Quantcast
Channel: Boktips
Viewing all 4759 articles
Browse latest View live

Julegavetips til historie- og biografielskeren

$
0
0

Er du på leting etter julegaver, men vet ikke hva som finnes? Frykt ikke, vi er her for å hjelpe, med sekken full av julegavetips. Her er noen av årets aller beste biografier og bøker om historie, til den som ikke kan få nok av slikt.

Årets mest etterlengtete

Et lovet land, Barack Obama

«This is shaping up to be the biggest book of the year», skrev The New York Times tidligere i år om Barack Obamas svært etterlengtede presidentmemoarer – og de var ikke mer tilbakeholdne da de anmeldte boka:

«Obama er en utsøkt forfatter. Ikke bare unngår denne boken det kjedsommelige, noe som ville være forventet, til og med tilgitt, av en så omfangsrik selvbiografi, men den er nesten gjennomgående en nytelse å lese, setning for setning, prosaen er tidvis praktfull, detaljnivået er finkornet og livaktig.»

Obama har til nå vært taktisk tilbakeholden med å kommentere både det generelle samfunnsbildet, hans etterkommer, og utfallet av valget.

Men 17. november tar han bladet fra munn når det første av to bind i hans memoarer, Et lovet land, blir lansert samtidig over hele verden. Ulikt andre i sin posisjon, er Obama utpreget litterær – han var forfatter før han ble politiker, og enkelte omtaler den kommende biografien Et lovet land som å sette verdens beste sakprosaskribent inn i Det Hvite Hus for å skildre det fra innsiden.

Det er noe å glede seg til.

En norsk verdensstjerne

Tutta. Uten mot, ingen ære, Suzann Pettersen

Årets definitive idrettsbiografi? Suzann «Tutta» Pettersen er en verdensstjerne i en verdensidrett. Golfspilleren har ligget i tetsjiktet i en av verdens største individuelle idretter i 20 år.

«Suzann er sannsynligvis det råeste idrettsmenneske Norge har hatt», har alpinstjernen Kjetil André Aamodt uttalt.

Nå forteller Tutta sin historie. I boka Uten mot, ingen ære skriver hun åpent om oppturene og nedturene i en rik karriere. Her får du innblikk i mentaliteten til en vaskeekte vinnerskalle.

Til monarkiforkjemperen

Olav V. Den fremmede, Tore Rem

Han kom til Norge som to-åring, for så å bli hele landets «Folkekonge». Tore Rem «viser hvor langt den norske biografien har kommet», mente Morgenbladets Bernhard Ellefsen om første bind i det nye storverket om Kong Olav V.

Biografen er den første som har fått tilgang til kong Olav Vs personlige arkiver ved Slottet, og graver følgelig dypt i den britiske innvandrerguttens liv. Hvordan skal vi forstå denne lange reisen, fra den lille gutten oppstaset i sine prinsegevanter til den eldre mannen i anorakk på trikken? Hvordan endte han opp som et symbol på det moderne Norge, som folkekjær bestefar i velferdsstaten, som «en av oss»?

Mottagelsen tyder på at dette er et verk som kommer til å stå seg i mange år fremover: VGDagbladetStavanger Aftenblad, og Adresseavisen triller alle terningkast 5 – mens Morgenbladet er over seg av begeistring i sin anmeldelse og podcast.

Markedets eneste Biden-biografi

Trump, Biden og slaget om USA, Hans Olav Lahlum

De siste årene har vi kanskje fått vite mer enn vi vil om sittende president Donald Trump. Men hva vet vi om hans arvtager? Ifølge Hans Olav Lahlum, er det stort sett tre ting: Han er gammel, han er demokrat og han er ikke Donald Trump.

Men det er mye mer å si om både Biden og Trump enn det man kan lese i nettavisene. I denne engasjerende dobbeltbiografien, forteller historikeren Lahlum (som for øvrig også var TV2s eksperkommentator under valget) om begge presidentkandidatenes opp- og nedturer gjennom lange liv, blant annet om Bidens mange såre tap i nær familie.

En definitiv must-read for dem som er opptatt av amerikansk politikk.

Et biografihøydepunkt

Kjell Aukrust. En biografi, Sigmund Løvåsen

Få har både fanget og formet den norske folkesjela som multigeniet Kjell Aukrust fra Alvdal. I år har han 100-årsjubileum, og det feires med flere praktfulle utgivelser. I tillegg til Kjell Aukrusts verden, en samling av høydepunkter fra forfatterens virke, og nyutgivelsen av Alvdals-trilogien Simen, Bonden, Bror min, er den første brede biografien om Kjell Aukrust nå ute.

NRK mener forfatter Sigmund Løvåsen har skrevet flere av de beste setningene i norsk sakprosa i 2020, så dette er en bok som ikke bare fenger de spesielt interesserte: KJell Aukrusts liv er av allmenn interesse.

Jaglands memoarer

Du skal eie det selv, Thorbjørn Jagland

Han har en imponerende merittliste, Thorbjørn Jagland: Fra enkle kår i Lier, ble han Arbeiderpartileder, stortingspresident, statsminister, generalsekretær i Europarådet og leder av Nobelkomiteen.

I Du skal eie det selv, første del av hans politiske memoarer, forteller han åpenhjertig om sin lange reise gjennom et skiftende politisk landskap, med såre konflikter og hardt kjempede seire.

Mannen mak mytene

Ari. Bohemen og bøkene, Vidar Kvalshaug

En hel nasjon var i sjokk, da nyheten om Ari Behns bortgang kom 1. juledag i fjor. Mannen hadde vært en kontroversiell og myteomspunnet figur i offentligheten i flere tiår, men først og fremst var han forfatter.

I Ari. Bohemen og bøkene forsøker Vidar Kvalshaug, som selv var bekjent av Behn, å forstå litteraturen Ari skapte.

Han fortalte mye av livet sitt gjennom skjønnlitteraturen. Vi blir med på reisene og møtene med litterære forbilder som beatforfatterne Paul Bowles og Jack Kerouac, og pariser-amerikanerne Ernest Hemingway og F. Scott Fitzgerald.

Europas historie

Store forventninger, Geert Mak

Når historiker Geert Mak skal begynne sin fortelling om Europas historie de siste 20 årene, begynner han i Kirkenes, «sentrum for Europas periferi».

Mak beskriver atmosfæren og stemningen i løpet av århundreskiftet, med høye forventninger og stor optimisme – som gradvis forsvant utover tiåret.

Mak formidler følelsene rundt innføringen av euro, konsekvensene av angrepet på tvillingtårnene i New York, situasjonen i Øst-Europa og Russland, bankkrisen, forholdet til USA, Nord- kontra Sør-Europa og flyktningestrømmen. Den norske utgaven inneholder også en nyskrevet siste del om korona-pandemien, noe som gjør boken enda mer aktuell.

NRK-veteran med kongebiografi

Konge for sin tid, Christian Borch

Hva er det ved måten Kong Harald den V av Norge utøver kongsgjerning på, som gjør den så unik?

NRK-veteran Christian Borch forteller historien om den tredje generasjon på tronen i verdens eneste folkevalgte monarki, og med kritisk blikk utforsker han den moderne kongerollen og mannen som har fyllt den de siste 30 år, fra Gulfkrigen til Koronakrisen. 

Skarpt om Putin

Putin, Hans-Wilhelm Steinfeld

De siste 20 årene har Vladimir Putin styrt Russland med jernhånd – stadig lenger og lenger vekk fra Vesten. Russland-korrespondent Hans-Wilhelm Steinfeld gir her unik innsikt i livet til lederen av vår store, fremmede nabo i Øst.

Han gir en analyse av utviklingen til den russiske presidenten fra han var KGB-agent i Øst-Tyskland høsten 1989, da Berlin-muren falt, frem til i dag da han er Russlands ubestridte leder. 

Fartsfylt om Churchill

Churchills ilddåp, Erik Larson

På Winston Churchills første dag som statsminister invaderte Adolf Hitler Nederland og Belgia. 

Churchills karriere som statsminister ble med andre ord innledet med en ilddåp. I denne grundige og gode historieleksjonen, tar Erik Larson med oss inn i den gripende historien om bombingen av London under den andre verdenskrig, fortalt gjennom de daglige opplevelsene til Winston Churchill, hans familie og nærmeste rådgivere.

Boka fikk strålende kritikker da den ble utgitt i USA, blant annet av The New York Times som mente den var «Forfriskende, fartsfylt og dypt rørende». Larson har skrevet for bl.a. Wall Street Journal og Time, og har utgitt en rekke sakprosabøker av høy litterær kvalitet.

Banebrytende Hitler-biografi

Hitler, Brendan Simms

Denne banebrytende biografien hevder at vårt bilde av Hitler til nå har vært høyst ufullstendig.

Gjennom hele karrieren var Hitler nemlig først og fremst opptatt av det britiske og amerikanske og den globale kapitalismen, og dette var en vedvarende og sentral del av tenkningen hans helt fra tidlig i 1920-årene.

Denne boka gjendriver dessuten den hardnakkede troen på at hovedmotivasjonen bak Hitlers verdenssyn og kilden til hans rabiate antisemittisme var frykt for Sovjetunionen eller bolsjevismen. 

Hvis påstandene her holder vann, må Hitlers biografi og kanskje historien om Det tredje riket som helhet, underkastes en kritisk revisjon.

Gladbok om hunden som ikke vil på tur

Anton – En helt spesiell hund, Fredrik Holmen og Monica Sagen

Omslag Anton
Anton
Fredrik Holmen og Monica Sagen

En observant leser vil på dette punktet ha oppdaget at det er en stor overvekt av mennesker på denne listen – for ikke å si menn. Da er det en glede å presentere biografien om Anton – newfoundlandshunden som ble hele Norges kjæledegge da han deltok på NRK-programmet Fra bølle til bestevenn.

I Anton – En helt spesiell hund blir du med matmor og matfar bak kulissene når de prøver å oppdra stabeistet på 200kg. Vi følger Anton fra valp til voksen hund, på turer og reiser, i kontakt med familiens store og små, i lek med andre dyr, og gjennom hverdagens gleder og utfordringer.

The post Julegavetips til historie- og biografielskeren appeared first on Boktips.


Julegavetips til kjæresten

$
0
0

Til kjærester som liker en god roman

Til kjærester som liker historie og biografi

Til bokslukende kjærester

Til kjærester som er glade i dikt

Til kjærester som trenger en hobby

Til kjærester som liker krim

The post Julegavetips til kjæresten appeared first on Boktips.

Julegavetips til far

Julegavetips 2020: Disse bøkene står på ønskelista

$
0
0

Med en stille og rolig jul foran oss er det ingen grunn til å ikke gi alle du kjenner en bok under treet. Men hvilken bok skal man gi? Vi har samlet alle våre beste julegavetips i en enkel og oversiktlig guide. Klikk deg videre og la deg inspirere!

Julegavetips til mor

Julegavetips til far

Julegavetips til kjæresten

Julegavetips til barn

Julegavetips til ungdom

Til naboen, kollegaen eller venner

The post Julegavetips 2020: Disse bøkene står på ønskelista appeared first on Boktips.

Robert Mood: – Hvis du har en plan, vil du aldri bli en god leder

$
0
0

Veien til Paradiso – En slags gründerpodcast er en helt ny mini-podcastserie, der gründer Jan Vardøen og Lena Storvand inviterer interessante gjester til å snakke om entrepenørskap, ledelse og livet.

I andre episode er det generalen og nylig avgått president i Røde Kors, Robert Mood, som er gjest.

På papiret kunne knapt Vardøen og Mood være mer ulike: Vardøen er tilhenger av flat struktur og liker ikke å bli tiltalt som sjef. I podcasten forteller han om tiden sin som aktiv husokkupant.

Robert Mood, på sin side, har gjort karriere i militæret, der hierarkiene er rigide. Så hvorfor har anarkisten og generalen så like syn på lederskap?

Podcasten er laget i forbindelse med boka Veien til Paradiso – En gründers reise, som er tilgjengelig som e-boklydbok og i fysisk format.

Hør «Veien til Paradiso – En slags gründerpodcast» her

…eller i en annen podcast-tjeneste:

Kunne ikke vært mer ulike på papiret

Robert Mood (Foto: Lars Petter Pettersson)

Mood (f. 1958) avsluttet sin militærtjeneste som generalløytnant i 2016 etter nesten 40 år og mange lederstillinger for Norge, NATO og FN. I 2016 ble han tildelt Fritt Ords Pris for ytringsmot i den offentlig debatten. 

Jan Vardøen må kunne sies å være en av landets mest toneangivende utelivsgründere. Vardøen kom til Norge fra England i 1988 med to tomme hender, men har siden bygget opp mange kjente og kjære restauranter, barer og kinoer – fra Bar Boca til The Nighthawk Diner og ikke minst Villa Paradiso. I tillegg til å være filmregissør og forfatter.

Lena Storvand er medprogramleder i podcasten og dessuten medforfatter av boka «Veien til Paradiso – En gründers reise». (Foto: Marthe Amanda Vannebo)

– Jeg har gjort mye forskjellig, men absolutt uten noen plan, sier Vardøen i podcasten.

– Hvis du har en plan, vil du aldri bli en god leder. Da vil du alltid leve i din neste jobb, du vil være på vei til noe du håper være på vei et annet sted. Mens hemmeligheten ligger i å se menneskene, se teamet, gjøre en best mulig jobb der du er nå, mener Mood.

Les boka Veien til Paradiso – En gründers reise

I boka Veien til Paradiso – En gründers reise forteller Jan Vardøen historien om hvordan han som ung og rotløs britisk gutt endte som en av de mest toneangivende restaurant- og utestedsgründerne i Norge. Her får du tips og triks fra en lidenskapelig entrepenør som har bygget en karriere på prøving, feiling – og prøving igjen. Dette er kunnskapen du ikke får på skolebenken.

Veien til Paradiso – En gründers reise er tilgjengelig som e-bok, lydbok og i fysisk format.

The post Robert Mood: – Hvis du har en plan, vil du aldri bli en god leder appeared first on Boktips.

«Veien til Paradiso»-podden: Slik endte siviløkonomen opp med Norges største kakeblogg

$
0
0

Veien til Paradiso – En slags gründerpodcast er en helt ny mini-podcastserie, der gründer Jan Vardøen og Lena Storvand inviterer interessante gjester til å snakke om entrepenørskap, ledelse og livet.

I tredje og siste episode er det kakedronning og bloggentrepenør Kristine Ilstad som gjester podcast-studioet.

Hvordan endte juristen og siviløkonomen Ilstad opp med Norges største kakeblogg? Og hvor mange kaker bakte egentlig til sin egen konfirmasjon?

Hvorfor er Jan Vardøen så dårlig til å bake? Og hvorfor har han et anstrengt forhold til sjokolademousse?

Podcasten er laget i forbindelse med boka Veien til Paradiso – En gründers reise, som er tilgjengelig som e-boklydbok og i fysisk format.

Hør «Veien til Paradiso – En slags gründerpodcast» her

…eller i en annen podcast-tjeneste:

Vardøen: – Jeg ser på alt søtt som litt syndig

– Jeg bakte 30 kaker til min egen konfirmasjon, forteller Ilstad i podcasten.

Hun driver til daglig kakebloggen Det søte liv, med over 4000 oppskrifter og 300,000 følgere på Facebook. For tiden er hun aktuell med boka Det søte liv – Julens deiligste kaker – et nytt standardverk innen julebakst.

Bakegleden har hun hatt med seg fra barndommen, forteller Ilstad i podcasten.

Jan Vardøen, på sin side, er skeptisk til det meste som er søtt.

– Hver gang jeg tar i en kake, særlig rundt juletiden, får jeg et stikk av dårlig samvitttighet. Jeg ser på alt søtt som litt syndig, sier Vardøen i podcasten.

– Men du er glad i mye annet som er syndig?, parerer programleder Lena Storvand.

– Jeg er veldig glad i single malt whiskey og en god sigar. Det er ikke noe synd på meg, sier Vardøen.

En ting de to derimot er enige om, er at de ikke liker matkonkurranser – selv om Vardøen har en fortid som dommer i MasterChef.

– For min del skal baking være kos, hobby og gøy. Og jeg prøver å formidle at det er noe alle kan få til. Da blir det helt feil for meg å konkurrere om baking, sier Ilstad.

– Når man først er på kjøkkenet, skal det være et fristed, mener Vardøen.
– Et sted man kan senke skuldrene og ha det gøy. Jeg tror det er en usunn kultur i matverden, at alt skal presteres, instagrammes og se perfekt ut.

Les boka Veien til Paradiso – En gründers reise

Foto av Lena Storvand
Lena Storvand er medprogramleder i podcasten og dessuten medforfatter av boka «Veien til Paradiso – En gründers reise». (Foto: Marthe Amanda Vannebo)

I boka Veien til Paradiso – En gründers reise forteller Jan Vardøen historien om hvordan han som ung og rotløs britisk gutt endte som en av de mest toneangivende restaurant- og utestedsgründerne i Norge. Her får du tips og triks fra en lidenskapelig entrepenør som har bygget en karriere på prøving, feiling – og prøving igjen. Dette er kunnskapen du ikke får på skolebenken.

Veien til Paradiso – En gründers reise er tilgjengelig som e-bok, lydbok og i fysisk format.

The post «Veien til Paradiso»-podden: Slik endte siviløkonomen opp med Norges største kakeblogg appeared first on Boktips.

Møtet med =Oslo-selgeren Nils gjorde sterkt inntrykk på Kongen. Husker du denne talen?

$
0
0

Teksten er et utdrag fra Bjørn Magnus Berges bok «Kongens taler 1991-2020». Boka tar for seg de viktigste talene til H.M.Kong Harald fra starten i 1991 og fram til 2020. Gjennom engasjerende innledninger gir forfatteren en analyse av hver enkelt tale, hvor både retoriske grep, men også viktige historiske og politiske hendelser for vårt kongehus, land og folk omtales.

«Etter hvert som jeg blir eldre, har jeg blitt mindre engstelig for reaksjonene på mine valg og handlinger,» erkjenner kong Harald i nyttårstalen, 31. desember 2010, før han raskt legger til: «Vi må kunne se oss i speilet om morgenen og si at vi prøver å være det beste av oss selv.»

Det handler om å tørre å ta utfordringer og å stå for det vi tror på. Bare slik kan vi vokse som mennesker og bli større, mener kongen.

«Den brede deltakelsen i frivillig aktivitet er noe av det fineste med det norske samfunnet,» hevder kongen. Dette fordi ildsjelene fyller en uerstattelig plass i lokalmiljøet – en plass som er avhengig av bankende hjerter.

Kong Harald er denne nyttårskvelden særlig opptatt av enkeltmenneskers verdighet.

«En selger av gatemagasinet =Oslo fortalte meg hvordan det hadde styrket hans verdighet å selge blader i stedet for å tigge. Å kunne si ”vær så god” – ikke bare ”takk” med bøyd nakke,» forteller kongen.

Boka Kongens taler – 1991-2020 er tilgjengelig som e-bok og i fysisk format. Se også forløperen Kongens taler 1933-1990.

Et viktig vendepunkt

Det er det gripende møtet med Nils Christer Modin, rusmisbruker og selger av gatemagasinet =Oslo, kongen har i tankene. Kong Harald sier nemlig ja til å la seg intervjue i forbindelse med julenummeret av magasinet (=Oslo Julebok 2010).

Det blir en samtale og et møte som skal bli et viktig vendepunkt i livet til Modin, men som også skal bety mye for kongen og svært mange andre.

Oppveksten til Oslo-mannen blir preget av alkohol og krangler hjemme, og lille Christer blir urolig, diagnosene han får mange og sprikende, og til slutt havner han som 12-åring på en barnevernsinstitusjon. «Det var der jeg begynte å ruse meg,» forteller han. «Det gjorde alle vennene mine der. Det var egentlig ikke noe valg.»

Ny giv og sterkere selvfølelse

På mange måter har jobben som selger av gatemagasinet =Oslo gitt ham en ny giv og en sterkere selvfølelse. Det å kunne ha en jobb og få betalt, gjør at han kan møte mennesker med et hevet hode.

«I stedet for å tigge på gata, så selger vi et produkt,» forklarer Christer. «Vi kjøper magasinet for tjuefem og selger det for femti, enkelt og greit. Det har gjort utrolig mye bra for meg, i hvert fall. Jeg slipper å være kriminell,» konstaterer han.

«Litt av en utsikt»

Christers livshistorie gjør uten tvil et sterkt inntrykk på kongen. Et uforglemmelig fotografi, tatt av Dimitri Koutsomytis, viser de to ved et slottsvindu ut mot Karl Johans gate. Det er en velkjent gate for de begge. Kongen vet det meste om det øvre delen, og Christer vet alt om den nederste.

«Litt av en utsikt,» sier kongen. «Du bor her også, gjør du ikke,» spør Christer. «Ikke så verst reisevei,» legger han til. «Det er en grei vei til jobben, ja,» sier kongen med et smil. «Det er litt annerledes for meg, for mitt kontor er jo hele byen,» svarer Christer.

(Foto: Åsmund Holien Mo)

Kunne ikke juge for kongen

«Men det var da jeg møtte kongen det virkelig begynte å snu seg,» forteller Christer, før han utdyper: «Jeg sa til kongen at jeg ville begynne et nytt og bedre liv. Og jeg kunne jo ikke juge for kongen,» erklærer han.

I årene etter møtet med kongen og helt fram til sin død i oktober 2018, skal Christer gjøre sitt eget liv til en viktig fortelling. En fortelling om å sørge for at ingen av dagens barn og ungdom skulle få et liv som hans.

«Vi må redde ungdom som styrer i den retningen, så får alt annet komme i annen rekke,» pleide han å si.

Kongen: – Det var spesielt

I tillegg blir intervjuet med kongen to år senere en viktig del av stykket =Oslo på Det norske teateret. I Petter Nyqvists sterke og øyeåpnende «Uteligger-prosjekt» blir han senere som aspirerende barista en stjerne, og det er ham som er vertskap for Per Sandberg i realityserien «Prøv mitt liv».

«Er det et av dine sterkeste besøk her på Slottet?» skal kongen bli spurt i et intervju med A-magasinet, 5. mai 2017. «Det var spesielt, det var det,» svarer kong Harald.

«Og så var det spesielt med de barna som kom hit og hadde dårlige erfaringer hjemmefra,» legger han raskt til. Sistnevnte som kongen refererer til er det viktige besøket på Slottet av Marthe fra Langesund og en gruppe barn som vokser opp med familievold, som er omtalt tidligere i boken under nyttårstalen i 2002.

Boka Kongens taler – 1991-2020 er tilgjengelig som e-bok og i fysisk format. Se også forløperen Kongens taler 1933-1990.

The post Møtet med =Oslo-selgeren Nils gjorde sterkt inntrykk på Kongen. Husker du denne talen? appeared first on Boktips.

Kritikernes favoritter: Bøker som har fått terningkast 6

$
0
0

Bøker jo er den beste julegaven, det er vi vel alle enige om, mer eller mindre i alle fall. Men så gjelder det å finne de aller beste bokutgivelsene når man kjøpe gaver til jul. Selv om man ikke alltid deler smak med anmelderne, er det verdt å sjekke ut bøkene som har fått toppkarakter det siste året. Her er 21 bøker som alle har fått terningkast seks.

Romaner

Roy Jacobsen: Bare en mor

«En sjelden gang er det på sin plass å slå i bordet, trille seks på den hersens terningen og forlange at en bok blir lest,» konstaterte Stavanger Aftenblads anmelder Steinar Sivertsen. Bare en mor har også fått terningkast seks i VG og Nettavisen. Den er den fjerde boken om Ingrid Barrøy.

Ingrid er nå tilbake på Barrøy. Livet er tilsynelatende stabilt, men krigen kaster fortsatt skygger over landet.

Vigdis Hjorth: Er mor død

Er mor død er nominert til Brageprisen og har fått to sekser-anmeldelser; Dagbladet og Bok365. Inger Bentzrud i Dagbladet oppsummerer reaksjonene godt i sin sekser-anmeldelse: «Er mor død er et morsoppgjør det slår gnister av. … Dypt rystende, brutalt ærlig, klokt tenkt. Nordisk råds litteraturpris burde være selvskreven i år».


Tore Renberg: Tollak til Ingeborg

Alle norske bokhandlere har stemt fram Tollak til Ingeborg av Tore Renberg til Bokhandlerprisen 2020. Bokhandlerne, leserne og kritikerne elsker Tollak. Den har fått tre terningkast seks av anmelderne; i VG, Bok365 og Nettavisen. Gabriel Michael Vossgraff Moro i VG skrev for eksempel i sin sekser-anmeldelse: «dette er en energibombe av en roman som best slukes i ett jafs og etterlater leseren undrende, opprørt og forfjamset. Herre jemini, Tore!». Tollak til Ingeborg er boken om Tollak som er den gamle, tidvis illsinte stabukken som bor oppe i dalsida, ved sag-plassen. Han har ikke lenge igjen, men han har noe han må fortelle.

Ingvar Ambjørnsen: Ingen kan hjelpe meg

Ingen kan hjelpe meg er en kortroman eller det Ingvar selv kaller et bonusspor der Elling leser Michel Houellebecqs korte roman Lanzarote. Den fikk terningkast i Nettavisen og Tor Hammerø kalte Elling der «Sjefsbloggeren».


Beate Grimsrud: Jeg foreslår at vi våkner

Jeg foreslår at vi våkner er nominert til Brageprisen og har fått fire terningkast seks-anmeldelser; VG, Dagbladet, Adresseavisen og Bok365. I VGs sekser-anmeldelse mente Sindre Hovdenakk at romanen er «en av de sprekeste, rareste og mest underholdende norske bøkene jeg har lest på svært lenge». En hvit konvolutt flyr gjennom lufta og inn i brevsprekken hos Vilde Berg. Hun står midt i livet. Hun har alt hun behøver. I konvolutten ligger beskjeden som skal snu opp ned på tilværelsen – hun er blitt alvorlig syk.

Erik Fosnes Hansen: Langs landeveien mellom Cottbus og Berlin

Langs landeveien mellom Cottbus og Berlin handler om to omreisende gullmakere som lager stort drama ved å vise sine kunster i den vesle byen Jüterbog.

Adresseavisens anmelder, Fartein Horgar, oppsummerte romanen godt i sin sekser-anmeldelse: «Årets gøyeste roman … Du snakker om stålkontroll! Denne romanen må være årets mest løsslupne mesterverk.»

Lars Saabye Christensen: Min kinesiske farmor

Det kan diskuteres hvilken sjanger Min kinesiske farmor er i, men det er uten tvil en typisk Saabye Christensen fortelling. Den har fått terningkast seks i VG, Nettavisen og Stavanger Aftenblad og er også utropt til «en mesters verk» av danske Weekendavisen. Den er boka Lars Saabye Christensen har villet skrive helt siden han ble forfatter. Den handlerom hans familie og ikke minst om farfarens og farmorens år i Hong Kong.

David Diop: Om natten er alt blod svart.

Oversatt av Tom Lotherington

Om natten er alt blod svart er en rystende roman – pepret med kuler, svart magi og uforglemmelige scener – om en afrikansk soldats vandring inn i galskapen på slagmarken under første verdenskrig. David Diop blander historisk research og kliniske, nærmest journalistiske skildringer fra skyttergravene med muntlige fortellertradisjoner fra Senegal. Jon Rognlien i Dagbladet var rystet og svært begeistret i sin sekser-anmeldelse: «Det er så fortvilet, og samtidig så hverdagslig enkelt og forståelig at boka klatrer opp til de helt store litterære høyder.»

Poesi

Lars Saabye Christensen: Byens bokstaver

Noen ting kan bare poesien fange opp. Med Byens bokstaver har Lars Saabye Christensen skrevet en diktsamling som er en slags forlengelse av Byens spor-trilogien. Det er en samling som lar byen synge. Tor Hammerø i Nettavisen mener i sin sekser-anmeldelse at Byens bokstaver er «makeløs» og begrunner det slik: «Saabye viser sin fantastiske observasjonsevne, sin språklige skarphet og eleganse, sin evne til å økonomisere med språket, sin humor og ikke minst sin kjærlighet til Oslo.

Ole Petter Vaaten: En av tingene ved mitt hjemsted

En av tingene ved mitt hjemsted er en oppsiktsvekkende debut-diktsamling som nærmest kan leses som en roman. Den tar leseren fra fortellerens foreldre skilles da han er seks og frem til idag. I Ringerikes Blad kastet Mette Eriksen terningkast seks og mente at: «Tekstene har en deilig rytme, et blues-trav, som står godt til det barske og såre.(…) et «must» under hvert juletre i år.»

Knut Ødegård: Sirkusdirektøren og andre dikt

I Sirkusdirektøren og andre dikt viderefører Knut Ødegård sitt sterke engasjement for de mest sårbare og minst synlige blant oss. Med språklig og poetisk kraft, visjonært og metafysisk, åpner han porten til en egenartet verden. Kirsti Thorheim i Romsdalsbudstikke oppsummerte samlingen slik i sin sekser-anmeldelse: «Dette må være det beste av det beste i norsk poesi i dag.»

Annabelle Despard: Vannet bestemmer

Vannet bestemmer er Annabelle Despard sjuende diktsamling. Der søker hun å belyse vår plass i naturen og universet. Hun skriver om det hun kjenner og har sett, det vidunderlige og det latterlige, fra Det gamle testamentet til vaskemidler. Emil Otto Syvertsen i Fædrelandsvennen hadde en viktig anbefaling i sin sekser-anmeldelse: «Gå til Annabelle Despards bøker og bli klok.»

Terje Dragseth: Alt jeg er redd for

Terje Dragseth har i løpet av de siste fire tiårene etablert seg som en av de viktigste lyrikerne iNorden. Årets bok, Alt jeg er redd for, gir et tverrsnitt av en engasjert og tilstedeværende poet. Med innsikt, skråblikk og en enestående poetisk kraft kaster han seg inn i samtiden. Emil Otto Syvertsen i Fædrelandsvennen mente at Alt jeg er redd for er et «mesterverk fra Dragseth» og konkludert med at den er en «en storslått og rik diktsamling.»

Krim

Karin Fossum: Bakom synger døden

Bakom synger døden er Karin Fossums 15. og siste krimroman med den populære Konrad Sejer i hovedrollen. Den ble hyllet av kritikerne som en av hennes sterkeste bøker. VG, Adresseavisen, Trønder-Avisa, Nettavisen og Tønsberg Blad kastet alle terningkast seks og erenig i VGs konklusjon: «Mesterlig». Bakom synger døden er en dypt borende krimbok om det vakre og det heslige, ømhet og vold, livsløgn og vond virkelighet. Utgangspunktet for handlingen er at en seksten år gammel jente som blir funnet død i en skog.

Alex Michaelides: Den tause pasienten.

Oversatt av Line Gustad Fitzgerald

Den tause pasienten er årets store krimsensasjon. Den lå på toppen av bestselgerlistene hele våren, og den er antagelig den krimromanen som har solgt best i år. Boken har fått strålende kritikk bl.a. med terningkast 6 i Bok 365 og VG. I VG konkluderte anmelderen Elin Brend Bjørhei med: «Dette er rent gull!» I Den tause pasienten handler det om Alicia som har skutt ektemannen fem ganger i ansiktet, og har sluttet å snakke både til politi og helsepersonell. Seks år etter tragedien forsøker en ny psykolog å få henne til å begynne å snakke igjen og finne ut hva som egentlig skjedde.

Oyinkan Braithwaite: Min søster er seriemorder

Oversatt av Henning J. Gundersen

The Washington Timesmener at Min søster er seriemorder kan være tiårets beste roman. Også her hjemme ble den hyllet. Tor Hammerø i Nettavisen ga den for eksempel terningkast seks og skrev: «Vi snakker krim totalt annerledes fra alt annet som har vederfaret oss og dessuten er den dritmorsom.» I Min søster er seriemorder treffer vi litt av et søsterpar. Utfordringen er at den ene søsteren har en tendens til å drepe sine kjærester. Da vet jo den andre søsteren at hun burde gå til politiet, men som man sier: blod er tykkere enn vann, men vanskeligere å fjerne fra teppet.

Ellen G. Simensen: Tro meg når jeg lyver

Tro meg når jeg lyver er en psykologisk krimroman skrevet av debutanten Ellen G. Simensen. Den fikk terningkast seks av Simen Ingemundsen i Randeberg 24, og han hevdet at «en bedre psykologisk thriller skal man lete lenge etter.» I Tro meg når jeg lyver ser politimannen Lars Lukassen muligheten til en permanent forfremmelse idet han må rykke ut til likfunnet av en tidligere klassekamerat. Samtidig kommer læreren Johanna Brekke til byen for et vikariat. Lars blir raskt tiltrukket av henne. Men hva er det Johanna rømmer fra, og hvem er venn og hvem er fiende i jakten på sannheten?

Sakprosa

Charlotte H. Sveinsen og Andreas Viestad: Gårdsmat fra hjertet av Norge

I Gårdsmat fra hjertet av Norge slår Charlotte H. Sveinsen og Andreas Viestad et slag for de gode, norske mattradisjonene, finner fram tapte matskatter og gir oss nye retter med ingredienser som har kort vei fra jord til bord. Liker du norsk, kortreist mat og instruktive, gode oppskrifter, har du funnet riktig kokebok. Geir Vestad i Hamar Arbeiderblad mener i sin sekser-anmeldelse at Sveinsen og Viestad «finner matskattene», og det er «en bok for dem som ønsker å bli bedre kjent med de nesten glemte matskattene.»

Geert Mak: Store forventninger

Geert Mak fikk sitt store gjennombrudd i Norge med boken og TV-serien Europa. I Store forventinger fortsetter han med å beskrive de 20 første årene i dette århundret – et århundre hvor begivenhetene har stått i kø. Fortellingen begynner i Kirkenes for å måle temperaturen på nordområdene og avsluttes med koronakrisen. Sven Erik Omdahl konkluderer slik i sin sekser-anmeldelse i Stavanger Aftenblad: «I den ferske boken er det stoff til tusen viktige samtaler om Europa, samtaler som er helt nødvendige om vi ikke skal ende som det golde kontinentet.»

Barn

Gro Dahle og Kaia Dahle Nyhus: Ollianna

Ollianna er ny bildebok om å lure på om man er gutt eller jente og hva som skjer hvis man våger å være seg selv. Forfatteren tar opp store temaer som kjønnogidentitet. Finn Stenstad i Tønsberg Blad var kjempebegeistret over nyskapende barnelitteratur fra mor og datter: «Gro Dahle og Kaia Dahle Nyhus har gjort det igjen: – Gripende, vakkert og sterkt»

Kaia Dahle Nyhus: Fremmed mann

I Fremmed mann skildrer Kaia Dahle Nyhus på en nydelig måte usikkerheten rundt det å få en ny voksen i livet sitt når man er liten. Hvordan er det å få en bonusforelder og måtte tilpasse seg en helt ny hverdag? Finn Stenstad i Tønsberg Blad ga boken terningkast seks og mente at den «med originale uttrykk på høyt kunstnerisk nivå i ord, tekst, farge og komposisjoner når den fram både til barn og voksne.»


The post Kritikernes favoritter: Bøker som har fått terningkast 6 appeared first on Boktips.


Ingvar Ambjørnsen: «Reiser i det skjulte» – Kapittel 70 (Sune)

$
0
0

Reiser i det skjulte av Ingvar Ambjørnsen er en spenningsroman som publiseres som føljetong kun her på Boktips. Handlingen utspiller seg i korona-nåtid, og Ambjørnsen er midt i skriveprosessen. Hver tirsdag og fredag publiserer vi et nytt kapittel, og mens du leser, kan du bli med i diskusjonen om boka i Facebook-gruppa Reiser i det skjulte. Her vil også Ingvar Ambjørnsen selv jevnlig stikke innom og delta med innlegg og kommentarer når han finner det naturlig.

Romanen har to fortellere: Renate og Sune. Renate har levd et normalt liv i Oslo med mann og datter, men har plutselig lagt ut på flukt. Hjelperen hennes på flukten er Sune. En del Ambjørnsen-lesere vil kjenne ham igjen fra romanen Natten drømmer om dagen. Han kan beskrives som en slags Lars Monsen-type, bare litt mer kriminell.

Handlingen utspiller seg i og rundt Varangsvik, et fiktivt sted ved kysten litt sør for Ålesund. Vi møter et miljø som operer innenfor – og mye utenfor – loven. Her er det også mange «preppere», folk som har forberedt seg i årevis på katastrofetider.

Kapittel 70 (Sune): Ut av ilden

Jeg gir mobiltelefonen til Helge, som øyeblikkelig begynner å oppføre seg tilnærmet normalt når han får datteren i øret. Han blir oppspilt og ivrig, og jeg forsvinner helt uten problemer ut av hans verden og virkelighet. Jeg går ned trappen til første etasje, og prøver døren inn til kontoret. Den er åpen. Når jeg setter meg i kontorstolen ved skrivebordet, kan jeg se merkene i gulvet der den gamle disken har stått den gang dette lokalet ikke rommet et elektrikerfirma, men kanskje en landhandel. Smør, mel og sukker over slitt marmor. En forgangen tid. Kanskje var det handel, liv og latter her – for eksempel under Spanskesyken.

I skuffene er det bare rot. Ledninger, kontakter, og deler av ting og tang for Petter Smart. Datamaskinen er av det gode gamle slaget, som fyller halve skrivebordet. Når jeg trykker på startknappen skjer det ingenting. Sort skjerm. Av en eller annen grunn forbinder jeg denne oldtidslevningen med den gamle mannen på kjøkkenet over hodet mitt. Jeg forestiller meg at den er hans, og at de to har klikka omtrent samtidig. Jeg tror at Sylvia sitter på koronahotellet sitt på den andre siden av fjellene, og ser på HBO på en moderne laptop. Og at det er i den samme laptopen hun har hele kontoret.

Utenfor har det begynt å regne. De to ungjentene sykler hjemover. Eller kanskje inn i en bedre verden. Vekk herfra. Jeg har lyst til å dra, jeg også. Jeg vil ikke ha denne rollen lenger. Det stiger en uro i meg som jeg har kjent på jevnlig siden jeg var i tenårene. Når jeg ga etter for den, måtte alt det andre vike. Nå går den på meg som en ivrig hund som vil ut på tur, men enn så lenge holder jeg den på avstand.

Permene i hyllene rommer for en stor del kvitteringer. De fleste er fra nittitallet. De nyeste datoene jeg finner er fra 2009. Men i en grå protokoll av det slaget som man tidligere skrev seg inn i rundt om på hotellene, finner jeg håndskrevne lister helt frem til 2015. De er ført av en mann og en kvinne, og jeg gjetter på far og datter. Særlig fordi den maskuline skriften opphører helt rundt 2012.

Det er ikke uten videre klart hva slags lister dette er, men jeg tipper det angir hvem som til enhver tid har vært her på kontoret – eller som har vært i beredskap. Klar til utrykning dersom nøden slår ned i en eller annen sikringsboks i bygda. Det kan være det samme. Det eneste som er viktig er at navnene Janne Karlsen og Petter Grahm går igjen hele veien sammen med Sylvia selv. De tre som arbeider i firmaet «Leines & Leines».

Den turglade hunden i meg legger seg til ro i et hjørne av sjelen når jeg begynner å gå gjennom listene systematisk. Side opp. Side ned. År etter år. Den 8. April 2011 dukker signaturen AP opp første gang. Etter det dukker den opp med ujevne mellomrom helt til protokollen løper ut i blanke sider etter 20. Mai 2015. Jeg gjetter på en form for vikar. En som stepper inn når en av de fast ansatte er syk. At han eller hun ikke er oppført med navn behøver ikke å bety noen verdens ting, men det kan selvsagt være at vedkomne ikke har papirene i orden. At man tar en svart jobb for «Leines & Leines» når det kniper litt.

På fasttelefonen, som er en åttitallsmodell, finner jeg telefonnumrene til både Karlsen og Grahm skrevet på en liste under stiv plast, sammen med nummeret til lensmann og brannvesen. Men ingen AP. Jeg noterer meg numrene til Karlsen og Grahm, men bestemmer meg for ikke å ringe dem foreløpig.

Oppe på kjøkkenet er imidlertid Helge Leines ferdig med å telefonere med datteren sin, for plutselig når lyden av knust glass ned til meg. Og en skingrende latter. Jeg bestemmer meg for å avslutte detektivarbeidet for denne gang, og tar trappen opp to trinn av gangen. Ser for meg gamlingen som surrer rundt i en haug med glasskår på kjøkkengulvet. At det er derfor han ler så hjertelig.

Heldigvis er det bare en glassbolle som har falt ned i vasken fra den overfylte benken. Jeg plukker ut de store skårene, og får dem ned i en bærepose som jeg setter bak døren til gangen. Bare for å få det unna til hjelpen kommer. Snapper telefonen min, som Helge har lagt fra seg på bordet sammen med de halvspiste knekkebrødene.

– Var det fint å få en liten prat med Sylvia?
Han ser uforstående på meg.

Da kommer endelig Hjørdis. Jeg hører henne i trappen. Hun må ha kols eller dårlig hjerte, for det er ikke skrittene hennes jeg hører, men pesingen. Hun har en del kilo å dra på også. Omtrent det dobbelte av hva som er strengt nødvendig for å fungere.

Heldigvis har Sylvia forklart henne grunnen til min tilstedeværelse, så vi slipper å ha noen dramatikk rundt det. Jeg er dessuten flink med damer som henne. Jeg kan håndtere dem. Det er fremdeles god lunk på kaffen, og selvsagt har hun med seg kake. Damer på landet som heter Hjørdis og er overvektige, går aldri på besøk noe sted uten å ha med seg kake.

Jeg finner roen igjen, selv om det bare er midlertidig. Min indre hund har fått et løfte, og holder seg foreløpig på plass, mens jeg konverserer Hjørdis, som «bor rett på den andre sida av riksveien og slapp alt jeg hadde i hendene da Sylvia ringte, for jeg skjønte jo at han Helge var blitt dårlig igjen, det går litt opp og ned, men nå har`n vært fin lenge». Hun stryker han kjærlig over kinnet, mens han maler som en katt, og eter fyrstekake som en grevling.

Som sagt: Jeg kan sånne damer. Allerede etter to kopper kaffe vet jeg nesten alt om henne, og at han som stepper inn når noen er syke heter Azur Pasovic, og kommer fra Bosnia «eller nedi der».

Når vi tar farvel føler vi at det er naturlig å klemme hverandre, og gir faen i hele pesten. Jeg er enig med henne. Vi begynner å bli lei denne evinnelige meteren nå.

Etterpå går jeg ned på kaia, taster «Azur Pasovic» inn på en sms, og sender den over til Bjarte. Så kaster jeg telefonen så langt jeg kan ut i fjorden.

The post Ingvar Ambjørnsen: «Reiser i det skjulte» – Kapittel 70 (Sune) appeared first on Boktips.

Julegavetips til den du bare skal kjøpe «noe lite» til

$
0
0

Et enormt utvalg til en litt billigere penge. Pocket er rett og slett den perfekte gaven til alle du ønsker å gi en liten oppmerksomhet i jula.

Ensomhet, kjærlighet og betydningen av pelskledde venner

Florence McNicoll: Julens ni liv

Kjenner du noen som bare elsker julestemning? Som gleder seg til å lese en varmende kjærlighetshistorie nå når kveldene blir lange og kulda setter inn? Da er dette julegaven! (Eller kanskje førjulsgaven?)

I Julens ni liv nærmer det seg jul. På Battersea hunde- og kattepensjonat prøver Laura desperat å finne et nytt hjem til Felicia, en rufsete hunnkatt med et hjerte av gull. Lauras kjæreste kan ikke begripe hvorfor hun må bruke så må mye tid på kattehjemmet, men for Laura er ikke kattene bare en jobb – de er selve livet.

I løpet av desember inngår Laura overtakelsesavtaler på kattehjemmet med ni forskjellige personer. Alle ønsker seg litt mer kjærlighet til jul, og finner det i sine nye kjæledyr. Men når Aaron plutselig står i døren, sjarmerer han ikke bare den kresne Felicia …

Kjøp Julens ni liv som e-bok her

Bestselgerdronningens beste til nå

Lucinda Riley: Solsøsteren
Bok nr. 6 i serien De syv søstre

Har den du skal kjøpe gave til ennå ikke kastet seg på Lucinda Riley-bølgen? Da er det på høy tid!

Bestselgerdronningen er blitt hyllet av norske anmeldere for sin nyeste bok Solsøsteren. Romanen er sjette bok ut, og kanskje den beste hittil, i den storslåtte serien De syv søstre. Da boka utkom, omtalte NRK den som «forfriskende original», mens VG belønner den med en god femmer på terningen.

Solsøsteren handler om vakre, temperamentsfulle og sårbare Electra, som Lucinda Riley selv har røpet at hun forguder. Vi følger vakre Electra i jakten på sine røtter, på en reise fra Manhattans hektiske atmosfære til kolonitidens Afrika på 1930-tallet.

Kjøp Solsøsteren som e-bok her

Gir deg tilbake troen på kjærligheten

Sarah Jio: Kjærlighetens ansikt

Hvorfor er det så vanskelig å finne kjærligheten? Amerikanske Sarah Jio står bak en rekke bestselgende kjærlighetsromaner, utgis i 27 land, og har en stor leserskare her til lands. I hennes tiende bok på norsk, Kjærlighetens ansikt, får den håpløse romantikeren Jane på 29 år et mystisk oppdrag, med potensielt fatale konsekvenser.

Jane jobber i blomsterbutikk og er ekspert på å lage vakre buketter, men har desto vanskeligere for å velge riktige menn. Derimot har hun altså en helt spesiell gave, nemlig en evne til å se ekte kjærlighet. Derfor forblir hun en håpløs romantiker.

På sin 29-årsdag mottar Jane et mystisk gratulasjonskort hvor det står at hun må finne de seks ulike formene for kjærlighet som finnes før hun fyller 30, ellers vil det få fatale konsekvenser. Når Jane faller for en forsker som ikke tror på kjærligheten, frykter hun at skjebnen hennes er beseglet.

Kjøp Kjærlighetens ansikt som e-bok her

Nervepirrende thrillere

Lee Child: Delt by og Veien tilbake

Om den du skal kjøpe gave til er glad i sitrende spenning, er Lee Child et hett tips. Han har millioner av fans verden over, og om lag en gang i året skriver han en ny bok med den ultimate helteskikkelsen Jack Reacher i hovedrollen. Dette har til nå resultert i 24 romaner, Delt by og Veien tilbake er de to siste av disse på norsk. Lee Child har toppet bestselgerlistene mange ganger – faktisk selger han så mye at det er blitt regnet ut at det omsettes en Lee Child-bok hvert femte minutt et eller annet sted i verden.

I Delt by blir Jack Reacher igjen dratt inn i en kamp mellom det gode og det mørke. På en Greyhound-buss har en eldre mann sovnet med en stor pengekonvolutt som stikker ut av lomma. Og det er ikke bare Jack Reacher som ser det; litt lenger bort sitter en yngre mann og stirrer på konvolutten. Det skal vise seg at den eldre mannen er fanget i et større nettverk av kriminelle bander som har delt makten i den lille byen mellom seg.

«Lee Child er på sitt aller beste i denne nervepirrende thrilleren,» skrev Publishers Weekly da boka utkom. Og den ble kåret av Evening Standard Magazine til en av årets beste bøker i 2019.

I Veien tilbake får Jack Reacher på vei til San Diego øye på et skilt med navnet Laconia – byen der faren hans vokste opp. Men da han begynner å undersøke, får han vite at det aldri har bodd noen Reacher i Laconia. Noen lyver – men hvorfor? Samtidig er et ungt par på vei til New York. Bilen deres bryter sammen, og de må ta inn på et øde motell. Men det er noe merkelig med dette motellet, og ganske snart blir de brikker i et dødelig spill – der jokeren er Jack Reacher.

Kjøp Delt by som e-bok her
Kjøp Veien tilbake som e-bok her

Ville du kidnappet et barn hvis det kunne redde ditt eget?

Adrian McKinty: Kjeden

Tenk deg at telefonen ringer. En fremmed stemme sier at barnet ditt er kidnappet. Hvis barnet skal slippe fri, må du kidnappe et annet barn. Og barnet ditt slipper ikke fri før dette nye barnets foreldre har kidnappet et nytt barn. Hvis ingenting av dette skjer, blir barnet ditt drept.

I den marerittaktige Kjeden blir hovedpersonen Rachel Klein stilt overfor dette grusomme dilemmaet. Krimekspert Asbjørn Slettemark konkluderte slik om Kjeden i A-magasinet: «Er det skummelt? Uhyre. Spennende? Til siste bokstav på siste side. Kjeden er årets store thrillersuksess.». Også bestselgerforfatter Lee Child er blant dem som har vært ekstremt begeistret: «McKinty er så dyktig at jeg faktisk har begynt å mislike ham.».

Kjøp Kjeden som e-bok her

Eventyrlig spenning

Wilbur Smith: Under tigerens klør

Wilbur Smith er en av verdens mest leste spenningsforfattere. Han ble født som britisk statsborger i Zimbabwe i 1933, har utgitt rundt 40 bøker og er oversatt til 26 språk. I snitt har hver bok solgt over svimlende tre millioner eksemplarer. Wilbur Smith er en mester i sin sjanger – en legendarisk historieforteller. Han er kjent for sin omhyggelige research og for sine medrivende naturbeskrivelser.

Under tigerens klør er bok 16 i den populære Courtney-serien, fylt med spenning, intriger, heltemot og kjærlighet. Er den du skal kjøpe julegave til fan av f.eks. Ken Follett, Clive Cussler eller Bernard Cornwell, er dette et sikkert kort.

Francis Courtney må flykte fra eiendommen i Devonshire på grunn av stefarens spillegjeld. Han setter kursen mot Sør-Afrika, med profitt og hevn i tankene. Der bor Tom Courtney, onkelen som tok livet av faren hans. Samtidig prøver Christopher Courtney å stake ut sin egen vei som sønn av guvernøren i Bombay. Men svikene og farene han møter gjør ham bare mer og mer hevngjerrig. Stiene til de to Courtney-mennene møtes og de innser at fedrenes synder alltid vil følge dem.

Kjøp Under tigerens klør som e-bok her

Underholdende og inspirerende

Lars Monsen og Kjetil S. Østli: Lars Monsen. Mitt liv

Har du noen i familien med en intens utferdstrang, som du kanskje har lyst til å se litt mer i sofakroken denne julen? Da er biografien om villmarksmannen Lars Monsen en lur julegave.

Lars Monsen betyr utrolig mye for oss nordmenn. Hans eventyrlyst, stå på-vilje og ekstreme livsstil er både underholdende og inspirerende. Vi liker å tro at det bor en Lars Monsen i oss alle, men hvem er han egentlig, og hvordan ble han Lars Monsen, slik vi kjenner ham? I denne boka, ført i pennen av Brageprisvinner Kjetil S. Østli, får vi høre om hans tøffe oppvekst, alkoholproblemer, om natureventyr og nær-døden opplevelser.

Her er de mest intense naturopplevelsene du kan få i sofakroken med gløgg og ullteppe. Dessuten får du plenty å snakke om i det som (forhåpentlig?) måtte komme av familieselskaper.

Kjøp Lars Monsen. Mitt liv som e-bok her

Bejublet om en av våre mest myteomspunne forfattere

Torgrim Eggen: Axel. Fra smokken til Ovnen. Storyen om Axel Jensen

Torgrim Eggens monumentale og opp i skyene roste biografi om myteomspunne Axel Jensen er definitivt noe å gi en biografi- og historieelsker under treet i år.

Axel Jensen. Notorisk lystløgner, liberal rusbruker, utro og ufin. Men også en av våre beste forfattere. Historien om Axel Jensen (1932-2003) er ingen dans på roser, skal vi tro Torgrim Eggen. Men desto mer lesverdig!

Torgrim Eggen har arbeidet i mange år med denne mastodonten av en biografi, og resultatet er en uvanlig gjennomarbeidet fortelling om en ellevill levemann og stor kunstner. Har du ikke noe forhold til Axel Jensens egne bøker, vil du definitivt ønske å ha det etter å ha bladd i denne.

Kjøp Axel. Fra smokken til Ovnen. Storyen om Axel Jensen som e-bok her

Kontroversielt om vår nyere historie

Hans Olav Lahlum: Reiulf Steen

«En brutal bok om et brutalt liv», mente Aftenpostens Harald Stanghelle. Den drøyt 600 sider lange biografien om Arbeiderparti-formannen Reiulf Steen (1933–2014) maler på ingen måte et rosenrødt bilde, og mangler ikke på kontroverser.

Spesielt er det to temaer som har fått hovedfokus: At Steen skal ha uttrykt stor skepsis til Jonas Gahr Støre som Arbeiderparti-leder, og at han på sine sene dager påstod å ha hatt et intimt forhold med partifelle Gro Harlem Brundtland. De aller fleste tidligere ubesvarte spørsmålene om Reiulf Steen, og mange av de ubesvarte spørsmålene om Arbeiderpartiet i hans tid, får sitt svar i denne lenge etterlengtede politiske biografien.

Reiulf Steen. Historien, triumfen og tragediene er spennende og lærerik norgeshistorie, men mest av alt et gripende portrett av et sterkt sammensatt menneske med både store talent og krevende handikap. Terningkastene 6, 6, 6, 5, 5, 5 hadde dessuten blitt en ganske fin sum i yatzy.

Kjøp Reiulf Steen som e-bok her

The post Julegavetips til den du bare skal kjøpe «noe lite» til appeared first on Boktips.

Bli dorullnisse-ekspert med disse enkle triksene!

$
0
0

Det er førjulstid og mange klør i fingrene etter å sette i gang med et lite juleverksted. Noen er kanskje litt usikre på hvor de skal starte?

For noen år siden var det en utbredt bekymring for at dorull-nissene skulle «ødelegge» den gjennomtenkte interiørstilen i norske hjem og var derfor i ferd med å dankes ut av moderne julepynt, i følge trendanalytikere som uttalte seg til NRK om saken.

Men nå er all tvil feid til side, – for mye tyder på at vi nå er blitt begeistret for hjemmelaget julepynt. @dorullnissen har flere tusen følgere, og er bokaktuell med Den store dorullnisseboka.

Sebastian Solli, som vanligvis jobber som lærer, er mannen bak @dorullnissen, og kanskje det nærmeste vi kommer en dorullnisse-ekspert akkurat nå. Under tipser han oss til hvordan vi kan lage en av hans dorullnisser.

Den store dorullnisseboka

Solli har samlet en del av nissene sine i Den store dorullnisseboka. Her finner vi en magisk miks av nostalgi og humor i alle dorullnissene han har laget. Her finner du politikere, kongelige, musikere, sportsprofiler og kjendiser. Dessuten er det med figurer fra Barne-TV, 80-tallet, juleverksted og nisser til ulike høytider.

Vi garanterer deg at du vil humre når du blar igjennom boka! Og så får du mange tips og oppskrifter selvsagt til hvordan du kan lage de selv.

Slik lager du en julenisse


Da er det jo bare det jo bare å finne frem papir, saks og lim -og hive seg rundt.

Sjekk ut videoen for en liten kick-start. Men det er viktig å si, at alle julenisser trenger jo ikke være perfekte. Det er kun fantasien som setter grenser for hva man kan lage!

Hvorfor ikke lage en dorullnisse av din favoritt-forfatter? Her er Vigdis Hjorth. (Foto: Åsmund Holien Mo)

Blir du bitt av basillen kan du jo fortsette med diverse andre personligheter, her er det bare fantasien som setter grenser. Og vil du ha litt hjelp på veien, er det altså Den store dorullnisseboka som gjelder.

Konkurranse på Instagram – vinn gavekort!

Blir du fornøyd med kreasjonen din, har du sjansen til å vinne et gavekort på 3000 kr på Cappelen Damms Instagram. Bare følg instruksjonene i innlegget under:

 

 
 
 
 
 
Se dette innlegget på Instagram
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

 

Et innlegg delt av Cappelen Damm (@cappelendamm)

Lykke til! Den store dorullnisseboka er tilgjengelig for kjøp her.

The post Bli dorullnisse-ekspert med disse enkle triksene! appeared first on Boktips.

Podcast: Hvorfor gir vi iPad til barneskolebarn – og hva gjør det med dem?

$
0
0

Gaute Brochmanns bok, De digitale prøvekaninene, har i høst skapt mye debatt rundt bruken av iPad og nettbrett i norsk skole. For hva vet vi egentlig om konsekvensene av den utstrakte bruken av skjerm i norsk skole, og hvorfor har det blitt innført uten noen reell diskusjon?

I en ny episode av podcasten LØRN.TECH, diskuterer Brochmann temaet med matematiker, bedriftsrådgiver og teknologiekspert Silvia Seres.

Seres er grunnleggende uenig i Brochmanns synspunkter, mener skjermer er den nye normalen vi må forholde oss til og at skolen har en rolle å spille her for å hjelpe barna inn i den nye digitale fremtiden.

Samtalen mellom dem er en opplysende og interessant diskusjon om et tema foreldre flest har sterke meninger om. Hør episoden her:

Bruker du ikke Spotify? Hør episoden i Apple Podcasts her.

Boka De digitale prøvekaninene er tilgjengelig som e-bok, lydbok og i fysisk format.

De digitale prøvekaninene: En hardtslående debattbok om barnas fremtid

Brochmann, som til daglig er redaktør i Arkitektur N og spaltist i Morgenbladet, ble i fjor innkalt til foreldremøtet i datterens fjerdeklasse. Temaet: Innføring av iPad i undervisningen.

Da Brochmann spurte hva slags grunnlag skolen hadde for å innføre det han så på som et nokså radikalt grep, kunne de ikke gi noen svar.

Det neste året brukte han på å forsøke å finne svar, både høyt og lavt i det norske skolesystemet. Uten hell.

Undersøkelsene har nå blitt til boka De digitale prøvekaninene, der han gjennomgår den tilgjengelige forskningen på feltet og spør seg: Hvilke konsekvenser har det at norsk skole snik-iPadifiseres?

De digitale prøvekaninene søker å spore historikken og begrunnelsene bak valgene som gjøres, gi en statusrapport om situasjonen i dag – og se på de videre konsekvensene av en stadig mer digitalisert skolehverdag.

Vi lever i et samfunn med samtykkeskjemaer for bruk av jod-tabletter ved atomulykker og retusjering av snørr på barnehagebilder. Når det kommer til tvungen innføring av iPad til barn ned i seksårsalderen skjer det imidlertid helt uten foreldreinvolvering, debatt eller noen form for kvalifisert kunnskap.

For er det virkelig slik at dagens barn trenger mer digital kompetanse? Eller er det snarere slik at de allerede besitter denne kompetansen, og sårt trenger andre og komplementerende ferdigheter, som evne til fordypning og konsentrasjon over tid?

Boka De digitale prøvekaninene er tilgjengelig som e-bok, lydbok og i fysisk format.

Fikk du med deg artikkelserien Skjermmennesket?

NYE BØKER DISKUTERER NY TEKNOLOGI

2010-tallet så oss forsvinne gradvis inn i skjermene. Når vi nå står foran nok et teknologisk tiår, er det på tide å ta en fot i bakken og se på hvordan vi skal møte denne utviklingen som få forstår det fulle omrisset av:

Hva vil vi med teknologien og hva vil teknologien med oss? 

I løpet av året kommer det flere bøker som setter teknologien i fokus. Her på Boktips vil vi derfor presentere flere perspektiver, spørsmål og problemstillinger, fremmet av ledende forfattere. Alle med et felles grunnleggende problem: Hvordan vil forholdet mellom menneske og maskin utvikle seg?

Nå er turen kommet til Gaute Brochmann, som i sin nye bok, De digitale prøvekaninene, stiller spørsmål ved den ukritiske innføringen av nettbrett i barneskolen.

Les alle sakene her:
Del 1:
Matematiker Hannah Fry tar oss med på innsiden av algoritmene som styrer verden
Del 2: 
Matt Haig om vår kollektive mentale helse i den digitale tidsalderen
Del 3: 
Psykiater Anders Hansen om digitaliseringen i et evolusjonært perspektiv

Del 4: Gaute Brochmann stiller spørsmål ved den ukritiske innføringen av nettbrett i barneskolen.

Del 5: Bår Stenvik mener vi burde ta tilbake makten fra de internasjonale tech-gigantene

The post Podcast: Hvorfor gir vi iPad til barneskolebarn – og hva gjør det med dem? appeared first on Boktips.

Boktips’ podcast: Ingebjørg Bratland har med seg et stjernelag av forfattere i sin juleantologi

$
0
0

Ingebjørg Bratland er en av våre fremste artister. Hun er kjent for sin særegne stemme, unike sangteknikk og formidable formidlingsevne. Her forteller hun om sin nye og vakre juleantologi Klokkene kallar. Til slutt i podcasten synger hun noen av sine helt nye låter.

Klokkene kallar er tilgjengelig for kjøp her.

Hør Boktips i din foretrukne strømmetjeneste:

En oversikt over alle episodene i podcasten, finner du her:

Klokkene kallar – et ny, tidløs juleantologi

Julehøytiden er en viktig tradisjon og feiring i Norge. Førjulstiden er en fin tid for refleksjon og tilbakeblikk.

I Klokkene kallar har Ingebjørg Bratland samlet et utvalg gamle og nye juleminner i form av fortellinger, eventyr, dikt og sanger.

Noe er kjent og kjært, noe er ukjent og noe nytt. Tekstene er blant annet skrevet av Gro Dahle, Sondre Bratland, Elsa Beskow, Barbra Ring, Odd Nordstoga, Trygve Skaug og Ingebjørg selv. Malin Gyllensvaan står for gjennomgående og vakker illustrasjon.

Med denne boken kan hele familien samles til sang og høytlesning og kjenne at julestemningen er på vei.

Klokkene kallar er tilgjengelig for kjøp her.

The post Boktips’ podcast: Ingebjørg Bratland har med seg et stjernelag av forfattere i sin juleantologi appeared first on Boktips.

Podcast: Hvordan kan vi ta tilbake makten fra de internasjonale teknologigigantene?

$
0
0

Hvor stor makt har egentlig Google og Facebook over oss? Hvordan kan vi, som samfunn, ta makten tilbake? Hva har det med det norske oljeeventyret å gjøre, og hvilke andre historiske paralleller kan vi bruke for å forstå situasjonen vi er i nå?

Det er noen av de store spørsmålene forfatter og journalist Bår Stenvik stiller i boka Det store spillet, som ble utgitt tidligere i høst.

I en ny episode av podcasten LØRN.TECH, samtaler Bår Stenvik med matematiker, bedriftsrådgiver og teknologiekspert Silvia Seres.

Det er en dyptgående og interessant samtale om det veiskillet vi står i i det digitale økosystemet.

Les også: Bår Stenviks åpne brev til den norske befolking og myndigheter – En appell for en digital dugnad

Hør podcasten LØRN.TECH her:

Bruker du ikke Spotify? Hør episoden i Apple Podcasts her.

Boka Det store spillet er tilgjengelig som e-bok og i fysisk format.

Det store spillet

Det store spillet forteller deg det du trenger for å forstå kunstig intelligens og dataøkonomi, og hvordan det påvirker hverdagen din.

For få tiår siden var datateknologien stengt inne i datamaskinene våre. Nå har algoritmene tatt over alle deler av samfunnet, og former selve landskapet vi beveger oss i. Alt vi gjør registreres av sensorer i gater og hus og nede i lommene våre. Systemene velger hva vi skal oppleve og kjøpe, og bestemmer hvordan vi kommuniserer.

Hvor redde skal vi være, og hva slags historisk veiskille er det vi står oppe i akkurat nå? Lever vi akkurat nå midt i tidenes største dugnad, er vi på en fest med ubudne gjester – eller er vi omgitt av demoner?

Boka Det store spillet er tilgjengelig som e-bok og i fysisk format.

Fikk du med deg artikkelserien Skjermmennesket?

NYE BØKER DISKUTERER NY TEKNOLOGI

2010-tallet så oss forsvinne gradvis inn i skjermene. Når vi nå står foran nok et teknologisk tiår, er det på tide å ta en fot i bakken og se på hvordan vi skal møte denne utviklingen som få forstår det fulle omrisset av:

Hva vil vi med teknologien og hva vil teknologien med oss? 

I løpet av året kommer det flere bøker som setter teknologien i fokus. Her på Boktips vil vi derfor presentere flere perspektiver, spørsmål og problemstillinger, fremmet av ledende forfattere. Alle med et felles grunnleggende problem: Hvordan vil forholdet mellom menneske og maskin utvikle seg?

Nå er turen kommet til Gaute Brochmann, som i sin nye bok, De digitale prøvekaninene, stiller spørsmål ved den ukritiske innføringen av nettbrett i barneskolen.

Les alle sakene her:
Del 1:
Matematiker Hannah Fry tar oss med på innsiden av algoritmene som styrer verden
Del 2: 
Matt Haig om vår kollektive mentale helse i den digitale tidsalderen
Del 3: 
Psykiater Anders Hansen om digitaliseringen i et evolusjonært perspektiv

Del 4: Gaute Brochmann stiller spørsmål ved den ukritiske innføringen av nettbrett i barneskolen.

Del 5: Bår Stenvik mener vi burde ta tilbake makten fra de internasjonale tech-gigantene

The post Podcast: Hvordan kan vi ta tilbake makten fra de internasjonale teknologigigantene? appeared first on Boktips.

Ukas feelgood: Å overleve en skilsmisse

$
0
0

Det er ikke alltid livet blir som man hadde sett for seg. Det har det heller ikke for hovedpersonen i ukas feelgoodroman, Eiketreet – hun har nettopp gjennomgått en skilsmisse.

For hovedpersonen Ester er det en opprivende og kaotisk tilværelse som venter etter den tøffe skilsmissen. Hun har mistet fotfestet i sitt eget liv. Og som det ikke var nok: hun må lære seg å være alene når hun ikke har sønnen sin i helgene. Hun savner han veldig og føler seg ensom.

Møtet med Rut – et helt spesielt vennskap

Annenhver lørdag går Ester seg en tur til et gammel eiketre som står ved vannet. Men en dag skal hun møte noen der som kan hjelpe. Rut er en eldre kvinne med en fantasisk evne til å fokusere på det vakre i livet. Rut minnes sin egen ungdomstid, og Esther lar seg fascinere av fortellingene hennes.

Et nytt og sterkt vennskap utvikler seg mellom de to. Samtidig merker Ester at det er noe som skurrer. Hvilke hemmeligheter er det egentlig Rut bærer på? I jakten på svaret reiser Ester til Como-sjøen i Italia, hvor hun forstår at Ruts sjebne er mer komplisert enn hun ante.

Man både ler og gråter av denne

Bloggeren Boklysten skriver om Eiketreet at «det er en vakker, velskrevet og lettlest bok som lokker frem både tårer og latter. Og ikke minst vekker det en del tanker rundt alt det der som ikke ble helt som man hadde tenkt seg.»

Malins i Malins bokblogg ble helt bergtatt av romanen: «Åh, den her boka er så fin. Jeg strekkleste den og klarte ikke legge den ned. Den er stemningsfull, sørgelig og håpefull på en og samme tid.»

Sofia Lundberg fikk internasjonal suksess allerede med sin debutbok; «Den røde adresseboken» . Nå er hun klar med Eiketreet; en vemodig og fin roman om et vennskap. (Foto: Viktor Fremling)

Sofia Lundberg er ikke bare forfatter, hun er også journalist og pedagog. Hun har også en modellkarriere bak seg.

Debutromanen, Den røde adresseboken, var den første hun utga i Norge. Den ble en stor internasjonal suksess, og solgt til over tretti land. Eiketreet er Lundbergs tredje roman. Tidligere har hun også utgitt Et spørsmålstegn er et halvt hjerte.

The post Ukas feelgood: Å overleve en skilsmisse appeared first on Boktips.


– Ja, nå må vi se hverandre i øynene. Et intervju med Håvard Rem

$
0
0

Grovt sett kan du si det finnes to typer mennesker. De som begynner et nytt år med champagne, sigarer og lettsindig feiring av det nye året. For noen virker det så lett å bare gå inn i det hele med ubekymret gledesrus.

Men så har du den andre typen. De som får en trang til å ta mål av livet sitt. Som kanskje velger nyttårsaften som den kvelden de skal finne ut om den kjærligheten de har funnet er rett for dem.

De som minner seg selv om hvor mye elendighet som kan skje i løpet av ett år. Hvordan du kan stå der en nyttårsaften med et rikt liv, og ende opp i desember med slektninger og ektefeller som er borte og ei remse av noe fillete og uidentifiserbart i hendene som liksom skal ligne på livet.

Det er de som sier skål og godt nyttår med litt ekstra luft i stemmene sine. De som blir stående på balkongen å hutre mens de ser rakettene slukne og bli til disig røyk på nattehimmelen.

Kjøp Almanakk som e-bok her.

– Det er bra å se mørkt på ting

Men hva slags type er Håvard Rem? Den garva poeten med mye følsomhet i dikterstemmen, men også en viss hardbarka rock’n’roll-ulveaktig utstråling. Han debuterte som 18-åring med diktsamlingen Kall på heltene. Nå har han passert 60. Det har blitt noen dødsfall, noen fødsler og ikke minst nyttårsaftener.

– Jeg er nok i utgangspunktet den fryktløse optimistiske typen. Også er kanskje diktene mine et uttrykk for at verden er ikke så fryktløs likevel. Det er bra å se mørkt på ting. Det som har fått oss til å overleve som art vi mennesker er vår evne til å kjøre worst case-scenarier. Jeg merker at jeg slapper først av når jeg har simulert worst case. Da har jeg oversikt. Først da kan jeg senke skuldrene, sier poeten.

Det er ti år siden forrige gang Håvard Rem gav ut en diktsamling. Ti år, men mange dikt, ett dikt til hver dag i året. Han er fornøyd med den nye boka han holder i hendene. Almanakk har blitt en skikkelig tjukk bok med en taktil kvalitet, akkurat slik en almanakk for et nytt år skal være.

– Jeg hadde ikke begrep om hvor utrolig fin den fysiske boka skulle bli. Jeg tenker bare wow. Er det mulig? sier Rem henrykt.

Startet med 8. mars-dikt til moren

Man er jo vant til kalendere med oppmuntrende visdomsord, men dette er noe annet. Her er det død, sykdom, alderdom og politikk. Ville du bevisst bryte konvensjonene?

– Nei, men det er litt som å skrive om kjærlighet. De beste kjærlighetsdiktene er om oppbrudd og savn og slike ting. Det ligger en livsbejaelse i bare å ta tak i og skrive om det vonde og mørke. De som kjenner meg de ler mye og synes nok at jeg kan være gøyal, men jeg er nok litt stemt i moll også. For eksempel disse sorgdiktene, det er der jeg føler at jeg kommuniserer mest med mange lesere. Når leserne går i sorgmodus, da føler jeg at jeg er mer på bølgelengde, sier Rem.

I ett av diktene beskriver han morens dødsleie, men det var et annet dikt om henne som skulle sette i gang bokprosjektet. Rem forteller at ideen til Almanakk startet med et dikt han skrev til moren sin på kvinnedagen.

– Det heter «8. mars-dikt til mamma». Hun har vært med på å prege denne samlingen, sier han.

Fanger øyeblikk med ord

Det virker som om du skriver dikt hele tiden. At diktene er med deg, som en konstant tilstedeværelse i livet og hverdagene. Er du en av de menneskene som har med deg en notatbok overalt hvor du drar?

– Alltid. Det er noe som gjør meg desorientert, om jeg ikke har den med meg. For meg er dette en måte å puste på, å leve på, som hele tida skjerper meg, men også som blir et pustehull.

– De siste årene har jeg reist rundt hele verden, og jeg har hatt med meg et Leica-kamera. Diktskrivingen er som en Leica som jeg har med meg, som fanger øyeblikkene. Jeg har venner som er musikalske som har hatt den toneforståelsen med seg siden de var små. Mens jeg har hatt et veldig forhold til bokstaver, fra jeg var fire skrev jeg og satte sammen bokstaver. Det å skrive går fryktelig langt tilbake, forteller Rem.

I diktet «Barnet er en sekkepipe» skriver du noe jeg synes var veldig fint. Du skriver «Linjene er fingre på en voksen neve». Kan du fortelle litt om det?

– Det er egentlig et veldig mørkt dikt om at voksne har et ofte forsømt barn inne i seg, og akkurat i det diktet der så er det nesten litt at diktene mine er stemmen til det barnet. Og at det barnet er en slags sekkepipe som jeg spiller på. Det er en guttunge som vrir seg og kanskje ikke har det så bra, men som jeg bruker som en sekkepipe for å få ut toner. I et annet dikt er jeg som voksen bare som en slags våtdrakt rundt den guttungen. Det er han som bor inne i den våtdrakten. Og da advarer jeg mine nærmeste om at hvis de får et spark i sida, så er det bare fordi han inne i våtdrakten rører på seg.

Hva rim gjør med dikt

Du debuterte i 1977. Hva har tid og erfaring gjort med deg som dikter tenker du?

Det som var veldig uvanlig i 1977 var at jeg skrev på rim. Det var så ute som det kunne bli. Det var naturlig for meg og det er en form jeg har holdt fast ved hele tida. De som har fulgt meg så lenge, de sier jo at det er mye mer nakent nå. At jeg har blitt avkledd. Kanskje forestillinger jeg vokste opp med, som ikke nødvendigvis var mine, har blitt plukka av meg, at det er mer nakent og reinskåret.

– Jeg har ikke så mange litterære pretensjoner. Dette er ikke skrevet for å få det største stipendet eller for et litterært publikum. Det har nok vært en poetikk for min del at enhver som kan lese norsk skal kunne skjønne dikta mine. Det har nok litt med at jeg har vokst opp på Eydehavn og Notodden, to industristeder. I klassen møttes jo alle samfunnslagene. Da ble det jålete å bare kommunisere med ett samfunnslag. Du skal gjøre deg forstått. Du skal ikke kunne gjemme deg i en samfunnsklasse. På et lite sted må du kunne kommunisere bredt, fordi du skal kunne kommunisere med alle typer.

– Hva tenker du at det å skrive på rim gjør med et dikt?

– Det kan enten lukke eller åpne dem. Noen ideer som jeg prøver å skrive i bunden form må jeg bare gi opp fordi de lukker seg, men så andre ganger er det motsatt, at det nettopp åpner seg. I boka er det en del dikt på nynorsk og dialekt. Da har jeg fått nye kortstokker med rim, og det har vært godt, for mange av bokmålsrimene har fått eselører. Så er det også noe med rimet som åpner til et større språk, og som har vært viktig for meg fordi som forfatter går vi oss ofte fast i vårt eget språk. Men språket er et slags verdensrom, der det finnes mange muligheter. Et ord har kanskje 25 rim som sender deg ut av dine egne kognitive sirkler, ut i det store språket.

– Så det blir på en måte en kunst av tilfeldigheter, når du må finne ord som rimer?

–Ja, det er jo et element av tilfeldighet i rimet. Rimene skyter inn i teksten, ting som kommer helt utenfra. De gode rimene er der tilfeldighetene sender deg ut på steder du aldri hadde tenkt. Tilfeldighetene er våre venner, sier Rem.

Når det gjelder forventningene til 2021 kan vi kanskje forenes denne gangen. Til og med de mest angstfulle skeptikerne må kunne øyne et nytt håp. For hvor dårlig kan det bli, med vaksiner i produksjon og en nokså vanlig og vennlig stemt president i USA? Om ikke vi møtes på fest denne nyttårsaften, så kan vi kanskje gjøre det i håpet om at 2021 vil bli bedre enn det året vi nå er i ferd med å legge bak oss.

En årets vareopptelling

Hva tenker du om 2021?

– Alt har blitt satt på pause i 2020, og det man forbinder med nyttår er jo vareopptelling. Det håper jeg at kan gjelde for neste år og året etter, at vi kan ha en vareopptelling, over hva vi skal ta med oss av vaner og livsstiler og sånt fra dette året.

Diktet ditt den 21. januar heter «Gi meg en klem». Det er vel å komme de mest optimistiske spådommene til det nye året i forkjøpet, er det ikke?

– Jo, det er det. Men det diktet er også en veldig kritikk av den enorme klemmekulturen som oppstod før, hvor jeg følte at vi klemte hverandre for å slippe å se hverandre i øynene.

Nå er jo det en av de få tingene vi fortsatt kan gjøre, selv med munnbind på?

– Ja, nettopp. Og det er noe fint i det. Nå må vi se hverandre i øynene.

The post – Ja, nå må vi se hverandre i øynene. Et intervju med Håvard Rem appeared first on Boktips.

LIVE NÅ: Boktips LIVE med Langeland, Lahlum, Astrid Nylander Almaas m.fl.

$
0
0

Det er duket for nok en utgave av det litterære talkshowet Boktips LIVE fra Cappelen Damm-huset. Denne gang møter du Henrik H. Langeland, Hans Olav Lahlum, Kirsten Holtmon Resaland, Astrid Nylander Almaas, Sebastian Solli og Håvard Rem.

Arrangementet ser du her fra kl 20:00 eller på Cappelen Damms facebookside.

Kveldens program

Henrik H. Langeland er kjent for sine avhengighetsskapende underholdningsromaner om Christian «Wonderboy» von der Hall. Denne kvelden skal han snakke om den siste romanen Showtime.

Hans Olav Lahlum er høyaktuell med to krimromaner denne høsten. Vi gleder oss til å høre mer om de to: Svanemordet og Oppdraget.

Kirsten Holtmon Resaland og Astrid Nylander Almaas er aktuelle med sakprosaboka Helt ærlig – som er en viktig og informativ bok om alt fra selvbilde, identitet og psykiske lidelser til vennskap, sex og kjærlighet.

Sebastian Solli er mannen bak Instagramkontoen @dorullnissen. Nå gir han oss tips til hvordan vi kan lage morsomme dorullnisser av hvem som helst i Den store dorullnisseboka.

Håvard Rem er en av våre største poeter og artister. Han er i høst ute med sin første diktsamling på åtte år, Almanakk. I den finner du dikt for hver dag hele året. Han tar også med seg gitaren

Programleder for Boktips LIVE er Knut Gørvell som er salgs- og markedsdirektør i Cappelen Damm.

Ser du arrangementet LIVE på Facebook vær oppmerksom på lenker som legges ut i kommentarfelt. Blir du bedt om å oppgi kortinformasjon eller lignende i forbindelse med arrangementer fra Cappelen Damm, ikke gjør det! Dette er svindel. Alle våre digitale arrangementer er gratis.

Se din favorittforfatter – dette er tidene

Boktips LIVE-sendingen kan også sees på YouTube. Du kan spole frem og tilbake som du vil – og få med deg akkurat din favorittforfatter. Her er tidene for dagens gjester:

00:00 Velkommen til Boktips LIVE
01:20
Utdeling av Brageprisen
05:35
Hans Olav Lahlum
29:52
Henrik H. Langeland
51:16
Kirsten Resaland og Astrid Nylander Almaas
01:14:38 Håvard Rem
01:33:45
Sebastian Solli

The post LIVE NÅ: Boktips LIVE med Langeland, Lahlum, Astrid Nylander Almaas m.fl. appeared first on Boktips.

Brageprisen til Beate Grimsrud (1963-2020): – Vi er uendelig glade og takknemlige, samtidig er det sårt

$
0
0

Beate Grimsrud skulle bli den første forfatteren til å motta Brageprisen etter sin død. Etter å ha fått oppleve strålende kritikker og å havne på toppen av bestselgerlista, gikk hun bort 1. juli, etter en tids sykdom.

Det var derfor med blandede følelser at broren Bjørne Grimsrud og Grimsruds redaktør Kari Joynt mottok prisen på vegne av henne. Samtidig gir de oss i filmen et bilde av hvordan forfatteren helt til det siste selv opplevde suksessen med romanen Jeg foreslår at vi våkner.

Jeg foreslår at vi våkner er et hovedverk i Beate Grimsruds forfatterskap. I romanen dirrer en naken nerve og en vill håpefullhet, kombinert med forfatterens egensindige energi og særegne humor.

I tillegg til Beate Grimsrud var de nominerte i kategorien skjønnlitteratur Vigdis Hjorth med Er mor død, Olaug Nilssen med Yt etter evne, få etter behov og Per Marius Weidner-Olsen med Jeg hadde en oppvekst nesten som min egen.

– Rommer alt man håper skal befinne seg mellom to permer

Brageprisjuryen skriver dette i sin begrunnelse for tildelingen:

«Årets vinner av Brageprisen skjønnlitteratur rommer alt man håper skal befinne seg mellom to permer når man åpner en ny bok. Vinnerromanen er rett og slett et overflødighetshorn av skarpe formuleringer, presise observasjoner, svimlende filosofiske tanker og vilter fantasi.

Romanen har en egenartet fortellerstil der den nærmest flagrer hit og dit med uventede tankesprang og originale assosiasjoner uten å miste realitetene av syne. Fortellerstilen skaper en livlig stemning, og en vellykket kontrast til den mørke krefthistorien. Forfatteren har velutviklet sans for humor, og boken er fylt med kvikke replikker og spontane betraktninger, noe som gjør den til en litterær lesefest.

Romanens hovedperson får vite at hun har kreft, og skildringene av eksistensielle rystelsene som kommer i kjølvannet av å få en slik sjokkbeskjed er preget av klokskap og innsikt. Forfatteren skriver åpenhjertig og usentimentalt om prosessen fra syk til potensielt frisk, med en livsbejaende holdning som gir språket en særegen kraft.

I denne nyskapende vinnerromanen finnes ingen vanntette skott mellom realisme og eventyr, og det føles helt naturlig å ha selskap av de to følgesvennene rotta og reven, som konverserer om livets små og store spørsmål mens historien går sin gang.

Vi skulle så gjerne fått anledning til å følge dette unike og fantastiske forfatterskapet i mange år fremover, men slik gikk det dessverre ikke. Vi er derfor svært glade for å kåre «Jeg foreslår at vi våkner» av Beate Grimsrud som døde tidligere i år til vinner av årets Bragepris for skjønnlitteratur. Romanen er et høydepunkt i et originalt forfatterskap med solide, slitesterke bøker som fortjener et langt liv.»

The post Brageprisen til Beate Grimsrud (1963-2020): – Vi er uendelig glade og takknemlige, samtidig er det sårt appeared first on Boktips.

Ingvar Ambjørnsen: «Reiser i det skjulte» – Kapittel 71 (Renate)

$
0
0

Reiser i det skjulte av Ingvar Ambjørnsen er en spenningsroman som publiseres som føljetong kun her på Boktips. Handlingen utspiller seg i korona-nåtid, og Ambjørnsen er midt i skriveprosessen. Hver tirsdag og fredag publiserer vi et nytt kapittel, og mens du leser, kan du bli med i diskusjonen om boka i Facebook-gruppa Reiser i det skjulte. Her vil også Ingvar Ambjørnsen selv jevnlig stikke innom og delta med innlegg og kommentarer når han finner det naturlig.

Romanen har to fortellere: Renate og Sune. Renate har levd et normalt liv i Oslo med mann og datter, men har plutselig lagt ut på flukt. Hjelperen hennes på flukten er Sune. En del Ambjørnsen-lesere vil kjenne ham igjen fra romanen Natten drømmer om dagen. Han kan beskrives som en slags Lars Monsen-type, bare litt mer kriminell.

Handlingen utspiller seg i og rundt Varangsvik, et fiktivt sted ved kysten litt sør for Ålesund. Vi møter et miljø som operer innenfor – og mye utenfor – loven. Her er det også mange «preppere», folk som har forberedt seg i årevis på katastrofetider.

Kapittel 71 (Renate): En raus alkoholiker

De første ukene i august er alt rolig både i meg og rundt meg. Jeg skriver til faste tider morgen og kveld, men dagene fyller jeg med alt mulig annet. Det som skal inn på harddisken skal eltes og modnes først.

Da jeg forlot byen, trodde jeg at det bare var å følge de linjene jeg hadde trukket opp. Slik er det ikke. Jeg må hele tiden være på vakt og se etter mulighetene som teksten åpner for underveis. Akkurat det er en fin lærdom. Jeg har det ikke travelt. Jeg hører til på Neset nå. Jeg er hun på Gaupet. Det er som om leiligheten i Oslo ikke eksisterer. Og den likegyldigheten jeg føler overfor Erling er nesten skremmende. Jeg føler nesten på en slags skyld for at jeg ikke forlot ham for lenge siden.

Jeg er mye sammen med Maria og barna. John kaller meg tante, men for Nika er jeg Renate. En venninne. Det er så uproblematisk å være sammen med dem. Maria spør ikke om noe, og ikke har jeg inntrykk av at hun går og venter på noe heller. Hun er i besittelse av en stor ro. Barna spør bare om slikt barn skal spørre om.

Vi bader i fjorden, og fisker i den sterke strømmen helt ytterst på øya der storhavet står inn. Av og til setter Maria og jeg garn eller line, inne ved det gamle sagbruket der skutene fra England og Holland lastet trevarer i gammel tid. Jeg vet ikke hvorfor, men det hender vi tar pene sjøørreter der. Jeg spiser edel fisk og skalldyr, og føler meg som en dronning. Bruker nesten ikke penger på mat. Jeg kan stå foran speilet i gangen og si til mitt eget ansikt at nå lever jeg et godt liv. Nå lever du et godt liv, Renate.

Jeg lot det gå en ukes tid før jeg oppsøkte Stein Skute igjen. Jeg syntes det var passende å vente såpass, men tenkte at dersom jeg lar det gå lengre tid, sender jeg et feil signal. Han virket ærlig og oppriktig da han sa jeg var velkommen når som helst. Kanskje han til og med ønsket seg litt selskap. Det bød seg en naturlig anledning da Maria og jeg fikk to flotte ørreter på lina. Hun tok med seg den største hjem til familien, og da jeg litt senere passerte villaen på vei til min egen brygge, så jeg ham ute i hagen. Jeg ropte opp til ham. Om han hadde lyst på fersk fisk til middag?

Vi tilberedte maten som et gammelt ektepar. Jeg ordnet alt med fisken, og Stein laget agurksalat og kokte nypoteter. Jeg ble rørt da jeg skjønte at de to hvitvinsflaskene i kjøleskapet var plassert der i tilfellet jeg skulle komme innom. Det er jævlig raust av en tørrlagt alkoholiker. Eller kanskje han bare liker å utfordre seg selv. Jeg vet ikke.

Mens vi spiste, styrte jeg samtalen inn på tiden hans i Tyskland. Det falt helt naturlig, siden han jo kjente til min tilknytning til landet. Hvordan hadde han selv havnet der?

– Tilfeldigheter. Eller kanskje karma? Hva tror du mest på?
– Det er det samme for meg, bare jeg kan få slippe kjellerguden til de kristne og muslimene, svarte jeg.
– Absolutt. Han har forresten husforbud her. Bare så det er sagt. Tja. Det var vel ikke sånn at jeg valgte Tyskland. Men jeg hadde bragt meg selv opp i en situasjon der det virket lurt og lønnsomt å forlate Norge for en tid. Så ble det tjue år.
– Jaha.

– Jeg hadde jobbet som en slags agent og manager for en del norske musikere nedover på kontinentet. Ja. Jeg holdt på med de greiene der i noen år. Og som du kanskje vet: I den bransjen er det ofte litt rot med kvitteringer og selvangivelser og slikt. Ha, ha. Jeg har turnert i Nord-Norge med Jahn Teigen på den tiden da det var vanlig med honorarer og driftsutgifter i ei herlig suppe. Vi gikk rundt med bæreposer med cash, og ingen hadde oversikt over noe som helst. Ikke noe rart at kemneren la oss for hat. Vel. Det ble litt hist og her i Europa før jeg slo meg ned i Hamburg permanent. Startet på nytt, som det heter. Litt triksing og miksing. Litt ulovlig, men ikke så veldig. Tyskerne er pragmatikere. Det er det ikke så mange som vet.

– Faren min underviste på universitetet i Hamburg på syttitallet, sa jeg. – I medisin.
– Ja, der kan du se. Verden er liten. Han og jeg vanket nok i litt forskjellige kretser. Selv om … Ja, det var jo en del medisiner i omløp der jeg oppholdt meg også. Om du skjønner. Han lo, og forsynte seg med mer ørret.

Jeg lo, jeg også, og så snakket vi ikke mer om Tyskland i denne runden.
Jeg hadde bestemt meg på forhånd. Ett skritt av gangen. Ikke to eller tre.

The post Ingvar Ambjørnsen: «Reiser i det skjulte» – Kapittel 71 (Renate) appeared first on Boktips.

«Jula 2010» av Ingebjørg Bratland

$
0
0

Ingebjørg Bratland er en av våre fremste artister. Hun er kjent for sin særegne stemme, unike sangteknikk og formidable formidlingsevne.

Bratland startet med kveding som 5-åring og begynte sin karriere i folkemusikken. Nå blander hun flere genre, fra visesang og folkemusikk til pop – fra elektronika til salmer – alt formidler hun på sitt eget vakre og spesielle vis.

«Jula 2010» er en sang som Ingebjørg Bratland skrev om den aller første julen hun var flyttet hjemmefra. Sangen står i Bratlands nye og vakre juleantologi Klokkene kallar.

Klokkene kallar

I Klokkene kallar har Ingebjørg Bratland samlet et utvalg gamle og nye juleminner i form av fortellinger, eventyr, dikt og sanger. Tekstene er blant annet skrevet av Gro Dahle, Sondre Bratland, Elsa Beskow, Barbra Ring, Odd Nordstoga, Trygve Skaug og Ingebjørg selv. Malin Gyllensvaan står for gjennomgående og vakker illustrasjon.

Det er tre sanger av Ingebjørg Bratland i boka, og «Jula 2010» er en av dem.

Jula 2010

Første jula borte, heimafrå
Snøen var så kvit, men byen din var grå
Den dagen alle drog heim, der selskap stod i kø
Hjarta skalv, men handa di var stø

Jula 2010, den er for evig

Då me sovna under juletreet
Eg trur eg gråt, men skjulte det
For du var alt eg ønska meg
Eg trur eg sa eg elska deg
Då me sov der under juletreet
Eg telte alle stjernene Då katten krøyp heilt inn til meg
Eg lengta heim, slik hemmeleg

Du har ein egen skuff i hjarta mitt
Og jula no i år, då trøsta den meg litt
Når eg reiser heim og snøen dalar ned
Er vegen tom, men natta full av deg

Jula 2010, den er for evig

Då me sovna under juletreet
Eg trur eg gråt, men skjulte det
For du var alt eg ønska meg
Eg trur eg sa eg elska deg Då me sov der under juletreet
Eg telte alle stjernene
Då katten krøyp heilt inn til meg
Eg lengta heim, slik hemmeleg

På tv’n stod eit kor
Dei song halleluja
Slik før jula ringte inn og me skåla
Når mørket senke seg
Og du, du kyssa meg
Eg glømte at eg lengta heim, det var jul

Då me sovna under juletreet
Eg trur eg gråt, men skjulte det
For du var alt eg ønska meg
Eg trur eg sa eg elska deg
Då me sov der under juletreet
Eg telte alle stjernene
Då katten krøyp heilt inn til meg
Eg lengta heim, slik hemmeleg

The post «Jula 2010» av Ingebjørg Bratland appeared first on Boktips.

Viewing all 4759 articles
Browse latest View live