Nå kan du se 50 krimforfattere fordelt på 50 programposter, helt gratis på Krimfestivalen.no eller i video-spillelisten under! Når en programpost er ferdig starter den neste automatisk. Hele programmet finner du lenger ned i saken.
10 år med suksess
I år feirer Krimfestivalen 10 år med digital festival. Det betyr at du i tillegg til store deler av den nordiske krimforfattereliten, vil du kunne få med deg internasjonale stjerner som John Grisham, Harlan Coben, David Baldacci, Val McDermid, Romny Hausmann og Ben Macintyre. Rett hjem i stua!
Siden den første festivalen ble arrangert i 2012 med umiddelbar suksess, har den vokst i både størresle og antall arrangementer. The Guardian har omtalt Krimfestivalen som en av verdens fremste.
Cappelen Damm, Tanum og Krimklubben er hovedarrangører av Krimfestivalen. Den arrangeres i samarbeid med Rivertonklubben, Oslo Nye Teater Centralteateret, Gyldendal forlag, Kagge forlag og Vigmostad & Bjørke.
Program torsdag 18. mars
10:30: Åpning av Krimfestivalen Åpning av Krimfestivalen med festivalsjef Knut Gørvell. Krimmusikk ved Mathias Eick.
10:40: Norsk kriminallitteraturhistorie fritt etter hukommelsen Knut Nærum oppsummerer norsk kriminallitteraturhistorie fritt etter hukommelsen.
11:00: Krimåret 2020 Professor Hans H. Skei oppsummerer krimåret 2020.
11:15: Avsløring av de nominerte til Rivertonprisen Professor Hans H. Skei avslører de nominerte til Rivertonprisen, og president i Rivertonklubben Trude Teige intervjuer de nominerte.
12:00: Møte med Karin Fossum – dronningen av psykologisk krim Karin Fossum i samtale med Kari Joynt.
12:30: Møte med den amerikanske legenden Harlan Coben Harlan Coben i samtale med Asbjørn Slettemark.
13:00: Møte med Camilla Grebe – en av Sveriges mest prisbelønte krimforfattere Camilla Grebe i samtale med Hilde Sandvik.
13:30: Arets krimgjennombrudd: Romy Hausmann Romy Hausmann i samtale med Hilde Sandvik.
14:00: Møte med Lars Kepler – Nordens mest populære krimforfatterpar Lars Kepler i samtale med Knut Gørvell.
14:30: Agent Sonya – intervju med spion-ekspert Ben Macintyre Ben Macintyre i samtale med Asbjørn Slettemark.
15:00: Møte med den skotske krimdronningen Val McDermid Val McDermid i samtale med Sarah Natasha Melbye.
15:30: Møte med Pascal Engman – en ny svensk krimgenerasjon Pascal Engman i samtale med Hilde Sandvik.
16:00: Svenske tilstander med Hans Rosenfeldt og Emelie Schepp Hans Rosenfeldt og Emelie Schepp i samtale med Kari Birkeland.
16:30: Skjebesvanger dronninggambit med Sam Lloyd Sam Lloyd i samtale med Asbjørn Slettemark.
17:00: Ferskt blod – torsdagspils med Tom Egeland og krimdebutanter Tom Egeland møter ferske krimforfattere: Grethe Bøe, Julie Werenskiold, Ole Asbjørn Ness og Anders Moe.
18:00: De beste krim-TV-seriene med Asbjørn Slettemark og Aslak Nore Asbjørn Slettemark og Aslak Nore forteller om sesongens beste TV-serier på strømmetjenester og TV-kanaler.
19:00: Arktis – det nye Midtøsten med Grethe Bøe og Ørjan N. Karlsson Grethe Bøe og Ørjan N. Karlsson i samtale med Kari Birkeland.
19:30: Blodig bokbad med Hanne Kristin Rohde og Ingebjørg Berg Holm Hanne Krisitin Rohde og Ingebjørg Berg Holm i samtale med Kari Birkeland.
20:00: Krimteatersport Med Norges ledende impro-skuespillere: Helen Vikstvedt, Jan-Paul Brekke, Kim Haugen og Torbjørn Harr.
Krimfestivalen er i full gang, med 50 krimforfattere fordelt på 50 programposter – helt gratis. Du ser det på Krimfestivalen.no! Direkte eller nå du vil etter oppsatt tid. Torsdag formiddag offentliggjorde professor Hans H. Skei de nominerte til Rivertonprisen 2020, som går til den beste norske kriminalromanen som kom ut i fjor. Juryen består av Elin Brend Bjørhei, Kurt Hanssen og Hans H. Skei.
Prisen deles ut 8. april. Her er de nominerte og juryens begrunnelse:
Med sin andre kriminalroman etter debuten i 2019 skriver Næss seg inn i toppsjiktet av norsk kriminallitteratur. Harinder Singh i Kripos må etterforske en sak som gjelder nær familie og fører ham til Edinburgh, men som også har forbindelser til kriminelle miljøer i Oslo. Velskrevet og godt strukturert, oppfinnsom og spennende, med fine miljøskildringer og troverdige karakterer, er Skjebnesteinen en fryd å lese.
Kurt Aust avslutter sin i alt åtte bind sterke serie fra dansketiden med en roman lagt til Afrika den gang slavehandelen herjet som verst: Året er 1707, og professor Thomas av Boueberge og hans trofaste medhjelper Petter Hortten befinner seg i den danske kolonien Fort Christiansborg på Guineakysten. De skal undersøke en hendelse to år tilbake i tiden, da et slaveskip eksploderte i havnen. En original og velkomponert roman med et svært dramatisk historisk bakteppe.
Frits de Bourg skriver krim i klassisk stil, hvor handlingen er lagt rundt 60 år tilbake i tid, i en verden som føles fredelig og rolig – uten at det går ut over spenningen. Forfatteren tar godt vare på tidstypiske detaljer, og godt konstruerte plott viser at man ikke trenger å finne opp kruttet på nytt hver gang, det er fortsatt fullt mulig å skape en engasjerende krim med de tradisjonelle byggeklossene. I tillegg er det lett å like hovedpersonen, en typisk rufsete, men troverdig journalist ved navn Nicolay Wolff.
Flere kvinner forsvinner, og på et industrianlegg gjøres det et makabert funn. Unni Lindells nye og lovende krimhelt Lydia Winther, alias Snø, og hennes partner Hay får en makaber sak å jobbe med i sommervarmen i Oslo. Et korthugd språk og en thrilleraktig oppbygging kombinert med et ambisiøst plot fra oljebransjen viser en forfatter som evner å fornye seg, samtidig som de velkjente elementene med kvinner som opplever uhygge midt i sin vanlige hverdag er med. Nifst, mørkt og godt komponert. Nabovarsel er en intens krimopplevelse på beste «lindellske» vis.
En mor finner en tegning av en død jente på sønnens rom, og like etter blir seksten år gamle Gritt funnet drept. Konrad Sejers siste sak borer rett inn i kjernen av hva det vil si å være ung i dag og hva utenforskap kan føre til. Troverdig, skjellsettende, voldsomt aktuell og vemodig. Bakom synger døden er en mesterlig komponert krim og nok et høydepunkt i Karin Fossums imponerende krimforfatterskap.
Nå kan du se 50 krimforfattere fordelt på 50 programposter, helt gratis på Krimfestivalen.no eller i video-spillelisten under! Når en programpost er ferdig starter den neste automatisk. Hele programmet finner du lenger ned i saken.
10 år med suksess
I år feirer Krimfestivalen 10 år med digital festival. Det betyr at du i tillegg til store deler av den nordiske krimforfattereliten, vil du kunne få med deg internasjonale stjerner som John Grisham, Harlan Coben, David Baldacci, Val McDermid, Romny Hausmann og Ben Macintyre. Rett hjem i stua!
Siden den første festivalen ble arrangert i 2012 med umiddelbar suksess, har den vokst i både størresle og antall arrangementer. The Guardian har omtalt Krimfestivalen som en av verdens fremste.
Cappelen Damm, Tanum og Krimklubben er hovedarrangører av Krimfestivalen. Den arrangeres i samarbeid med Rivertonklubben, Oslo Nye Teater Centralteateret, Gyldendal forlag, Kagge forlag og Vigmostad & Bjørke.
10:00: Møte med Cara Hunter – det nye britiske stjerneskuddet Cara Hunter i samtale med Hilde Sandvik.
10:30: Fra Krimforfatterskolen til krimdebutant To knallsterke krimdebutanter, Ellen G. Simensen og Hanne Gellein, i samtale med Sarah Natasha Melbye.
11:00: Møte med C.J. Tudor – vinner av Gullkulen C.J. Tudor i samtale med Kari Birkeland.
11:30: Møte med Mikaela Bley – journalist som detektiv Mikaela Bley i samtale med Mariann Fugelsø Nilssen.
12:00: Hans Olav Lahlum: Mysteriene jeg elsker Hans Olav Lahlum forteller om fem favorittkrimbøker.
12:30: Møte med thrillerkongen David Baldacci David Baldacci i samtale med Asbjørn Slettemark.
13:00: Norsk mestermøte med Hanne Kristin Rohde og Torkil Damhaug Hanne Kristin Rohde og Torkil Damhaug i samtale med Kari Birkeland.
13:30: Møte med Mohlin & Nyström – nytt svensk radarpar Mohlin & Nyström i samtale med Kari Birkeland.
14:00: Møte med Hans Rosenfeldt, skaperen av Broen Hans Rosenfeldt i samtale med Knut Gørvell.
14:30: Møte med Sofie Sarenbrant – Årets beste svenske krimforfatter Sofie Sarenbrant i samtale med Knut Gørvell.
15:00: Si ingenting – en sann historie om mord, terror og IRA Patrick Radden Keefe i samtale med Kari Birkeland.
15:30: Møte med nestoren Arne Dahl Arne Dahl i samtale med Kari Birkeland.
16:00: Drapet i Söndagsvägen ved Peter Englund Peter Englund i samtale med Sarah Natasha Melbye.
16:30: Fredagspils med Tom Egeland og Hans Olav Lahlum – mitt favoritt-mordmysterium Hans Olav Lahlum i samtale med Tom Egeland om favoritt-mordmysterier.
17:00: Psykologiske thrillere med Helene Flood og Ingebjørg Berg Holm Helene Flood og Ingebjørg Berg Holm i samtale med Kari Birkeland.
18:00: OP-5 timen med Asbjørn Slettemark og Aslak Nore Slettemark og Nore diskuterer hva som er best og verst når det gjelder krimbøker, tv-serier og film.
19:00: Blodig bokbad med Hans Olav Lahlum, Torkil Damhaug og Grethe Bøe Hans Olav Lahlum, Torkil Damhaug og Grethe Bøe og i samtale med Asbjørn Slettemark.
Hva er egentlig kjærlighet? Ofte går vi til kunsten og litteraturen for å finne svar. Poetene, romanforfatterne filosofene, musikerne, regissørene, billedkunstnerene – i tusenvis av år har mang en time blitt brukt for å forsøke å beskrive dette mysteriet. Det er en grunn til at kjærligheten sies å være blant kunstens tre store temaer, sammen med havet og døden.
Men hvis vi ser bort fra poetens luftige vendinger eller Hollywoods romantiske klisjeer: Hva er kjærligheten egentlig, helt konkret? Hva kan de håndfaste naturvitenskapene – psykologien, biologien, og så videre – fortelle oss om dette abstrakte fenomenet?
Det var dét den danske journalisten Lone Frank ville undersøke.
Da hun mistet kjæresten sin til kreft i en alder av 56, innså hun at hun egentlig ikke hadde peiling. Hun hadde egentlig aldri interessert seg heller – for henne hadde det alltid vært så mye annet som var viktigere. Men som Joni Mitchell pleier å si: You don’t know what you’ve got till it’s gone. Nå stod hun der, uten mann, barn, nær familie eller gode venner og spurte seg selv: Hvorfor er kjærligheten så viktig for mennesket, og kunne hun selv leve uten?
Boka Størst av alt – Om kjærlighetens natur er tilgjengelig som e-bok og i fysisk format.
Størst av alt er forskningsformidling av beste merke: fullstendig oppslukende og dypt fascinerende
I podcasten Ingen elsker Lone Frank begynte hun sin oppdagelsesreise i kjærlighetens navn. Nå har hun utviklet prosjeketet i bokform. Resultatet, den fabelaktig engasjerende populærvitenskapelige boka Størst av alt – Om kjærlighetens natur, har fått strålende mottagelser av anmelderne.
I sitt intervju med Frank for Aftenposten, beskriver psykiater Finn Skårderud boka som «både en lærd og personlig reise, om savn, seksualitet, sinnets synapser, nettdating og mye mer».
Ellen Sofie Lauritzen i Dagens Næringsliv skriver på sin side at «Størst av alt er forskningsformidling av beste merke: fullstendig oppslukende og dypt fascinerende». I anmeldelsen mener hun at «Lone Franks kloke betraktninger er også nyttig lesning for alle som har elsket, mistet, eller føler seg litt fortapt».
Danskene jubler: «Full av geniale gullkorn og komiske opptrinn»
I hjemlandet Danmark er Frank, som en av landets fremste formidlere av naturvitenskap, en stor stjerne. Hun har doktorgrad i nevrobiologi, og har siden 1998 vært ansatt som vitenskapsjournalist i Weekendavisen, i tillegg til å arbeide med både radio, tv og dokumentarfilm. Flere av hennes artikler har også blitt publisert i Norge av Morgenbladet. Bøkene Mine vidunderlige gener (2010) og Lystens pioner (2016) har høstet stor anerkjennelse.
Den hjemlige pressen er ikke mindre begeistret for Størst av alt.
Franks egen avis, Weekendavisen, kaller boka «vidunderlig», og trekker frem humoren i sin anmeldelse: «Størst av alt kan faktisk være helt utrolig morsom. Jammerdalen er full av geniale gullkorn og komiske opptrinn.»
Berlingske gir boka 5 stjerner, og under overskriften «Hun innkretser hudløst kjærlighetens vesen» skriver anmelderen at boka er «en gullgruve av velvalgte og velskrevne ord om kjærlighet […] En fullstendig fremragende bok.»
Størst av alt er med andre ord et selvsagt valg å plukke med seg fra bokhandelen, om du, som de fleste av oss, er nysgjerrig på hva denne kraften vi kaller kjærlighet egentlig er for noe.
Påsken er rundt hjørnet, og for andre år på rad blir det en stille sådan. Med fri fra skolen og begrenset sosial omgang er det en ypperlig anledning til å dykke inn i en god gammeldags bok. Det kan være mye trøst i en god fortelling.
Våren byr på flere spennende nyheter for ungdom. Nylig slapp forfatter Michael Stilson den tredje boka i serien om fotballspilleren Fredrik, og Anne Elvedal er aktuell med en ny grøsserroman som er på nivå med noe av det beste fra sjangeren i USA og England. Her er våre fem beste tips til påskeferien.
I Bakgårdshund møter vi Balal og kompisene hans. De driver en YouTube-kanal der de filmer uskyldige pranks med folk på gata. Drømmen er oppmerksomhet, og de skjønner at de virkelig må slå på stortromma for å få den. Guttene må finne på noe som vekker oppsikt, og idéen om en terror challenge på Nationalteateret dukker opp. Men familien til Balal bærer på traumatiske opplevelser fra hjemlandet, og opplegget får store konsekvenser. Gjennom en hektisk tid rulles historien fra hjemlandet opp, og Balal settes på store prøver.
Kampfikseren er oppfølgeren til de to foregående bøkene Bare spille ball og Alene gjennom. Bøkene handler om Fredrik, som satser alt på fotballen. I Kampfikseren er han i gang med en fotballkarriere, og lever ut proffdrømmen i Tyskland. Det gjenstår to kamper av sesongen og alt ligger til rette for at Fredriks framtid er lysende. Men agenten Marko presser på for at Fredrik utfører siste ledd i en plan som vil få store konsekvenser. Det står om penger og kontrakter, og Fredrik må ta noen avgjørende valg. Dette er siste bok i trilogien om fotballproffen Fredrik Markussen fra den prisvinnende forfatteren Michael Stilson.
Hør her’a! er et fyrverkeri av en roman som skildrer minoritetsmiljøet på en helt original og særegen måte. Gulraiz Sharif sjarmerte hele Norge i senk med boka, og den har blitt nominert til og vunnet en rekke priser, senest Kulturdepartementets debutantpris for barne- og ungdomslitteratur. I boka møter vi Mahmoud på 15 år, som ser for seg lange dager på benken utenfor blokka sammen med kompisen sin, enøyde Arif. Men sommeren tar en uventet vending når familien får besøk av en onkel fra Pakistan. I løpet av sommerferien skal Mahmoud bli stilt overfor store prøvelser både som bror og sønn i en pakistansk familie.
Den sorte bruden er oppfølgeren til den paranormale romanen Dødens spill, hvor handlingen er lagt til en norsk bygd. I den første romanen blir vi kjent med Rebekka som finner et åndebrett. Dette brettet utløser et skred av hendelser som får store konsekvenser for Rebekka.
Andre bok i serien er Den sorte bruden, og i denne står en forsvinning sentralt. Vi er stadig i Hommelvik, og denne gangen er det Helens fostersøster som blir borte på vei hjem fra butikken. Helen får vite at søsteren skal ha prøvd et åndebrett kvelden før hun forsvant. Helen setter inn alle krefter for å finne henne.
Hvordan ser egentlig livet ut på en amerikansk high school? Og særlig for en som kommer fra lille Norge? Ebba Schjølberg Eirings ungdomsroman Alt er OK er en skildring av hvordan det er å være norsk i USA. Dette er en fortelling om å være tenåring, og å oppleve Oklahoma som utvekslingsstudent. Mellom touchdowns, milkshakes og lyden av skapdørene i korridorene fortelles en historie om et lite, men samtidig stort år.
Trygve Skaug er ikke bare en av våre mest folkekjære artister, han er også blitt Norges klart mest populære poet. Skaug klarer å uttrykke noe enkelt og allmenngyldig om de vanskeligste og mest såre emnene, både i sine dikt og i sine sanger.
I 2020 utgav Trygve Skaug to diktsamlinger, Ikke slipp og Hjemmekamp. De ble hhv. nummer en og to på bestselgerlisten for lyrikk. Skaug selger nå bøker som få andre her i landet, og viser at poesi virkelig er en sjanger for vår tid.
I neste uke kommer Trygve Skaugs nye diktsamling ut. Opprykkinneholder mange nye dikt som aldri har vært i bokform, i tillegg til et utvalg av de beste diktene fra de tidligere samlingene 50 kubikks hjerte og Den siste. Som alltid formidler Trygve Skaug sine lune og kloke dikt om kjærlighet, trøst og lengsel på en måte som treffer hardt, mykt og bredt.
Nå kan du se 50 krimforfattere fordelt på 50 programposter, helt gratis på Krimfestivalen.no eller i video-spillelisten under! Når en programpost er ferdig starter den neste automatisk. Hele programmet finner du lenger ned i saken.
10 år med suksess
I år feirer Krimfestivalen 10 år med digital festival. Det betyr at du i tillegg til store deler av den nordiske krimforfattereliten, vil du kunne få med deg internasjonale stjerner som John Grisham, Harlan Coben, David Baldacci, Val McDermid, Romny Hausmann og Ben Macintyre. Rett hjem i stua!
Siden den første festivalen ble arrangert i 2012 med umiddelbar suksess, har den vokst i både størresle og antall arrangementer. The Guardian har omtalt Krimfestivalen som en av verdens fremste.
Cappelen Damm, Tanum og Krimklubben er hovedarrangører av Krimfestivalen. Den arrangeres i samarbeid med Rivertonklubben, Oslo Nye Teater Centralteateret, Gyldendal forlag, Kagge forlag og Vigmostad & Bjørke.
11:00: Møte med Bo Svernström – psykologisk thrillerforfatter Bo Sverström i samtale med Knut Gørvell.
11:30: Møte med Peter Swanson – den nye Hitchcock Peter Swanson i samtale med Hilde Sandvik.
12:00: Møte med krimkongen Gunnar Staalesen Gunnar Staalesen i samtale med Sarah Natasha Melbye.
12:30: Møte med Anders Roslund – uhyggens mester Anders Roslund i samtale med Kari Birkeland.
13:00: Det ondes problem med Torkil Damhaug og Trude Teige Torkil Damhaug og Trude Teige i samtale med Kari Birkeland.
13:30: Norsken og svensken uten dansken – med Pascal Engman og Jørgen Brekke Pascal Engman og Jørgen Brekke i samtale med Hilde Sandvik.
14:00: Politiske thrillere – med Terje Bjøranger og Gard Sveen Terje Bjøranger og Gard Sveen i samtale med Asbjørn Slettemark.
14:30: På åstedet – jakten på bevisene. Med Trude Teige og Eva B. Ragde Trude Teige og Eva B. Ragde i samtale om det virkelige politiarbeidet på et krimåsted.
15:00: Baneheia-drapene – hva nå? Bjørn Olav Jahr og Kelly Lillesund i samtale om og med visning fra tv-serien om Baneheiadrapene.
16:00: Møte med thriller-mesteren John Grisham John Grisham i samtale med Asbjørn Slettemark.
16:30: Gert Nygårdshaugs Chimera – en høyaktuell roman i disse korona-tider Gert Nygårdshaug i samtale med Knut Gørvell.
17:00: Møte med Clare Mackintosh – politikvinne og forfatter Clare Mackintosh i samtale med Kari Birkeland.
17:30: Krimquiz live med Anne Gaathaug Konkurrer med krimekspertene direkte på nett og vinn store krimbokpakker!
19:00: Blodig bokbad med Helene Flood og Atle Nielsen Helene Flood og Atle Nielsen i samtale med Asbjørn Slettemark.
19:30: Par i krim og kjærlighet – møte med Geir Tangen og Agnes Lovise Matre Agnes Lovise Matre og Geir Tangen i samtale med Knut Gørvell.
Krimfestivalen er over for denne gang, men du kan fremdeles se alle programpostene! Gikk du glipp av din favorittforfatter? Du finner dem på Krimfestivalen.no eller i linkene under:
I år feirer Krimfestivalen 10 år med digital festival. Det betyr at du i tillegg til store deler av den nordiske krimforfattereliten, vil du kunne få med deg internasjonale stjerner som John Grisham, Harlan Coben, David Baldacci, Val McDermid, Romny Hausmann og Ben Macintyre. Rett hjem i stua!
Siden den første festivalen ble arrangert i 2012 med umiddelbar suksess, har den vokst i både størresle og antall arrangementer. The Guardian har omtalt Krimfestivalen som en av verdens fremste.
Cappelen Damm, Tanum og Krimklubben er hovedarrangører av Krimfestivalen. Den arrangeres i samarbeid med Rivertonklubben, Oslo Nye Teater Centralteateret, Gyldendal forlag, Kagge forlag og Vigmostad & Bjørke.
I De andre møter vi Gabe, familiefaren som ser sin datter forsvinne i en bil på motorveien samtidig som politiet sier hun ble drept i huset deres sammen med Gabes kone. Ingen tror ham, og hvileløst bruker han all sin tid på å forsøke å spore opp datteren alle sier er død. C.J. Tudors nye thriller handler om kidnapping, frykt og de mørkeste krokene av Internett.
Er De andre en fortsettelse av temaene du presenterte i dine tidligere bøker?
– På noen måter er det en fortsettelse. Likevel er det kanskje mer en spennende thriller enn mine tidligere romaner, og det er den første der jeg utforsker min dypeste frykt – frykten for å miste et barn. Men den har fortsatt noen av de overnaturlige antydningene som leserne liker. Håper jeg, i hvert fall!
Når vi møter Gabe, leter han etter datteren. Kona Jenny er myrdet. Hvordan vil du beskrive de to karakterene?
– Gabe er en som har brukt mye av livet sitt på å gjøre opp for feil fra fortiden. Han er en mann som aldri har følt seg god nok, aldri følt seg fortjent til sin vakre familie. Jenny elsker ham, men det er stor mangel på forståelse mellom de to. De kommer fra veldig ulike bakgrunner, og forskjellene mellom dem setter forholdet deres under press. Det verste for Gabe, etter at han mister Jenny og Izzy, er at han angrer på at han ikke var en god nok ektemann eller far da han hadde sjansen.
Ble historien inspirert av virkelige hendelser?
– To ting inspirerte De andre. Vi lurer oss selv til å tro at forferdelige ting bare skjer med andre mennesker. At våre egne kjære på en eller annen måte er beskyttet. Frykten for at vi kan miste dem er for stor til å forstå. Så en natt satt jeg fast i trafikkork på motorveien. En sliten bil kjørte foran meg, og jeg hadde fulgt den en stund. Tankene begynte å vandre, hva ville skje hvis et ansikt dukket opp i bakruten til bilen? Kanskje noen i nød, noen som er kidnappet? Og hva om det var noen jeg kjente? Og til slutt gikk tankene ned i det mørkeste kaninhullet: Hva om det var mitt eget barn som ble kjørt bort i en merkelig bil når det egentlig skulle bli pakket trygt inn i dynen hjemme? Det ble starten for De andre.
OM FORFATTEREN
C.J. Tudor
C.J. Tudor er en britisk forfatter, bosatt i Nottingham sammen med sin partner og datter. Som sekstenårig sluttet hun på skolen, og hun har hatt en rekke jobber opp gjennom årene, blant annet som butikkmedarbeider, tekstforfatter, radioreporter og hundelufter.
Hennes store internasjonale gjennombrudd kom med Krittmannen, som var hennes første roman. Her i Norge fikk boken Gullkulen for å være den beste oversatte krimroman utgitt i Norge 2018. Også hennes andre krimroman, Gullungen, ble en stor suksess i mange land.
Thrilleren De andre handler om kidnapping, frykt og de mørkeste avkrokene av Internett.
Den tidligere familiefaren Gabe kjører hjemover, blir liggende bak en rusten gammel bil, og oppdager plutselig et lite ansikt i bakvinduet. Munnen mimer ordet pappa. Det er hans fem år gamle datter, Izzy, som politiet har sagt at ble drept i huset deres sammen med Gabes kone.
Tre år senere kjører Gabe fremdeles dag og natt opp og ned motorveien på leting etter bilen som forsvant med datteren hans. Håpet om å finne henne igjen nekter han å gi opp, selv om alle andre mener at hun må være død.
Fran og datteren hennes, Alice, tilbakelegger også noen kilometer på motorveien. Men ikke på leting. På flukt. De prøver å ligge et steg foran de som vil dem vondt. For Fran kjenner sannheten. Hun vet hva som hendte med Gabes datter. Hun vet hvem som er ansvarlig. Og hun vet hva de vil gjøre med henne og Alice hvis de finner dem.
Skrevet omDe andre:
«Fascinerende, dramatisk og hjerteskjærende.» Woman & Home
«En fars desperate søken etter sin forsvunne datter danner hjertet av denne komplekse thrilleren, som er full av tap, lengsel og hevn.» Sunday Mirror
Det mørke nettet – the dark web – spiller en viktig rolle i boken. Hvordan lærte du om denne skyggesiden av vår digitale verden?
– Jeg undersøkte på nettet og snakket med en vennlig pensjonert detektiv jeg kjenner. Jeg fant ut hvordan jeg fikk tilgang til det mørke nettet og hvordan det fungerte, men jeg gikk faktisk ikke inn der. Jeg følte det var en Pandoras eske jeg ikke trengte å åpne.
Er det mørke nettet faktisk rigget på en slik måte at det som skjer i De andre kunne ha skjedd?
– Vel, min bok er åpenbart fiksjon, men jeg tror det er mange ting som eksisterer som vi ikke vet eller vil vite om. Hver gang jeg tenker «Å, det kunne ikke skjedd i det virkelige liv», vil det komme en sak i nyhetene som gjør at jeg må revidere tankegangen min.
– Krittmannen(2018)ble lagt til den fiktive byen Anderbury, basert på hjembyen min Salisbury i Wiltshire. Jeg sa i et intervju en gang at «ingenting skjer der». Noen få uker senere var russiske forgiftninger i Salisbury overalt i nyhetene…
Boken avslører historien lag for lag gjennom å grave i karakterenes bakgrunn. Hva synes du er mest utfordrende når du skriver?
– Å holde oversikt over hvor de forskjellige karakterene er, hva de gjør og hva som er motivasjonen deres. Samtidig må man sørge for at historien er troverdig. Det er det tøffeste. Du må til en viss grad også tøye grensene for troverdighet og tilfeldigheter, men trikset er å forhåpentlig gjøre det på en slik måte at det fortsatt virker mulig.
Hva slags historier inspirerer deg?
– Stort sett er det små ting som skjer i mitt eget liv. Ting jeg ser eller hører. De fleste av bøkene mine begynner med «Hva om?».
Med De andre har du dykket så dypt ned i hevn som mulig. Hva er ditt neste prosjekt eller tema?
– Religion, barnemishandling, eksorsisme, hedenske ritualer. Lette, luftige ting! Boken heter The Burning Girls [norsk utgave kommer i 2022. Red.anm.]. Den handler om Jack Brooks, en prest og aleneforelder som tar over et lite sogn i en avsidesliggende landsby og snart oppdager alle slags mørke, skumle ting som har skjedd og fremdeles skjer der. For fem hundre år siden ble åtte protestantiske martyrer brent på bålet. For tretti år siden forsvant to tenåringsjenter, og for to måneder siden begikk den tidligere presten selvmord. Det er bare å glede seg!
Krimfestivalens tiårsjubileum gikk i pandemiens tegn, med digitale arrangementer fra morgen til kveld. John Grisham, Karin Fossum, Knut Nærum og et stjernelag av nordiske og internasjonale krimforfattere har vært på skjermen, og mange titalls tusen publikummere har vært innom for å se på.
Fortvil ikke om du ikke har fått sett så mye ennå, for festivalen blir liggende tilgjengelig på Krimfestivalen.no. Der er det nå 50 program som du kan se gratis når du vil – til langt over påske.
Siden vi har kunnet ta opp filmer i forfatternes egne hjem, fikk Krimfestivalen i år med forfattere vi tidligere bare har drømt om å få tak i som John Grisham, Harlan Coben, Val McDermid og David Baldacci. Bare disse fire forfatterne har solgt over 600 millioner bøker på verdensbasis. I tillegg til de internasjonale verdensstjernene deltar som vanlige store deler av den norske og svenske krimeliten som for eksempel Gunnar Staalesen, Tom Egeland, Karin Fossum, Lars Kepler, Camilla Grebe, Hans Rosenfeldt og Hans Olav Lahlum. Det er litt ekstra spennende i år der vi altså kan titte inn i alle disse hjemmene til krimforfatterne og se hvordan de har det hjemme og hvilke bøker de har i bokhyllene.
Publikumsrekorden slått ned i støvlene
Krimfestivalen har i alle år vært svært populær. Hvert år har man satt nye publikumsrekorder. Med årets profesjonelle sendinger har seertallene allerede slått den forrige publikumsrekorden på 12 000 med over 10 000. Mange tusen har sett minst 9 program, og det er hele tiden noen inne og ser på programmene. I påsken kan du altså lese en krimroman av din favoritt-forfatter og så gå inn på krimfestivalen.no og se et intervju med ham eller henne.
Krimquiz med hele familien eller humor med Knut Nærum
Foreløpig er Knut Nærums harselas med de norske krimforfatterne i «Norsk krimlitteraturhistorie fritt etter hukommelsen» det mest populære programmet, men vi regner med at han får sterk konkurranse av for eksempel intervjuene med John Grisham og David Baldacci. For begge forfatterne har gjort som Lars Kepler og delt intervjuet på sine sider.
Hvis du ikke fikk med deg Krimquiz med Anne Gaathaug på lørdag, kan også den ses i ettertid. Samle familien og kjør påskequiz! Du finner quizen på Facebook.
Man sier at jula varer helt til påske. Om Krimfestivalen kan man med hånden på hjertet si at den varer til langt over påske, og du kan altså se alle programmene gratis på krimfestivalen.no når det passer deg.
Paranormale grøssere er en veletablert sjanger i USA og England, men nå er det altså det lille stedet Hommelvik utenfor Trondheim som er i sentrum.
Her utspiller nemlig handlingen i den nye ungdomsromanen Den sorte bruden seg.
Romanen er en oppfølger av Anne Elvedals debut Dødens spillsom utkom i fjor. Den fikk god mottagelse hos både lesere og anmeldere, og måtte trykkes i flere opplag. Nå er film- og tv-rettighetene solgt til produksjonsselskapet Monster.
Anne Elvedal har gang på gang vist seg som en habil manusforfatter: Hun har skrevet manus til tre Amanda-nominerte spillefilmer og dessuten til populære serier som Wisting og Twin.
Anne Elvedal. (Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen)
Nå er det altså produksjonsselskapet Monster som har sikret seg film- og tv-rettighetene til Elvedals Dødens spill.
– Vi ønsker å lage denne serien fordi vi mener at det er en viktig og spennende historie, fortalt på en helt unik måte. Den oppleves frisk og overraskende med en helt spesiell stemning. Det er gode karakterer i et interessant miljø. Akkurat hva vi mener skal til for å lage en fantastisk tv-serie, sier produsent Cathrine Simonsen hos Monster.
Forfatter Anne Elvedal er naturlig nok svært spent på fortsettelsen:
– Jeg ble så glad da jeg fikk vite det! Siden jeg begynte å skrive på den første boka har jeg tenkt at denne trilogien kan bli en spennende tv-serie også, og jeg er veldig takknemlig for at det er nettopp Monster jeg nå skal samarbeide med om dette, de er en utrolig dyktig og entusiastisk gjeng!
I Dødens spill er hovedpersonen Rebekka i en sårbar situasjon etter å plutselig ha mistet faren sin i en ulykke. Hun finner et åndebrett som setter henne i kontakt med mørke krefter. Og det hun trodde var en ulykke, viser seg å være et drap. Så begynner merkelige ting å skje. Rebekka konfronteres med et mysterium, langt større enn hun kunne forestille seg.
I Den sorte brudenforsvinner Helenes fostersøster, May-Liss, sporløst på vei hjem fra butikken. Etter hvert får Helene nyss om at søsteren har prøvd et åndebrett kvelden før forsvinningen. Helene trosser advarselen om aldri å ta i bruk sine spesielle evner til å kommunisere med døde. Dermed settes mørke krefter igang, og Helene dras inn i et spill hun ikke har kontroll over.
«Elvedal kan håndverket sitt godt og balanserer elementene fint mot hverandre. Med mange spenningstopper og korte kapitler er det opplagt at romanen skal leses fort.» Hun skriver videre at «Språklig er boka lett og ujålete, teksten er fortrolig, alt er liksom så velkjent og dagligdags. Det kan være her Elvedals manuserfaring kommer til sin rett.»
Anne Elvedal er åpen om at hun har brukt erfaringer og opplevelser fra eget liv. Hun mistet selv sin far i en dramatisk ulykke i ung alder. Og hun vokste opp i et bilmiljø som han var en del av. Dette preger også handlingen og rammen rundt Dødens spill.
«Jeg måtte bare slippe av sønnen min, overlate ham til de som arrangerte og finne meg i å vente utenfor lokalene. Det slo meg hvor enkelt det kunne være for en fremmed å lokke med seg et lite barn. Da sønnen min kom ut etter turneringen, hadde jeg konstruert grunnrisset til Minneskogen, forteller Sam Lloyd.
Sam Lloyd var på programmet under Krimfestivalen 2021. Her kan du se hele intervjuet:
Den mest overraskende og elegante groteske grøsseren jeg har lest på lenge.
Britiske Sam Lloyd har skrevet helt fra han vokste opp i Hampshire, der han elsket å lage gjemmesteder i den nærmeste skogen. I mange år hadde han sett for seg en av hovedkarakterenes personlighet, Elijah – men det skulle altså en sjakkturnering til for å tenne den kreative gnisten som skapte det utrolige innholdet.
Minneskogen er det man trygt kan kalle en brakdebut. Boka har toppet bestselgerlister, den er solgt til mange land, og anmelderne hyller thrilleren for originalitet, vakkert språk og det fantasifulle universet boka utspiller seg i. «Et sjeldent nytt thriller-talent» og «umulig å legge fra seg», er bare noen av lovordene som har kommet bl.a. i hjemlandet.
Også her til lands hylles nå boka. Dagbladets Cathrine Krøger triller terningkast 6 og kaller Minneskogen«Den mest overraskende og elegante groteske grøsseren jeg har lest på lenge». Videre skriver hun: «Mer uhyggelig kan en grøsser knapt bli. […] Og så er det dette overraskende omdreiningspunktet, da, som gjør dette til en kriminalhistorie helt utenom det vanlige. Rørende midt i den skumle ondskapen.»
– Minneskogen handler om to ekstremt begavede ungdommer som er involvert i en lek på liv og død, forteller Lloyd.
Tenåringen Elissa er et sjakktalent, og blir kidnappet da hun deltar på en turnering. Hun våkner opp i mørket, og kidnapperen har ingen planer om å slippe henne fri. Så dukker Elijah opp, og Elissa håper at han er redningen. Elijah på sin side ser muligheten til å få sin første venn i livet, og vet at han mister henne dersom han varsler politiet.
– Elissa skjønner at hennes eneste mulighet er å overtale Elijah til å hjelpe henne, men han er mye skarpere enn hun tror. Derfra tar fortellingen min nye vendinger, sier Sam Lloyd. Mer vil han ikke røpe.
De to sentrale karakterene i Minneskogen, Elissa og Elijah, er særegne på hver sin måte.
– Elissa er sylskarp og nekter å være offer. Elijah, på sin side, er introvert, har ingen kontakt med omverdenen og lever i skogen. Etter hvert som fortellingen skjøt fart ble det stadig vanskeligere å skrive om det Elissa og Elijah måtte gå gjennom, og de siste kapitlene var en høyst opprivende emosjonell opplevelse for meg, sier Sam Lloyd om arbeidet med de to hovedkarakterene.
Debutanten har fått spesielt mye ros for alle de overraskende vendingene som Minneskogen tar utover i boka. Dagbladets Cathrine Krøger er særlig begeistret for en av dem, som hun beskriver som «infam og overraskende».
Lloyd sammenligner det å jobbe med slike vendinger med å balansere på slakk line.
– Det finnes ikke noe verre enn en opplagt vri, som leseren har skjønt lenge før den kommer. Dessuten er det ikke nok at leseren blir overrasket, det som skjer skal også gi karakterene i boken nye, strevsomme utfordringer. En meningsfylt vending handler om både-og.
Men hva leser en som nettopp har slått gjennom med et brak som forfatter selv?
– Akkurat nå holder jeg faktisk på med Stormfulle høyder av Emily Brontë, og jeg elsker hvert eneste ord i den, selv om den er lysår fra det jeg vanligvis leser. Det var en julegave fra svigerfamilien, de elsker å inspirere meg til å lese noe annet, som de sier. Og hvis du spør meg om hvilken type krim jeg leser, så står bl.a. Gillian Flynn høyt. Men det er klart det blir mindre tid til lesing når det skal skrives nye bøker. Og så har jeg tre flotte gutter som også skal følges opp, sier suksessforfatteren.
Påskekrim trenger ikke være for god til å være sann. Det beste er når den er begge: Både god og sann. Vi har funnet frem to av de beste, mest kritikerrose, og ikke minst neglbitende spennende true crime-bøkene på markedet.
Den ene tar oss med dypt inn i den ofte glemte konflikten i Nord-Irland. Den andre tar oss med tilbake til 60-tallets Sverige og det svenske «folkhemmets» mørke bakside.
Begge er skrevet av noen av våre mest merriterte og respekterte sakprosaforfattere, som også begge nylig gjestet Krimfestivalen 2021. Dermed kan du, etter endt lesning, sette deg ned med en halvtimes interessante intervjuer med selveste forfatteren – og det er selvfølgelig helt gratis.
Siden den kom på engelsk i 2019 har Patrick Radden Keefes Si ingenting figurert på topplistene over de beste sakprosabøkene til så godt som alle de store engelskspråklige avisene.
Her hjemme får boka toppkarakter av Adresseavisen og VG, som skrev: «Journalist Patrick Radden Keefe har skrevet et kinderegg av en bok, bestående av true crime, sakprosa og psykologisk innsikt i ett» i sin anmeldelse.
Dette er boka som er blant favorittene til Barack Obama så vel som Gone Girl-forfatter Gillian Flynn.
«Et perfekt eksempel på hvordan bruke en brutal forbrytelse til å fortelle, på side etter gripende side, en mye større historie», skriver Time Magazine i sin omtale av boka.
Vi befinner oss i Nord-Irland, der IRA og de britiske myndighetene kjempet i en borgerkrig som varte i over 30 år. Konflikten gikk under navnet The Troubles.
I desember 1972 ble tibarnsmoren Jean McConville bortført fra hjemmet sitt i Belfast for aldri mer å bli sett i live. Forsvinningen hennes hjemsøker barna, gjerningsmennene og et helt samfunn i Nord-Irland i flere tiår.
Si ingenting vever historiene til Jean McConville og hennes familie sammen med Dolours Price sitt liv, den første kvinnen som ble med i IRA som soldat, og som bombet puben Old Bailey mens hun knapt var ute av tenårene. Gerry Adams, som bidro til å få slutt på kampene, men benektet sin egen IRA-fortid, har også en fremtredende rolle i boken.
Boka blir stående som et standardverk for deg som vil forstå Nord-Irland, men er samtidig en fengslende fortelling med litterære kvaliteter, skal vi tro de utenlandske anmeldelsene.
«Hvis det virker som om jeg anmelder en roman, er det fordi Si ingenting har mange av egenskapene til god fiksjon», skriver The New York Times Book Review om boka, og fortsetter:
«Keefe er en fantastisk historieforteller. Det kan virke rart, til og med støtende, å uttale det, men han bringer karakterene sine til det virkelige liv. Boken er smart strukturert».
Her hjemme skriver Dagens Næringsliv at «dette er fortellende sakprosa av fremste merke: oppslukende og informativ, i grenseland mellom politisk historie og undersøkende journalistikk, spennende som en thriller».
Påskespenningen skal dermed være sikret, og kanskje lærer du en ting eller to om konflikten i et av våre nærmeste naboland på veien.
Boka Si ingenting – En sann historie om mord og terror i Nord-Irland er tilgjengelig som e-bok og i fysisk format.
Patrick Radden Keefe gjestet nylig Krimfestivalen 2021. Se hele samtalen mellom han og Kari Birkeland her:
Peter Englund er intet mindre enn en monumental skikkelse. Med sine historiske bøker som spenner fra 1600-tallet, via første verdenskrig og til 60-tallets Sverige, har Englund et ry som en av Nordens mest respekterte sakprosaforfattere og en svært særegen historiker. Denne posisjonen har også ført ham til lederstolen i Svenska Akademien, som deler ut Nobelprisen i litteratur, fra 2009 til 2015.
«Han er en kompromissløs og helt nødvendig formidler av historien. Vi har ingen som ham», skrev Morgenbladet om Englund da de kåret ti svensker de skulle ønske var norske.
En kveld i juli 1965 ble en ung kvinne funnet død i sitt hjem i et idyllisk rekkehusområde sør i Stockholm. Politiet avfeide det først som selvmord, men snart sto det klart at hun var blitt drept. Men av hvem – og hvordan?
Etterforskningen tar mange uventede svinger, og gjerningsmannen viser seg å være under politiets nese hele tiden. Han blir siktet for forbrytelsen, men først frikjent.
Rekordåret 1965 danner bakteppet i fortellingen. Et år der «de viktige reformene mange, de virkelige politiske motsetningene få, arbeidsledigheten praktisk talt ikke-eksisterende, levestandarden økte jevnlig, verdensbildet lyst, optimisme for fremtiden grenseløs.»
Dermed blir ikke Drapet i Söndagvägen bare en grundig true crime-historie, men også en skildring av det svenske «folkhemmets» mørke bakside.
I likhet med Englunds foregående bøker, er Drapet i Söndagsvägen bygget på omfattende arkivstudier og intervjuer.
Boka Drapet i Söndagsvägen er tilgjengelig som e-bok, lydbok og i pocket.
Påske er nordmenns store høytidsstund også for krimromaner. Allerede nå har mange av fjorårets beste krimromaner kommet ut i pocketutgave. Her er ti av påskens beste krimromaner. Sju av forfatterne kan du også se intervjuer med på krimfestivalen.no.
Det er 11 år siden Lars Keplers første krimroman, Hypnotisøren, kom ut på norsk. Den har siden solgt over 250000 eksemplarer i Norge, og totalt nærmer de seg nå et salg her i landet på halvannen million. Speilmannen var fjorårets mestselgende oversatte krim og har allerede gått til topps på pocketlisten.
I Speilmannen er ikke bare Joona Linna tilbake, men også hypnotisøren fra første bok. En ung kvinne har kvinne forsvunnet på vei hjem fra skolen. Noen år senere blir hun funnet drept på en lekeplass i den svenske hovedstaden. Joona Linna får saken, og han klarer å spore opp et øyenvitne. Dessverre er vitnet en psykisk syk mann. Han kan ikke huske noe av det han har sett. Joona Linna kontakter hypnotisøren Erik Maria Bark i et forsøk på å komme til bunns i saken.
Under Krimfestivalen ble det avslørt at Bakom synger døden var en av dem fem nominerte til Rivertonpisen. Karin Fossum risikerer å bli den aller første som vinner prisen tre ganger. Vi var mange Konrad Sejer tilhengere som var triste over at Karin Fossum hevdet at Bakom synger døden er den siste romanen med den herlige politietterforskeren. Da kunne vi samtidig glede oss over at det var en av de beste. Bakom synger døden er den 15. krimromanen med Konrad Sejer i hovedrollen. Den ble hyllet av kritikerne som en av hennes sterkeste bøker. VG, Adresseavisen, Trønder-Avisa, Nettavisen og Tønsberg Blad kastet alle terningkast seks, og alle var enige i VGs konklusjon: «Mesterlig».
Bakom synger døden er en dypt borende krimbok om det vakre og det heslige, ømhet og vold, livsløgn og vond virkelighet. Utgangspunktet for handlingen er at en seksten år gammel jente som blir funnet død i en skog. Det er mange grunner til at en vakker, ung jente kan være død. Konrad Sejer får den smertefulle drapsgåten i hendene, med mange mulige forklaringer. Det er vemodig at Konrad Sejer tar farvel, men gledelig at han gir seg på topp.
VG brukte overskriften «Dette er rent gull!» om Alex Mihaelides’ Den tause pasienten som var fjorårets store krimsensasjon. Den lå på toppen av bestselgerlistene hele våren i fjor, og den fikk strålende kritikker.
I Den tause pasienten blir vi kjent med Alicia og ektemannen Gabriel som hun elsker høyt. Plutselig skyter hun ektemannen fem ganger i ansiktet, og slutter å snakke både til politi og helsepersonell. Hun dømmes til å sone på psykiatrisk sykehus. Spekulasjonene og teorien om henne er mange. I pressen og under rettssaken blir hun kalt både helgen og heks. Det grufulle drapet forblir en gåte. Seks år etter tragedien søker Theo Faber jobb på sykehuset der Alicia er innlagt. Han har tro på at han skal klare å behandle henne, selv om mange psykologer har forsøkt før ham uten hell. Leseren blir tatt med inn i terapirommet og innenfor veggene på en mentalinstitusjon. Men hvordan behandler man en pasient som ikke sier et ord?
I høst kunne Hans Olav Lahlum feire tiårsjubileum som skjønnlitterær forfatter med den niende boka om etterforskningsduoen K2 og Patricia. Flere av kritikere mente at Svanemordet viste at Lahlum kanskje aldri har vært bedre som krimforfatter.
Ole Jacob Hoel skrev for eksempel i sin femmer-anmeldelse: «Dette er kanskje Lahlums beste og mest spennende krimbok. […] Svanemordet er «trivelig selskap, spesielt når plottet er så godt skrudd sammen som denne gangen.» I Svanemordet dukker den unge privatdetektiven Aurora Holmes plutselig opp i livet til K2 en sommerdag i 1973. K2 blir raskt betatt, men kort tid etter blir Holmes funnet drept i Akerselva. K2 sier ja til å lede etterforskningen, og sporene leder ham tilbake til den kalde krigen, til 2. verdenskrig og til den finske borgerkrigen i 1918.
«Broen»-forfatteren med sin første krimroman alene
Hans Rosenfeldt, Ulvesommer (oversatt av Morten Hansen)
Broen og historien om Saga Norén og et lik på broen mellom Sverige og Danmark ble en umiddelbar klassiker. Hans Rosenfeldt var manusforfatteren til suksessen. Siden den tid har Rosenfeldt også gjort suksess med krimserien Marcellafor Netflix i England. Hans Rosenfeldt er også en av Sveriges mestselgende krimforfattere i duoen Hjorth Rosenfeldt. Serien deres om rettspsykiateren Sebastian Bergman har solgt over 4 millioner eksemplarer på verdensbasis.
Nå er Hans Rosenfeldt klar med en ny serie, og i hovedrollen: nok en kompleks kvinnekarakter. Ulvesommer er første bok om etterforsker Hannah Wester. Handlingen foregår i Haparanda, som ligger helt nordøst i Sverige, på den finske grensen. En ulv blir funnet død, og undersøkelsene viser et makabert funn: det er rester av et menneske i ulvens mage. Den avdøde spores opp og viser seg å være en person knyttet til en brutal narkotikahandel i Finland.
Politietterforsker Hannah Wester skjønner at sommeren skal ta en dramatisk vending, og bli alt annet enn hun hadde ventet seg. Sammen med kollegaene sine må hun snu alle steiner for å komme på sporet av hva som egentlig har skjedd. Men hun må være rask; det er andre som er minst like interesserte i saken, som den russiske leiemorderen Katja.
The Washington Times mente at Min søster er seriemorder kan være tiårets beste roman, mens The Guardian kalte Oyinkan Braithwaite «en litterær sensasjon». Braithwaite vant LA Times Book Prize for beste thriller og ble Booker-nominert i 2019. Her hjemme fikk den også mange strålende kritikker. Tor Hammerø i Nettavisen ga den for eksempel terningkast seks og skrev: «Vi snakker krim totalt annerledes fra alt annet som har vederfaret oss og dessuten er den dritmorsom.»
I Min søster er seriemorder treffer vi litt av et søsterpar: Korede og Ayola. Da Korede blir avbrutt i en middag av et nødanrop fra søsteren Ayoola, vet hun hva hun må gjøre: Finne frem blekemiddel, gummihansker og nerver av stål. Dette er den tredje kjæresten Ayoola har drept. Korede vet at hun burde ha gått til politiet, men hun er glad i søsteren sin, og som man sier: Blod er tykkere enn vann, men vanskeligere å fjerne fra teppet.
Gert Nygårdshaug har et stort publikum både her hjemme og i utlandet. I 2007 ble Mengele Zoo kåret til Tidenes beste norske bok av NRK, Litteraturfestivalen og Dagbladet. Den tredje engelen er den 13. krimromanen i serien om hobbydetektiven og gourmetkokken Frederic Drum og hans onkel, KRIPOS-etterforskeren Skarphedin Olsen. Den fikk svært god mottakelse hos kritikerne. Margit Egaas mente f.eks. i sin femmer-anmeldelse i Stavanger Aftenblad at: «Nygårdshaug skriver kriminalromaner som ikke ligner på noe annet.»
I Den tredje engelen har Kripos-etterforsker Skarphedin Olsen flyttet til Røros og blitt politisjef i byen. Så gjøres det et makabert funn. En syklist finner en avrevet arm stikkende opp fra en maurtue, med et glansbilde av en engel hengende over. Armen blir undersøkt av patologer. Samtidig viser det seg at det ikke er noen som er meldt savnet eller har vært utsatt for en ulykke. Mysteriet vekker oppsikt da det etter hvert viser seg at armen tilhører en svært kjent person. Det er duket for et hevndrama utenom det vanlige.
John le Carrés siste mesterverk
John le Carré, En fri agent (oversatt av Heidi Grinde)
John le Carré døde dessverre 12. desember i fjor, men også i sitt siste leveår ga han oss en mesterlig spionroman. En fri agent fikk fantastiske kritikker. Den er et skremmende samtidsportrett, hjerteskjærende, med mørk humor, fortalt med endeløs spenning av en av vår tids største fortellere. Nat, en 47 år gammel veteran fra Storbritannias utenriksetterretning, tror hans dager som hemmelig agent er over. Men trusler fra hovedkvarteret i Moskva drar Nat tilbake til jobben. Han må ta over The Haven, en av London Generals nedlagte stasjoner, med en gjeng spioner av ulik kvalitet. Gruppens eneste håp er den unge Florence, som holder øye med Russlands departement og en ukrainsk oligark, som har en finger med i det russiske spillet. Nat er ikke bare spion, han er også en lidenskapelig badminton-spiller. Hans faste mandagspartner er halvparten så gammel som ham – den innadvendte og ensomme Ed. Ed hater Brexit, han hater Trump og han hater jobben sin på det sjelløse mediebyrået. Med alt hatet drar han Prue, Florence og Nat inn i et politisk sinne som vil fange dem alle.
Hanne Gellein er en av flere tidligere elever fra Krimforfatterskolen til Cappelen Damm som debuterte i fjor, og debuten fikk en veldig god mottakelse der hun bl.a. fikk tre femmere fra anmelderne. Hun bor i Trondheim og jobber som sykepleier på Barneklinikken på St. Olavs hospital. Dermed skriver hun med stor troverdighet når hun har lagt deler av handlingen i Alle fugler små fra sykehusets innside.
Alle fugler små er en spenningsroman med et skremmende perspektiv. To kvinner forenes i en søken etter sannhet og de som gjemmer seg i skyggene. For ingen ting er som det skal være i Trondheim. Dommer Ingeborg Witsøe Berg er fortsatt i sorg over datteren Maja som mistet livet i en ulykke. Mens hun forbereder en viktig rettssak, oppdager Ingeborg en kjøttmeis inne i huset. To spørsmål dukker opp: Hvordan kan datterens yndlingsfugl ha tatt seg inn i et lukket rom? Og hva hendte egentlig da Maja druknet i Nidelva?
John Grisham er en av verdens mestselgende forfattere. Han har hatt over 30 thrillere på New York Times’ bestselgerliste og kan skryte av fantastiske 300 millioner solgte bøker. Grisham suksessformel slår ikke feil denne gangen heller. Rooster Bar er leken, underholdende og interessant. Grisham beviser nok en gang at han er overlegen i sjangeren.
Da Mark, Todd og Zola begynte på jusutdannelsen, trodde de at de skulle gjøre verden til et bedre sted. De trodde advokater bidro til et mer rettferdig samfunn. Men nå på sitt tredje år av utdanningen, innser de at de har blitt lurt. Alle tre har tatt høye studielån for å få råd til den middelmådige privatskolen de går på. Utdannelsen de får, viser seg å være så ubrukelig at de knapt står på eksamen og heller ikke har sjans til å få jobb etterpå. De får vite at skolen er eid av en upålitelig forretningsmann som også eier en bank som spesialiserer seg på studielån.
Men noe har de tre lært underveis, og på Rooster Bar begynner de tre å planlegge hvordan de skal ta rotta på skolens ledelse.
Det er mye som ikke er normalt for tiden, men noe er heldigvis som vanlig: Påsken er tid for god krim. Her er en ti på topp med påskens beste krimromaner med nye krimromaner bl.a. av Sam Lloyd, Grethe Bøe, Øistein Borge og Harlan Coben. 8 av de 10 forfatterne kan du se intervjuer med på krimfestivalen.no.
Minneskogener en sylskarp psykologisk thriller-debut som har fått strålende kritikk i de landene den er kommet ut. Cathrine Krøger i Dagbladet ga den terningkast 6 og mente at Sam Lloyd «har en infam og overraskende vri utover i boka, som gjør Minneskogen til den mest overraskende og elegante grøsseren jeg har lest på lenge.»
Som i The Queen’s Gambit er en ung kvinnelig sjakkspiller i sentrum for handlingen i Minneskogen, men her kan et av hennes trekk bety liv eller død.
For 13 år gamle Elissa er denne lørdagen helt spesiell. Hun er på vei til sjakkmesterskapet for ungdom i Bournemouth med moren sin. Elissa er forberedt og kampklar, sjakk er det eneste hun bryr seg om. Da hun skal ut i bilen for å hente lunsjen sin mellom to partier, blir hun dratt inn i en hvit varebil på parkeringsplassen. Da hun våkner, er hun lenket fast i et rom under jorda.
Elijah har bodd ved Minneskogen så lenge han kan huske. Han bruker mesteparten av tiden sin her. Og det er slik han finner Elissa. Hun innser at denne merkelige gutten er den eneste som kan redde henne. Men Elijah er redd for å gå til politiet. For han vet at bare en av dem vil kunne komme seg derfra.
Grethe Bøe har stått for årets store gjennombrudd med den arktiske thrilleren Mayday. Cathrine Krøger i Dagbladet mente den var en «Norsk krimsensasjon», mens Tor Hammerø i Nettavisen skrev at Mayday var «den beste krimdebuten han hadde lest noensinne. Grethe Bøe debuterte som forfatter med Mayday, men hun har i mange år skrevet og regissert internasjonalt prisvinnende spillefilmer og TV-serier fra nordområdene. Hun har bl.a. regissert Operasjon Arktis og Jørn Lier Horsts barne-krim-filmer.
Mayday er en uhyggelig aktuell, arktisk thriller. NATO-pilotene Ylva Nordahl og John Evans har en tilsynelatende umulig oppgave. De må krysse Sibirs iskalde tundra til fots – med fienden i hælene – for å komme seg til Norge og forhindre den ultimate katastrofen.
Mens forholdet mellom Russland og NATO er på frysepunktet, holder NATO sin største øvelse noensinne i Finnmark. Et F-16-fly med Ylva og John om bord havner i et sammenstøt med et russisk fly og blir skutt ned. Episoden utløser en storpolitisk krise, hvor både Russland og NATO tolker hendelsen som et angrep. Det eneste som kan hindre en altutslettende konflikt, er at Ylva og John kommer seg tilbake til Norge for å avsløre hva som egentlig skjedde. Jaget gjennom den ville, vakre arktiske tundraen oppdager Ylva at verken co-piloten John Evans eller dem hun har stolt på, er det de utgir seg for å være.
Time Magazine kåret Si ingenting til årets beste sakprosabok. Denne strålende boken om mord og terror i Nord-Irland har også fått ovasjoner av norske kritikere. Oda Faremo Lindholm i VG gar den terningkast 6 og skrev: «Svimlende imponerende. Denne boken er en bragd…Les den!». Stein Roll var like begeistret med en sekser i Adresseavisen: «Dyptgående, troverdig og spennende».
I Belfast i 1972 ble enken og tibarnsmoren Jean McConville dratt ut fra sitt eget hjem av maskerte personer fra IRA, med barna som vitner. Ingen vet hvor hun blir av. IRAs strenge æreskodeks gjorde at ingen sa noe om drapet, og barneflokken vokser opp med den eldste datteren på femten år som forsørger. Først i 2003 blir liket hennes funnet. Drapet er utgangspunktet i denne boken om borgerkrigen i Nord-Irland, konflikten som går under navnet The Troubles. Keefe bruker denne grusomme hendelsen som et speil for å fortelle historien om tre tiårs intense politiske og religiøse kamp mellom katolikker og protestanter, mellom naboer, gamle venner og arbeidskamerater, mellom regjeringen i London og folket i Nord-Irland.
I fjor var det Den tause pasienten som startet krimåret med et sensasjonelt smell. I år er det Elskede barn av den tyske debutanten Romy Hausmann. Boka er en av tidenes største suksesser i Tyskland, med et salg på over 250 000 eksemplarer og med 45 uker på bestselgerlisten. Den kommer til å påvirke, overraske og fengsle deg. Hvis du tror at tysk krim er gørr, tro om igjen.
Elskede barn har bare fått gode anmeldelser her hjemme. VGs anmelder Elin Brend Bjørhei var f.eks. kjempebegeistretog mente at: «skildringene av Hannah er mesterlig gjort, og hjerteskjærende og nifse.» Mens Cathrine Krøger mente den var «uhyggelig god». Tarald Aano i Stavanger Aftenblad var like begeistret og skrev: «Her er en av årets mest spennende thrillere. Garantert.»
I Elskede barn blir en kvinne lagt inn på sykehuset etter en påkjørsel. Den skadede kvinnen passer beskrivelsen til Lena Beck, som forsvant 14 år tidligere. Moren og faren får beskjed om at datteren, nå 37 år gammel, trolig er funnet, og drar til sykehuset.
Men det er ikke datteren. Likevel hevder kvinnen på sykehuset at hun heter Lena. Idet de knuste foreldrene skal dra, kommer en sykepleier med et barn. Da bryter foreldrene sammen, for det er som å se deres datter da hun var barn. Jentungen hevder at kvinnen på sykehuset er moren hennes, og hun forteller at hun har en far og en lillebror. Et sted. Et ukjent sted.
Hvem hadde tippet at Max Manus skulle toppe bestselgerlistene med en krimroman ved inngangen til påsken 2021? Rottejegeren er Max Manus’ sensasjonelle og upubliserte romanmanuskript. Det ble skrevet i årene etter krigen, og bygger på erfaringene til de norske motstandsfolkene som utførte de aller skitneste jobbene under andre verdenskrig: De likviderte angivere, torturister og andre nordmenn som jobbet for tyskerne. Både Dagbladet og VGs anmeldere har gitt den terningkast 5. VG mente Rottejegeren var «sprengstoff fra motstandshelten», mens VG mente at boken var en oppsiktsvekkende ærlig og sjokkerende åpen etterkrigsskildring fra en desillusjonert krigshelt».
I sentrum av historien står forfatterens alter ego Freddy og en gruppe veteraner. De forsøker å finne sin plass i samfunnet og kjærligheten, men døyver de vonde minnene fra krigen med alkohol og andre utskeielser. Rottejegeren er et hardkokt og levende tidsbilde av Norge på slutten av 1940-tallet. Det er en fortelling om krigens virkelige pris – fra en person som visste bedre enn de fleste hva han snakket om. «Det er deilig å kjenne den vidunderlige følelsen av trygghet som berøring av pistol alltid gir ham,» skriver Manus og legger til: «Men minnene forlater ham aldri.»
Matadorens siste dans er en hyllest til den engelske landsbykrimmen, men også til den livslange kjærligheten, den som et fåtall av oss blir velsignet med, og som vi ikke ser den fulle verdien før vi mister den.
Matadorens siste dans er akkurat kommet ut, og krimforfatter Geir Tangen den først som har rukket å anmelde, men han er desto mer begeistret: «Klassisk landsbykrim i moderne innpakning, pyntet med en sløyfe av det som altså er den vakreste kjærlighetshistorien jeg noen gang har lest i en krimroman. Fantastisk!»
Etter å ha blitt pensjonert fra stillingen som kriminalbetjent i Manchester, realiserer Lennox Hartly og hans kone Emma en gammel drøm; en bungalow i den pittoreske landsbyen Montepaz i Andalucía.Idyllen blir kortvarig. I løpet av det første året fester en uhelbredelig sykdom sitt nådeløse grep i Emma, og trekker henne gradvis nærmere stupet. Bare et steinkast unna ekteparet Hartlys nye hjem, på det storslåtte godset Gracia, finner et brutalt drap sted.
Det er Málaga-politiets oppgave å oppklare forbrytelsen, men det synes snart klart at spanjolene ikke kommer noen vei. Lennox´ instinkter våkner til liv, og for å bøte på sorgen over kjærligheten som langsomt dør der hjemme, starter han sin egen etterforskning av drapet. Da han begynner å ane et lys i gåtens mørke, slår en kalkulerende morder til på nytt.
Tudor er krimforfatternes forfatter, og f.eks. Alex Michaelides forfatteren av Den tause pasienten har sagt dette om årets krim De andre: «Enormt underholdende og herlig skummelt. Jeg var hekta fra den gripende åpningen, og hele veien gjennom alle vriene og vendingene.». Harlan Coben har også uttrykt sin begeistring: «C.J. Tudor er fantastisk. Jeg kan nesten ikke vente på hennes neste trekk.».
De andre begynner med at hovedpersonen Gabe kjører hjemover og blir liggende bak en rusten gammel bil. Så oppdager han et lite ansikt i bakvinduet. Munnen mimer ordet pappa. Det er hans fem år gamle datter, Izzy. Gabe ser henne aldri igjen.
Tre år senere kjører han dag og natt opp og ned motorveien på leting etter bilen som forsvant med datteren hans. Håpet om å finne henne igjen nekter han å gi opp, selv om alle andre mener at hun må være død. Fran og datteren hennes, Alice, tilbakelegger også noen kilometer på motorveien. Men ikke på leting. På flukt. De prøver å ligge et steg foran de som vil dem vondt. For Fran kjenner sannheten. Hun vet hva som hendte med Gabes datter. Hun vet hvem som er ansvarlig. Og hun vet hva de vil gjøre med henne og Alice hvis de finner dem.
Harlan Coben er tidenes første forfatter som har mottatt alle de tre store krimprisene i USA. På verdensbasis har han solgt over 75 millioner bøker. Nå i det siste har mange nordmenn blitt kjent med ham ved vellykkede filmatiseringer av bøkene hans. NRK har akkurat vist De var fem, og Den fremmede har gjort stor suksess på Netflix.
Coben er en favoritt til mange av krimforfatterne, og også årets bok har fått masse hyllest fra flere av dem. Om Gutten fra skogen har Lee Child sagt: Coben svikter deg aldri», og John Grisham har sagt: «Harlan er en fantastisk krimforfatter … en av mine favoritter.»
Som gutt ble Wilde funnet alene i skogen, uten noe minne om fortiden sin. I dag er han voksen, men han vet fortsatt ikke hvor han kommer fra og har valgt å leve avsondret fra omverdenen. Da problembarnet Naomi blir borte, er det først ingen som ser ut til å ta saken på alvor, ikke engang faren hennes. Hester Crimstein derimot, en kjendisadvokat, får kjennskap til at jenta ble mobbet på skolen, og ber Wilde om hjelp til å finne henne. Wilde kan ikke la være å hjelpe enn annen utstøtt. Men for å finne Naomi, må han selv vende tilbake til det samfunnet der han aldri har passet inn, stedet der folk med makt blir beskyttet, selv når de bærer på hemmeligheter som ødelegger liv.
Peter Swanson skriver mørke thrillere som får den mest hardbarka leseren til å bite negler. Swanson fikk sitt store gjennombrudd i Norge med De som fortjener det. Den fikk bl.a. terningkast 6 av Ingvar Ambjørnsen i Dagbladet. Ambjørnsen mente at den var: «Annerledes. Overraskende. Rå, sort og vittig.». Asbjørn Slettemark mente at Swanson var en slags moderne Hitchcock. Med Åtte perfekte mord har Swanson denne gangen gått Agatha Christie i næringen.
I boka møter vi bokhandleren og mysteriefanatikeren Malcolm Kershaw. For mange år siden lagde han en liste over krimsjangerens mest perfekte, nærmest uløselige mord, som han ga navnet «Eight Perfect Murders». Mordene var valgt ut fra de beste av de beste, inkludert Agatha Christies Mord etter alfabetet, og Patricia Highsmiths Billett til helvete.
Men ingen blir mer overrasket enn Mal, nåværende eier av Old Devils Bookshop i Boston, når en FBI-agent banker på døren hans en snøtung dag i februar. Hun leter etter informasjon om et flertall uløste mordsaker som har uhyggelige likhetstrekk med mordene på Mals liste. Og det er ikke bare FBI som interesserer seg for denne bokhandleren som så godt som hver kveld sitter hjemme og leser. Morderen er der ute, og følger med på hver lille bevegelse han gjør.
Pascal Engman er forfatter og journalist. Han har på kort tid blitt en av de mest lese svenske forfatterne i sin generasjon. Engman blir hyllet av kritikerne for sin skarpe observasjonsevne og tydelige samfunnskritikk.Ole Jacob Hoel i Adresseavisen ga boken terningkast 5 og mente at den var så «dyktig laget og formidlet med så mye energi at man bare må overgi seg».
En ung kvinne blir funnet død i sin egen leilighet i en av forstedene til Stockholm. Hun er knivstukket over tjue ganger. Politietterforsker Vanessa Frank håndterer utredningen med en gnagende følelse av at det er noe som ikke stemmer. I kjølvannet av feminismens fremgang brer det seg et nettverk av kvinnehatere. De kaller seg incels og får sin livskraft fra internettets mørkeste kroker. De søker fellesskapet og vil forlange oppreisning fra alle kvinner som ikke verdiger dem et blikk. Når idé skal omgjøres til handling, er det mange liv som står i fare.
Quiz er gøy enten det er påske eller ikke. Men som så mange andre tradisjoner, er det uvisst akkurat hvorfor fenomenet påskequiz har oppstått. Vel er det en deilig følelse å sløve i solveggen mens man briljerer med sin allmennkunnskap, men la oss være ærlige: Quiz har strengt tatt lite med Jesu oppstandelse å gjøre. Men vi klager ikke. Isteden quizzer vi som bare det i påsken, og gleder oss over at det også i år er flere gode quizbøker å ta med seg i påskesekken.
Her gir vi en smakebit fra noen av årets quizbøker. Under kan du bryne deg på disse kategoriene:
Påskequiz for barn
Disney-hunder (for barn og voksne)
Hva husker du fra 2020? (For voksne)
Krimquiz for voksne
God påske!
Aktivitetsheftet God påske inneholder alt du trenger for å sikre påskestemninga, enten du er i byen eller på fjellet. (Foto: Åsmund Holien Mo)
Denne quizen er hentet fra aktivitetsheftet God påske. I tillegg til quiz, er nyvinningen full av strikkeoppskrifter, kryssord, sudoku, oppskrifter på påskemat og alt annet du skulle ønske deg for å sikre den ultimate påskestemningen.
Tidligere i vår kom hele Norges kjæledegge, den 80 kilo tunge Newfoundlanderen Anton, ut med sin helt egen quizbok. Anton ble en sensasjon da han deltok på NRK-programmet Fra bølle til bestevenn og har siden vært gjest på Lindmo og fått over 30,000 følgere på Instagram.
I Hundequiz med Anton får du 500 spørsmål for store og små, to- og firbeinte. Les mer om boka her.
Spørsmål
Hva heter hunden til Mikke Mus?
Hva er Pluto oppkalt etter?
Når har Pluto bursdag?
Hvilken rase skal Pluto forestille?
Hva heter hunden til Donald Duck?
Hvilken rase er Bolivar?
Hvilken rase er Lady i Lady og landstrykeren?
Hva heter de to gode hundevennene til
Lady?
Når kom den opprinnelige filmen om Lady og
Landstrykeren?
Marit O. Bromark er tilbake med nok en bok i den populære quiz-serien som nå har et opplag på over 225 000. I Påskequiz 2021 får du 1000 spørsmål og svar for voksne og barn, med en egen del om alt som har med påske å gjøre.
Hvilken dato ble Norge stengt ned første gang som følge av koronapandemien?
Hvilken organisasjon fikk Nobels fredspris 2020?
Dødsfallet til en afroamerikansk mann i Minneapolis grunnet politiets brutale pågripelse førte til omfattende demonstrasjoner i flere land. Hva het mannen?
Hvilken oppsiktsvekkende amerikansk rettssak startet i Senatet 22. januar?
Hvilket land ble 24. januar det første til å bekrefte tilfeller av covid-19 i Europa?
Hvilken statsleder ble det i mai spekulert på om hadde dødd etter en hjerteoperasjon, da han ikke viste seg offentlig på tre uker?
Hva heter flyktningleiren på den greske øya Lesvos, som brant ned i september?
Hvilket lands regjering besluttet å avlive alle landets minker etter at det ble oppdaget spredning av et mutert koronavirus blant dyrene?
Hvor mange millioner koronatilfeller i verden ble passert 7. november?
Hvilken sykdom ble erklært utryddet i Afrika i august?
Krim og quiz. To ting som hører påsken til. Da er det også naturlig å ha en egen krimquiz. Her er 20 krimspørsmål, hentet fra Krimfestivalens Krimmagasin.
Og enda mer krimquiz kan du få i Annes Krimquiz-sending, der du kan konkurrere mot kjendislaget bestående av noen av Norges mest merriterte krimforfattere: Tom Egeland, Trude Teige og Atle Nielsen. Se quizen her!
Spørsmål
I hvor mange år har Krimfestivalen vært arrangert?
Hvilken kjente krimbok av John Grisham ble i 1993 filmatisert med Tom Cruise i hovedrollen?
Hvilken annen bestselgende internasjonal krimforfatter bruker nettopp Tom Cruise som helten i filmatiseringene av sine krimbøker?
Hvor ofte selges en bok av Lee Child verden over?
Hvilken britisk forfatter kom på norsk ut for første gang i år 2000 med boka Retterstedet?
En kjent norsk forfatter var også en betydelig spritsmugler. Hva het han som forfatter?
Hva mottar den heldige vinneren av den gjeve Rivertonprisvinneren?
Hva heter terapeuten som jobber med hypnose som forfatterekteparet Lars Kepler har med i to av sine krimbøker?
Svenske Pascal Engman har tatt det norske krimmarkedet med storm. Hva heter den kritikerroste krimromanen hans?
Hvor mange bøker har den internasjonale verdensstjernen Harlan Coben gitt ut på norsk inkludert årets utgivelse?
Hvilket yrke har egentlig Gunnar Staalesens krimhelt Varg Veum?
Hva heter boken på som det tyske stjerneskuddet Romy Hausmann har slik suksess med?
Hvilken kjent TV-krimserie står den svenske forfatteren Hans Rosenfeldt bak?
Hva varslet synet av den beryktede Jernvognen i Stein Rivertons klassiker ved samme navn?
Hvilken amerikansk novelle regnes som historiens første kriminalnovelle?
Hvilken oversatte krimroman var den mest populære blant leserne i Norge i fjor? (2020)
Hva het den siste krimromanen med Konrad Sejer i hovedrollen av Karin Fossum?
Hvilket yrke har Krimforfatter Hanne Kristin Rhode hatt?
Hvilken høythengende svensk krimpris har den suksessrike Camilla Grebe vunnet to ganger?
I Matadorens siste dans tar Øistein Borge pause fra sin populære krimhelt Bogart Bull og drar oss i stedet med inn i et klassisk «whodunnit»-mysterium satt til den spanske landsbygda, nærmere bestemt Andalucia. Hva skjer i en liten spansk landsby idet en nyinnflyttet og mektig millionær forandrer tilværelsen til lokalbefolkningen?
Fem kjappe med Øistein Borge
Matadorens siste dans er en enkeltstående og annerledes krimroman fra din hånd. Kan du si noe om historien og inspirasjonen bak?
Da koronaen traff oss i fjor, var min opprinnelige plan å skrive Bogart Bull nummer fem. Problemet var at store deler av denne historien skulle foregå på Balkan, og reiserestriksjoner gjorde den nødvendige researchen tilnærmet umulig. Jeg valgte derfor å skrive en krim fra et miljø jeg kjenner ganske godt, nemlig den spanske landsbygda.
En strålende krim på et høyt litterært nivå.
Tom Egeland om Matadorens siste dans
om forfatteren
Øistein Borge
Øistein Borge (f. 1958) krimdebuterte i 2016 med sin første bok om Bogart Bull Den syvende demonen. Både denne og oppfølgeren Det som aldri dør (2017) fikk varm mottakelse av norsk presse.
Borge ble nominert til både Rivertonprisen og Mauritz Hansen-prisen i 2017. I 2019 kom Jeg er nummer 13 og i 2020 kom den fjerde boken om Bogart Bull, Bastarden.
Øistein Borge bor på Mallorca der han jobber som forfatter på fulltid.
Du har beskrevet boken som «en hyllest til den engelske landsbykrimmen». Hva legger du i det?
Hva krimlitteratur angår, vokste jeg nærmest opp med bøkene til forfattere som Agatha Christie og P.D. James, og hadde stor glede av disse. Typisk, ikke minst for historiene med Christies Miss Marple, er at hele dramaet utspiller seg innenfor svært begrensede geografiske rammer, med hobbydetektiv Jane Marple som protagonist. Altså ingen politikrim eller thriller, men et klassisk «whodunnit»-mysterium, der en privatperson løser gåten og således stiller de «profesjonelle» i en viss forlegenhet. I Matadorens siste dans heter denne privatpersonen Lennox Hartly, og er pensjonert politietterforsker fra Manchester i England.
Lennox Hartly reiser til Spania for å nyte pensjonisttilværelsen, men slik skal det ikke bli. Hvorfor ikke det?
På et tidspunkt, da Lennox og hans kone Emma er vel etablert i Montepaz, dukker det opp en litt mystisk og svært velstående meksikaner i byen. Sergio Moncayo blir en katalysator, ikke bare for det generelle livet i landsbyen, men også for de mørke begivenhetene som etter hvert finner sted. Parallelt med at dramaet i Montepaz eskalerer, må Lennox innse at en uhelbredelig sykdom har festet sitt nådeløse grep i Emma. For å bøte på sin sorg over kjærligheten som langsomt dør der hjemme, starter han sin egen etterforskning av to brutale drap som ryster lille Montepaz i grunnvollene.
Montepaz er selve inkarnasjonen av en søvnig, andalusisk landsby – hva slags research ligger til grunn?
Det lille, fiktive samfunnet er til dels modellert på min egen landsby på Mallorca, men geografisk plassert på det spanske fastlandet. Det siste ble et poeng for meg, fordi brorparten av historien i den siste Bogart Bull-romanen utspiller seg på Mallorca. Også enkelte av karakterene i Matadorens siste dans henter sin inspirasjon fra mitt nærmiljø her nede. Alt i alt forelå mye av researchen i realiteten før idéen til historien ble født.
Til slutt: Bogart Bull. Det er mange lesere som gleder seg til den femte boka i serien. Når tror du ventetida er over?
Bogart Bull dukker nok opp igjen. På hvilket tidspunkt, er til en viss grad avhengig av hvordan virkelighetens verden utvikler seg i tiden som ligger foran oss. Skulle det drøye med en normalisering, kan jeg alltids skrive en ny krimroman med Lennox Hartly. Kall det gjerne en plan B, selv om jeg synes at Lennox er en karakter A.
«Hvor er Hunter!?» ble et av Donald Trumps mest populære krigsrop under valgkampmøtene i 2019 og 2020.
Trump hadde lansert en teori om at Hunter Biden – sønnen til hans rival i kampen om å bli USAs neste president – blant annet hadde brukt sin posisjon som styremedlem i det Ukrainske energiselskapet Burisma til å sette i stand et møte med sin far, daværende visepresident Joe Biden.
Ved å stille spørsmålet forsøkte Trump å holde spekulasjonene i live. Men det var nok også en annen grunn til at «Hvor er Hunter» ble et refreng på Trumps massemønstringer: Presidenten visste at Hunter, dersom han skulle finne på å tre frem og gi seg til kjenne, ville kunne være til skade for sin fars presidentkampanje.
Presidenten visste at Hunter, dersom han skulle finne på å tre frem og gi seg til kjenne, ville kunne være til skade for sin fars presidentkampanje
Hunter Biden (f.1970) er jurist og kunstner. Han har sin utdannelse fra Georgetwon University og Yale. Han har hatt styreverv i en rekke firmaer og veldedige stiftelser, deriblant styremedlem i Amtrak og styreleder i Verdens matvareprogram i USA. Han er sønn av USAs 46. president Joe Biden og far til tre døtre: Naomi, Finnegan og Maisy. Han bor nå med sin kone Melissa Cohen Biden og deres sønn Beau i California.
Boka Alt det vakre blir lansert verden over 6. april.
Det som etter
hvert skulle bli kjent for allmennheten gjennom et større intervju med The New
Yorker var at Hunter Biden slet med en svært destruktiv alkohol- og stoffavhengighet.
Det Trump antakelig ikke hadde tatt med i beregningen var at nærmere
halvparten av alle amerikanere har en nær venn eller familiemedlem med en
stoffavhengighet. Såpass dyp og langvarig er USAs narkotikakrise at sjangeren
«kjent person eller forfatter står fram med sin historie om stoffmisbruk» har
fått sin egen merkelapp: Addiction memoir, eller avhengighetsbiografi på
norsk.
Nærmere halvparten av alle amerikanere har en nær venn eller familiemedlem med en stoffavhengighet
Sjangeren har
ifølge The
New York Times fått et oppsving i USA i forlengelsen av den pågående opiodkrisen,
og henter sin appell i en gjenkjennelse på flere nivåer. På ett nivå har de
fleste av oss kjent på avhengighet, om ikke annet som til noe så tilsynelatende
banalt som tobakk eller mobiltelefonen vår. På den annen side er det altså
oppsiktsvekkende mange som har opplevd at en venn eller noen i nær familie har
en alvorligere avhengighet til enten alkohol eller tyngre substanser.
I tillegg til gjenkjennelsen ligger det en voldsom kraft i selve bekjennelsen. Få ting er mer skambelagt, og få fortellinger rommer større ydmykelser og personlige nedturer enn de som handler om avhengighet. Å skrive åpent om emnet er en tillitserklæring – til litteraturen og leseren – en handling som det er vanskelig å møte med noe annet enn sympati og medfølelse. Om historien i tillegg viser noen som har funnet styrke nok til å komme seg ut av uføret, veldig mange klarer faktisk det, er det nær sagt umulig å kjenne på noe annet enn dyp respekt.
Det er en fortelling om en familie som ble formet av en tragedie
Hunter Bidens Alt det vakre er en slik historie. Det er en fortelling om en familie som ble formet av en tragedie. Som barn havnet han i en bilulykke som tok livet av moren og lillesøsteren, og sendte ham og storebroren Beau på sykehus. Den handler om det spesielle båndet mellom de to brødrene, og til faren som senere skulle bli USAs 46. president. Den handler om tomrommet Hunter satt igjen med da broren og sjelvennen måtte gi tapt for kreften i 2015 – et gapende hull han fylte med alkohol og siden crack-misbruk. Det handler om de tusen bortforklaringene og nedverdigelsene, og om den nedadgående selvdestruktive spiralen livsløpet hans fulgte siden. Og til syvende og sist handler det om kravle ut av det hullet man har havnet i, takket være litt flaks og tilfeldigheter, betingelsesløs kjærlighet fra en far som aldri mistet troen på en, og ikke så rent lite viljestyrke.
«Hvor er
Hunter?» spurte Trump. Her er jeg, svarer Hunter i Alt det vakre, jeg
står her, rett foran deg, og jeg har ingenting å skamme meg over.
Hunter Bidens selvbiografi Alt det vakre har verdenslansering 6. april. Allerede nå kan du forhåndsbestille boka her.
Charlotte Louise Vaillot Knudsen (f. 1993) er en av våre nye, spennende poeter. Hun er også gjendikter og oversetter. Knudsen debuterte med diktsamlingen Den akustiske konvolutt i 2018. I år er hun ute med Forlisets vannlilje.
I diktene hennes har alt fra korallrev til kosmisk støv, fra bardehvalens og lerkefalkens bevegelser til vulkanske åpninger sin plass. Et jeg og et du befinner seg i en vuggende båt, og omkring dem fins en forunderlig og frodig verden.
Lydia Davis er kjent for kortprosa og noveller, og har to utgivelser på norsk. Det hun visste utkom i 2011 og består av et utvalg korte fortellinger fra Collected stories, gjort av den norske oversetteren Johanne Fronth-Nygren. Davis gir oss stilsikre beskrivelser av små øyeblikk vi alle opplever hele tiden
Kåre Bulie i Dagens Næringsliv skrev om Det hun visste at den viser «(…) hvordan menneskelig innsikt, humoristisk sans og en hypersofistikert litterær stemme til sammen kan skape rare, ansporende fortellinger som varer lenge etter at siste side er vendt.»
Lydia Davis’ fortellinger i Det hun visste er beskjedne og opptar ikke stor plass, skriver Fronth-Nygren i etterordet av boka. Det avgrenser seg til det infraordinære og det som er så hverdagslig at det stort sett passerer ubemerket under radaren.
Det er flyktige tanker, automatiske gester, tilfeldige kommentarer, ubevisste utelatelser eller mangel på tilstedeværelse. Med stor presisjon synliggjør Lydia Davis det usynlige i livet. Derfor blir det ofte slik at man lett sammenligner dagligdagse situasjoner med fortellingene hennes. Det er nesten som om man begynner å se verden gjennom «daviske øyne», skriver Fronth-Nygren videre.
En av novellene mange nok kan nikke gjenkjennende til er «Mødre» som følger her:
Mødre
Alle har en mor et sted. Det sitter en mor sammen med oss under middagen. Hun er en liten kvinne med brilleglass som er så tykke at de ser sorte ut når hun snur på hodet. Så ringer vertinnens mor mens vi spiser. Dette fører til at vertinnen er lenger borte fra bordet enn man skulle forvente. Denne moren er muligens i New York. Moren til en av gjestene nevnes i samtalen: Denne moren er i Oregon, en stat få av oss vet noe om, selv om det har skjedd tidligere at en slektning har bodd der. Etterpå, i bilen, snakkes det om en koreograf. Han skal overnatte i byen, på vei til moren sin faktisk, som igjen bor i en annen stat.
Når mødre kommer til middag, spiser de godt, slik barn gjør, men virker fraværende. Ofte er det slik at de ikke klarer å følge med på det vi gjør eller sier. Det er også ofte slik at de bare deltar i samtalen når den dreier seg om oppveksten vår, eller de føyer seg der vi ikke ønsker føyelighet, smiler og blir misforstått. Og allikevel blir mødre alltid sett, alltid snakket til, selv om det bare er i feriene. De har lidd for vår skyld, og oftest et sted hvor vi ikke kunne se dem.
En litterær superstjerne
Lydia Davis (Foto: Theo Cote)
Lydia Davis er ansett som en av verden store litterære stjerner, og er også en prisvinnende oversetter. Hun har fått en rekke priser for sine tekster, blant annet Man Booker-prisen i 2013. Davis er også professor i kreativ skrivning på University at Alabany i USA.
