Det begynte med en lamaflokk. En natt drømte Camilla Bogetun Johansen om lamaer. Hun visste at de kom til å bli en del av romanen hennes. Som drømt, så gjort: I hennes debutroman Egen maske først har lamaene fått en vesentlig rolle.

Egen maske først

Camilla Bogetun Johansen

Kjøp

– Det var en morgen, i det der myke stedet mellom søvn og oppvåkning, at jeg plutselig husket at jeg hadde drømt om dem. De sto i Slottsbakken i Oslo. Allerede da visste jeg at de kom til å bli en del av skrivingen. Lamaene ble plutselig noe jeg styrte romanen mot, forteller Camilla Bogetun Johansen.

Blant alle ting man kan forbinde en lamaflokk med, skulle farlig antagelig være noe av det aller siste. Men mot slutten av Egen maske først er det nettopp det disse dyrene blir.

– Mitt eget forhold til lamaer er godt, men erfaringa er begrensa. Jeg prøvde å treffe en på Nordtvedt gård her i Oslo, men den hadde ferie.

I kjelleren til tante

Nå kan det virke som Egen maske først er en roman om lamaer, men det er det ikke. Historien handler om Ulla Morild Hansen. Hun er 30 år, trygdet og bosatt i sin tante Heges kjellerleilighet.

Helt siden Ullas mor forsvant, har Hege vært klippen i hennes liv. Men da tantens kjæreste, Anne Cecilie, begynner å ta plass, floker det seg for alvor til i et allerede flokete sinn.

– For Ulla er Anne Cecilie en sterk trussel mot territoriet hennes. Jeg synes ikke det er så rart, verdenen hennes er så liten, og enhver inntreden utenfra oppleves voldsom, sier Johansen.

Ullas oppvekst med en ustabil mor har gjort noe med personligheten hennes. Uten å avsløre for mye av handlingen: Idet hun forlater kjellerleiligheten hos tanten, går livet virkelig i utforbakke. En sentral del av det som gjør livet krevende, er vrangforestillingene hennes.

– En av de største utfordringene under skrivingen var å få Ulla ut av alle flokene jeg kjørte henne inn i, både psykologisk og handlingsmessig. Virkelighetsoppfatningen hennes var vanskelig å få frem på en måte som bar gjennom litterært.

I kontakt med det vanlige

Egen maske først har et sterkt sus av det eksentriske og finurlige. Likevel var det viktig for Camilla Bogetun Johansen å plassere Ulla i et så hverdagslig tablå som mulig.

– Jeg liker romankarakterer som gjør vanlige ting, og som ikke helt får det til. Noen ganger tror jeg at man, i jakten på det unike og spesielle, glemmer at det er mange der ute som veldig sterkt ønsker å komme i kontakt med det vanlige, og må anstrenge seg mye bare for å klare det.

Karakteren Ulla kom til forfatteren gjennom arbeidet med en tekst til en fanzine. Først da hun videreutviklet fortellerstemmen, og kom med i Cappelen Damms debutantantologi, Signaler (2019), skjønte hun at stoffet kunne bære i en roman.

– Det var noe med påståeligheten hennes jeg syntes var interessant, sier debutanten om sin hovedkarakter.

Spekkhoggerne, havets tridsvogner

Påståelighet er et dekkende ord for Ulla Morild Hansen. Oppfatningene hennes er ofte låst. Har hun bestemt seg, så har hun gjerne bestemt seg. Skepsisen til fremmede er også, for eksempel, aldri hvilende. Men tross den tidvis hektiske tankestrømmen om smått og stort, leverer hun hele tiden observasjoner – ofte humoristiske – leseren tar seg i å stoppe ved.

Refleksjonene kan være knyttet til menneskene i livet hennes, som her: «Spekkhoggerne, havets stridsvogner, som Hege kom de i overgangsalderen.». Andre ganger kommer de i form av sjeldne glimt av selvkritikk: «Det er vanskelig å registrere hva som rører seg rundt en når man bare ser verdens bevegelser gjennom sprossene i sitt eget forsvarsverk».

Ferske og litt bustete setninger

Camilla Bogetun Johansen, som vanligvis finner inspirasjon i forfattere som Virginia Woolf og Cora Sandel, tror språket hennes blir influert av at hun skriver brev. Mange brev.

– Brevskrivingen startet som en bursdagsgave til moren min. Hun skulle få tilsendt ett håndskrevet kort i uka i ett år.

Nå, tre år senere, holder Johansen det fortsatt gående. Svar fra moren, som bor i Finnmark, hvor Johansen vokste opp, kommer gjennom lange remser av tekstmeldinger.

– Jeg tror koblingen mellom hånden og hjernen undervurderes veldig. Når vi arbeider på datamaskinen, kommer rettetasten liksom litt for nær. Brevene har gjort skrivinga mi friere, tror jeg. Setningene kommer som de er, ferske og litt bustete.

Krimfestivalen feirer i år 10-årsjubileum med tidenes stjernelag av forfattere. Flere av verdens mestselgende krimforfattere deltar: David Baldacci, Harlan Coben og Val McDermid blant andre. Til sammen har forfatterne solgt rundt 600 millioner bøker. Men halvparten av dette salget er det kun én person som har æren for, og det er John Grisham.

Grisham gir sjeldent intervjuer, men i år ser du han lørdag 20. mars klokken 15:30 på krimfestivalen.no.

John Grisham er kjent for sine gnistrende juridiske thrillere

Rooster Bar

John Grisham, Truls Holst Kopperud (oversetter)

Kjøp

John Grisham regnes som en av verdens aller største spenningsforfattere. Han har solgt over 300 millioner bøker og er oversatt til over 40 språk.

Det er nesten som en sensasjon å regne at han nå deltar på årets Krimfestival som finner sted 18. til 20. mars.

Grisham debuterte i 1988 med Tid for hevn, men det store gjennombruddet kom i 1990 med Firmaets mann. Den ble USAs mest solgte roman i 1991 og ble en stor filmsuksess med Tom Cruise i hovedrollen.

Grisham har senere skrevet klassikere som Juryen, Regnmakeren og Klienten. Han har satt en nærmest uslåelig rekord der alle de 30 thrillere hans har vært på New York Times` bestselgerliste. 

Den siste boken som kom i norsk oversettelse er Rooster Bar, en juridisk thriller av beste Grisham-merke. Den norske utgaven ble lansert i 2020 og er nå også tilgjengelig i pocketutgave.

50 forfattere og 50 program på krimfestivalen.no

Krimfestivalen arrangeres denne vinteren for tiende gang med 50 forfattere og 50 programposter, og alle programmene kan man se på krimfestivalen.no.

På plakaten finner vi flere av verdens mest kjente krimforfattere, som Harlan Coben, Val McDermid og David Baldacci i tillegg til store deler av den norske og svenske krimeliten. 

Festivalen arrangeres i Cappelen Damm-huset i Oslo, men du kan følge det hele på nettsiden krimfestivalen.no hvor alle programmene vil bli sendt.

Trykk her for å komme til krimfestivalen.no.

Denne vinteren kommer mange av høstens beste romaner ut i pocketutgaver. Med en eksepsjonelt sterk bokhøst, er det mange godbiter å ta av. Derfor forsøker vi å gjøre valget litt lettere – her finner du 12 av bokvårens beste romaner i pocket.

God lesing!

Råfrekt fyrverkeri av en roman

Gulrais Sharif: Hør her´a!
I salg fra 8. mars

Hør her'a!

Gulraiz Sharif

Kjøp

VG

Hør her’a! var høstens store gjennombruddsroman. Den er et fyrverkeri av en roman som skildrer minoritetsmiljøet på en helt original og særegen måte. Her er det sleivspark til alle deler av det norske samfunnet, og ikke minst til innvandrermiljøene. Hør her’a! ble tiljublet av anmelderne og leserne f.eks. fra Nora Steenberg i Bok365: «Norge trenger kanskje covid-vaksine, men bokbransjen trengte denne vitaminsprøyta fra Gulraiz Sharif.»

I Hør her’a! møter vi Mahmoud, som er snart seksten år. Han har ikke søkt sommerjobb fordi han vet at folk som heter Mahmoud Mahrof ikke blir kalt inn på intervju. Han bor i tolvte etasje i en blokk i utkanten av Oslo og ser for seg lange dager sammen med kompisen sin, enøyde Arif fra Somalia. Men så får familien besøk av onkel ji fra Pakistan og Mahmoud får i oppgave å vise onkelen rundt i Oslo.

Gulraiz Sharif(36) er lærer, oppvokst på Grünerløkka med sine pakistanske foreldre og en bror og en søster. Han er bosatt på Nedre Høybråten med kone og to barn.

Nominert til Nordisk Råds Litteraturpris – Vigdis Hjorths beste roman?

Vigdis Hjorth: Er mor død
I salg fra 11. mars

Er mor død

Vigdis Hjorth

Kjøp

Dagbladet

Vigdis Hjorths Er mor død fikk strålende mottakelse hos kritikerne, ble blant annet nominert til Brageprisen, og gjorde stor suksess i Danmark. Mye tyder på at Inger Bentzrud i Dagbladet kan få rett for boken er nå nominert til Nordisk Råds litteraturpris: «Er mor død er et morsoppgjør det slår gnister av. […] Dypt rystende, brutalt ærlig, klokt tenkt. Nordisk råds litteraturpris burde være selvskreven i år».

I Er mor død møter vi Johanna som er kunstner og har tilbrakt de siste tiårene i USA med mannen sin og sønnen deres. Etter at ektemannen dør, vender Johanna tilbake til hjemlandet. Men hva gjenstår av livet Johanna etterlot seg i Norge for flere tiår siden? Hva forventer hun å finne når hun kommer tilbake? Hvordan skal hun greie å bygge bro mellom fortid og nåtid? I romanen følger vi Johannas selvransakelse, men også hennes forsøk på å forstå og nærme seg sin mor.

Nordens krimmestere

Lars Kepler: Speilmannen (oversatt av Henning J. Gundersen)

Speilmannen

Lars Kepler

Kjøp

Det er 11 år siden Lars Keplers første krimroman, Hypnotisøren, kom ut på norsk. Den har siden solgt over 250 000 eksemplarer i Norge, og totalsalget av Keplers romaner her i landet nærmer seg nå på halvannen million. Du kan selvsagt også se Lars Kepler på krimfestivalen.no under Krimfestivalen 18. til 20. mars.

I Speilmannen er ikke bare Joona Linna tilbake, men også hypnotisøren fra første bok. En ung kvinne er forsvunnet på vei hjem fra skolen. Noen år senere blir hun funnet drept på en lekeplass i den svenske hovedstaden. Joona Linna får saken, og han klarer å spore opp et øyenvitne. Dessverre er vitnet en psykisk syk mann. Han kan ikke huske noe av det han har sett. Joona Linna kontakter hypnotisøren Erik Maria Bark i et forsøk på å komme til bunns i saken.

Et løssluppent mesterverk

Erik Fosnes Hansen: Langs landeveien mellom Cottbus og Berlin

Langs landeveien mellom Cottbus og Berlin

Erik Fosnes Hansen

Kjøp

Adresseavisen

Dette er en roman som denne har du aldri lest maken til. Adresseavisens anmelder oppsummerte kanskje romanen best i sin sekser-anmeldelse: «Årets gøyeste roman […] Du snakker om stålkontroll! Denne romanen må være årets mest løsslupne mesterverk.»

To omreisende gullmakere møtes på landeveien og ender opp i den vesle byen Jüterbog. En hund og en katt sitter i et portrom og undrer seg over hva mennenes ankomst kan bety. Et annet sted i byen står en uskikkelig gutt og hans syke søster på hver sin side av en låst dør i et fattigslig hus. Og i det gamle slottet kjeder den bortskjemte Clotilde vettet av seg. En sensasjonell forestilling skal finne sted i byens teater på fredag, men mye tyder på at det også kan komme til å skje noe virkelig farlig. Den ene uventede scenen følger den andre i denne spennende og billedrike romanen, der alt skjer som i drømme. 

Siste Sejer

Karin Fossum: Bakom synger døden

Bakom synger døden

Karin Fossum

Kjøp

VG

Bakom synger døden er Karin Fossums 15. og siste krimroman med den populære Konrad Sejer i hovedrollen. Den ble hyllet av kritikerne som en av hennes sterkeste bøker. VG, Adresseavisen, Trønder-Avisa, Nettavisen og Tønsberg Blad kastet alle terningkast seks og var enige i VGs konklusjon: «Mesterlig». Også Karin Fossum kommer til Krimfestivalen.

Bakom synger døden er en dypt borende krimbok om det vakre og det heslige, ømhet og vold, livsløgn og vond virkelighet. Utgangspunktet for handlingen er at en seksten år gammel jente som blir funnet død i en skog. Det er mange grunner til at en vakker, ung jente kan være død. Konrad Sejer får den smertefulle drapsgåten i hendene, med mange mulige forklaringer. Det er vemodig at Konrad Sejer tar farvel, men gledelig at han gir seg på topp.

Wonderboys tredje bok

Henrik Langeland: Showtime!

Showtime!

Henrik H. Langeland

Kjøp

Showtime! var fjor sommers store bestselger. De fleste anmeldere lot seg også begeistre, som for eksempel Ørjan Greiff Johnsen i Adresseavisen som mente i sin femmer-anmeldelse at dette er «morsomt om makt, penger og begjær». 

I Showtime! møter vi igjen Christian von der Hall. Det var i Wonderboy at Christian dukket opp for første gang som 34-åring. Da var han besatt av drømmen om å bli rik. I Fyrsten var han blitt 47 og hadde erfart at én ting betyr mer enn penger, nemlig makt. Nå nærmer Christian seg 60 og aner så smått at det finnes noe som er enda viktigere – og det er kjærlighet. Eller som Christian von der Hall, en ektefødt mann av sin tid, gjerne kaller det: underholdning.

Fjorårets store krimoverraskelse

Alex Michaelides: Den tause pasienten (oversatt av Line Gustad Fitzgerald)

Den tause pasienten

Alex Michaelides, Line Gustad Fitzgerald (oversetter)

Kjøp

VG

Den tause pasienten var fjorårets store krimsensasjon. Den lå på toppen av bestselgerlistene hele våren, og har nå ligget på toppen av pocketlistene i mange uker. Boken fikk strålende kritikk med flere terningkast 6 bl.a. i VG der overskriften var: «Dette er rent gull!»

I Den tause pasienten blir vi kjent med Alicia og ektemannen Gabriel som hun elsker høyt. Plutselig skyter hun ektemannen fem ganger i ansiktet, og slutter å snakke både til politi og helsepersonell. Hun dømmes til å sone på psykiatrisk sykehus. Spekulasjonene og teorien om henne er mange. I pressen og under rettssaken blir hun kalt både helgen og heks. Det grufulle drapet forblir en gåte. Seks år etter tragedien søker Theo Faber jobb på sykehuset der Alicia er innlagt. Han har tro på at han skal klare å behandle henne, selv om mange psykologer har forsøkt før ham uten hell. Leseren blir tatt med inn i terapirommet og innenfor veggene på en mentalinstitusjon. Men hvordan behandler man en pasient som ikke sier et ord?

Lahlums beste

Hans Olav Lahlum: Svanemordet

Svanemordet

Hans Olav Lahlum

Kjøp

Adresseavisen

Hans Olav Lahlum feiret tiårsjubileum som skjønnlitterær forfatter med den niende boka om etterforskningsduoen K2 og Patricia. Flere kritikere mente at Lahlum kanskje aldri har vært bedre som krimforfatter. Ole Jacob Hoel skrev for eksempel i sin femmer-anmeldelse: «Dette er kanskje Lahlums beste og mest spennende krimbok. […] Svanemordet er «trivelig selskap, spesielt når plottet er så godt skrudd sammen som denne gangen.» Hans Olav Lahlum kan du se på flere programposter på Krimfestivalen.

I Svanemordet dukker den unge privatdetektiven Aurora Holmes plutselig opp i livet til K2 en sommerdag i 1973. K2 blir raskt betatt, men kort tid etter blir Holmes funnet drept i Akerselva. K2 sier ja til å lede etterforskningen, og sporene leder ham tilbake til den kalde krigen, til 2. verdenskrig og til den finske borgerkrigen i 1918.

Ny krim fra mannen bak Broen

Hans Rosenfeldt: Ulvesommer (oversatt av Morten Hansen)

Ulvesommer

Hans Rosenfeldt, Morten Hansen (oversetter)

Kjøp

Trønder-Avisa

Hans Rosenfeldt er en av Sveriges mestselgende krimforfattere i duoen Hjorth Rosenfeldt. Serien om rettspsykiateren Sebastian Bergman har solgt over 4 millioner eksemplarer på verdensbasis. Hans Rosenfeldt er også kjent som manusforfatter av bl.a. Broen. Historien om Saga Norén og et lik på broen mellom Sverige og Danmark ble en umiddelbar klassiker. Siden den tid har Rosenfeldt også gjort suksess med krimserien Marcella for Netflix i England. Også Hans Rosenfeldt er med på flere programposter under Krimfestivalen.

Med Ulvesommer har Hans Rosenfeldt skapt en helt ny serie, og i hovedrollen: nok en kompleks kvinnekarakter. Ulvesommer er første bok om etterforsker Hannah Wester. Handlingen foregår i Haparanda, som ligger helt nordøst i Sverige, på den finske grensen. En ulv blir funnet død, og undersøkelsene viser et makabert funn: det er rester av et menneske i ulvens mage. Den avdøde spores opp og viser seg å være en person knyttet til en brutal narkotikahandel i Finland.

Politietterforsker Hannah Wester skjønner at sommeren skal ta en dramatisk vending, og bli alt annet enn hun hadde ventet seg. Sammen med kollegaene sine må hun snu alle steiner for å komme på sporet av hva som egentlig har skjedd. Men hun må være rask; det er andre som er minst like interesserte i saken, som den russiske leiemorderen Katja.

Tidenes pocketsuksess

Jan-Philipp Sendker: Kunsten å følge hjertet (oversatt av Christian H. Heyerdahl)

Kunsten å følge hjertet (pocket)

Jan-Philipp Sendker, Christian H. Heyerdahl (Oversetter)

Kjøp

Jan-Philipp Sender fikk sitt internasjonale gjennombrudd med Kunsten å høre hjerteslag (2013). Den er en av tidenes pocket-suksesser her i landet og solgte over 175 0000. Bare på bokhandelen på Gardermoen solgte den over 10 000 eksemplarer. Også oppfølgeren Kunsten å være den man er (2014) ble en enorm suksess. Nå er altså den siste romanen i trilogien fra Burma, Kunsten å følge hjertet, ute i pocket.

I Kunsten å følge hjertet bor tolv år gamle Ko Bo Bo sammen med onkelen sin i Kalaw, en by i Burma. Faren kommer for å besøke ham en gang i året, mens han knapt kan huske moren. Bo Bo er et barn med en uvanlig gave: Han kan lese følelsene til menneskene i hans eller hennes øyne. En dag forteller onkelen ham at moren hans lider av mystisk sykdom, og Bo Bo bestemmer seg for å finne moren sin og helbrede henne. Som i alle sine bøker undersøker Jan-Philipp Sendker i hvilken grad kjærligheten mellom to mennesker kan overvinne grenser. Samtidig gir han leseren et interessant innblikk i den burmesiske kulturen.

Lesernes favoritt

Gert Nygårdshaug: Den tredje engelen

Den tredje engelen

Gert Nygårdshaug

Kjøp

Stavanger Aftenblad

Gert Nygårdshaug har et fascinerende og i særklasse originalt og utfordrende forfatterskap å vise til. Han har et stort publikum både her hjemme og i utlandet. I 2007 ble Mengele Zoo kåret til Tidenes beste norske bok av NRK, Litteraturfestivalen og Dagbladet. Den tredje engelen er den 13. krimromanen i serien om hobbydetektiven og gourmetkokken Frederic Drum og hans onkel, KRIPOS-etterforskeren Skarphedin Olsen. Den har fått svært god mottakelse hos kritikerne. Margit Egaas mente f.eks. i sin femmer-anmeldelse i Stavanger Aftenblad at: «Nygårdshaug skriver kriminalromaner som ikke ligner på noe annet.»

I Den tredje engelen har Kripos-etterforsker Skarphedin Olsen flyttet til Røros og blitt politisjef i byen. Så gjøres det et makabert funn. En syklist finner en avrevet arm stikkende opp fra en maurtue, med et glansbilde av en engel hengende over. Armen blir undersøkt av patologer. Samtidig viser det seg at det ikke er noen som er meldt savnet eller har vært utsatt for en ulykke. Mysteriet vekker oppsikt da det etter hvert viser seg at armen tilhører en svært kjent person. Det er duket for et hevndrama utenom det vanlige.

Strålende og hjerteskjærende

Beate Grimsrud: Jeg foreslår at vi våkner

Jeg foreslår at vi våkner

Beate Grimsrud

Kjøp

Jeg foreslår at vi våkner er et hovedverk i nylig avdøde Beate Grimsruds unike forfatterskap. I romanen dirrer en naken nerve og en vill håpefullhet, kombinert med forfatterens egensindige energi og særegne humor. Den fikk fire terningkast seks-anmeldelser og like strålende mottakelse i Sverige.

En hvit konvolutt flyr gjennom lufta og inn i brevsprekken hos Vilde Berg. Hun står midt i livet. Hun har alt hun behøver. I konvolutten ligger beskjeden som skal snu opp ned på tilværelsen – hun er blitt alvorlig syk. Livsglade og nysgjerrige Vilde har alltid stilt spørsmål til seg selv og verden, og hun har aldri tatt svarene for gitt. Når noe så selvsagt som ens eget liv kan opphøre, hvilke spørsmål stiller man seg da?

«Google vil aldri være i stand til å forklare verken kjærlighet eller smertelige tap.»

Ordene tilhører Kazuo Ishiguro og stammer fra et av de få intervjuene han har gitt om sin nye roman, Klara og Solen. Lanseringen av boka – den første fra mesterens hånd etter at han fikk Nobelprisen i litteratur i 2017 – er en stor internasjonal begivenhet. Klara og Solen kommer ut samtidig på engelsk, norsk og et titall andre språk 2. mars 2021.

Og utgivelsen av Klara og Solen ligger an til å bli en av årets største litterære begivenheter. I Norge har alle anmelderne så langt latt seg imponere av Ishiguros siste roman.

NRKs anmelder Anne Cathrine Straume legger ikke skjul på at romanen har gjort sterkt inntrykk. Hun kaller den «et dypt bevegende verk om livet, døden og kjærligheten», og mener forfatteren mer aktuell enn noen gang.

Allerede få timer etter den offisielt er ute, har VG og Adresseavisen gitt romanen terningkast 5. I sistnevnte avis mener Stein Roll at Ishiguro skriver «utsøkt om forholdet mellom nesten-mennesket Klara og den syke tenåringen Josie», mens Gabriel Vosgraff Moro i VG mener det er «et høydepunkt» fra Ishiguros karriere.

Den kunstige vennen Klara

Klara og Solen

Kazuo Ishiguro

Kjøp

VG

Fortellerstemmen fra første til siste side tilhører Klara, en Jente-KV med spesielt gode evner til å observere omgivelsene. KV står for «Kunstig Venn», og er en form for menneskelignende kunstig intelligens utviklet for å hjelpe ungdommer inn i voksenlivet.

Der fortellingen starter, befinner Klara seg i butikkvinduet hvor hun er til salgs. Hun studerer folk og biler som farer forbi, og forsøker å tilegne seg så mye som mulig om hvordan mennesker oppfører seg mot hverandre. Da det endelig er hennes tur til å bli med noen hjem – til 13-åringen Josie og moren hennes – advarer imidlertid butikksjefen om at Klara kanskje ikke skal investere så mye i menneskene. De er nemlig aldri helt til å stole på.

Det dunkle mellomrommet mellom leserens og Klaras forståelseshorisont skaper et voldsomt driv i fortellingen

Fremtidsblikk på oss selv

I sitt nye hjem lærer Klara fort at Josie lider av en alvorlig sykdom. Moren er deprimert over tapet av Josies søster Sal, som døde noen år tidligere. Den tilsynelatende mest stabile personen Klara lærer å kjenne, er nabogutten Rick. Etter hvert får Klara en idé om hvordan hun – med Ricks hjelp – kan gjøre Josie frisk igjen.

Handlingen i romanen er satt til en udefinert, men nær fremtid. Likevel hersker det liten tvil om at det er vår egen tid Ishiguro studerer gjennom Klaras spesielle blikk. Det forklares ikke hvorfor Josie er syk eller hvorfor verden utenfor er blitt et mørkt og truende sted. Men det som er klart, er at det fortsatt er slik at de rike har alle mulige privilegier. For at neste generasjon skal beholde privilegiene, tvinges de «løftede» barna inn i et nøye overvåket system av sosiale interaksjoner.

«Vi lever i en tid der de mektigste selskapene i verden har suksess fordi de kan kartlegge adferden vår, og vår fremtidige adferd,» sier Ishiguro i det nevnte intervjuet – med bransjebladet Publishers Weekly.

Menneskehjertet

Så kan man spørre seg om hva det er Ishiguro prøver å si i Klara og Solen. Er det å advare mot at vi gir bort så mange opplysninger om oss selv at teknologiselskapene tar kontrollen over våre liv? Eller tvert imot å betrygge oss om at teknologien uansett aldri vil nå inn til det innerste? At det også i fremtiden vil finnes områder i livet som ikke kan beskrives med nuller og enere?

Noe av det ekstraordinære med Kazuo Ishiguros romaner er hvor åpne de er. Gjennom sitt snedige fortellerperspektiv lukker han opp et rom for leseren. Klara gjengir sine opplevelser av biler, hus, maskiner og mennesker som nye foreteelser. Samtidig har leseren egne og langt større kunnskaper om det Klara beskriver. Det dunkle mellomrommet mellom leserens og Klaras forståelseshorisont skaper et voldsomt driv i fortellingen.

Nuller og enere til tross: Som de fleste andre Ishiguro-bøker handler Klara og Solen i minst like stor grad om relasjonen mellom kjærlighet, sorg og minner.

Eller, som Anne Enright oppsummerte det i sin storslagne anmeldelse i The Guardian:

«Klara og Solen er en bok om hva det vil si å være menneskelig. Det at Ishiguro er i stand til å få slike store spørsmål til å fremstå som så essensielle og så enkle, er bare én av grunnene til at han fikk Nobelprisen (…) Folk kommer til å elske denne boka.»

Boken er gitt norsk språkform av oversetternestor Bjørn Alex Herrman. Han kan vise til mer enn et femtitalls litterære oversettelser fra engelsk og svensk. I 2009 fikk han Brageprisen for sitt arbeid med Herman Melvilles Moby-Dick, i 2017 Bastianprisen for Orwells Nittenåttifire.

Klara og solen er «en underholdende, tankevekkende og rørende roman, som vil treffe Ishiguro-fansen midt i hjertet», tror Mari Grydeland i Aftenposten.

Klara og Solen er i salg som e-bok klokken 00.01 natt til 2. mars, og som fysisk bok fra samme dato. Her kan du kjøpe boka.

Reiser i det skjulte av Ingvar Ambjørnsen er en spenningsroman som publiseres som føljetong kun her på Boktips. Handlingen utspiller seg i korona-nåtid, og Ambjørnsen er nå helt i slutten av skriveprosessen. Et nytt kapittel publiseres hver tirsdag og fredag, før det hele avsluttes 5. mars. Fra da har man kun 14 dager på seg til å lese ferdig, før alle kapitlene gjøres utilgjengelig.

Mens du leser, kan du bli med i diskusjonen om boka i Facebook-gruppa Reiser i det skjulte. Her vil også Ingvar Ambjørnsen selv jevnlig stikke innom og delta med innlegg og kommentarer når han finner det naturlig.

Romanen har to fortellere: Renate og Sune. Renate har levd et normalt liv i Oslo med mann og datter, men har plutselig lagt ut på flukt. Hjelperen hennes på flukten er Sune. En del Ambjørnsen-lesere vil kjenne ham igjen fra romanen Natten drømmer om dagen. Han kan beskrives som en slags Lars Monsen-type, bare litt mer kriminell.

Handlingen utspiller seg i og rundt Varangsvik, et fiktivt sted ved kysten litt sør for Ålesund. Vi møter et miljø som operer innenfor – og mye utenfor – loven. Her er det også mange «preppere», folk som har forberedt seg i årevis på katastrofetider.

Kapittel 98 (Renate): En improvisert rett

Azur Pasovic er en liten mann med halvlangt hår. Ubestemmelig alder. Fryktelig nervøs. Han har grått. Ansiktet hans er opphovnet. Han sitter nederst ved bordet sammen med Bjarte. Jeg har budt ham mat, men han vil ikke spise. Bjarte har gitt ham noen drammer, men nå er flasker og glass ryddet til side.

Stua til Gerda er omgjort til en slags rettssal utenfor systemet. Uansett hva som ligger foran meg, befinner jeg meg hinsides norsk lov og rett. Hva i himmelens navn har jeg kommet opp i? Reisen i det skjulte har kommet til endestasjonen. Stein og Gerda sitter ved den motsatte siden av bordet, og skal tydeligvis spille rollen som både dommer og aktor. Men hvor er forsvaret? Og hva er Pasovic tiltalt for?

Bjarte kremter, han skal tydeligvis føre ordet. Det er en lettelse. Sier: – Jeg skal først fortelle om det som skjedde da Sune og jeg kom til Østøya i går kveld. Jeg skal bare ta med det vesentlige. Da vi nærmet oss med gummibåten, ble vi passert av en stor cabincruiser. Etter samtale med Azur, vet vi nå at det var to mann om bord. Og at det med all sannsynlighet dreier seg om de to slakterne med gummiforklærne. Torturistene. Eller kanskje jeg heller skal si sadistene. Jeg skal komme tilbake til dem. På øya finner Sune og jeg først frem til åstedet. Lokaliteten der Julia måtte bøte med livet. Vi vet alle hvordan det der var, så det trenger jeg ikke dvele ved. I et bolighus bak fiskemottaket finner vi så liket av Jovan Milankovic. Han er skutt i munnen på kloss hold. Henrettet. Så hanker vi inn Azur Pasovic, som øyeblikkelig tilstår drapet. Vi presser ham ikke, han forteller oss dette med det samme. Han har dessuten tatt på seg skylden for det som hendte med Julia, og for bortføringen av Jovan. Han sier at denne saken ender her og nå. Med ham. De to torturistene er ute av landet. Ute av vår fortelling.

– Og hva er det egentlig denne fortellingen handler om? vil Gerda vite. – Krigen på Balkan?

– Ja. Bjarte åpner en pc. – Jeg vet ikke hvor mye hver enkelt av dere husker fra den gang, men bare ganske kort. Jugoslavia går i oppløsning, og det oppstår etter hvert et totalt kaos. Ulike folkegrupper som tidligere har levd i fred, vender seg nå mot hverandre. Det oppstår en brutal borgerkrig som varer fra april ’92 til november ’95. Rundt hundre tusen døde, hvorav kanskje så mye som 40 prosent er sivilbefolkning. Det er forhold her som er nærmest ubeskrivelige. Vi vet for eksempel at flere titusener av jenter og kvinner ble voldtatt av hele kompanier. Enkelte av dem ble serievoldtatt av opptil hundre og femti mann. De holdt på etter at de var døde. Jeg tror det er nyttig at dere har dette i bakhodet. Og før jeg gir ordet til Azur, skal jeg bare peke på en sak som jeg fant på nettet nå nettopp. Da krigen var over, ble flere av disse krigsforbryterne dømt i den internasjonale FN-domstolen i Haag. En av dem var Drazan Erdemovic. Han ble dømt for ett hundre drap. Rene massakrer. For det fikk han ti år. Litt senere ble han sendt til Norge for å sone.

– Til Norge? spør Byde. – Ja, er det ikke jævla typisk. Det er vel en eller annen internasjonal avtale! De skulle jo for faen hatt ei kule i skallen alle mann. Forresten ville vel det bli litt for lettvint for dem.

– Ja, men hør nå, sier Bjarte. – I Norge soner han tre år og fem måneder i Ringerike fengsel.

Stein: – Hva faen er det du sier? Tre år og fem måneder? Det er jo ikke en gang halve tida!

– Og da han kommer ut, blir han utstyrt med en ny identitet. Og før noen avbryter igjen: Ja. Også det er en internasjonal avtale. Det eksisterer et topphemmelig beskyttelsesprogram for de mest samarbeidsvillige av disse krigsforbryterne. Aktoratet trenger dem for å få arrestert og dømt større fisker. Jeg ser her at journalistene som har skrevet artikkelen, har regnet ut hvor mange dager denne Erdemovic har sonet pr. drap. Tolv og en halv dag, har de kommet til. Det er nesten litt uvirkelig, eller hva? Det går også tydelig fram at de ikke har fått særlig mye hjelp av norske myndigheter når de har begynt å grave i dette. Ok? Dette kan dere også ha i bakholdet, for nå gir jeg ordet til Azur her.

Azur snakker lavt, men bemerkelsesverdig klart og tydelig. – Det var en vårnatt i 1994. Mars. Det regnet. Vi befant oss i et hus et stykke utenfor byen Foca. Vi var mange under samme tak, for det var store skader på de fleste sivile bygg. Mange av oss hadde mistet hjemmene våre. Utpå morgensiden ble huset omringet av en milits ledet av en kar ved navn Mahir Tonovic. Han var kjent for det fleste av oss som grusom og nådeløs. Han hadde med seg femti, seksti mann, og de var halvgale av sprit og amfetamin, og Gud vet hva annet. Så satte de i gang med en av jentungene. Hun var kanskje tolv, tretten. De sto i kø, og vi andre måtte se på. Et par gamle menn ville bryte inn, de ble øyeblikkelig henrettet med nakkeskudd. Så der sto vi. Moren. Bestemoren. Småsøsknene hennes. Og alle visste at dette bare var begynnelsen. Ja. Jeg skal ikke stå her og bade dere i alt som skjedde på gården i løpet av de to neste døgnene, men vi som var til stede ble ødelagt av det vi så. Vi gikk i stykker. Og for å håne oss og den stakkars jentungen, utstyrte de henne med en rød klovnenese mens de holdt på. Om og om igjen falt den av, og om og om igjen ble den satt på henne. Dette var krigens humor. Latteren fra helvete.

Stein Kristian Skute stønner. – Og en av de som hentet Julia …

– En av dem var til stede på gården, den morgenen da de kom. Det er storebroren til jentungen som de ødela først. Da hun omsider døde, kastet de kroppen hennes til hundene. Så valgte de ut den neste. Dette pågikk i to døgn.

– Men hva i helvete hadde Julia med dette å gjøre? roper Stein.

Azur svarer like rolig. – Ingen ting, selvfølgelig. Hun var helt uten skyld. Akkurat som hver enkelt av kvinnene i huset utenfor Foca.

– Å, herregud! Det er Gerda. – Men det må da være …

Bjarte bryter inn. – Et øyeblikk, Gerda. Vi tar dette i riktig rekkefølge nå. Azur, du flykter til Norge sammen med faren din. Og blir her. Årene går. Og en dag får du en hastejobb på det gamle asylet inne i Varangsvik. Ikke sant?

– Det stemmer. Og mens vi holder på med arbeidet, får vi besøk av Mahir Tonovic. Nå i rollen som vaktmester, og et splitter nytt navn. Jeg kjenner ham igjen med det samme, men han aner ikke hvem jeg er. Jeg vet egentlig ikke hvordan jeg klarer å føre en samtale med ham, men det varer ikke lenge. Jeg røper meg ikke. Og jeg sier ikke noe til de jeg har rundt meg da han har gått. Men jeg vet at det er ham. Det er ingen tvil.

– Men til torturistene som drepte Julia tok du en telefon med det samme? sier jeg.

– Ja. Jeg ville at noen utenfra skulle ta ham. Og at særlig jentungens storebror skulle få den gleden. Jeg var ikke i stand til å gjette at de ville ta Julia. Det er min livs største feil, og den er helt utilgivelig. Jeg burde ha forstått det, for som jeg sa: Vi som var til stede, gikk i stykker. Hjerter og hjerner kortsluttet.

– Så sender de oss liket, og disse forferdelige videoklippene, sier Stein, halvt til seg selv.

– Videoene går også til andre, sier Azur. – De er en hilsen til deg som hadde gitt ham hus og jobb. De er en hilsen til Otto Landsmark, som passer på at han får leve i fred i denne vesle idyllen. De er en hilsen til Norge og det hemmelige beskyttelsesprogrammet. Og jeg beklager. Det er jeg som bærer ansvaret for dette.

Det blir helt stille i rommet. Så sier Stein: – Ja, du har rett. Og hva i all verden skal vi finne på med deg?

Det går plutselig opp for meg at jeg faktisk er til stede i en improvisert rett. At Azur Pasovic kommer til å få en dom for det han har stelt i stand. Drapet på Jovan Milankovic kan de nok være villige til å se bort fra. Særlig dersom de får bekreftet at han i virkeligheten var mannen bak udåden der nede.

Men hva med Julia Romtveit? Det forferdelige drapet på henne er de neppe villige til å glemme. Og til norske myndigheter vil denne gjengen garantert ikke utlevere ham. Da sprekker alt opp rundt dem. Noen alternativ fengselsstraff vil det ikke bli snakk om. Så hva da? Jeg må vekk herfra. Jeg må ut av dette huset før jeg får svaret på dette spørsmålet, for det svaret kan jeg ikke leve med.

Jeg styrter ut. Det er ingen som forsøker å hindre meg. Det er flere som har tenkt den samme tanken. Renate Dahl skal ikke være til stede når dommen over Azur Pasovic faller i Paradiset.

Fredagscocktail

Arnt Steffensen

Kjøp

Fredagskveld! Kjøkkenet er ryddet, ungene er i seng, og du synker ned i sofaen. Kanskje tenker du at det kunne vært godt med noe flytende siden det er helg, kanskje rett og slett en cocktail.

Men så blir det med tanken. Du mistenker at cocktail er tidkrevende og vanskelig, og er noe man virkelig ikke orker en fredagskveld, så er det tidkrevende og vanskelige ting. Slik ender du opp med en gin og tonic denne fredagen også, som fredagen før, og den før der igjen.

Så feil kan man ta.

Boka Fredagscocktail – Fra Old Fashioned til Pornstar Martini av Arnt Steffensen er tilgjengelig for kjøp her.

Cocktailens renessanse

Cocktailen har en flere hundre år lang historie. Den hadde sin virkelige storhetstid mot slutten av 1800-tallet, men så gikk det gradvis nedover som følge av krig, forbudstid og annen elendighet. Men i dag har cocktailen fått en renessanse, og cocktailbarer har dukket opp i alle verdens storbyer. Ofte er barene «hemmelige» og usynlige fra utsiden, på den måten at det verken er vinduer, skilt eller neonlys som forteller hva som befinner seg der. Cocktailbaren Himkok i Oslo er et godt eksempel. Konseptet er vilt populært, så utelivsfolk vet knapt hvilket ben de skal stå på. Det morsomme er at dette ikke er noe nytt. Det er en ren kopi av det de illegale barene gjorde i USA under forbudstiden på 1920-tallet.

De siste årene har nye produkter og ny teknologi ført til innovasjon, og en ny generasjon bartendere gjør sine vrier

De siste årene har nye produkter og ny teknologi ført til innovasjon, og en ny generasjon bartendere gjør sine vrier. Men det er interessant å tenke på at mange av de mest populære cocktailene, som Negroni, Dry Martini og Old Fashioned, lages på samme måte som for 100-150 år siden.

Cocktailen ledsages av en god historie

Men cocktailer handler ikke bare om smak. Selvsagt skal den smake godt, men like viktig er rammen rundt. Det skal være litt jålete glass. Det skal være litt atmosfære. Det skal bråke når man bruker cocktailshakeren. Det viktigste er imidlertid at cocktailen ledsages av en god historie. En cocktail uten en historie er bare noe sammenrasket sprit. Heldigvis har cocktailhistorien mye å by på, som West Point Eggnog Riot, det mest skandaliserte fylleslaget i den amerikanske armeens historie.

Det skal bråke når man bruker cocktailshakeren

Den amerikanske krigsskolen West Point ligger utenfor New York. Natt til første juledag 1826 arrangerte noen kadetter en hemmelig julefest, og hadde smuglet inn uante mengder brennevin. De blandet sammen en enorm porsjon eggnog, en variant av eggelikør, som de skulle hygge seg med utover natten. Cocktailen var knallsterk, støynivået økte etter hvert, og selvsagt ble festen oppdaget av befalet. Kadettene ble bedt om å legge seg. Problemet var at de var ravende fulle, og dessuten grunnleggende uenig i anmodningen. Protester førte til håndgemeng, kadettene tok til våpen og gikk til angrep på både befalet og hverandre, og ikke minst på inventaret i kasernen. Opptøyene spredte seg fra rom til rom og varte gjennom hele natten, helt til det ble blåst til oppstilling utpå morgenkvisten. Med sønderrevne klær vaklet forslåtte og bakfulle kadetter ut av bygningen. The Eggnog Riot har legendestatus i USA, og det hører med til historien at en av kadettene var Jefferson Davies, som senere ble sørstatenes president under den amerikanske borgerkrigen.

Mange har sikkert smakt Espresso Martini, som har vært en hit helt siden supermodellen Kate Moss fikk det servert på et utested i London tidlig på 1980-tallet.

Cocktailhistorien er full av slike beretninger. Sannhetsgehalten kan nok diskuteres her og der, men det viktigste er at historien er god. Noen ganger kan det bli ufrivillig morsomt. Mange har sikkert smakt Espresso Martini, som har vært en hit helt siden supermodellen Kate Moss fikk det servert på et utested i London tidlig på 1980-tallet. Det er en nydelig cocktail som består av espresso, kaffelikør og vodka, altså kaffe, sukker og sprit. Det er morsomt å tenke på at denne hippe storbycocktailen egentlig er en karsk.

Alle kan lage gode cocktailer

Det er en misforståelse at cocktailer er så komplisert. De fleste er forbløffende enkle å lage, og består som oftest av bare tre-fire ingredienser. Det handler om å måle opp, blande det sammen, kjøle det ned og helle det over i et glass. Den mystiske cocktailshakeren er strengt tatt bare er en metallboks med lokk, som skal hindre søl. Det er ikke akkurat alkymi.

Så budskapet er: Alle kan lage gode cocktailer. Det skaper god stemning på fredagskvelden, og ikke minst er det ganske gøy.

Boka Fredagscocktail – Fra Old Fashioned til Pornstar Martini av Arnt Steffensen er tilgjengelig for kjøp her.

I flere tiår har norske medier forsøkt å få intervju med John Grisham, en av verdens aller største spenningsforfattere. Nå er det klart at han kommer til Krimfestivalen 2021 – som vises digitalt på krimfestivalen.no.

Ikke bare det: Helt siden oppstarten for ti år siden har Krimfestivalen forsøkt å få Harlan Coben som gjest. I år har de endelig lykkes, og det ser ut til å bli tidenes festival, til tross for at pandemien ser ut til å sette en stopper for fysiske arrangementer.

Nå er hele programmet til Krimfestivalen klart – du finner det her.

50 forfattere, over 600 millioner solgte bøker

John Grisham, Harlan Coben, Val McDermid og David Baldacci har til sammen solgt over utrolige 600 millioner bøker. Men det stopper selvsagt ikke med disse.

I alt 50 krimforfattere blir denne gangen å se, blant disse er store deler av den svenske og norske krimeliten, det tyske stjerneskuddet bak vinterens thrillersuksess Elskede barn, Romy Hausmann, britiske C.J. Tudor og amerikanske Patrick Radden Keefe. Sistnevnte er mannen bak den massivt hyllede true crime-dokumentaren Si ingenting.

Blodige bokbad, krimteatersport og krimquiz

De fleste av festivalens programposter vil i år foregå på festival-nettstedet krimfestivalen.no. Her finner du oversikt over programmet med de 50 ulike programpostene, info om forfatterne m.m.

Bli med på enkeltstående forfattermøter og opplev temadiskusjoner knyttet til krimsjangeren hjemme fra din egen stue. Hver kveld strømmes også festkveld bl.a. med krimteatersport med fire av landets ledende impro-skuespillere – Helén Vikstvedt, Jan-Paul Brekke, Kim Haugen og Torbjørn Harr. Lørdag ettermiddag kan du fra hvor enn du måtte være i landet delta på krimquiz og konkurrere med krimforfattere om hvem som kan mest om krimlitteratur.

Kan sees også etter festivalen

Alle de 50 programpostene er filmet eller vil bli tatt opp direkte og lagt ut på krimfestivalen.no på den oppsatte tiden i programmet. Etter at programposten er avsluttet blir innslagene liggende og kan sees når du selv ønsker det.

Vi håper i det lengste at det også vil være mulig å la publikum få være fysisk til stede i Cappelen Damm-huset og på Centralteatret under noen av arrangementene som filmes live. Disse arrangementene er merket i programmet. Mer informasjon om dette kommer.

Reiser i det skjulte av Ingvar Ambjørnsen er en spenningsroman som publiseres som føljetong kun her på Boktips. Handlingen utspiller seg i korona-nåtid, og Ambjørnsen er nå helt i slutten av skriveprosessen. Et nytt kapittel publiseres hver tirsdag og fredag, før det hele avsluttes 5. mars. Fra da har man kun 14 dager på seg til å lese ferdig, før alle kapitlene gjøres utilgjengelig.

Mens du leser, kan du bli med i diskusjonen om boka i Facebook-gruppa Reiser i det skjulte. Her vil også Ingvar Ambjørnsen selv jevnlig stikke innom og delta med innlegg og kommentarer når han finner det naturlig.

Romanen har to fortellere: Renate og Sune. Renate har levd et normalt liv i Oslo med mann og datter, men har plutselig lagt ut på flukt. Hjelperen hennes på flukten er Sune. En del Ambjørnsen-lesere vil kjenne ham igjen fra romanen Natten drømmer om dagen. Han kan beskrives som en slags Lars Monsen-type, bare litt mer kriminell.

Handlingen utspiller seg i og rundt Varangsvik, et fiktivt sted ved kysten litt sør for Ålesund. Vi møter et miljø som operer innenfor – og mye utenfor – loven. Her er det også mange «preppere», folk som har forberedt seg i årevis på katastrofetider.

Kapittel 99 (Renate): Reiser i det skjulte

Oktober. Klare fine dager. Blå himmel og fargesprakende løvskog. I de siste åtte ukene har jeg arbeidet dag og natt. For tre dager siden gikk jeg ned i den gamle villaen og sendte manuskriptet til forlaget. Og jeg har allerede disposisjonen til neste bind klar. Jeg er ikke nervøs. Jeg vet at dette stoffet sitter som ei kule i veggen. Og midt i panna på dem som trakk meg inn i denne verden, hvor så mange av oss seiler under falske flagg og i de underligste forkledninger. Flyktninger med dekknavn og dekkhistorier. Avhoppere som vender ryggen til det samfunnet andre er villige til å risikere livet for å bli en del av. Ugjerningsmenn som hver kveld går til sengs med frykten for at fortidens bødler skal innhente dem. Politiske fantaster, de lever i parallelle univers og skrudde fantasier. Samfunnets ledere som lyver med overlegg i det små for at det store bildet skal bli stående som sant og troverdig. For at rettferdigheten skal komme tilbake på et høyere plan. Alt dette. Alle disse reisene i det fordekte og forvrengte. Som min egen reise også har blitt en del av. Et eksempel på.

Jeg var glad for at det var Bjarte og Sune som kjørte meg inn til Neset den kvelden. Og for at det bare var de to. Jeg visste det ikke ville bli noe snakk om noe av det som hadde skjedd der oppe i den improviserte rettssalen. Bjarte i styrhuset. Sune og jeg på dekk. En varm sensommerkveld. Ikke et ord mellom oss. Bare disse underlige dyreøynene til denne mannen, som jeg aldri skal bli klok på.

Nei. Jeg vet virkelig ikke hva det ble til med Azur Pasovic, denne milde hevneren som hyrte inn de gale ulvene. Jeg aner ikke. Vil ikke vite. Men i min versjon, den skriftlige, som skal presenteres mellom to permer om tid og stunder, vil det være jeg som feller dommen og setter punktum. Slik forfatterens privilegium jo er. En slags halvgud som leker seg med andres skjebne en stakket stund, før den virkelige Guden kommer inn på scenen. Som nå, forkledd som usynlige partikler som følger skjulte stier mennesker imellom, i hoste, kyss og berøring. Det er ubehagelig og skremmende, men som alt annet går det vel over. Maria og jeg er enige om at vi nok har det verste bak oss ved juletider. 2021 kommer til å bli et godt år. Det føler vi oss helt sikre på.

                                                         SLUTT

Antologien Dødsdikt er en ny, unik diktsamling redigert av Anne Østgaard. Hun er forfatter og gravferdstaler.

Dødsdikt

Anne Østgaard (red.)

Kjøp

Dødsdikt er tenkt som en håndsrekning til større fortrolighet med døden. Til flere og nyanserte samtaler om døden, uavhengig av livssyn og tro – og til tross for temaet er den også ment som et bidrag til sinnets munterhet.

«Døden er dårlig gjort» av Lars Saabye Christensen er opprinnelig hentet fra Harr & Hartbergs album med nettopp tittelen Døden er dårlig gjort fra 2014.

Døden er dårlig gjort

Døden er dårlig gjort
alt som skjer
er snart forbi
fler og fler har for liten
tid
men det er ikke min skyld
at ting går for fort
jeg synes at døden er
dårlig gjort

alt du har
skal de andre ta
ingen du kan klandre da
når navnet ditt
står skrevet i sort
jeg synes at døden er
dårlig gjort

For krimkjennere trenger ikke John Grisham noe introduksjon. Han er superstjerne i sjangeren og overlegen de aller fleste når det kommer å skrive thrillere.

Dette er i kjent stil en lettlest og spennende juridisk thriller som de aller fleste krimlesere nok vil ha glede av. New York Times skrev om den at den er en “spenstig og dristig thriller» og at Grisham «leverer til gangs”.

John Grisham kommer til Krimfestivalen 20. mars – rett hjem i stua di. Se programmet og les mer på Krimfestivalens nettside.

Hevnen er søt

Rooster Bar

John Grisham, Truls Holst Kopperud (oversetter)

Kjøp

I Rooster Bar møter vi Mark, Todd og Zola. Egentlig tenkte de at de skulle forandre verden, men nå har de konkludert med at jussutdannelsen de har tatt med høye studielån er fullstendig bortkastet. Eieren av skolen har vist seg å være upålitelig, og han har dessuten vist seg å være eier av banken de har tatt opp lån i. Men noe har de lært mens de har studert og på Rooster Bar begynner de å planlegge hvordan de skal ta rotta på de som driver skolen.

«Glitrende historiefortelling»

Ken Follett har tidligere sagt om John Grisham at han er «den beste nålevende thrillerforfatteren» vi har. Det gjenspeiles også i antall bøker solgt, hele 300 millioner eksemplarer.

Og med Rooster Bar har han også fått gode skussmål fra anmelderne: Dette er «glitrende historiefortelling”, skriver The Sunday Times. Også Pittsburgh Post-Gazette skriver at «Rooster Bar er en vill og gøyal historie det er vanskelig å legge fra seg.”

Er selv jurist

John Grisham ble født i Jonesboro i Arkansas. Han studerte juss på University of Mississippi og jobbet både med borgerrett og strafferett etter studiene.

I løpet av studietiden begynte Grisham på to bøker, men ingen av dem ble ferdig. I 1984 startet han på sin tredje bok – A time to kill. Han sendte manuskriptet til flere forlag, men det tok flere år før boka ble utgitt. «A time to kill» ble ingen suksess, og det var ikke før hans neste bok, The Firm (Firmaets mann), at han ble berømt. Boka gikk rett til topps på amerikanske bestselgerlister, der den lå i nesten et helt år. Grisham bor sammen med sin kone i Virginia, og deler av året på en gård i Mississippi.

Her finner du alle bøkene av John Grisham i salg på norsk.

Vi kan drømme om at det kun er 100 dager igjen før vi kan gå sommeren lyst i møte. I mellomtiden er det masse å glede seg over i bokvåren for Norges største og viktigste forlag Cappelen Damm. Hver fredag offentliggjør Bokhandlerforeningen sine bestselgerlister, og her er det mye å glede seg over. Lars Saabye Christensens En tilfeldig nordmann har førsteplassen både for skjønnlitteratur og for e-bøker, Grethe Bøes Mayday er den mestselgende krimromanen, Trygve Skaug er fortsatt Norges mestselgende poet. Han har to bøker på listene denne uka. Mens Tore Renberg kan feire sin 26 uker med Tollak til Ingeborg på listen.

Dobbeltseier til Saabye

En tilfeldig nordmann

Lars Saabye Christensen

Kjøp

Nettavisen

Lars Saabye Christensens nye roman har fått en fantastisk mottakelse hos både leserne og kritikerne. I En tilfeldig nordmann møter vi byråkraten Gordon Mo. Stort sett er han det man fort kan betegne som «grå». Men det syder inni ham, og noen ganger koker det rett og slett over.

Romanen er en satire over vår samtid og en overskuddsroman med den umiskjennelige brodden og varmen vi kjenner så godt fra Saabye Christensens hånd. Nettavisen ga boka terningkast 6, mens både VG, Dagbladet, Stavanger Aftenblad og Bok365 trillet 5’ere.

Leserne er minst like begeistret som kritikerne. For andre uke på rad topper nå En tilfeldig nordmann Bokhandlerforeningens bestselgerliste for skjønnlitteratur og for e-bøker.

Norges mestselgende krim

Mayday

Grethe Bøe

Kjøp

Dagbladet

Grethe Bøes Mayday har tatt Norge med storm. Det er en brennende aktuell thriller med handling fra Arktis. Også her har anmelderne forsøkt å gå gjennom lydmuren med F-16 piloten Ylva Nordahl for å beskrive sin begeistring. Cathrine Krøger i Dagbladet ga terningkast 5 og brukte tittelen: «Norsk krimsensasjon: Bravo!» om Mayday, og så begynte hun anmeldelsen slik: «Grethe Bøe brakdebuterer med en skremmende realistisk thriller, der Finnmark står i fare for å bli et nytt Krim.»

Tor Hammerø i Nettavisen var minst like begeistret: «den beste krimdebuten jeg har lest – noensinne. (…) Bøe griper tak i meg fra første side og slipper aldri.»

Tollak – et halvt år på bestselgerlisten

Tollak til Ingeborg

Tore Renberg

Kjøp

VG

Noen av bokhøstens store vinnere ligger fortsatt på Bokhandlerforeningens bestselgerliste. I dag kan vi gratulere Tore Renberg for at hans fantastiske roman Tollak til Ingeborg i dag kan feire et halvt år på Bokhandlerforeningens bestselgerliste.

Anmelderne slåss om å juble mest elegant for Tollak til Ingeborg. Gabriel Michael Vossgraff Moro i VG var kanskje den som lyktes aller best med nettopp det: «dette er en energibombe av en roman som best slukes i ett jafs og etterlater leseren undrende, opprørt og forfjamset. Herre jemini, Tore!». Han mener Tore Renberg tegner «Et mannsportrett utenom det vanlige, der vold og ømhet balanserer hårfint på det rustne sagbladet. […] «Tollak til Ingeborg» er intet mindre enn en drivende god og ubehagelig litterær thriller.».

Norges mest populære poet

Opprykk

Trygve Skaug

Kjøp

Trygve Skaug er Norges klart mest populære poet for tiden, og samtidig er han en av våre mest folkekjære artister. Skaug er en mester i det å uttrykke noe allmenngyldig om de vanskeligste og mest såre emnene på en enkel og uhøytidelig måte, både i sine dikt og i sine sanger. I vinter har du kunnet følge ham på TV2s «Hver gang vi møtes». Skaug er rett og slett blitt et litterært fenomen, noe hans over 150 000 følgere på Instagram daglig har glede av.

Da Trygve Skaug i 2019 ga ut sin første diktsamling på Cappelen Damm, Følg med nå, føyk den rett til topps på Bokhandlerforeningens bestselgerliste for all skjønnlitteratur. Det skjer ikke hver uke at en diktsamling topper den listen, rettere sagt var det da 34 år siden sist. Forrige gang var i 1985, da Rolf Jacobsen toppet den samme listen med diktsamlingen Nattåpent. 1985 var for øvrig det året Trygve Skaug ble født.

I 2020 ga han ut to diktsamlinger, Ikke slipp og Hjemmekamp, og de havnet på hhv. første- og andreplass på bestselgerlisten for lyrikk. Begge disse samlingene er inne på Bokhandlerforeningens bestselgerliste for skjønnlitteratur denne uka.

Ny diktsamling av Trygve Skaug

Om noen få uker kommer Trygve Skaugs nye diktsamling ut. Opprykk inneholder mange nye dikt som aldri har vært utgitt i bokform før, i tillegg til et utvalg av de beste diktene fra de tidligere samlingene 50 kubikks hjerte og Den siste. Som alltid formidler Trygve Skaug sine lune og kloke dikt om kjærlighet, trøst og lengsel på en måte som treffer hardt, mykt og bredt.

Siden 1915 har vi markert Den internasjonale kvinnedagen i Norge. I dag blir det en litt annerledes kvinnedag, med digitale markeringer over hele landet.

Det globale temaet for årets markering av kvinnedagen er “Women in Leadership: Achieving an equal future in a COVID-19 world”. Temaet skal feire den enorme innsatsen jenter og kvinner over hele verden gjør for å skape en mer lik og rettferdig fremtid for alle. 

Vi har samlet bøkene du bør sette på leselista med det samme; om kvinnelig lederskap, foregangskvinner, morsrollen og likestilling i hverdagen. Gratulerer med dagen!

Anita Krohn Traaseth er tilbake

Anita Krohn Traaseth, Fisken på disken

Fisken på disken

Anita Krohn Traaseth

Kjøp

For syv år siden kom boka Godt nok for de svina som en bombe ned i næringslivet. Med undertittelen «En leders tanker om mot, sårbarhet og troverdighet,» skrev Anita Krohn Traaseth åpent om opp- og nedsidene ved å være leder, og spesielt en kvinnelig sådan.

Nå kommer oppfølgeren, som har fått det klingende navnet Fisken på disken. Her møter vi en mer erfaren leder og hennes refleksjoner rundt tiden vi lever i, meningen med å lede endring, og valgene hun har tatt. Hun gir innblikk i hvor hun henter energi, og hvorfor hun mener at det av og til er viktig å gjøre ting du aldri hadde forestilt deg at du kom til å gjøre.

Vi blir med Krohn Traaseth på et krevende endringsoppdrag i Innovasjon Norge i 2014–2019. Årene som på mange måter var opptakten til den største omstillingen av norsk økonomi i nyere tid. Med utgangspunkt i egne erfaringer skriver hun innsiktsfullt om hvor viktig det er å ta opp ting selv om det er vanskelig og risikofylt, å stå for noe, sette grenser, og ta konsekvensene som måtte komme.

Fisken på disken er i salg fra 16. april, men kan forhåndsbestilles allerede nå.

Historien om verdens første kvinnelige skipsredere

Arne Vestbø, Brummenæs & Torgersen

Brummenæs & Torgersen

Arne Vestbø

Kjøp

Bare ved å studere omslaget, skjønner du fort at Hanna Brummenæs (1860-1942) og Bertha Torgersen (1864-1954) ikke var de mest typiske kvinneskikkelsene i Haugesund på starten av 1900-tallet: «Mannedamene» ble de kalt av mange. Selv kalte de seg kompanjonger, både profesjonelt og privat, og var pionerer innen det svært mannsdominerte skipsredermiljøet.

Forfatter, NFFO-generalsekretær og Haugesunding Arne Vestbø nøster i trådene i denne glemte fortellingen og fletter de to damenes spesielle historie sammen til en historie norsk skipsfart, Haugesunds fremvekst som by og ikke minst norsk kvinnekamp og skeiv historie.

Boka er full av overraskelser, sett med et moderne blikk: Livet som verdens første kvinnelige skipsredere var selvfølgelig ikke bare lett – men boka peker også på at Brummenæs & Torgersen nøt stor respekt for sine forretninger.

Boka lanseres i dag med et strømmet arrangement fra Haugesund Folkebibliotek. Meld deg på her.

Brummenæs & Torgersen er tilgjengelig for salg her.

Viktig og personlig om vold i nære relasjoner

Madeleine Schultz, Morslinjer

Morslinjer

Madeleine Schultz

Vinteren 2016 begynte Madeleine Schultz å jobbe for den norske krisesenterbevegelsen, og det var med dette utgangspunktet hun også startet arbeidet på en bok om vold mot kvinner. Men når hun senere det samme året mottar en bunke håndskrevne brev fra sin avdøde mormor, blir både forfatteren og hennes mor tvunget til å forstå volden fra et mye nærmere utgangspunkt enn de i utgangspunktet hadde sett for seg.

Hva gjør vold og traumer med en morsrolle? Hvorfor skriver mormoren hele tiden om penger? Hvordan er hennes historie relevant til fortellinger fra samtiden? Og hva kan man gjøre med det?

Gjennom arbeidet har forfatteren fulgt sin egen mor til behandling for kompleks PTSD, og samtidig selv blitt mor. Men dette er ikke bare en personlig historie, det er også en politisk refleksjon rundt den norske fortellingen om morsrollen, arbeiderklasse, traumer og kvinnefrigjøring – fra mellomkrigstiden og fram til i dag.

Morslinjer kommer for salg i mai 2021.

Håndbok i feminisme

Marta Breen, Hvordan bli en skandinavisk feminist

Hvordan bli (en skandinavisk) feminist

Marta Breen

Kjøp

Marta Breen har skrevet mange populære bøker om feminisme, og på Kvinnedagen i fjor kom Hvordan bli en skandinavisk feminist. I denne håndboka samler Marta Breen trådene i noen av likestillingsdebattene hun har deltatt i. Hun oppklarer myter og misforståelser rundt feminisme og oppsummerer hovedbudskapet fra sine tidligere tekster. Samtidig gir hun leseren noen slagkraftige tips til hvordan man kan oppnå mest mulig likestilling i livet og i kjærligheten.

Norges første kvinnelige leger

Cecilie Arentz-Hansen, Kvinder med Begavelse for Lægevirksomhed

"Kvinder med Begavelse for Lægevirksomhed"

Cecilie Arentz-Hansen

Kjøp

Dette er historien om de første kvinnelige legene i Norge og deres kamp for retten til å utdanne seg. Seieren på legefeltet feltet fikk store konsekvenser for likestillingen mellom kjønnene i den unge Norge. Ikke minst viser historien hvordan dette i neste omgang kom hele samfunnet til gode. Legetilbudet for, og forskningen rundt, kvinner og barn ble dramatisk forbedret med deres deltakelse. Sånn sett er dette ikke bare medisinhistorie, men en fortelling om da Norge ble en moderne nasjon.

«[…] denne boka bør bli obligatorisk lesning for alle som er opptatt av helse og sykdom. Disse kvinnene utformet en ny legerolle, som senere kunne bekles både av menn og av kvinner,» skrev Anne Kveim Lie i
Tidsskrift for Den norske legeforening da boka kom ut i 2018.

Klara og Solen

Kazuo Ishiguro

Kjøp

VG

Kazuo Ishiguros etterlengtede Klara og Solen er hans første roman etter han vant Nobelprisen i 2017, og én uke etter verdenslansering, ser de skyhøye forventningene ut til å ha blitt infridd.

Alex Preston i The Observer kaller boka et mesterverk og skriver at romanen «får oss til å føle menneskehetens skjønnhet og sårbarhet på nytt».

Også hans kollega John Self i The Times er begeistret: «Dette er en roman for fans av Gå aldri fra meg, som den deler DNA med. Det er et DNA som består av følelelsesmessig åpenhet, en evne til å la oss se oss selv fra utsiden og en visjon for menneskeheten som ikke akkurat er optimistisk, men likevel sart, rørende og sann.»

Her kan du kjøpe Klara og Solen, og se andre romaner utgitt på norsk av Ishiguro.

En Kunstig Venn er hovedperson

Kazuo Ishiguros nye samtidsroman Klara og Solen handler både om kjærlighet og minner, men også om kunstig intelligens og fremtid. Hovedpersonen i romanen Klara er nemlig ikke et menneske, men en kunstig venn.

Ishiguro har lykkes godt med romanen, skal vi tro Frode Johansen Riopelle i Morgenbladet som skriver at «… man lukker Kazuo Ishiguros nyeste bok beriket av et forfriskende barnaktig blikk på vennskap, hvor fenomener som klikkdannelse, rivalisering og utstøtelse blir underliggjort.»

Også NRKs Anne Cathrine Straume har skrevet at Klara og Solen tidvis er både rørende og skummel: «Klara og Solen er en foruroligende fabel og dristig samtidskritikk, lettlest og utfordrende på samme tid.»

En rørende og innsiktsfull historie

Romanen er en bok som snakker til oss fra et uventet hold. Klara er en Kunstig Venn – en form for kunstig intelligens utviklet for å hjelpe unge mennesker inn i voksenverdenen. Hun står i et utstillingsvindu og kan observere det som foregår utenfor. Der ser hun hvordan menneskene forholder seg til hverandre, mens hun håper på at det snart blir hennes tur til å bli valgt ut. En dag får hun blir med Josie hjem, en jente på 13 år. Det tar ikke lang tid før Klara forstår at det mennesker lover, ikke nødvendigvis er til å stole på.

Stein Roll i Adresseavisen er også imponert over Klara og Solen. Han skriver i sin anmeldelse:

«Det gåtefulle i Klaras plan for å hjelpe Josie, med sine bønner til sin venn solen, er nydelig beskrevet. Det er noe blåøyd og håpefullt over denne romanen som forfatteren med sitt delikate språk, uten tekniske forklaringer hvordan en så kul robot blir til, sjarmerer denne leser, i en flott oversettelse.»

En bok som gir næring til sinnet

Anne Enright oppsummerte den slik i sin storslagne anmeldelse i The Guardian: «Klara og Solen er en bok om hva det vil si å være menneskelig. Det at Ishiguro er i stand til å få slike store spørsmål til å fremstå som så essensielle og så enkle, er bare én av grunnene til at han fikk Nobelprisen … Folk kommer til å elske denne boka,» skriver Enright.

Gabriel Michael Vosgraff Moro i VG triller terningkast 5 for romanen:

«Det mest bemerkelsesverdige ved Klara og Solen er fortellerstemmen. Å sanse verden gjennom blikket til en kunstig intelligens, er utvilsomt et grep som gir nye perspektiver og fremmedgjør tilværelsen. I sentrum står spørsmålet om hva som gjør oss til mennesker. Finnes det noe unikt i hver og en eller er kjernen i menneskehjertet utbyttbart?»

Moro fortsetter: «Kunstige intelligenser har de seneste årene dukket opp i stadig flere samtidsromaner. Ishiguros bidrag er definitivt et høydepunkt, for Klara og Solen brenner seg fast og gir næring til sinnet. Mer kan man ikke forlange», skriver han.

Her kan du kjøpe Klara og Solen, og se andre romaner utgitt på norsk av Ishiguro.

Sofie Sarenbrant har blitt kåret til årets krimforfatter to år på rad i Sverige, og mange mener hun nå har tatt steget opp og etablert seg som en av de største krimforfatterne i hjemlandet. Camilla Läckberg har kalt henne «den mest spennende nye og håpefulle svenske krimforfatteren i dag.»

Nå er Sarenbrant aktuell både som gjest til årets krimfestival, og med romanen Syndebukken. Boka har solgt over 250 000 eksemplarer allerede i Sverige.

Syndebukken handler om dysfunksjonelle familier, løgner, hemmeligheter, fordommer og hevn. Og ikke minst tar forfatteren et steg inn i sitt eget mareritt – nemlig det å oppleve at noen bryter seg inn i eget hjem.

Et innbrudd som går feil

Syndebukken

Sofie Sarenbrant, Henning J. Gundersen (oversetter)

Kjøp

Syndebukken starter med at en rekke innbrudd rammer fredelige Bromma. Da en tenåringsgutt blir drept i noe som ser ut som et innbrudd som har endt fryktelig galt, går drapsalarmen, og Emma Sköld blir satt til å etterforske saken. Hun er fast bestemt på å løse den, men dras etter hvert inn i noe langt verre enn hun hadde forestilt seg.

Først rettes mistanken mot familiens vaskehjelp, ettersom det var hun som fant gutten. Men saken tilspisses ytterligere etter at et nettforum plutselig begynner å spre hatefulle ytringer om henne og andre utenlandske arbeidere. Flere drap følger, og Emma må for alvor kjempe for å løse saken.

Redd for å oppleve innbrudd selv

Sarenbrant har skrevet krimromaner i ti år, og leserskaren hennes vokser stadig. Selv elsker hun å skrive bøker som hun vet leserne lengter etter. Hun innrømmer i et intervju med Krimmagasinet at hun er generelt ganske engstelig av seg, og at det kommer godt med når hun skal skrive krim.

– Jeg er redd for alt mulig. På bare sekunder kan jeg male opp et ubehagelig scenario – det er gull verdt som forfatter.

Når Sarenbrant skriver, går hun nemlig ut fra sine verste frykter. I Syndebukken har hun lagt forbrytelsen til sitt eget nabolag, velstående Bromma ved Stockholm.

Nabolaget rammet av innbrudd

Da nabolaget ble rammet av en serie innbrudd, fikk hun ideen om å skrive en krim om nettopp det.

– Et innbrudd i ditt eget hjem, der du skal føle deg som tryggest. Bare tanken gir meg frysninger. Jeg fikk høre fæle historier om tyver som tar seg inn i villaene, uavhengig av alarm og av om folk er hjemme. Fantasien min spant i vei. Tenk om det skulle spore av? Det ville være et mareritt å våkne midt på natten av at et fremmed menneske befinner seg på soverommet, sier hun.

Sarenbrant er aktuell på årets krimfestival hvor du kan se henne helt gratis i samtale med Knut Gørvell.

Den tidligere fotballspilleren Michael Stilson er i ferd med å etablere seg som en av landets store ungdomsforfattere. Han har hatt stor suksess med sine bøker om den unge fotballspilleren Fredrik, og vunnet både Uprisen og Trollkrittet for boken Bare spille ball. For øyeblikket er han også nominert til Uprisen for oppfølgeren Alene gjennom.

Kampfikseren er den tredje boka i serien, og den har mottatt strålende anmeldelser, både Adresseavisa og Nettavisen har gitt den terningkast 5.

– Får spillet til å leve så trykksverten spruter

Kampfikseren

Michael Stilson

Kjøp

Nettavisen
2021

Fredrik fra Bare spille ball og Alene gjennom lever ut proffdrømmen i Tyskland. Fremtiden ser lysende ut, og når vi møter han i den nåværende sesongen er det kun to fotballkamper igjen. Men agenten Marko presser på for at Fredrik utfører siste ledd i en plan, en plan som vil få store konsekvenser. Det står om penger og kontrakter, og Fredrik må ta noen avgjørende valg.

Kampfikseren er siste bok i trilogien om fotballproffen Fredrik.

Anmelderne har blitt imponert over Stilsons romaner, og Nettavisens Jan Ø. Helgesen triller en femmer på terningen i sin anmeldelse av Kampfikseren:

«Jeg har lest mange kampreferater i mitt liv, men Stilson får spillet til å leve så trykksverten spruter.»

Han skriver videre at «Kampfikseren kan leses av ungdom fra tretten års alder og oppover. De må ikke være fotballnerder heller. Boka er full av sterke følelser, dilemmaer, kompliserte valg, litt vold og en god porsjon kjærlighet. Personbeskrivelsene er gjort med bred penn og tydelige tegninger.»

– Vi må lese videre

NRKs Anne Cathrine Straume er også imponert og skriver at Kampfikseren er «en forrykende avslutning på en spennende trilogi»:

«Nærmest hvert kapittel har en punchline som gjør at vi må lese videre. Som i den første boken, lar Stilson spenningen bygge seg opp, dag for dag, mot en avgjørende fotballkamp. Vil Fredrik lykkes? Vil masken falle?»

I Trondheimsavisa Adresseavisen gir Ørjan Greiff Johnsen terningkast 5, og kaller Kampfikseren for en førsteklasses ungdomsroman:

«Det er god lesning, og det er gripende lesning. Og det er en presis og rystende beskrivelse av det som kan være virkeligheten i internasjonal fotball. Money talks, bullshit walks (…) Dette er ikke bare en roman om fotball. Det er også en fortelling om et ungt menneske med et stort talent, men som har betydelige utfordringer, og hvordan han forsøker å hanskes med disse.»

Michael Stilson er fra Trondheim og er tidligere profesjonell fotballspiller og utdannet lærer. Nå er han forfatter på heltid. Han har tidligere medvirket som manusforfatter for NRKs TV-serie Heimebane.

Her kan du kjøpe alle bøkene i serien om fotballspilleren Fredrik.

En av Ukas dikt-spaltens favoritter og gjengangere er Jon Hjørnevik. Han er forfatter og komiker fra Voss. Han debuterte med den humoristiske diktsamlingen I ein sofa frå Korea i 2001 og har siden den gang skrevet mange morsomme, litt snåle dikt. Hjørnevik har også gitt ut sitt eget rare leksikon med tittelen Hjørneviks Store norske leksikon. Mange omtaler Hjørnevik som «den slemme fetteren til Arne Hjeltnes».

Jon Hjørnevik samlar seg

Jon Hjørnevik

Kjøp

Ukas dikt «Kjære mor, kan du støvsuga litt» passer kanskje til denne tiden, der vi alle bør holde oss mest mulig hjemme. Det kan fort gå en kule varmt. Diktet er hentet fra samlingen Mor mi står i glaset fra 2008.

Kjære mor, kan du støvsuga litt

Det er krig og dritt,
krangling og fa’n,
i verda og på det personlege plan.

Det er skyting og valdtekt,
blod og drap,
dolking i ryggen og berre tap.

Det er skit i verda me lyt bli kvitt.
Kjære mor, kan du støvsuga litt?

Det renn stygge ord
frå kjeften min,
som iltert fossar frå iltert sinn.

Det var fryktelege ting,
det eg nett sa,
eg høyrde sjølv, det var langt ifrå bra.

Eg har tunge tankar eg lyt bli kvitt.
Kjære mor, kan du støvsuga litt?

No sit eg i rommet,
eg og ho,
eg har tunge tankar, eg finn ikkje ro.

Eg får ikkje pusta,
sjølv om eg vil,
så kjære mor, hjelp no til.

Eg har møtt eit vesen
eg lyt bli kvitt,
flytt deg, mor, la meg støvsuga litt.

De andres land er den første romanen fra fransk-marokkanske Leïla Slimani etter verdenssuksessen Vuggesang. En lovende start på Slimanis familiesaga, mente Aftenpostens anmelder Mari Grydeland om boka, som er den første boks i en varslet trilogi inspirert av hennes besteforeldres historie.

De andres land

Leïla Slimani, Agnete Øye (Oversetter)

Kjøp

I De andres land møter vi en ung kvinne fra Alsace, Mathilde, som forelsker seg i en marokkansk soldat. Forelskelsen fører henne videre til Marokko uten å ane hva som er i vente i det nye landet hun kommer til.

Romanen tar oss med til tiden etter krigen, til et sted hvor langvarige tradisjoner barker sammen med gryende modernitet. Allikevel fremstår De andres land som en samtidsroman med temaer som fortsatt er aktuelle og preger vår samtid. Både på et følelsesmessig og politisk plan.

Slimani belyser på et originalt vis hvordan Nord-Afrikanske og Europeiske verdier og tradisjoner sammen med stor kraft. Hun fanger også opp de store sosiale forskjellene samfunnet er preget av, og viser hvordan unge kvinner blir bundet opp av gamle tradisjoner.

En historie som ventet på å bli fortalt

I likhet med hovedkarakterene i boka, var Slimanis besteforeldre to personer med totalt ulik bakgrunn: Han en marokkansk soldat for kolonihæren, men moren hadde fransk bakgrunn og var oppvokst i Alsace i Frankrike. Slimanis bestemor fascinerte henne med sine mange historier om sin ungdom – ikke nødvendigvis sanne, alle sammen – noe som ga næring til ideen om å skrive om familiehistorien.

– Da jeg forstod hvor uvanlige og merkelige mine besteforeldre var, skjønte jeg også mer av hvem jeg selv var og hvor følelsen av rastløshet, som jeg kjenner på innimellom, kommer fra. Fra dette spesielle ekteskapet og min mors to kulturer.

I De andres land blir Mathildes reise til sitt nye hjemland blir alt annet enn hva hun hadde forventet. Da de kommer til gården Amin har arvet, begynner realitetene å melde seg. Jorda er karrig og steinete og mange liker ikke ideen om det blandede ekteskapet.

De får to barn som Mathilde tar seg av, men omgivelsene gjør det stadig vanskeligere for henne. Det fransk-styrte Marokko er gjennomsyret av hverdagsrasisme, tradisjonene annerledes, og mannen Amin viser liten forståelse for situasjonen. Men Mathilde gir ikke opp. I de andres land kjemper hun en innbitt kamp for egen verdighet og lykke.

En hovedkarakter som blir satt på prøve

Mathilda er til å begynne med ung, tidvis litt naiv, lunefull og egoistisk. Men ettersom historien skrider frem møter hun livets prøvelse med stort mot og verdighet, sier Slimani.

– Hvem er egentlig Mathilda?

– Hun er en eventyrer som drømmer om å leve livet fullt ut, og å frigjøre seg fra den lavere middelklassen hun kommer fra. Hun er også en svært sensuell person som ofrer all sin kjærlighet til mannen sin.

– Tror du hun hadde reist til Marokko om hun visste hva som var i vente der?

– Det er jeg ikke sikker på. Som mange andre unge kvinner er det vanskelig å forestille seg hva livet har i vente, og ikke minst hva et ekteskap innebærer. Hun tror nok at kjærligheten kan overvinne alt. De kulturelle forskjellene og kolonitiden skaper imidlertid en vanskelig hverdag for henne. Men når man egentlig tenker over det: alle som blir voksne må jo møte sin del av skuffelser og motløshet på veien.

Hadde Mathilda valgt et tradisjonelt liv i Frankrike, hadde ikke det nødvendigvis vært et bedre liv, sier Slimani.

– Hvordan kommer hun seg igjennom alle prøvelsene, tenker du?

– Hun overlever, som vi alle gjør, takket være familien. Mathilde kunne like gjerne møtt på en voldelig ektemann i Frankrike også, de finnes over hele verden. Det gjør også fiendtlige innstilte familier. Jeg tror at hun endte opp sterkt knyttet til Marokko, akkurat som min bestemor. Hun ble til slutt en marokkaner.

Første bok i trilogi

Leïla Slimani har selv vokst opp i Marokko, men flyttet til Frankrike allerede som 17-åring for å studere. Etter å ha jobbet flere år som journalist, debuterte hun med romanen I udyrets hage i 2014. To år senere ga hun ut Vuggesang, en roman som gjorde henne til en internasjonal litterær verdensstjerne.

Selv har hun giftet seg med en franskmann og fått to barn. Det er ikke helt uten betydning for hennes litterære virke, for det å bli mor påvirker helt tydlige hennes litterære karakterer.

– Jeg ble en annen kvinne den samme dagen som jeg fikk barn. Jeg fikk også en ny forståelse av utfordringene man møter som mor og kvinne. Man har en tendens til å glemme hvem man er. Vi blir stadig revet mellom personlige og egosentriske ambisjoner og våre plikter som foreldre. Alle karakterene mine, menn og kvinner, føler disse tårene.

I De andre møter vi Gabe, familiefaren som ser sin datter forsvinne i en bil på motorveien samtidig som politiet sier hun ble drept i huset deres sammen med Gabes kone. Ingen tror ham, og hvileløst bruker han all sin tid på å forsøke å spore opp datteren alle sier er død. C.J. Tudors nye thriller handler om kidnapping, frykt og de mørkeste krokene av Internett.

Møt C.J. Tudor på Krimfestivalen.no fredag 19. mars kl. 11. Be om påminnelse på e-post før sendingen starter her.

C.J. Tudor er fantastisk. Jeg kan nesten ikke vente på hennes neste trekk.

Harlan Coben

Frykten for å miste et barn

De andre

C.J. Tudor, Guro Dimmen (oversetter)

Kjøp

Er De andre en fortsettelse av temaene du presenterte i dine tidligere bøker?

– På noen måter er det en fortsettelse. Likevel er det kanskje mer en spennende thriller enn mine tidligere romaner, og det er den første der jeg utforsker min dypeste frykt – frykten for å miste et barn. Men den har fortsatt noen av de overnaturlige antydningene som leserne liker. Håper jeg, i hvert fall!

Når vi møter Gabe, leter han etter datteren. Kona Jenny er myrdet. Hvordan vil du beskrive de to karakterene?

– Gabe er en som har brukt mye av livet sitt på å gjøre opp for feil fra fortiden. Han er en mann som aldri har følt seg god nok, aldri følt seg fortjent til sin vakre familie. Jenny elsker ham, men det er stor mangel på forståelse mellom de to. De kommer fra veldig ulike bakgrunner, og forskjellene mellom dem setter forholdet deres under press. Det verste for Gabe, etter at han mister Jenny og Izzy, er at han angrer på at han ikke var en god nok ektemann eller far da han hadde sjansen.

Ble historien inspirert av virkelige hendelser?

– To ting inspirerte De andre. Vi lurer oss selv til å tro at forferdelige ting bare skjer med andre mennesker. At våre egne kjære på en eller annen måte er beskyttet. Frykten for at vi kan miste dem er for stor til å forstå. Så en natt satt jeg fast i trafikkork på motorveien. En sliten bil kjørte foran meg, og jeg hadde fulgt den en stund. Tankene begynte å vandre, hva ville skje hvis et ansikt dukket opp i bakruten til bilen? Kanskje noen i nød, noen som er kidnappet? Og hva om det var noen jeg kjente? Og til slutt gikk tankene ned i det mørkeste kaninhullet: Hva om det var mitt eget barn som ble kjørt bort i en merkelig bil når det egentlig skulle bli pakket trygt inn i dynen hjemme? Det ble starten for De andre.

Det mørke nettet

Det mørke nettet – the dark web – spiller en viktig rolle i boken. Hvordan lærte du om denne skyggesiden av vår digitale verden?

– Jeg undersøkte på nettet og snakket med en vennlig pensjonert detektiv jeg kjenner. Jeg fant ut hvordan jeg fikk tilgang til det mørke nettet og hvordan det fungerte, men jeg gikk faktisk ikke inn der. Jeg følte det var en Pandoras eske jeg ikke trengte å åpne.

Er det mørke nettet faktisk rigget på en slik måte at det som skjer i De andre kunne ha skjedd? 

– Vel, min bok er åpenbart fiksjon, men jeg tror det er mange ting som eksisterer som vi ikke vet eller vil vite om. Hver gang jeg tenker «Å, det kunne ikke skjedd i det virkelige liv», vil det komme en sak i nyhetene som gjør at jeg må revidere tankegangen min.

– Krittmannen (2018) ble lagt til den fiktive byen Anderbury, basert på hjembyen min Salisbury i Wiltshire. Jeg sa i et intervju en gang at «ingenting skjer der». Noen få uker senere var russiske forgiftninger i Salisbury overalt i nyhetene…

Usannsynlig, men mulig

Boken avslører historien lag for lag gjennom å grave i karakterenes bakgrunn. Hva synes du er mest utfordrende når du skriver?

– Å holde oversikt over hvor de forskjellige karakterene er, hva de gjør og hva som er motivasjonen deres. Samtidig må man sørge for at historien er troverdig. Det er det tøffeste. Du må til en viss grad også tøye grensene for troverdighet og tilfeldigheter, men trikset er å forhåpentlig gjøre det på en slik måte at det fortsatt virker mulig.

Hva slags historier inspirerer deg?

– Stort sett er det små ting som skjer i mitt eget liv. Ting jeg ser eller hører. De fleste av bøkene mine begynner med «Hva om?».

Med De andre har du dykket så dypt ned i hevn som mulig. Hva er ditt neste prosjekt eller tema?

– Religion, barnemishandling, eksorsisme, hedenske ritualer. Lette, luftige ting! Boken heter The Burning Girls [norsk utgave kommer i 2022. Red.anm.]. Den handler om Jack Brooks, en prest og aleneforelder som tar over et lite sogn i en avsidesliggende landsby og snart oppdager alle slags mørke, skumle ting som har skjedd og fremdeles skjer der. For fem hundre år siden ble åtte protestantiske martyrer brent på bålet. For tretti år siden forsvant to tenåringsjenter, og for to måneder siden begikk den tidligere presten selvmord. Det er bare å glede seg!

Når det kommer til krim, er Harlan Coben blant de aller, aller største. Ikke bare er han en av verdens mest kjente og ikke minst mest leste krimforfattere for øyeblikket, flere av bøkene hans har også blitt suksessfulle TV-serier: Blant annet serien Safe og The Stranger, som er basert på romanen Den fremmede, og ligger på seertoppen til Netflix. Coben har mottatt alle de tre store krimprisene i USA, både Edgar-, Shamus- og Anthony Award.

Når Coben torsdag gjester Krimfestivalen 2021, er det derfor en aldri så liten begivenhet.

Her vil han prate med Asbjørn Slettemark om sitt forfatterskap og hans nyeste bok Gutten fra skogen. Samtalen kan du se torsdag 18. mars kl. 12:30 på krimfestivalen.no, helt gratis. Intervjuet vil også ligge ute i etterkant.

En gutt uten minne

Coben har skrevet mange frittstående bøker, men mange kjenner kanskje til hans krimserie med Myron Bolitar.

Gutten fra skogen

Harlan Coben

Kjøp

Denne våren er Coben aktuell med den kritikerroste romanen Gutten fra skogen. Og når begynner du først på denne «klarer du ikke å stoppe», skal vi tro Forbes.

Gutten fra skogen handler om Wilde som da han var ung ble funnet ute i skogen. Han husket ingenting om sin egen fortid. I romanen har han blitt en voksen mann, men han aner fortsatt ikke hvor han kommer fra. En dag blir han kontaktet, – en ung trøblete tenåringsjente er forsvunnet. For å finne jenta må Wilde vende tilbake til det samfunnet hvor han aldri passet inn. Til det stedet hvor folk med makt og stygge hemmeligheter blir beskyttet.

En god blanding av drama og action

Mange mener at Harlan Coben stadig holder den skyhøye standarden med Gutten fra skogen. Romanen har blitt karakterisert som en perfekt blanding av drama og actionthriller. Providence Journal skriver at Gutten fra skogen er «like mye en action- som en psykologisk thriller » og at den er en «må-leses-bok for alle thrillerfans».

Også Library Journal skriver at Gutten fra skogen er «intens fra første side (…) fra en mesterlig historieforteller.» Coben får også mengder av skryt fra sine kollegaer: «Coben sviker deg aldri », sier Lee Child, mens Stephen King sier at «Jeg likte [Gutten fra skogen] svært godt!»

Flere av Cobens bøker har blitt filmatisert og sendt på Netflix, blant annet seriene Safe og The Stranger. Typisk for Cobens thrillere er at temaene dreier seg rundt familiebånd og hemmeligheter. Og at de er skikkelig nervepirrende.

Her kan du se Harlan Coben snakke om sin nye roman Gutten fra skogen:

Liker du krim? Da må du få med deg årets Krimfestival. Alle arrangement er gratis og legges forløpende ut her.

Så blir det en annerledes påske i år også. Da er det godt å vite at det finnes mange gode, underholdene og morsomme bøker å finne trøst i, både for store og små.

Vi har tatt en nærmere kikk på nyhetene denne våren og funnet bøker som passer barn i alle aldre. De minste kan bli med Gubben og katten å bygge bil, mens de litt større barna kan bli bedre kjent med lillesøsteren til Sherlock Holmes, Enola.

Eller hva med å lese en bok sammen? Erlend Loe er aktuell med årets mest elleville krimmysterium, Hvem rumpet brunosten?.

En koselig bok for minstemann

Gubben og katten bygger en bil

Sven Nordqvist

Kjøp

Gubben og katten bygger en bil er en liten pappbok med morsomme klaffer, snurrende hjul og finurlige luker til de minste. Historien er hentet fra det populære universet til Gubben og katten. Boka handler om at Pettersen skal bygge en olabil til Findus. Men han trenger litt hjelp! Her finner dere masse morsomt dere kan gjøre i bok, dra av dyna av Pettersen for å få han opp, kikke inn i skap og lete i skuffer.

En nydelig bok som viser mangfold

Kjøp

Dagbladet

– Du skal være temmelig hardhjertet for ikke å bli sjarmert i senk av denne energibomba av en bildebok, som handler om å være brun i huden, skrev Dagbladets bokanmelder Maya Troberg Djuve og ga Jeg er brun terningkast 5.

Jeg er brun er en vakker bildebok med et tydelig budskap: Hvert eneste barn er verdifullt og perfekt akkurat som det er! Boken er et speil for fargede barn og et vindu for de med annen hudfarge. En gledesstrålende feiring av den huden du er født med, av å være brun, fantastisk og av å være deg!

Klima, Miljøvern, vennskap og sjalusi

Milla redder Amazonas

Selma Lønning Aarø

Kjøp

Klima og miljøvern har en viktig plass i denne fine historien om vennskap og sjalusi. Milla er syk, og orker ikke noen ting. Vennen Filla besøker Milla hver dag, men en dag kommer ikke Filla på besøk. Det får Milla til å lure. Hva har skjedd? Kanskje han er syk? Men det oppdager hun at han ikke er. Han er ute i bakgården, og Milla får øyne på at han sitter oppe i kastanjetreet sammen med en annen jente. Omentrent samtidig begynner Amazonas å brenne – noe må gjøres! Milla redder Amazonas føyer seg pent inn i Selma Lønning Aarø og Tiril Valeurs sjarmerende suksesstrilogi om Milla.

Ellevilt krimmysterium fra Erlend Loe

Hvem rumpet brunosten?

Erlend Loe

Kjøp

Noen av våre fremste kunstnere, Erlend Loe og Kim Hiortøy, har laget et absurd og morsomt mysterie hele familien kan prøve seg på å løse i påsken i boka Hvem rumpet brunosten?. Det hele starter med at Kongen har fått høre om verdens beste brunost. Den blir laget på gårdsmeieriet til Lisen von Kvantum og hun blir derfor invitert til slottet. Med et stykke brunost selvsagt. Men på togturen ned skjer det noe grusomt, noen har rumpet brunosten! Konduktøren trekker i nødbremsen og verdens beste detektiv, herr Fluffenberg blir tilkalt. Skurken må være om bord, men ingen av passasjerene vil innrømme at de har rumpet noe som helst. Vi lover en god latter med denne!

Om å være 11 og ganske forelska

Rikka gir seg ikke

Maiken Nylund

Kjøp

Bøkene om Rikka handler om å være midt i mellom barn og voksen, og leve med skilte foreldre. Blant annet. Det handler også om vennskap og uvennskap, forelskelse og kjærlighetssorg. I Rikka gir seg ikke fyller hun snart 11 år, og må stadig flytte frem og tilbake mellom foreldrene sine. Så en dag får hun vite at kjæresten skal flytte. Kan det bli verre? Forfatter Maiken Nylund er ekspert på å fange opp temaer målgruppa er opptatt av – og hun gjør det med en stemme og en nærhet som virkelig treffer.

En roman om å stå opp for seg selv

Slottet

Agnar Lirhus

Kjøp

Slottet handler om Tor, vennene hans og et hotell utenom det vanlige … En perfekt roman til lesetrening og den har også et bra budskap. Tor er 12 år og opprørt over ikke å ha blitt invitert på Tommys kule badebursdagsfest. En dag bryter han og vennene seg inn på Slottet for å ta hevn. Slottet er nemlig et luksushotell og Tommy er eierens sønn. Men i vinduet på hotellet får Tor øye på en gjest utenom det vanlige. Det som begynner som en uskyldig hevnaksjon utvikler seg plutselig til noe langt mer dramatisk. Dette er en roman om urettferdighet og vennskap, og om å stå opp for det man tror på.

Finn lesegleden med Billie Ellish!

Billie Eilish

Kevin Pettman

Kjøp

For alle Billie Eilish-fans er det ikke vanskelig å finne lesegleden med denne boka! Billie Eilish er kanskje mer aktuell enn noen gang tidligere, og her er heldigvis boka til alle fans. Billie Eilish – 100 % uoffisiell er full av spennende fakta, tips og kul info om Billie og hennes liv, musikk, karriere og stil. Boka har massevis av kule bilder og sitater.

Enola Holmes er lillesøstera til Sherlock Holmes

Enola Holmes – Den forsvunne markien

Nancy Springer

Kjøp

Det er mange som har fått med seg at Sherlock Holmes har en lillesøster ettersom første bok har blitt filmatisert og ligger på Netflix. Denne våren har det blitt sluppet to nye bøker om henne, så her er det bare å bli med på både gamle og nye eventyr i bokformat. Bøkene passer fra 9 års alder, og er litt yngre i uttrykket enn filmen.

I den første boka, Enola Holmes og den forsvunne markien, oppdager Enola at moren hennes har forsvunnet. Spørsmålet er bare hvorfor? Enola setter av gårde for å finne ut hva som har skjedd, og for å finne svar.

Vårens kuleste heltinne?

Enola Holmes – Den venstrehendte damen

Nancy Springer

Kjøp

I den andre boka, Den venstrehendte damen, gjemmer hun seg for sin egen bror. Samtidig har Lady Cecily sporløst forsvunnet. Og mens Enola prøver å oppklare mysteriet, oppdager hun ting som hun egentlig ikke skulle vite om. Bøkene om Enola Holmes er morsomme og spennende bøker som nesten garantert fenger 10-åringen!