Malin Persson Giolito står den litt merkelige Alex på sju år i sentrum for handlingen. Fortellingen om ham utvikler seg til å bli både spennende og hjerteskjærende, når det litt etter litt avdekkes hvorfor han er blitt som han er blitt.

En annerledes gutt

Alex Andersson havner stadig i nye slagsmål, har vanskelig for å konsentrere seg på skolen og halvsover i timene. Det er bare såvidt han snakker, og når han sier noe, banner han bare.

Men en dag oppdager legen hans noe som får henne til å slå alarm. Hun mener å ha forstått hvorfor Alex har problemer.

Mistankene tas på alvor. Alex tvangsflyttes og politiet starter en etterforskning for å finne ut hvem det er som har behandlet ham så dårlig. Det kan se ut til at ingen sosiale sikkerhetsnett har fanget opp Alex i tide.

Gjør sin advokat berømt

Sophia Weber, deleier i et lite advokatbyrå i Gamla stan, får oppdraget som Alex’ advokat. Han kan verken tiltales eller straffes, kan ikke klokka og har ingen peiling på hva en advokat faktisk gjør. Likevel er det han som skal gjøre Sophia berømt.

Kjøp Bare et barn som e-bok her

I prisvinnende Malin Persson Giolitos bøker har ofte rettsvesenet en sentral rolle. Selv har hun lag erfaring som advokat. Foto: Anna-Lena Ahlström

Gjennombrudd med «Størst av alt»

Malin Persson Giolito fikk i 2016 et stort gjennombrudd med det kritikerroste rettsalsdramaet Størst av alt. Boka ble kåret til Årets beste kriminalroman i Sverige og fikk også den høythengende prisen Glassnøkkelen. Størst av alt har solgt over 500 000 eksemplarer bare i Sverige, og ble Netflix’ første svenske originalserie under navnet Quicksand, regissert av norske Per-Olav Sørensen.

Malin Persson Giolito har jobbet som advokat, og i Europakommisjonen i Brussel. Hun bor idag med sin familie i Brussel.

The post «Størst av alt»-forfatter Malin Persson Giolito med ny, hjerteskjærende krim appeared first on Boktips.

Den nye kvinnebølgen i norsk krimlitteratur

$
0
0

Møt tre representanter for «den nye kvinnebølgen» i norsk krim: Helene Flood, Ruth Lillegraven og Randi Fuglehaug. Alle de tre har hatt stor suksess med sine krimdebuter. Programleder er selve nestoren i norsk krim: Gunnar Staalesen. Episoden ble tatt opp på Krimfestivalen 5. mars i Cappelen Damm-huset.

Hør Boktips i din foretrukne strømmetjeneste:

Solgt til 23 land

Helene Flood sto for fjorårets store for årets krim-gjennombrudd. Hennes debutroman, Terapeuten, fikk veldig gode kritikker og ble solgt til 23 land.

Terapeuten driver den unge psykologen Sara privatpraksis for ungdom fra et kontor over garasjen i den store, arvede villaen hun er i gang med å pusse opp sammen med sin ambisiøse og overarbeidede arkitektmann, Sigurd. Men det går trått med både jobb og oppussing, og en dag legger Sigurd igjen en underlig beskjed på svareren til Sara for så å bli borte. 

Det gamle, halvferdige huset føles langt fra trygt. Gjenstander blir borte og dukker opp igjen, og er det fottrinn Sara hører på loftet om natten? 

Prisbelønnet poet og krimforfatter

Mange ble overrasket da den kjente og prisbelønnete forfatteren Ruth Lillegraven høsten 2018 debuterte med en krimroman. Det ble virkelig en debut med smell i. Alt er mitt fikk mange gode kritikker, og Tom Egeland valgte den som årets beste krim i VG.

Clara og Haavard er et vellykket ektepar i en arvet villa på Oslo Vest. Han er lege fra en gammel Oslo-familie, hun er den ambisiøse outsideren fra Vestlandet som har fått toppjobb i Justisdepartementet. Nå rystes Oslo av to drap. Begge ofrene har innvandrerbakgrunn. Konsekvensene i et komplisert flerkulturelt samfunn er uoversiktlige. Etterhvert når saken helt til justisministerens bord, samtidig som den får store konsekvenser for Haavard og Clara og truer familiefreden.

Mord under Ekstremsportveko

Randi Fuglehaug er født og oppvokst på Voss, men er i dag bosatt i Oslo. Hun er forfatter og frilansjournalist, og har tidligere skrevet flere sakprosabøker. Fallesjuke er hennes første roman for voksne.

En fallskjermhopper dundrer i bakken foran hundrevis av sjokkerte tilskuere under Ekstremsportveko på Voss. Undersøkelser viser at fallskjermen til den omkomne småbarnsmora Veslemøy Liland er tuklet med, og drapsalarmen går.

Tidligere VG-reporter og nå lokalavis-journalist Agnes Tveit våkner opp fra en yrkesmessig dvale da hun begynner å lete i sin egen ungdomstid etter svar. Snart oppdager hun at den vakre vestlandsbygda skjuler mange mørke hemmeligheter.

The post Den nye kvinnebølgen i norsk krimlitteratur appeared first on Boktips.

Forfatternes boktips: Ina Strøm

$
0
0

Journalist, forfatter og forlagsarbeider Ina strøm elsker Japan. Hun har reist dit i 12 år og skrevet to bøker om landet. Alt dette er Tokyo fra 2018 er en velskrevet og underholdende bok om japansk kultur, tankesett og historie – fortalt fra gateplan i tolv av Tokyos unike nabolag. Nå er Strøm aktuell med En japansk vår, der hun tar oss med på reise gjennom hele Japan, og prøver å passe inn i et land som på så mange måter er fjernt fra Norge.

Japanmania

Hva er det beste du har lest i det siste?

– Jeg leste nettopp Døgnåpent av Sayaka Murata. Fortettet, humoristisk og sår fortelling fra en døgnkiosk i Tokyo. Boka belyser det japanske samfunnets kvelende enighet om at den eneste veien til lykke er å gifte seg og få seg en anstendig jobb, og det gjøres på en fin, nær og humoristisk måte.

Du blir tvunget til å lese samme bok resten av livet – hvilken velger du?

– Med fare for å virke ensporet: Japanske dager av Nicolas Bouvier, sånn at jeg kan oppdage Japan på nytt og på nytt, helt uten flyskam. Bouvier skriver inspirert og kunnskapsmettet, akkurat slik jeg også drømmer om.  

Når jeg skal besøke venner i København spanderer jeg på meg en jålete lugar med stor seng og sjøutsikt, og rigger meg til med bok og dyne

Lugarlesing

Hvor liker du best å lese?

– Med hodetelefoner kan jeg egentlig lese hvor som helst, men foran peisen på hytta i Telemark er et favorittlesested. Og om bord i danskebåten! Når jeg skal besøke venner i København spanderer jeg på meg en jålete lugar med stor seng og sjøutsikt, og rigger meg til med bok og dyne. Jeg tror det er den fredfulle følelsen av å være isolert og avskjermet ute til havs som gjør dette til et så godt lesested. Ingen kan nå meg der.

Hva var den første «voksenboka» du leste og likte?

– Jeg husker ikke den aller første, men jeg har et klart minne av at jeg oppdaget Bukowskis Los Angeles-skildringer og Ketil Bjørnstads bøker om Kristiania-bohemen omtrent samtidig. Den første vinteren etter at jeg hadde flyttet fra barndomshjemmet i Sandefjord for å studere i Oslo, gikk jeg gatelangs i farmors gamle kåpe i snødrevet og trodde jeg var Oda Krogh. Samtidig levde jeg meg voldsomt inn i Bukowskis beskrivelser av fattigdom, skitt og menneskelige drifter. Det var en forvirrende, men fin tid.  

Ina Strøms bokliste

Fem bøker alle burde lese?

Sommerlys og så kommer natten av Jón Kalmar Stefánsson. Den vekket min sovende leseglede på et tidspunkt jeg egentlig var litt mett. En utrolig vakker og fengslende bok, som malte fram levende bilder fra samfunnet på Island.

Alf Prøysens Lørdagsstubber. Folk har endelig begynt å få øynene opp for at Prøysen er mer enn idyll og tradisjoner. Voksen-Prøysen er rommer både saftig satire og bevrende kampvilje. Han hadde en eksepsjonell evne til å beskrive det såkalte gode selskap. Som regel med et blikk utenfra, og alltid pakket inn i en elegant humor. Mange av tekstene er akkurat like aktuelle som da han skrev dem.   

Knakketiknakk, red. Reiko Abe Auestad, Ika Kaminka, Magne Tørring. Japan har en fantastisk kortprosatradisjon, og her er et knippe strålende historier som ikke bare er god lesnad, men også tar oss med gjennom landets moderne historie. 

Mamma er trygda av Mímir Kristjánsson. Varm, humoristisk, rystende. Rett og slett glitrende sakprosa som slenger våre eventuelle fordommer midt i fleisen på oss.

Operasjon Sjøldisiplin av Agnes Ravatn, fordi hun skriver knallgodt om vår tendens til å la oss avspore av Facebook og andre teite ting vi egentlig ikke har noe glede av. Denne våren kommer det flere bøker om skjermavhengighet, og jeg kjenner selv på hvor godt det er å legge vekk telefonen og være til stede. Den geniale Ravatn har gått foran. Tenk at det snart er seks år siden vi først leste hennes tordentale: «Sjå på oss! Klorande på smarttelefonane våre som svoltne rotter, konsentrasjonsevne under frysepunktet, uproduktive som aldri før, plaga med angst og liggesår, snart umyndiggjorde.»

Leve i ærlighet

Har du et favorittdikt?

– Det må bli «Ordet du aldri sang» av André Bjerke. For meg handler det om å leve vårt korte liv i ærlighet. To av mine favorittmusikere og -mennesker, Live Maria Roggen og Helge Lien, har forøvrig en fin tolkning av teksten. Den kan høres her.

The post Forfatternes boktips: Ina Strøm appeared first on Boktips.

Arven etter Mankell og Larsson: De nye, svenske krimkongene

$
0
0

Sverige har i mange år slåss om hegemoniet i nordisk krim. I denne episoden av Boktips-podcasten som ble tatt opp på Krimfestivalen i Cappelen Damm-huset 5. mars, møter du to av Sveriges ledende krimforfattere: Stefan Ahnhem og Anders de la Motte. De fører arven fra Henning Mankell og Stieg Larsson elegant videre. Programleder er Hilde Sandvik som er redaktør for Broen xyz. 

Hør Boktips i din foretrukne strømmetjeneste:

Politi og krimforfatter

Anders de la Motte er av nåtidens mest bejublete krimforfattere i Sverige. Han har bakgrunn som politi og sikkerhetssjef. Hans nyeste krimroman, Våroffer, fullfører årstidskvartetten, som har gjort ham til en av landets mest leste krimforfattere.

Valborgsnatten 1985 blir 16 år gamle Elita Swartling myrdet i skogen nær et slott i Österlen. Stebroren Ulf tilstår og like etterpå forsvinner resten av den merkelige familien Swartling – Elitas pappa og hans to kvinner – sporløst. Våren 2019 flytter legen Thea Lind og mannen, kjendiskokken David Nordin, som er oppvokst i traktene, inn på slottet. Davids rykte har fått stygge striper i lakken og nå satser han på nytt sammen med to barndomsvenner. Thea sliter etter å ha mistet flere kolleger i tjeneste i Syria.

I et eldgammelt eiketre finner Thea en kapsel med en liten kvistfigur inni og et foto av Elita Swartling sammen med fire barn i uhyggelige dyremasker. Var det et ritualmord? Hvorfor finner Thea flere kvistfigurer? 

En svensk favoritt

Stefan Ahnhem er en av de mest populære svenske krimforfatterne her til lands. Han har skrevet fem bøker i suksess-serien med politimannen Fabian Rask.

I den siste boken i serien, X måter å dø på, våker Fabian Rask over datten Matilda som ligger i koma på sykehuset i Helsingborg. Samtidig kaster et brutalt drap på en ung syrisk flytning byens kriminalpoliti ut i en komplisert sak med rasistiske fortegn. 

Men ingenting er fullt så enkelt som det virker i første omgang, og når flere nye drap skjer, havner etterforskergruppen i en stadig mer hektisk jakt på flere gjerningsmenn. Til slutt må Fabian gå i tjeneste igjen, selv om han helst ville viet seg til familien.

The post Arven etter Mankell og Larsson: De nye, svenske krimkongene appeared first on Boktips.

«Klovnen som rett og slett ikke var særlig morsom» –årets vakreste barnebok?

$
0
0

En klovn som ikke er morsom. Hva er poenget med det? Norske Stian Hole og danske Kim Fupz Aakeson har henholdsvis illustrert og skrevet den usedvanlig vakre barneboka Klovnen som rett og slett ikke var særlig morsom.

Vi møter en sirkusklovn som ikke får publikum til å le nok – det synes i hvert fall ikke sirkusdirektøren hans. Men det skal vise seg at klovnen har andre sider som publikum setter pris på.

Klovnen som rett og slett ikke var særlig morsom handler om følelsen av å ikke strekke til. Det er en vakker fortelling om sagmugg, livet og tiden som går.

Sirkuslivet kan romme mye, både for de som er publikum og de som underholder. (Illustrasjoner av Stian Hole)

Beundrende blikk

Kim Fupz Aakeson har over 100 bokutgivelser bak seg, og er en litterær stjerne i hjemlandet Danmark.

Det uvanlige samarbeidet mellom de to kom i stand etter at Kim ble oppmerksom på Stian Holes utgivelse Garmanns sommer.

– Da jeg så den, tenkte jeg who is that guy? Det var et visuelt univers som var helt unikt, en tvers igjennom poetisk, skjønn og vemodig tone. Ved å lage historien lå det dessuten et mot til å ta fatt i noe som er vanskelig i livet, og som det ikke finnes enkle løsninger på. Jeg drømte straks om å blande blod med en slik illustratør, sier Fupz Aakeson.

Allikevel skulle det ta litt tid før samarbeidet kom i gang.

– Jeg prøvde flere ganger å spørre, men Stian har jo egne prosjekter, så jeg fikk noen høflige avslag. Men som det står skrevet et sted: «Alt kommer til den som venter.» Og til slutt ga han seg!

Stikk av prestasjonsangst

Stian på sin side, visste godt hvem Kim var – og har også hatt et øye til den danske superforfatteren i en god stund.

– Jeg har klippet ut og streket under ting han har skrevet om barne- og ungdomslitteratur. Dette er, kort sagt, et livsverk jeg har dyp respekt for – og jeg kjente en stille glede da han tok kontakt igjen, forteller Hole.

Hole forklarer at ettersom Fupz også er illustratør og filmmann, visste han at her var en kompanjong som hadde sterke visuelle ferdigheter.

– Jeg kjente med ett noen stikk av prestasjonsangst. Men det tok ikke lang tid før den følelsen ble nøytralisert av de vennlige signalene han sendte. Jeg fikk både tid, frihet og tillit, og dermed var vi i gang med det som skulle vise seg å bli en av de fineste prosessene jeg har vært med på.

Sirkusdirektøren ser ikke alle egenskapene klovnen i sirkuset hans har og jakter på mer latter i salen.

Jobbet fra København og Oslo

Mens Stian satt i Oslo og skisset på bildene, justerte Kim på historien hjemme i København. Slik jobbet de frem hele boka.

– Da jeg mottok teksten fra Kim, var den så og si ferdig. Han inviterte meg til å legge noe til, gjennom bildene. Men jeg fikk ingen føringer. Jeg leste teksten mange ganger, både stille og høyt, og merket umiddelbart rommet som fantes for bildeskaperen der inne.

– Da jeg etter en stund startet å sende Kim skisser, fikk jeg takknemlighet tilbake. Selv de første, klossete, uferdige forsøkene ble løftet og møtt med glede. Dermed oppsto både et univers for fortellingen og et nødvendig, trygt og fredelig arbeidsrom, hvor vi kunne og pusse og elte og vri og vende og stramme fortellingen til, reflekterer Hole.

Har gjort inntrykk

Nå er resultatet her i bokform, og noe har gjort sterkt inntrykk på de ellers så erfarne kunstnerne.

– Jeg er fornøyd, og både overrasket og ikke overrasket; jeg er jo ikke overrasket over at det ble en vakker og inspirerende bildeserie, sier Kim. 

– Men forventninger er jo ofte diffuse og luftige, og så blir resultatet bilder som det med en klovn på en line og tusen øyne i mørket omkring, som jeg aldri blir lei av å se på. 

Dette bildet av klovnen foran mange stirrende øyne gjorde et spesielt inntrykk på forfatter Kim Fupz Aakeson.

The post «Klovnen som rett og slett ikke var særlig morsom» – årets vakreste barnebok? appeared first on Boktips.


Lege Audun Myskja har hjulpet tusenvis av mennesker å finne roen

$
0
0

Myskja inviterer til refleksjon rundt hva ro betyr for oss, og tilbyr pusteøvelser og andre teknikker når vi er rammet av ulike former for stress, følelsesmessige utfordringer og vanskelige livshendelser.

I Kunsten å finne ro får du innspill, refleksjoner og praktiske verktøy til å møte hver eneste dag med sinnsro, trygghet og tillit.

Boka finnes også som e-bok her.

«Vi mennesker kan velge ro, mer enn vi aner. Verktøyene i boka vil hjelpe deg med å skape mest mulig av den gode roen, og få vevd den sammen med handlekraft i hverdagen. Selv om livet vil gi deg både opp- og nedturer, kan du klare å finne en indre balanse som varer.»

Ved å bruke verktøyene i boka kan du:

  • få det roligere hjemme, på jobb og i dine relasjoner
  • forebygge stress og utbrenthet
  • redusere uro og angst
  • bevare roen i vanskelige situasjoner
  • få mer energi og livslyst
  • håndtere konflikter bedre
  • leve mer i tråd med verdiene dine

The post Lege Audun Myskja har hjulpet tusenvis av mennesker å finne roen appeared first on Boktips.

Kriminell frokost: Hvorfor elsker nordmenn krim?

$
0
0

Under Krimfestivalen 6. mars samlet festivalen fire av Norges ledende krimforfattere til kriminell frokost. Hans Olav Lahlum, Jørgen Jæger, Myriam Bjerkli og Trude Teige diskuterte nordmenns store interesse for krimlitteratur over en kopp kaffe. Hvorfor er vi så opptatt av blod og gørr? Hør samtalen i dagens podcast-episode fra Boktips.

Hør Boktips i din foretrukne strømmetjeneste:

10 krimbøker på 10 år

Hans Olav Lahlum har gitt ut en ny krimbok hvert år siden han debuterte i 2010 med Menneskefluene. Det er unikt, ikke bare her i landet, men også internasjonalt. I høst ga han ut det 600 sider lange storverket om Reiulf Steen, i tillegg til den helstøpte psykologiske thrilleren Avklaringene.

Avklaringene er en original fortelling om et spesielt far-sønn-forhold. Når faren til idéhistoriestudenten Vegard dør i en bilulykke under uklare omstendigheter, dukker et 25 år gammelt mysterium opp i kjølvannet. Var det faren selv som drepte sin kjæreste på en hyttetur ved Hamar – eller var det en av de fem andre ungdommene som var til stede den fatale dagen i 1986?

En Judas i politiet

Jørgen Jæger debuterte i 2003 med Skyggejakten, som var første bok i serien om lensmannen Ole Vik & Co. Jæger er nå etablert i toppen av norske krimforfattere, og hans siste krimroman Judasskuddet er ute i pocket nå.

Ondskapen herjer under overflaten i idylliske Fjellberghavn. Flere mennesker ryddes av veien, og drapene kamufleres som overdosedødsfall. Jakten på en kynisk liga begynner, en liga som ikke kjenner noen begrensninger. Politioverbetjent Cecilie Hopens oppgave blir ikke enklere når mye tyder på at de har en Judas i politiet. Ole Vik har i alle år bebreidet seg selv for datteren Marias overdosedødsfall. Nå får han endelig mulighet til å ta et oppgjør med hennes død. Det skal vise seg at ingenting var som han hadde trodd.

Djevelens yngel

Myriam H. Bjerkli jobber som forlegger, forfatter, oversetter, selger og frilansjournalist. Bjerkli debuterte som krimforfatter i 2017 med Lille Linerle, til meget gode anmeldelser. I vår kommer hennes andre utgivelse på Strawberry Publishing, og den heter Djevelens yngel.

Ni år gamle Eivind blir kidnappet av en kvinne midt i Sandefjord sentrum, samme dag som 17 år gamle Tobias forsvinner under en sykkeltur i Kodal. Politiførstebetjent Håkon Haakonsen fokuserer først og fremst på Eivinds forsvinning. Hvem vil kidnappe en ni år gammel gutt? Da han etter hvert får mistanke om at kidnapperen er guttens halvsøster, Mari, som forsvant for mange år siden, blir det enda mer uforståelig. Hvorfor har hun kommet tilbake og tatt med seg lillebroren sin?

President i Rivertonklubben

Trude Teige jobbet som politisk reporter, nyhetsanker og programleder i TV2 før hun ble krimforfatter på heltid. Nå er hun president i Rivertonklubben som er krimforfatternes egen klubb. I høst utga hun en #metoo-krim, Aldri tilgi, til jubel hos kritikerne.

Aldri tilgi skal den nye justisministeren gå på Stortingets talerstol for første gang, mottar han en tekstmelding fra en som kaller seg Hevneren. I Kanal 4 blir en profilert sjef beskyldt for seksuelle overgrep, like etter mottar også han en trusselmelding. Samtidig blir det funnet en død mann på en forfallen gård i Asker. Under arbeidet med å identifisere mannen, oppdager politiet en torturinnretning som nylig har vært i bruk på låven. Hvem er den døde mannen? Og hvem stammer blodet på låven fra? Journalisten Kajsa Coren arbeider med en TV-dokumentar om #metoo i Norge. Alt tar en uventet vending da politiet får en forsvinningssak å oppklare, og Kajsa oppdager en sammenheng mellom den, justisministeren og den døde på gården.

The post Kriminell frokost: Hvorfor elsker nordmenn krim? appeared first on Boktips.

Caroline Albertine Minor skriver sin egen familietragedie. Men ikke som trøst

$
0
0

«Jeg har forsøgt at svare på dette spørgsmål mange gange, og jeg tror, at det ærligste svar er nej. Nej.» 

Vi har nettopp lest Caroline Albertine Minors Velsignelser, novellesamlingen som i 2017 ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris, og spør den danske forfatteren om hun ikke ser på skriving som en form for trøst.

Det gjør hun ikke.

For kanskje handler de fleste novellene i Velsignelser om sorg – dens menings- og retningsløshet, dens gnagende tilstedeværelse i hverdagen. Og kanskje, om man ser godt etter, finner man små skimmer av tilsynelatende tilfeldig håp, like plutselig og uforklarlig som sorgen selv. 

Men Minor ser ikke på skriving som trøst. Selv ikke når hennes egen mann – og far til deres barn – blir påkjørt av en bil, mister motorikken, korttidshukommelsen og aldri blir seg selv igjen. 

Hun skrev om det: Om sjokket, rehabliteringen på avdeling 123, minnene som nå bare fantes hos henne.

Og bruddet: «På en benk i Enghaveparken ga vi bare opp.»

Klart skrev hun om det, men ikke som trøst. 

– Om novellen hadde virket som en trylleformel som gjorde alt godt igjen, da hadde det vært en trøst. Men slik var det ikke, sier Minor. 

– En voldsom forelskelse og en stor kjærlighet

Kjenner du ikke historien bak, vil «Sorgens hage» muligens gli inn sømløst inn blant de seks andre, nøkternt mesterlige novellene. De kretser alle rundt ulike former for sorg, savn, død (fysisk og «ikke-fysisk»), men også vennskap, kjærlighet, håp og liv.

Forskjellen er bare at sorgen i «Sorgens hage» er selvopplevd. 

Jeg ville gjerne ha noe som beviste for meg og sønnen vår, at [kjærligheten] hadde vært der

Heller enn trøst, var det å skrive om opplevelsen – like etter den hadde skjedd – en måte å holde fast på, å gjøre det virkelig, forteller Minor.

– Både at det var meg, oss, det var skjedd med, dette fryktelige, men også at det hadde vært en kjærlighet der som var stor og ekte. Jeg merket at den forsvant langsomt – og jeg ville gjerne ha noe som beviste for meg og sønnen vår, at den hadde vært der. At han var resultatet av en voldsom forelskelse og en stor kjærlighet, selv om han ikke vil merke den når han vokser opp.

Du skal sørge og du skal være takknemlig

I alle fortellingene lurer døden i bakgrunnen, men ikke nødvendigvis slik du tenker, som en livløs og blek kropp: Den «ikke-fysiske død», slik Minor beskriver det, inntreffer ved demens, hjerneskade eller rett og slett forsvinning, og kan være vel så vond for de etterlatte, virker det som.

– En ikke-fysisk død kan være vanskelig å håndtere, fordi den i motsetning til døden ikke er definitiv: Det er en tilstand som strekker den pårørende mellom to virkeligheter: du har mistet og du har ikke mistet. Du skal sørge og du skal være takknemlig for at du ikke har mistet helt, sier Minor.

Foto av boka Velsignelser
Det tok langt tid før Minor skjønte at hun hadde skrevet en sørgelig bok. (Foto: Åsmund Holien Mo)

Å sørge over en som fortsatt finnes er litt som kjærlighetssorg: Personen er der – kroppen finnes. Personnummeret, adressen, Facebook-kontoen finnes – men selv om den eksisterer i verden, er personen du kjente utilgjengelig for deg.

– Det finnes ingen sosiale ritualer som kan hjelpe deg gjennom en ikke-fysisk død. Det er ingen større historie, ikke noe offisielt farvel. Du er veldig alene med følelsene dine, sier Minor.

– Er en slik død vanskeligere å forsone seg med enn en fysisk død?

– Jeg har ennå ikke mistet et for-alvor elsket menneske til døden, så for å være helt ærlig, vet jeg ikke.

– Jeg tror ikke det, døden er jo endelig. Døren er lukket, og du kommer ikke inn, uansett hvor mye du skriker og roper og banker. Tanken skremmer meg uendelig mye: Når ingenting er til forhandling lenger, sier Minor.

Et hverdagsliv dynket i sorg

Det var ikke nødvendigvis dette hun skulle skrive om; et hverdagsliv dynket i sorg. Nei, Minor er, i følge henne selv, et fryktelig kontrollmenneske på alle områder i livet. Bortsett fra i skrivingen:

– I skriften lar jeg karakterene og noe annet – man kan kanskje kalle det intuisjonen? – styre.

Kanskje er det også derfor det ikke gikk opp for henne før mye senere at hun hadde skrevet en sørgelig bok.

Da hun leverte manuset til forlaget, tenkte hun den først og fremst dreide rundt relasjonene mellom barn og deres foreldre. Men likevel: Sorgen har blitt den linsen som boken leses gjennom.

– Og det gir mening, sier Minor. 

Inspirert av Alice Munro og Judith Hermann

Egentlig hadde hun tenkt til å skrive en roman, lik debuten Pura vida fra 2013. Nå har hun blitt en av novellekunstens nye frelsere, ifølge anmelderne.

Det takker hun blant annet Alice Munro og Judith Hermann for. Mens hun skrev på åpningsnovellen Villages de Frances, der en ung kvinne besøker sin fraværende far etter at han har blitt syk, skjønte hun etterhvert at det ikke kom til å bli romanen hun hadde sett for seg.

– Den ville ikke samle seg, det kom liksom ikke nok stoff til meg. Samtidig hadde jeg en klar fornemmelse av at det var «noe» der. Det var ikke en dårlig tekst, men formen var feil.

De to novellemestrene, Munro og Hermann, kom til å bli helt avgjørende for hvordan Velsignelser utformet seg. 

– Novellene deres befinner seg et sted mellom romanen og den korte novellen – de gir seg selv tid og plass til å utfolde en verden og en flokk karakterer, men tillater seg samtidig å stoppe når det ikke er mer.

Det var noe ved den ekstreme fortettingen som traff Minor.

– Særlig Munro er dyktig til å strukturere teksten sin, tilbakeholde informasjon og la det riktige ordet falle på helt riktig tidspunkt, sier Minor. 

Hun får det til å se så lett ut, så lett at Minor leste det og tenkte: Det kan jeg også gjøre.

– Det kunne jeg selvfølgelig ikke, men jeg kunne noe annet. Velsignelser kom ut av den formmessige forløsningen, forteller Minor.

– Jeg bryr meg ikke om å rangere verden

Et sted i «Flügel des Lebens», én av tre noveller som kretser rundt selvmordet til den unge utvekslingsstudenten Anso, heter det:

«Alt sto for meg som akkurat like viktig, eller omvendt, fullstendig blottet for mening».

Fransciska har blitt bedt av moren sin om å lese en bunke e-poster mellom avdøde Anso og hennes australske elsker, men bruker tiden vekselvis på et trekantforhold og på universitetet, der hun sitter på lesesalen og understreket hele sider med markeringstusj.

Hverdagen er så kraftfull, den trenger seg på, selv i den verste krisesituasjon

Det samme kunne en gjort med Minors noveller: Alt i teksten er vektet likt. Daglige gjøremål, og det som må kunne sies å være distraksjoner, for eksempel i form av afferær, er fokus, mens sorgen heller ubemerket pipler gjennom linjene.

– Det er ikke noe jeg har planlagt, men det er sant, jeg bryr meg ikke om å rangere verden, sier Minor.

– Alt er her jo, og tar plass på sin måte. Hverdagen er så kraftfull, den trenger seg på, selv i den verste krisesituasjon må man sove, rydde opp, lage mat – om ikke til seg selv, så til barna sine.

Hun forteller at det handler om å yte karakterene og tingene hun drar inn i fortellingene rettferdighet, å ta dem seriøst.

– Å se dem, virkelig se dem, så de ikke bare blir brukt og kastet vekk. Det gjør meg ikke noe om leseren har vanskelig for å finne ut hva som er viktig – det vet man jo sjeldent i livet før mye senere.

– Religionen kan noe særeget

Velsignelser fremstår som en paradoksal tittel, all den tid personene som befolker boksidene, virker alt annet enn velsignet ved første øyekast.

Livet har gitt dem noe uforutsett og ubedt opp i trynet. Noe de er nødt til å forholde seg til, enten de vil eller ikke.

Men «velsignelser» får også sin eksplisitte betydning i et par av fortellingene: Både Therese i tittelnovellen, og hovedpersonen i «Sorgens hage», fremstår som moderne individer, med den armlengdes avstanden til kirken det innebærer. Likevel dras de mot det religiøse i møte med sorgen.

Har religionen fortsatt en plass i møte med sørgende, selv i sekulære skandinaviske samfunn? Minor tror det kan stemme.

– Sorgen både åpner og lukker deg – og religionen kan noe særeget i en slik paradoksal tilstand, fordi den på den ene siden er et privat anliggende mellom deg og Gud, og på den andre siden lar deg være en del av noe større: en menighet, et samfunn, sier Minor.

Likevel er det ikke snakk om noe religiøst monopol:

– Som sørgende griper man etter alt som tilbyr eller ligner lindring. Om det er en prest, kirkerommet eller et annet vennlig menneske.

Caroline Albertine Minors Velsignelser er også tilgjengelig som e-bok her.

The post Caroline Albertine Minor skriver sin egen familietragedie. Men ikke som trøst appeared first on Boktips.

Sveen, Horst og Jackson: Nordens beste krim

$
0
0

Under Krimfestivalen samlet vi tre krimforfattere som alle har fått Nordens gjeveste krimpris, Glassnøkkelen. Hør Stina Jackson, Gard Sveen og Jørn Lier Horst fortelle om sine nyeste bøker, om fellestrekk ved nordisk krim og om hva Glassnøkkelen har betydd for dem. Programleder er Sarah Natasha Melbye.

Hør Boktips i din foretrukne strømmetjeneste:

Sveriges beste krimbok

Da Stina Jacksons debuterte med Sølvveien i fjor, tok hun Norden med storm i fjor. Boka fikk strålende kritikk også her hjemme, og vant Glassnøkkelen – prisen for Nordens beste krimroman – i 2019. Sølvveien er en stemningsfull og gripende psykologisk spenningsroman.

I tre år har Lelle tilbrakt de lyse sommernettene med å kjøre bil. Han kjører ut på riksvei 95 som strekker seg gjennom landet og munner ut ved den norske grensen. Veien kalles Sølvveien. For tre år siden forsvant hans syttenårige datter sporløst, og hennes forsvinning gnager i stykker Lelle innenifra. 

Meja og hennes mor flytter til den vesle bygda der Lelle bor. Meja er like gammel som Lelles datter var da hun forsvant. Idet høsten er i ferd med å mørkne, knyttes Lelles og Mejas skjebne sammen, og da ytterligere en ung jente forsvinner, blir livet deres bundet sammen for alltid. 

Norges svar på John le Carré

Gard Sveen fikk også Glassnøkkelen for debutromanen sin. Den siste pilegrimen kom i 2011, og siden har Sveen blitt omtalt som Norges svar på John le Carré. Som barn så Gard Sveen tv-bildene fra massakren i Beirut i 1982. De grufulle hendelsene danner nå bakteppet for den femte boka i Tommy Bergman-serien, Drømmenes gud.

1982: I et Beirut revet i filler av borgerkrig, og med israelske tanks rullende inn, møter en sykepleier og en gift ambassadør hverandre. Sammen med et knippe andre nordmenn holder de stand. I sommervarmen i 2017 blir den tidligere ambassadøren Leif Wilberg sprengt i lufta av en bilbombe. Hans kone, Hanna Svarstad, er sporløst forsvunnet. Tommy Bergmann, fra PST, skjønner at han må begynne å nøste i fortiden for å finne sannheten.

Norges mestselgende forfatter

Jørn Lier Horst er kanskje Norges mestselgende forfatter. Han har stor suksess med serien om politimannen William Wisting, som også ble en populær TV-serie. I tillegg har han et enormt nedslagsfelt med serien om Detektivbyrå nr 2 for barn i aldersgruppen 6 – 9 år, og med CLUE-serien for ungdom. Fram til september 2013 arbeidet han som etterforskningsleder i Vestfold politidistrikt.

Den siste Wisting-romanen het Illvilje. Der blir en «kald» sak varm igjen da levningene etter en ung jente blir funnet av en turgåer i Svartskog. Hun er drept og partert med samme signatur som seriemorderen Tom Kerr etterlot seg. Men Kerr sitter inne på fjerde året, og alt tyder på at det er mannen media døpte for Den andre, Kerrs medhjelper, som står bak. 

Kripos og Adrian Stiller legger til rette for en rekonstruksjon der Kerr skal påvise hvor de kan finne liket etter en jente han nylig har tilstått å ha drept. Gjemmestedet er på Eftang, i Wistings politidistrikt, og det er han som får ansvaret for sikkerheten under rekonstruksjonen. Dessuten har Stiller gitt datteren hans, frilansfotografen Line, oppdraget med å dokumentere det hele. Men noe går fryktelig galt under rekonstruksjonen, og Wisting blir sittende med ansvaret for en rømt seriemorder og flere skadde politifolk. 

The post Sveen, Horst og Jackson: Nordens beste krim appeared first on Boktips.

Stig Aasvik med ny roman: – Jeg har gjennomgående dårlig samvittighet

$
0
0

I boka Årets døde prøver karakteren Stig Aasvik å skaffe seg en slags kontroll over døden ved å kategorisere dødstall. Samtidig er romanen en forlengelse av handlingen og tematikken fra forfatteren Stig Aasviks to siste, kritikerroste romaner, Lofotveggen (2017) og Ordføreren i Oslo (2018).

En rik bevissthetsstrøm

De tre romanene utgjør én eneste stor, rik bevissthetsstrøm, hvor vi befinner oss i karakteren Stigs hode. Aasvik skriver med en intens tilstedeværelse, blikket hans er ærlig, nysgjerrig og skarpt, lyrisk og drømmende.

Smått og stort, hverdag og eksistensielle spørsmål, stilles side om side. Det å forene samliv og oppdrageransvar med selvforakt flettes sammen med betraktninger om barndom og sorg.

I de to første romanene deltok hovedpersonen, som var arbeidsledig, på et av NAVs jobbsøkerkurs, noe han beskrev med sterk misnøye. I Årets døde har han fått seg jobb i forlag.

Kjøp Årets døde som e-bok her

– Gjennomgående morsom

Morgenbladets anmelder Ida Vågsether skriver i sin anmeldelse av Årets døde at «Det er vanskelig å lese hovedpersonen som noen annen enn forfatteren Stig Aasvik selv, virkelighetsmarkørene finnes overalt i teksten.».

Hun mener at det som skiller Aasvik fra andre litterære selvfremstillere – som Tomas Espedal og Karl Ove Knausgård – er måten han skriver om de rundt seg på. Her er få forsøk på å forstå.

Likevel redder både de mange kostelige beskrivelsene av hverdagen og folk rundt og det sterke gjenkjennelsesaspektet romanen fra å bli trettende lesning, mener Vågsether.

«I all den selvmedlidende hulkingen er Aasviks roman gjennomgående morsom. […] Det er dessuten mer enn sutring og forakt her. Hovedpersonens selvopptatthet er pinlig å møte fordi den også kan være gjenkjennelig», skriver hun.

Har mistet venner og familie

I romanene er det tydelig at samvittigheten til karakteren Stig Aasvik ikke alltid like god. Men får forfatteren selv noen gang dårlig samvittighet i forbindelse med hva han skriver i bøkene sine?

– Jeg har gjennomgående dårlig samvittighet. Som forfatter, menneske, kjæreste, pappa, sønn, venn, forteller Aasvik.

– Jeg skriver innimellom veldig nært. Jeg skildrer egne depresjoner på en sånn måte at de kan virke akutte og direkte faretruende. Sånn er det ikke. Jeg er ikke deprimert utenfor bøkene mine. Familien min kjenner heldigvis ikke den mørke og deprimerte romankarakteren Stig Aasvik. Likevel har jeg dårlig samvittighet. For at den deprimerte Stig Aasvik finnes, om enn foreløpig bare i mine såkalte romaner.

Men dårlig samvittighet forhindrer ikke at litteraturen gjør stor skade på forfatterens privatliv. Han får stadig kjeft fordi han skriver som han gjør, av kjente og ukjente.

– Jeg har mistet venner og familie. Jeg har blitt truet med søksmål. Det er mange der ute som mener noe. Mange som mener hva litteratur er og ikke er. Svaret mitt har vært å skrive videre. Nært og privat, fjernt og fiktivt. Jeg tenker at litteraturen kan være alt dette. Og mer, sier Aasvik.  

– En satiriker av det varme, lite skråsikre slaget

Den finstemte avveiningen mellom alvor og det flere lesere finner morsomt, er noe ikke bare anmeldere, men også forfatterkolleger roser Aasvik for.

Tore Rem har tidligere uttalt at «Aasvik er en strålende humorist, en satiriker av det varme, lite skråsikre slaget. Er hans forteller innimellom infam, får han som oftest dårlig samvittighet like etterpå. […] Men jeg kan ikke si dette uten å nevne at disse tekstene i nesten like stor grad er preget av savn og melankoli.»

Rem forteller at han av Stig Aasviks bøker er blitt fanget inn av en personlig tankestrøm som produserer stadig nye innsikter, nye vittigheter, stadig mer lengsel: «Noe er meg fremmed, mye er gjenkjennelig. Men jeg merker at jeg bare vil høre mer.».

Forfølger tankefloker

Vi ga Aasvik selv i oppdrag å fortelle kort – til de som ikke har lest noe av ham tidligere – hva slags bok Årets døde er. Formen på svaret speiler definitivt boka.

«Årets døde er en del av en bevissthetsstrøm, til nå har det blitt tre bøker, over 1200 sider, jeg har til min overraskelse og glede oppdaget at jeg kan tillate meg en god del når jeg først har funnet fram til innsiden av meg selv, jeg kan sitte stille og samtidig bevege meg, landskap og tanker kan på den måten aldri bli fjerne, eller jo, det også, tiden er opphørt, jeg kan skrive om barndom og oppvekst, jeg kan forfølge tankefloker, forvrenge og forstørre dem, en sjelden gang også løse dem opp, jeg kan skildre hverdagen i all sin kjedsomhet, klamre meg til dette som om det gjaldt livet, innimellom, for å gjøre meg verre eller bedre enn det jeg er, kan jeg også dikte og juge, det skjer oftere og oftere, og på en såpass overbevisende måte at jeg selv kommer i tvil om det er sant eller ikke, dette er ikke noe jeg sier for å være kokett, det er helt sant, en annen ting som skjer i disse romanene mine, i denne bevissthetsstrømmen som jeg for tiden er en del av, og dette er vel noe av det jeg liker best ved denne tilværelsen, er at jeg kan studere meg selv, tankene og følelsene mine, oppdage hva for et menneske jeg egentlig er, jeg har fått med meg at mange er lei av selvopptatte skildringer, lei av innadvendte, mørke og selvmedlidende menn som skriver om sine triste liv, sånn sett skriver jeg i margen av litteraturfeltet, for tomme tribuner, og i stummende mørke, greit nok, likevel, eller kanskje nettopp derfor, jeg insisterer på å fortsette romanprosjektet, for bare på denne måten, har jeg merket, greier jeg å løfte blikket, for det gjør jeg, innimellom, jeg skriver om andre, også jeg tar inn omgivelsene mine, verden vi lever i, også den er en del av bevissthetsstrømmen, og strengt tatt hadde ikke bevissthetsstrømmen eller jeg greid oss uten resten av verden.»

The post Stig Aasvik med ny roman: – Jeg har gjennomgående dårlig samvittighet appeared first on Boktips.

Viewing all 4759 articles
Browse latest View live