Alexander Fallo har raskt inntatt posisjonen som en av Norges mest populære poeter. I over sju år har han publisert dikt på Instagram, hvor han har over 20.000 følgere. I fjor debuterte han i bokform med samlingen du fucker med hjertet mitt nå som ble en av årets best solgte lyrikksamlinger.

håper det var verdt det

Alexander Fallo

Kjøp

Nå følger Alexander Fallo opp suksessen med diktsamlingen håper det var verdt det. Universet og stilen er fortsatt «fallosk», men denne gang er innholdet mer maksimalistisk og hektisk. Diktene sier hei til beatpoetene, og kretser rundt et par der umulig kjærlighet, flukt, flyplasser, dommedagsprofitører, sex, drugs og RnB er er noe av det vi møter på reisen.

Håper det var verdt det kommer for salg 6. mai. Bestill signert eksemplar her!

Fra «håper det var verdt det»

hvordan kunne dette skje
lurer sikkert noen på
ikke jeg og ikke du vi vet
skjelettene i skapet
ligger stablet som i
massegraver
gjemt men ikke glemt
fortrengt men ikke fordøyd
i krig og kjærlighet er alt lov
killing in the name of
jeg dro
du dro
det sies at når man reiser fort nok
henger sjelen igjen
det tror jeg ikke noe på

Kjøp håper det var verdt det som e-bok her

Lucinda Riley er dronningen av underholdningsromaner. Med serien «De syv søstre» har fanskaren vokst til de helt store høydene. Bare her til lands har Riley nå solgt over 1,5 millioner bøker.

Den savnede søsteren

Lucinda Riley, Benedicta Windt-Val (oversetter)

Kjøp

Vanligvis har en ny bok i «De syv søstre»-serien kommet ut så fort bokhandlene har åpnet etter nyttårsfeiringen hver år, men i år har fansen måttet vente helt til mai. Den 7. mai er det endelig klart for verdenslansering av Den savnede søsteren, og denne gangen kommer boka ut i Norge før den lanseres i England.

Sommerens store leseopplevelse

Med Den savnede søsteren er sommeren garantert reddet for alle gamle og nye Lucinda-fans. Boka er en gedigen leseopplevelse – og den beste Lucinda Riley-romanen til nå. Den er en over 750-siders koloss av et drama, fylt med de ingrediensene Lucinda Riley mestrer best av alle.

Her er lidenskap, drama og kjærlighet, og ikke minst et rikt karaktergalleri bestående først og fremst av kvinner som vi tror på og blir glad i. De er sterke og kraftfulle, sårbare og lidenskapelige.

Her er også steder Lucinda Riley helt tydelig også selv er glad i. Skildringene av disse stedene har en magi av de sjeldne. Vi får i tillegg mange av de intense, hjerteskjærende øyeblikkene Riley er så god til å skape. Den savnede søsteren er rett og slett boken som kan få deg til å glemme at pandemitiden fremdeles ikke er over.

Gjensyn med alle søstrene

Noe av nøkkelen til suksessen til romanserien «De syv søstre» er at leserne har kunnet følge én og én søster, som alle har fått hver «sin» roman. Alle de seks søstrene vi til nå har blitt kjent med igangsetter en dramatisk jakt på sitt biologiske opphav.

I Den savnede søsteren får vi et herlig gjensyn med alle disse seks. Selvsagt er den «norske» søsteren, Ally, også med. Hun spiller en avgjørende rolle i handlingen.

Hvem er den savnede søsteren?

I Den savnede søsteren handler det altså om jakten på den den savnede søsteren, hun som aldri har bodd sammen med familien D’Apliése, og som søstrene har lurt på om virkelig lever. De seks søstrene ønsker at de skal være fulltallige, også med den savnede søsteren på laget, når de skal gjennomføre en seremoni for deres kjære avdøde far Pa Salt. De vil hedre Pa Salt med å legge en krans ute på havet der han døde under mystiske omstendigheter. Søstrenes plan er å seile med yachten Titanen ut fra Athen.

Familiens advokat har ledetråder som kan føre dem til stedet hvor den savnede søsteren befinner seg. Søstrene har et navn, en adresse til en vingård på New Zealand og en tegning av en ring – utformet som en stjerne med sju tagger – som den savnede søsteren bærer. Derfor ber de den ene søsteren, CeCe, som bor i Australia, om å oppsøke vingården i New Zealand.

Nå begynner et kappløp med tiden, og jakten fører søstrene til flere land: New Zealand, Australia, Canada, Frankrike, England og Irland. Men da de nærmer seg kvinnen som kan være den savnede søsteren, forsvinner hun. Ønsker hun ikke å bli funnet? Og er det dem hun flykter fra?

Psykopater og narsissister, eller relasjonstyranner, som Harald Vestgöte Kirsebom betegner disse mennesketypene som, fikk omtrent hele Norges befolkning servert i tv-ruta gjennom andre sesong av EXIT. 

Uelskbar

Harald V. Kirsebom

Kjøp

– Den scenen mellom mor og datter, spilt av Lise Fjeldstad og Agnes Kittelsen, etter at hun har mistet barnet, den var utrolig sterk. Hvordan regissør Øystein Karlsen får frem hvordan relasjonstyrannenes ofre blir skadet over tid, er utrolig godt gjort, forteller Kirsebom engasjert over telefonen der han er i full gang med arbeidsdagen som omreisende kommunepsykolog.

Hver dag farter han mellom Tynset, Alvdal, Folldal, Rendalen og Tolga. I over tjue år har Kirsebom også drevet privatpraksis i Trondheim, i tillegg til å jobbe som underviser og veileder for studentene på profesjonsstudiet i psykologi ved NTNU for flere kull. 

– Gjennom disse tjue årene har jeg møtt alle mulige mennesketyper, også relasjonstyranner. Interessen springer helt klart ut ifra mange opplevelser i eget liv, forklarer Kirsebom.

– EXIT-serien er jo situert i et smalt miljø i finansverdenen, men relasjonstyrannene operer i mye større grad i samfunnet ellers, enn i spesifikke rike miljøer.

Boka Uelskbar. Om psykopater, narsissister og andre relasjonstyranner er tilgjengelig som e-bok og i fysisk format.

De jævligste tyranner vil egentlig bli elsket

Det er mangel på opplevd kjærlighet i oppveksten som har gjort dem sånn, sier Kirsebom. Altså uten evnen til å motta kjærlighet, må man ha noe, og da lærer noen av de kjærlighetssultne å manipulativt skaffe seg oppmerksomhet på andres bekostning. De lærer seg på en måte å skaffe seg «det nest beste». Dette gjør dem til relasjonstyranner.

«Dette høres pussig ut. Men, det er engang slik at selv de største, og jævligste tyranner, er tyranner fordi de egentlig vil bli elsket,» skriver han i den nye boken Uelskbar – Om psykopater, narsissister og andre relasjonstyranner.

– For ofrene mangler det ikke på selvhjelpslitteratur, men som regel går denne litteraturen for fort frem. Derfor har jeg skrevet den rake motsetningen til kjappe løsninger. Man må skjønne sammenhengene, og ofrene for relasjonstyrannene tviler ofte veldig på sin egen virkelighetsoppfattelse og er mentalt utslitte. Går man for fort frem blir man ikke sterk nok til å endre situasjonen sin, forklarer Kirsebom.

På spørsmål om relasjonstyrannene kan forandre seg, eller nyttiggjøre seg terapi, svarer Kirsebom at det er sjelden. Samtidig er Kirsebom opptatt av at alle mennesker kan endre seg dersom man ønsker det selv. Når det gjelder relasjonstyrannen, er problemet at han/hun omtrent aldri ønsker terapi eller klarer å motta kjærlighet. Mange som møter disse menneskene håper at det å elske dem skal være nok til at de forandrer seg. Det er ingen god idé. Mange har snublet der, og endt opp med å bli spist opp, mener Kirsebom.

Vil hjelpe ofre for relasjonstyranner

I jobben generelt er han opptatt av å forsøke å hjelpe folk til å møte og endre det vanskelige i en selv. Det er selvfølgelig mulig å legge om kursen for alle. Det er særlig to sentrale ting psykologen ønsker at leserne skal sitte igjen med fra boka Uelskbar: 

1. Kirsebom ønsker å hjelpe dem som sitter fast i et forhold med en relasjonstyrann. 

Å gi nok kunnskap til at han eller hun forstår situasjonen de lever i – og få redskapene til å gjøre noe med det.

– Disse menneskene får ikke nok hjelp i dag. Vi har ikke et system som er lagd for å plukke opp relasjonstyranner, og relasjonstyrannene får derfor altfor stort spillerom. De har lært å operere fritt innenfor systemet, det være seg alt fra arbeidsliv, venner og partnere til rettssystem, barnevern og familievern. Skal ofrene komme seg bort, handler det om at de rasjonelt må forstå situasjonen de står i først. De sitter emosjonelt fast, og så langt det lar seg gjøre vil jeg bidra til å hjelpe mennesker ut av destruktiviteten.

2. Få oss til å bry oss mer om hverandre! Limet mellom oss mennesker må bli sterkere.

– At såkalte relasjonstyranner har fått fritt spillerom er et sykdomstegn i samfunnet. Limet mellom oss har blitt mye svakere. Nå høres det kanskje ut som jeg glorifiserer «gamle dager», men vi var emosjonelt nærere hverandre før. I dagens kjernefamilie på fire personer kan faktisk de samme fire holde på med fire helt forskjellige ting, nesten uten emosjonelle bånd. 

Litt forenklet sagt ønsker den erfarne psykologen at vi skal komme nærere hverandre. En oppfordring som får ekstra betydning i dagens pandemisituasjon. I stedet for å tørre å være emosjonelt sårbare, konkurrerer vi med hverandre hele tiden isteden. Om å være vellykkede, prestere stadig mer, om å generelt komme bedre ut av livet enn andre. Det kan man si at karakterene i EXIT får til, og det fascinerer oss.

– Jeg ønsker meg at vi kan komme dithen at vi kan møtes som de sårbare menneskene vi egentlig er. At vi kjemper mindre og aksepterer mer at «we are in it together!». 

Boka Uelskbar. Om psykopater, narsissister og andre relasjonstyranner er tilgjengelig som e-bok og i fysisk format.

Lucinda Riley er dronningen av underholdningsromaner. Nå i mai er det 10 år siden hennes første roman, Orkideens hemmelighet, kom ut på norsk. Siden da har hun solgt over 1,5 millioner bøker her til lands. På verdensbasis er Lucinda Rileys titler oversatt til 37 språk og solgt i over 20 millioner eksemplarer, og de har vært på bestselgerlistene til både Sunday Times og New York Times.

Lucinda Rileys popularitet tok fullstendig av her hjemme med serien «De syv søstre«, der alle de seks hittil utgitte titlene har toppet bestselgerlistene. Siden Stormens søster kom ut i 2016, har det hver uke ligget minst én av Rileys bøker på Bokhandlerforeningens bestselgerliste.

Barndommen i Irland

Lucinda Riley er født i Irland, og hun bodde de første barneårene i den lille landsbyen Drumbeg. Da Riley var seks år, flyttet familien til England, der hun begynte på skolen. Hun har tidligere fortalt til Boktips at hun også som barn hadde en livlig fantasi:

«Som barn verken skrev eller leste jeg – jeg gikk heller ikke på ballett. Det første jeg gjorde da jeg kom hjem fra skolen, var å kle meg ut i mammas gamle kjoler, for å bli prinsesse. Og jeg diktet opp historier som kunne vare i flere uker om gangen. Jeg levde i min egen fantasiverden – og akkurat det har ikke endret seg siden!»

Kjærlighetsforholdet til Norge

Akkurat som søstrene i «De syv søstre» hadde Lucinda Riley et sterkt og nesten mytisk forhold til sin far:

«Faren min reiste mye og var ikke ofte hjemme – han var en mystisk figur, og verken jeg, moren min eller søsteren min visste helt hva det var han egentlig gjorde da han var på reise. Akkurat som Pa Salt i «De syv søstre«-historiene, ventet vi forventningsfullt på hjemkomsten, alltid med en gave fra et eksotisk sted til oss. Han var en klok mann, og det var han som lærte meg, at uansett om man er en dronning eller en toalettvasker, fortjener alle mennesker å bli behandlet med den samme respekten, uansett hvor de kommer fra. Han døde uventet for femten år siden, og jeg ble helt knust.»

Rileys far medvirket også sterkt til hennes kjærlighetsforhold til Norge – landet faren kalte «toppen av verden»:

«Jeg var bare fem da faren min kom tilbake fra sine første reiser i Norge. Han hadde med seg hele Griegs «Peer Gynt»-suite på plate. Den har jeg hørt utrolig mye på, og den ble bakgrunnsmusikken til min barndom. Faren min fortalte ofte om dette vakre landet, særlig de fantastiske fjordene.»

Kanskje var dette spiren til den «norske» historien i Stormens søster?

Ballettdanser og skuespiller

Lucinda Riley fikk svært tidlig en karriere både som ballettdanser og skuespiller, bl.a. i en suksessfull TV-serie:

«Da jeg var 14 år flyttet jeg til London for å begynne på en dans- og dramaskole. Og da jeg var 16, fikk jeg en hovedrolle i en TV-serie på BBC som het The Story of the Treasure Seekers. De neste fem årene jobbet jeg som skuespiller og opptrådte også som danser.»

Starten på forfatterkarrieren

Da Lucinda Riley var 23 år, fikk hun en alvorlig betennelse, og hun ble sengeliggende i en lengre periode. Igjen var det fantasien som hjalp henne gjennom det hele.

Mens hun lå i sengen, skrev hun sin aller første bok, Lovers and Players. Senere leste en venn av henne den og ga den videre til en litterær agent. Til Rileys store overraskelse og glede, førte dette til at hun fikk en forlagskontrakt på tre bøker. Lovers and Players ble publisert samme dag som hun oppdaget at hun var gravid med sitt første barn, Harry, og skulle bli starten på en lang forfatterkarriere:

«Etter det, føltes det som jeg skapte både en bok og et barn hvert år. Jeg var utrolig lykkelig, ettersom jeg endelig hadde funnet mitt sanne kall her i livet.»

Forfatteren Lucinda Edmonds

De første romanene skrev Riley under sitt tidligere navn, Lucinda Edmonds. Hun ga i alt ut åtte bøker under dette navnet. Bøkene ble publisert for massemarkedet, men solgte ikke spesielt godt. Noen tiår senere skrev Riley om flere av disse romanene, blant annet Engletreet og Kjærlighetsbrevet, og ga dem ut på nytt.

Lucinda Riley har en stor familie med totalt seks barn. I mange år hadde hun en pause fra skrivingen, før hun altså i 2010 (2011 i Norge) ga ut sin første roman, Orkideenes hemmelighet, under sitt nye navn – som hun har fra sin mann, og nå agent, Stephen Riley.

Norgesvenn

Da Cappelen Damm skulle lansere Orkideens hemmelighet i juni 2011, ble Lucinda Riley invitert til Norge. Det var hennes første utenlandsbesøk som forfatter, og skjedde samtidig som hun for første gang gikk til topps på bestselgerlisten i Tyskland.

NRKs Bokprogrammet og programleder Siss Vik skulle på det tidspunktet lage et program om hvordan man skapte en bestselger. De ble med og filmet da jeg møtte Lucinda Riley med orkidé på Gardermoen, for vi hadde en plan om at Lucinda Riley skulle bli det neste store. På Siss Viks spørsmål om hvor mange bøker vi håpet på å selge, svarte jeg at vi drømte om å selge 20 000 bøker. Nå 10 år senere har vi solgt totalt 1,5 millioner bøker – av 15 titler.

Fra en Narvesen-kiosk til Grieghallen

Hvert år siden 2011 og inntil i fjor var Lucinda Riley på lanseringsturné i Norge hver vinter. Det første året var vi en kjapp signeringstur innom i Bergen, før vi hadde noen mer eller mindre vellykkede publikums-arrangementer i Trondheim og Oslo.

I Bergen skulle Riley signere bøker på en Narvesen-kiosk rett ved Fisketorget. Til signeringen kom det én person. Fire år senere – ved utgivelsen av Stormens søster – fylte vi vestibylen i Grieghallen med 500 mennesker, med intervju og en Grieg-konsert. Det ble et høydepunkt for mange Lucinda Riley-fans og for forfatteren selv: «Det var en av de mest spesielle kveldene i livet mitt – kanskje den mest spesielle.»

Stjernehopen Pleiadene

Etter suksessen med Orkideens hemmelighet ga Lucinda Riley ut én ny roman hvert år som hele tiden utvidet hennes leserskare. Blant disse var f.eks. Jenta på klippen, Lavendelhagen og Midnattrosen. Så, i 2014, fortalte hun oss i forlaget om hvordan hun fått idéen til en ny romansyklus om syv adoptivsøstre:

«Jeg kikket opp på stjernehimmelen og så på stjernehopen Pleiadene, også kjent som De syv søstre, og oppkalt etter syv søstre fra gresk mytologi. Plutselig visste jeg at jeg ville skrive en serie om syv adoptivsøstre og deres jakt på sitt biologiske oppgav. Jeg skjønte fort at romansøstrene mine – alle fra dette århundret – skulle være oppkalt etter de mytologiske søstrene fra en svunnen tid.»

Nøkkelen til suksess

Nå er Lucinda Riley oversatt til 37 språk, og bøkene hennes er solgt i over 20 millioner eksemplarer verden over. Suksessen startet i Tyskland, før Norge og Brasil ble de to store Lucinda Riley-landene. Etter hvert har land etter land fulgt etter.

Den viktigste grunnen til suksessen er at Lucinda Riley er en gudbenådet forfatter som elsker å formidle sine dramatiske historier. Hun har funnet sin helt egen oppskrift der hun knytter sammen flere tidsplan og historier og bruker drama, romantikk og lidenskap.

I «De syv søstre«-serien knyttes disse ingrediensene til hovedpersonenes lengsel etter å spore opp egne røtter. På mesterlig vis har Riley også vevd viktige hendelser i boka sammen med noen av de mest ikoniske elementene ved landene der historien utspiller seg, som f.eks. Kristus-skikkelsen i Brasil og Griegs musikk i Norge.

Griegs kjærlighetsbarn

Da Lucinda Riley fortalte oss i Cappelen Damm om at hun vil skrive syv bøker om søstrene, fortalte hun også at hun var interessert i år skrive en «norsk» roman. Hun var da særlig interessert i å få vite mer om Edvard Grieg og hans tid i Norge. Vi hjalp henne med forberedende research med samtaler med folk som Ketil Bjørnstad, Gunnar Staalesen og en rekke Grieg-forskere. På tur med Lucinda fikk vi også norske fans til å sende henne norske historier som hun kunne bruke i romanen.

Da Lucinda Riley skrev den «norske romanen», bodde hun både i Bergen og noen uker i Ibsen-suiten på Grand hotell som er blitt hennes «hjem» når hun er i Oslo. Stormens søster ble naturlig nok en stor suksess her hjemme, og Lucindas kjærlighet til Norge fikk en ny dimensjon: «Jeg føler meg som en nordmann nå, og etter at Stormens søster er utgitt rundt omkring i verden, er det faktisk mange som tror jeg er norsk!»

Store deler av handlingen i Stormens søster er lagt til Norge, og Edvard Grieg har en av hovedrollene. En av søstrene, Ally, har fått ledetråder om sitt biologiske opphav som fører henne til Norge. Der oppdager hun at hennes egen historie er nært knyttet til historien til en ung og ukjent sangerinne, Anna Landvik. Hun levde på slutten av 1800-tallet, og hun var med i den første oppsetningen av Ibsens Peer Gynt, med Griegs berømte musikk. Og så opplevde Anna Landvik et heftig kjærlighetsforhold til Edvard Grieg – som fikk konsekvenser.

Verdenslansering 7. mai

Vanligvis har en ny bok i De syv søstre-serien kommet ut så fort bokhandlene åpner etter nyttår, men i år har fansen måttet smøre seg med tålmodighet. Men nå kommer endelig den etterlengtede syvende boken i serien. Det er verdenslansering 7. mai, og boken kommer ut i Norge før den kommer ut i England.

Den savnede søsteren er en over 750 siders koloss av et drama, fylt med de ingrediensene Riley mestrer best av alle. Her er lidenskap, drama og kjærlighet, og ikke minst et rikt karaktergalleri bestående først og fremst av kvinner som vi tror på og blir glad i. De er sterke og kraftfulle, sårbare og lidenskapelige. Her er også steder Riley tydeligvis selv er glad i, derfor har skildringene av disse stedene en magi av de sjeldne. Og her er ikke minst alle de intense, hjerteskjærende øyeblikkene Riley er så god til å skape.

Familien D’Apliése er omsider på sporet av søster nummer syv, den savnede søsteren. Maia og Ally oppdager at det bare finnes to ledetråder: adressen til en vingård på New Zealand, samt en tegning av en stjerneformet smaragdring. De ber CeCe, som bor i Australia, om å oppsøke vingården. Nå begynner et kappløp med tiden, og jakten fører søstrene til flere land, både New Zealand, Australia, Canada, Frankrike, England og Irland. Men den siste søsteren forsvinner stadig like før de nærmer seg, og det kan virke som hun ikke ønsker å bli funnet.

Hva nå Lucinda?

Den savnede søsteren er Lucindas syvende bok om de syv søstrene, så nå lurer alle Lucinda-fans på hva hun vil skrive om. Derfor har Lucinda Riley annonsert at hun fredag 23. april skal avsløre en stor nyhet!

Da forfatter Zora Neale Hurston døde i 1960, hadde hun hatt noen få, men trofaste lesere. Hun ble gravlagt i en umerket grav. Og slik kunne historien ha endt. Men i 1973, over ti år senere, besøkte Alice Walker stedet og satte opp et minnesmerke der hun trodde Hurston lå. På minnesmerket stod det å lese «Genius of the South.»

Blikket var vendt mot Gud

Zora Neale Hurston

Kjøp

BOK365

Dette var starten på Zora Neale Hurstons gjenreisning.

I dag er Blikket var vendt mot Gud obligatorisk for alle på videregående skole i USA. Også studenter som studerer amerikansk litteratur i Norge leser romanen. Thomas Hylland Eriksen har tidligere kalt Blikket var vendt mot Gud for «den perfekte roman» i Morgenbladet. I 2005 lagde Oprah film basert på boka. Zadie Smith har uttalt at det «finnes ingen bok hun elsker høyere.»

Historien om Janie

Hurston utga først Blikket var vendt mot Gud i 1937. Romanen handler om Janie, som gjennom livet har fire ulike etternavn. Det første etter bestemor, slaveetterkommeren som oppdrar henne, de tre neste etter ektemennene. Janie er vakker, med langt skinnende hår. Menn kan fort glemme seg når de ser den lange fletten nedover ryggen hennes.

Handlingen starter i Florida i 1920-årene, når Janie er purung og ligger under et blomstrende pæretre og drømmer om skjønnhet og lykke. Dessverre blir hun langt fra lykkelig i sitt første, hastig inngåtte ekteskap, ei heller i det andre – men når Tea Cake kommer slentrende og sprer om seg med sang og solskinn, kan hun endelig føle at livet er fullt av kjærlighet.

En dag driver insekter, slanger og alskens krypdyr, vaskebjørner, kattedyr og andre dyr østover. Til og med indianerne drar i vei. Det er varsler om uvær, storm, oversvømmelse og katastrofe. Janie og Tea Cake kvier seg for å følge flokken, men en dag brister demningen ved den store innsjøen.

Endelig oversatt til norsk

Til tross for at det lenge har vært en åpenbart betydningsfull bok, har ikke Blikket var vendt mot Gud blitt oversatt til norsk. Før nå. I serien Oversette mesterverk gir Cappelen Damm ut klassikere som fortsatt oppleves som særlig relevante, til tross for at de er skrevet for 30, 50 eller 80 år siden. Blikket var vendt mot Gud er oversatt av Aase Gjerdrum.

– Blikket var vendt mot Gud er kanskje kroneksemplet på litteratur som burde vært utgitt på norsk, men som ble oversett i samtiden. Den beste litteraturen tåler tidens tann, sier redaktør Dagfinn Møller.

– Hurston døde kanskje ukjent, men har de siste årene blitt kanonisert. Det skyldes ikke bare den autentiske skildringen av et liv i en spesifikk periode, men like mye det tidløse i det menneskelige gjenkjennbare. Dessuten er hovedpersonen en utrolig fascinerende skikkelse, som jeg hadde stor glede av å bli kjent med.

Et unikt historisk innblikk

Kevin Steinman er amerikaner og har undervist i amerikansk litteratur ved Universitetet i Oslo. Han forklarer at boka var svært viktig også sett i historisk sammenheng.

– Denne boka synliggjorde en kultur fra det som kalles «front porch-samfunnet» i sørstatene for aller første gang. Front porch, altså verandaene, var en viktig møteplass før i tiden, det var et naturlig sted å møtes for å snakke, eller fortelle historier.

– Ved å lage poesi av Janies reise til selvoppdagelse og dyp kjærlighet, skapte Hurston en fortelling som er like tragisk som den er oppløftende. Blikket var vendt mot Gud er en sjelsettende leseopplevelse, og en må-lese for alle som er interessert i amerikansk litteratur og historie, sier Steinman.

Fortsatt like aktuell

Også i 2021 lar de norske anmelderne seg fascinere av Hurstons roman. Leif Gjerstad i Bok 365 skriver om romanen at den er «…en engasjerende fortelling med fargerike personligheter som omhandler både rase, frihetslengsel, kjønnskamp og ikke minst den store kjærligheten.» 

I lys av Black lifes matter-bevegelsen løftet journalist Gerd Elin Stava Sandve i Dagsavisen frem viktige afroamerikanske stemmer, blant annet Hurston:

«(Den er) en bauta i den afroamerikanske litterære kanon. En herlig frisk fortelling om et ditto kvinnfolk, en kvinne som endelig oppnår frihet idet hun slutter å la menn bestemme over henne.»

Halldis Moren Vesaas (1907–1995) var en av våre kjæreste lyrikere, som har betydd mye for nynorsk språk og kultur. Hun skrev åtte diktsamlinger, og mange av diktene hennes, som f.eks. «Ord over grind» og «Å vere i livet», er blitt en del av vårt «felleseie».

Dikt i samling

Halldis Moren Vesaas

Kjøp

Halldis Moren Vesaas var kjent for sitt lettfattelige formspråk, og dikt som presist uttrykker følelser vi alle kjenner oss igjen i.

Avskil

Du følgde til toget den kvelden eg reiste,
bar kufferten for meg og ordna med alt,
tenkte på alt – og tenkte slett ikkje!
Det tenkte eg, og mitt hjarte var kaldt.

Ja, det var kaldt. Men det sveid av pine.
Du gjekk og la planar. – Å lat meg i fred!
Eg vil ikkje høyre om planane dine,
om framtida di, der eg ikkje er med!

Minuttane gjekk. Ein heil att, ein halv,
– og no, no går toget, kvar augneblink!
Da tagna du endeleg. Munnen din skalv,
og du gløymde å vere så aktsam og flink.

Og hjartet mitt sprengde sitt skal av kulde.
Eg bøygde meg ut, og vi nådde så vidt
å røre kvarandre den siste gangen.
Og så susa mitt liv bort ifrå ditt.

Fredag kveld la Lucinda Riley ut filmen over, hvor hun avslører nyheten om en åttende bok i «De syv søstre»-serien.

Den savnede søsteren

Lucinda Riley, Benedicta Windt-Val (oversetter)

Kjøp

Hun forteller at serien om de syv søstre ikke avsluttes med Den savnede søsteren, som har verdenslansering 7. mai, men at det kommer en bok nummer åtte som vil handle om den mystiske faren til søstrene. Boken får tittelen Atlas. Historien om Pa Salt, og vil etter planen komme ut neste år.

Se Lucinda Riley fortelle om Den savnede søsteren på selveste lanseringsdagen! Meld deg på Facebook-arrangementet her

Lucindas bokbombe

I filmen forteller hun også om årsaken til at det nå kommer en egen bok for å fortelle historien om søstrenes far:

«Jeg begynte å skrive bok nummer syv med alle intensjoner om å fortelle både Meropes og Pa Salts historie. Men da jeg var halvveis, innså jeg at det ikke var mulig å fortelle begge historiene på en god måte i én bok. Så min store nyhet er at det kommer en åttende bok som får navnet Atlas, historien om Pa Salt, og den utgis til neste år. Det blir nesten som Den savnede søsteren del 2. Så vær så god, det blir enda en bok å lese, og jeg beklager at dere ikke får alle svar i Den savnede søsteren. Jeg håper likevel at dere blir fornøyde, og at dere vil kose dere med boken.»

Tiårets mestselgende oversatte forfatter

Den savnede søsteren er den syvende boken i serien «De syv søstre». Nå i mai er det 10 år siden Lucinda Rileys første bok på norsk, Orkideens hemmelighet, kom ut. Siden har hun solgt 1,6 millioner bøker her til lands. Lucinda Riley er dermed den oversatte forfatteren som har solgt mest i Norge det siste tiåret, foran Lars Kepler og JoJo Moyes.

Et boktårn på 6,5 Mount Everest’er

Lucinda Riley skriver omfangsrike underholdningsromaner der fortellingene er fylt med drama, lidenskap, kjærlighet og historiekunnskap. Salgssuksessen er enestående. Det er vanskelig å forestille seg 1,6 millioner bøker, men man kan illustrere det ved en stabel bøker ved siden av noe annet vi kjenner godt.

Hvis man hadde lagt alle de solgte Lucinda Riley-bøkene oppå hverandre til et boktårn, ville tårnet blitt 57 000 meter høyt. Det utgjør omtrent 6,5 Mount Everest’er oppå hverandre! Omtrent som dette (håper dere bærer over med litt skrolling):

Verdenslansering 7. mai

I lang tid har Lucinda Riley drømt om at hun skulle feire 10-årsjubiléet med å komme til Norge til verdenslanseringen av Den savnede søsteren. Pandemien har dessverre satt en stopper for dette, men hun vil likevel være til stede digitalt på verdenslanseringen den 7. mai, som faktisk er hele tre uker før Den savnede søsteren kommer ut i England. Lucinda Riley hilser alle norske lesere og understreker at Norge og norske lesere har en helt spesiell plass i hjertet hennes.

Bestill Den savnede søsteren som e-bok her

Et liv på vår planet

David Attenborough, Knut Ofstad (Oversetter)

Kjøp

Pripjat i Ukraina er et sted ulikt noe annet jeg har vært. Det er et sted preget av total håpløshet. På overflaten ser det ut som en forholdsvis hyggelig by, med avenyer, hoteller, et torg, et sykehus, parker med karuseller, et hovedpostkontor, en jernbanestasjon. Byen har flere skoler og badeanlegg, kafeer og barer, en restaurant ved elven, butikker, supermarkeder og frisørsalonger, et teater og en kino, en dansesal, idrettshaller og et fotballstadion med løpebane. Den rommer alle fasiliteter vi mennesker har rigget oss til med for å ha et behagelig og komfortabelt liv – alle elementene i vårt hjemmelagde habitat.

I ring rundt byens kulturelle og kommersielle sentrum ligger boligene. 160 høyblokker er plassert i rette vinkler til et nøye uttenkt gatenett. Alle leilighetene har egen balkong. Alle blokkene har eget vaskeri. De høyeste av dem har oppimot 20 etasjer, og alle er kronet med en enorm hammer og sigd i jern, emblemet til byens byggherrer.

En modernistisk utopi

Pripjat ble anlagt av Sovjetunionen i en hektisk byggeperiode i 1970-årene. Den var det tilrettelagte, perfekte hjemmet for nesten 50 000 mennesker, en modernistisk utopi for østblokkens aller beste ingeniører og forskere, og de unge familiene deres. Amatørfilmklipp fra begynnelsen av 1980-årene viser dem smilende mens de flanerer med barnevogn på de brede avenyene, tar ballettimer, svømmer i bassenget med olympiske mål, og ror eller seiler på elven.

Men i dag er det ingen som bor i Pripjat. Husveggene smuldrer opp. Vindusrutene er knust. Overliggerne er i ferd med å svikte. Jeg må se meg godt for mens jeg utforsker de mørke, tomme bygningene. I frisørsalongene ligger stolene veltet, omgitt av støvete krølltenger og knuste speil. Fra taket i supermarkedet henger lysstoffrør og dingler. Stavene i parkettgulvet i rådhuset er røsket opp og ligger strødd nedover en storslått marmortrapp.

Altoverskyggende fravær

Gulvet i klasserommene er oversådd med skrivebøker fylt med pene, kyrilliske bokstaver i blått blekk. Svømmebassengene ligger tomme. Inne i leilighetene ligger sofaputene på gulvet. Sengene er råtne. Så å si alt er urørlig – stanset opp. Jeg skvetter hver gang et vindkast beveger noe.
For hver ny døråpning man går inn gjennom blir mangelen på mennesker stadig mer påtrengende. Fraværet av mennesker er den altoverskyggende kjensgjerningen. Jeg har besøkt andre mennesketomme byer – Pompeii, Angkor Wat og Machu Picchu – men her gjør det hverdagslige preget at man blir vár det unormale ved fraflyttingen. Det altfor velkjente ved bygningene og fasilitetene taler sitt tydelige språk om at de ikke kan ha blitt stående ubenyttet bare på grunn av tidens gang.

Pripjat er et sted preget av total håpløshet fordi alt som er her, fra oppslagstavlene som ingen lenger ser på, via de kasserte regnestavene i naturfagrommet til det ramponerte pianoet i kafeen, er monumenter over menneskehetens evne til å skusle bort alt den trenger og alt den setter pris på. Vi mennesker er, som de eneste på Jorden, mektige nok til å skape verdener for deretter å ødelegge dem.

Menneskelige feilgrep

26. april 1986 eksploderte reaktor nummer 4 i det nærliggende atomkraftverket Vladimir Iljitsj Lenin, i dag allment kjent som «Tsjernobyl». Eksplosjonen skyldtes dårlig planlegging og menneskelig svikt. Reaktorene i Tsjernobyl hadde konstruksjonsfeil. Operatørene var ikke klar over dem, og utførte i tillegg arbeidet sitt skjødesløst. Så Tsjernobyl eksploderte på grunn av feilgrep – verdens mest menneskelige forklaring. Radioaktivt materiale i et omfang som var fire hundre ganger større enn det bombene i Hiroshima og Nagasaki utskilte til sammen, ble ført over store deler av Europa ved hjelp av bevegelser i høyere luftlag. Det falt fra himmelen i regndråper og snøfnugg, og havnet i jorden og vannveiene i mange land. Til slutt trengte det inn i næringskjeden. Antall premature dødsfall dette forårsaket, blir fortsatt diskutert, men blir anslått til å være sekssifret.

NATURBAUTAEN

Sir David Attenborough

Sir David Attenborough (f. 1926) er en en britisk programleder som er kjent for sine naturprogrammer og -filmer og som programleder i BBC i mer enn 50 år, deriblant Planet Earth og The Blue Planet. I 2020 ble filmen A life on our planet sluppet på Netflix i forbindelse med boka «Et liv på vår planet».

Attenborough har mer enn 32 æresutnevnelser fra britiske universiteter, mer enn noen annen person.  Over 20 arter er oppkalt etter Attenborough. Han fikk ærestittelen Sir i 1985.

En stille katastrofe

Mange har kalt Tsjernobyl historiens mest kostbare miljøkatastrofe. Det er dessverre ikke sant. Noe annet har utviklet seg, gjennom mesteparten av forrige århundre, over hele kloden, knapt synlig fra den ene dagen til den andre. Også dette skyldes dårlig planlegging og menneskelige feil. Ikke én ulykksalig hendelse, men en ødeleggende mangel på omtanke og forståelse som påvirker alt vi gjør. Det begynte ikke med en enkelt eksplosjon. Det begynte i det stille, før noen innså det, av årsaker som er mangslungne, globale og komplekse. Virkningene kan ikke avleses på et enkelt instrument. Det har krevd hundrevis av studier verden over for å få bekreftet at det i det hele tatt skjer. Og virkningene vil bli langt alvorligere enn forurensningen av matjord og vannveier i noen få uheldige land – de kan i ytterste konsekvens føre til at alt vi er avhengige av, destabiliseres og kollapser.

Dette er vår tids virkelige tragedie: Det akselererende forfallet av planetens biodvidersitet. For at livet virkelig skal blomstre på denne planeten, trengs enormt biologisk mangfold. Bare når milliarder av ulike individuelle organismer gjør det beste ut av hver eneste ressurs og mulighet de kommer over, og millioner av arter lever i samspill på en måte som gjør at de opprettholder hverandre, kan planeten fungere effektivt. Jo større biologisk mangfold, desto tryggere blir alt liv på Jorden, medregnet vårt eget. Men måten vi nå lever på her på Jorden, går hardt utover denne biodiversiteten.

Alle og ingens feil

Vi er alle skyldige, men det kan likevel ikke sies at det er vår egen feil. For det er først de siste tiårene vi er blitt klar over at hver og en av oss er født inn i en menneskeverden som i bunn og grunn aldri har vært bærekraftig. Nå som vi vet dette, har vi imidlertid et valg. Vi kan fortsette å leve lykkelig, sørge for familien vår, beskjeftige oss med alskens hederlige gjøremål som følger med dette moderne samfunnet vi har skapt, og velge å ignorere katastrofen som truer på dørstokken. Eller så kan vi forandre oss.

Dette valget er slett ikke enkelt. Det er tross alt svært menneskelig å klynge seg til det vi allerede kjenner til, og overse eller frykte det vi ikke kjenner. Det første innbyggerne av Pripjat så hver morgen når de trakk gardinene fra i leiligheten sin, var det enorme atomkraftverket som en dag skulle ødelegge livet deres. De fleste jobbet der. Resten var avhengige av dem som gjorde det. Mange var kanskje oppmerksom på farene ved å bo så nær kraftverket, men jeg tviler på at noen ville ha valgt å slå av reaktorene. De hadde tross alt Tsjernobyl å takke for sitt bekvemmelige liv.

Vårt største feilgrep

Nå er vi alle innbyggere av Pripjat. Vi lever komfortabelt i skyggen av en katastrofe vi har skapt selv – en katastrofe som forårsakes av akkurat det som gjør at vi kan leve så komfortabelt. Og det er ikke annet enn naturlig å fortsette slik inntil vi har gode, overbevisende grunner til ikke å gjøre det, og en svært god plan for et alternativ. Det er derfor jeg har skrevet denne boken.

Naturen dør hen. Bevisene er overalt. Det har skjedd i løpet av min levetid. Jeg har sett det med mine egne øyne. Det vil gjøre ende på oss. Men det er ennå ikke for sent å skru av reaktoren. Det finnes et godt alternativ. Denne boken er historien om hvordan det hadde seg at vi begikk dette vårt største feilgrep, og hvordan vi kan gjøre det godt igjen – hvis vi handler nå.

Teksten er hentet fra boka Et liv på vår planet av David Attenborough, oversatt til norsk av Knut Ofstad. Boka er tilgjengelig som e-bok og i fysisk format.

Virus på reisefot

Eystein Hellstrøm Hoddevik

Kjøp

Virus er mer enn hytteforbud, skjenkestopp, og 2-meter’n – mer enn karantene og kohorter.  Det siste året har lært oss hvor viktig det er å forstå våre mikroskopiske følgesvenner, som på et blunk kan snu livet slik vi kjenner det på hodet. Vi glemmer ikke de fatale konsekvensene koronaviruset har hatt på verden.

Men dette er ikke første, og absolutt ikke siste gang, vi vil stå ovenfor en pandemi. Så hvorfor ikke lære av historien og vitenskapen på feltet – og humre litt i samme slengen?

I boka Virus på reisefot tar lege Eystein Hellstrøm Hoddevik oss med på en lærerik reise i virusenes verden. Med et muntert og lettlest språk, gjør Hoddevik mannen i gata til virusekspert.

Boken inneholder fortellinger om et knippe virus – som forfatteren selv sier: noen av de vanligste, i tillegg noen ekstremt «utspekulerte», og noen som er så farlige at du kan dø bare noen dager etter å ha blitt smittet. Da er vi advart. HIV, kopper, rabies, polio, norovirus, vorter, hepatitt, herpes, zika, ebola, influensa og covid-19 har fått plass i boken. Hoddevik skriver:

Er du redd for virus? Boken du holder i hendene er skrevet med ett tydelig mål: å øke leserens innsikt i hva virus er. Mange vil finne slik viten betryggende. Andre kan tenke motsatt: at uvitenhet er den store velsignelsen. Selv om noe av det jeg skal fortelle om kan gi deg mareritt av verste sort, er det å lese boken også en god måte å ta kontroll på den frykt eller angst du måtte ha for virus. Å møte angst med kunnskap og viten er aldri feil.

Under har vi plukket 10 smakebiter fra bokas rikholdige fun-fact-bibliotek. Kos deg med virusviten!

Boka Virus på reisefot er tilgjengelig som e-bok og i fysisk format.

LEGE OG FORFATTER

EYSTEIN HODDEVIK

Eystein Hellstrøm Hoddevik (f. 1980) jobber som lege ved Avdeling for patologi ved Oslo universitetssykehus og universitetslektor ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo. Han har doktorgrad innen molekylærbiologi og nevrovitenskap. Han har bodd i Frankrike, Skottland, Tyskland og Sverige og har jobbet som lege i marinen, på skip, på legevakt og ved indremedisinske avdelinger. Han er gift og har fire barn.

1. Faktasjekk på Superman

Virus elsker å reise. 17. desember 1903 gjennomførte brødrene Orville og Wilbur Wright verdens første flygning. Siden den gang har luftfarten «tatt helt av» og nå finnes det flyruter mellom alle land og kontinenter. I filmen Superman: The Movie, sier hovedpersonen at å fly er «statistisk sett den sikreste reisemåten». Det er sant så lenge man begrenser seg til ulykker og skadestatistikk, men interkontinentale flyreiser er samtidig en svært effektiv spredningskanal for virus.

2. Fugl på navle

Den medisinske betegnelsen for gulsott er icterus (‘gul’, på latin). Dette var også navnet på en gulgrønn fugl som i oldtiden ble plassert nær navlen til den syke, i den tro at det skulle fjerne gulfargen, kurere den syke og føre til fuglens død. I fraværet av en spesifikk behandling for hepatitt A skal man kanskje ha et åpent sinn, men fugl på navle er neppe spesielt effektivt.

3. Influensa-stjerner

Navnet «influensa» stammer fra det latinske influare – altså ‘å påvirke’ eller ‘å flyte inn i’. I middelalderen trodde man at stjernene avga ‘immateriell væske’, som kunne påføre mennesker sykdom. Det italienske ordet influenza viste opprinnelig til enhver sykdom man trodde var forårsaket av stjernene.

4. Tidenes dårligste avgjørelse?

Edward Jenner fant opp verdens første vaksine, mot kopper i 1796. Han skrev en artikkel om eksperimentene sine som han sendte inn til the Royal Society for publikasjon, men de skal ha avvist artikkelen og anbefalt Jenner å slutte med praksisen. Beslutningen har blitt beskrevet som den dårligste avgjørelsen tatt av en medisinsk redaksjon noen gang.

Hvor mange liv vaksinasjon har reddet siden Jenners eksperiment i 1796, kan ingen tallfeste. Men Verdens helseorganisasjon har anslått at vaksiner alene reddet 10 millioner liv i perioden 2010–2015. Så mange liv, bare på fem år!

5. Historiske kjendis-kopper

Et av de tidligste bevisene på sykdommen kopper, er koppeliknende arr på mumien av Ramses V, som var farao i Egypt i det tolvte århundret før vår tidsregning.

Kopper rammet alle: både Marcus Aurelius, dronning Mary den andre av England, tsar Peter den andre av Russland og Ludvig den 15. av Frankrike, tilhører alle den endeløse listen av ofre for sykdommen kopper.

6. Oppdagelsen av virus

I 1884 utviklet Charles Chamberland og Louis Pasteur et spesielt filter av porselen som var utformet som en krukke, med et filer med små nok porer til at de stoppet alle bakterier og celler fra flytende væske som ble filtrert gjennom det. Ved å ta i bruk dette filteret gjorde russeren Dimitri Winogradsky og hollenderen Martinus Willem Beijerinck den første oppdagelsen som satte verden på sporet av virus. Uavhengig av hverandre gjorde herrene undersøkelser av såkalt mosaikksykdom på tobakksplanter. Sykdommen gjorde plantene flekkete, brune og ubrukelige. Det var kjent at man ved å lage saft av de knuste bladene fra en syk plante, kunne smitte friske planter, men selv etter å ha blitt filtrert gjennom filteret, bevarte saften evnen til å føre mosaikksykdommen videre. Konklusjonen var at sykdommen måtte være forårsaket av noe som var mindre enn bakterier. Slik ble virus kjent som en egen biologisk enhet.

Beijerinck beskrev den nye mikroorganismen med ordsammensetningen Contagium vivium fluidum, som oversatt fra latin betyr ‘smittsom flytende væske’. Det låter nesten som en trylleformel Harry Potter kunne lært på Galtvort. Og på et vis var det nettopp dét, selve startgropen for læren om virus – virologi.

Men verken Beijerinck eller Winogradsky hadde rukket å komme så langt. Alt de kunne vite, var at det de hadde oppdaget var mindre enn bakterier, og evnet å forårsake sykdom. Beijerinck brukte også betegnelsen «virus», som betyr ‘slim’ eller ‘gift’ på latin. Her har vi den historiske roten for det vi i dag kaller virus.

7. Vakre virusfrie budeier

Påfallende mange engelske budeier var forskånet for sykdommen kopper. På folkemunne het det seg at alle budeiene var så vakre, og årsaken var altså at de i liten grad ble vansiret av kopper. Det viste seg at budeienes kontakt med storfe som hadde kukopper, ga dem beskyttelse mot sykdommen menneskekopper.

Den første Nobelprisen i medisin burde gått til budeiene og kuene deres – det var de som viste oss hvordan vi skulle lage vaksiner. Vacca betyr ku på latin. Og dermed er koppevaksinens utspring fra storfe foreviget i det navnet som har blitt hengende.

Verdens første vaksine i praksis: Man begynte med puss fra en ku, smittet/vaksinerte et menneske, og lot smitten gå fra menneske til menneske, helt til vaksinen ikke lenger hadde effekt og man måtte begynne på nytt, med en annen ku.

8. Fosterhjemsbarn som vaksinefabrikker

I fravær av kjøleskap – og en lagringsvennlig vaksine – brukte man fosterhjemsbarn for å frakte koppevaksinen fra Europa og til de spanske koloniene. Barna skal angivelig ha blitt lovet god tilgang på mat, skolegang og fosterfamilier så snart de kom frem. To barn ble smittet med kukopper før avgang fra Spania, og da blemmene tørket ut, tok man puss fra dem og plantet under huden på de neste barna. Slik gikk stafettpinnen videre helt til båten Maria Pita la til kai i Venezuela.

9. Et utspekulert virus

Et av de mest utspekulerte virusene er rabies. Dyreforsøk har vist hvordan man, ved kun å sprøyte inn deler av ett av de fem proteinene som rabiesvirus lager, kan få mus til å endre sin atferd radikalt. De blir mer hyperaktive, og mer hissige. Med andre ord: Dette proteinet er ikke bare en nødvendig del av virusets oppbygning, det fungerer samtidig som et signalstoff i hjernene til pattedyr – og fremmer den atferden viruset er best tjent med. Det er så utspekulert at det nesten ikke er til å tro!

Andre virus er ikke engang i nærheten av dette. Hvis for eksempel HIV skulle ha gjort noe tilsvarende, måtte det ha vært ved å øke seksualdriften hos den smittede. Vi får prise oss lykkelige over at så ikke skjer.

10. Hjælpes, herpes!

Herpesvirusene er kontaktsøkende. De finner veien dit våre lepper, drifter og fingre tar dem – om det så er hud, nesetipper, slimhinner på kjønnsorganer eller fremre deler av øyet. Det går an å ta av seg en giftering. Men herpesviruset du ble forært gjennom et kyss, mister du aldri. Det er en gave som varer livet ut. Utfordringen «Kyss meg, det er bare et forkjølelsessår» kan ha livslange konsekvenser – og bør helst vurderes etter at ølbrillene er tatt av.

Boka Virus på reisefot er tilgjengelig som e-bok og i fysisk format.

Så er det er igjen på tide å planlegge Norgesferien. Det kan virke som en uoversiktlig jobb, men fortvil ikke: I årets reisebøker finnes det mange gode forslag! Bøkene inneholder reisetips til alle, uansett alder eller interesse. Her kan med andre ord både friluftsentusiasten, bilisten eller familiens hobbyfotograf finne nyttig informasjon til turen.

For de som ferierer langs veiene er årets tre turguider fra NAF sikre vinnere, disse er bare å skaffe med en gang og legge i hanskerommet. Her får du tips til de beste bilturene, de vakreste omveiene og fineste utsiktene.

Og apropos utsikter, dere må også se på den inspirerende boka Min insta-tur av Julie Bjanes. Her er supre tips til hvordan man organiserer og kommer seg på turer med gode bildemuligheter.

Her kan du kjøpe reisebøkene til årets ferie.

Norge, ditt nærmeste ferieland

Norges beste bilturer

Per Roger Lauritzen og Reidar Stangenes

Kjøp

Bøkene Norges beste bilturer, Norges beste omveier og Norges beste utsikter er skrevet for å vise frem de flotte mulighetene som finnes for natur-, kultur-, og turopplevelser i vårt langstrakte land. Disse bøkene har tidligere blitt utgitt av NAF og er nå oppdatert med nye bilder, kart og informasjon. Resultatet er bunn solide og inspirerende guider!

Norges beste bilturer er den mest gjennomarbeidede og ajourførte turboken vi har for bilturisme i Norge. Boka er rett og slett en smørbrødliste over de beste, mest spektakulære og innholdsrike bilturene i Norge.

Vakre omveier verdt å ta

Norges beste omveier

Per Roger Lauritzen og Reidar Stangenes

Kjøp

Boken som heter Norges beste omveier er en guide for deg som ønsker deg litt utenfor allfarvei, – her har forfatterne valgt ut 32 strekninger rundt i Norge som er lengre, vakrere og mer interessante alternativer til de større riksveiene. Visste du for eksempel at det går en indre vei i Østfold, eller en villmarksvei gjennom deler av Nordland? I denne guiden får du vite hva som venter deg på disse omveiene: De beskriver attraksjoner, kulturminner, familieaktiviteter, turmuligheter og overnattingssteder slik at du slipper å lete.

De fineste utsiktene

Norges beste utsikter

Per Roger Lauritzen og Reidar Stangenes

Kjøp

Norge er full av steder med fantastisk utsikt. Fra den ytterste skjærgården til de høyeste toppene kan du finne spektakulære rundskuer og mektige panoramaer. Her får du en praktisk guide til disse. Norges beste utsikter viser vei til utsiktspunktene, og den inneholder hundrevis av fotografier, massevis av detaljert kart, og er spekket med tips om aktivitetsmuligheter, overnattingssteder og håndplukkede spisesteder langs veien.

Tips til 50 turer med fantastiske belønninger

Min insta-tur

Julie Bjanes

Kjøp

Min Insta-tur av Instagram-profilen @JulieBjanes er en inspirerende bok som gir deg mange tips til hvordan du kan nyte turlivet i Norge. Bjanes er selv et ordentlig turmenneske og liker å ha det gøy ute (hun har ingenting i mot å dra med seg flotte kjoler til høye fjelltopper!). Boka gir deg tips til 50 konkrete turer du kan gå alene, med unger eller eldre. Du får tips til hvor du kan sette bilen, kjøpe snacks til turen og ta de beste bildene. I boka kan du scanne QR kode som guider deg til riktig plass! Min insta-tur er en enkel, anvendelig og svært severdig bok! Målet er at du sitter igjen med noen fantastiske minner fra turene og bilder du stolt kan vise frem.

Ett år etter at EM opprinnelig skulle arrangeres, går mesterskapet endelig av stabelen 11. juni i år. I tolv ulike byer skal det spilles kamper fire uker i ett strekk, så nå gjelder det å være godt forberedt!

Norge er som kjent ikke med, men vi har funnet frem bøkene som hele familien kan kose seg med fram mot EM. Vi garantererer inspirasjon til å finne noen å heie på, om du ikke vil gjøre det enkelt å gå for Søta bror.

Vi har også en morsom quiz for barna (med muligheter for voksne uten den store kunnskapen om fotball), og ikke minst finner du den offisielle guiden med massevis av fakta om EM her.

Alt dere trenger å vite til årets EM

Alt om EM

Kevin Pettman

Kjøp

I Alt om EM kan dere lese dere opp på alt dere trenger å vite om den store begivenheten. Boka er fylt opp med fakta, kuriosa, quiz og morsomme oppgaver. Boka er laget for barn fra sju år og oppover, men igjen: det er fullt mulig for voksne å få med seg litt elementær fotballkunnskap i denne. Det er aldri for seint!

Barnas beste fotballquiz

Barnas beste fotballquiz

Aslak Bodahl

Kjøp

Alle elsker fotball, eller nesten i hvert fall. Særlig er det mange som liker å følge med når det er EM eller VM. Barnas beste forballquiz avslører hvor fotballinteressert familien eller vennene dine egentlig er. Hvor mye vet dere om Martin Ødegård? Eller om Manchester United? Hva som skjedde med fotballen under korona? Alt dette og mye mer får dere vite i denne quizboka. Har du en ekspert på laget? Flaks, for i hvert kapittel ligger også en utfordring med to ekstra vanskelige spørsmål. Så da er det bare å sette i gang, da!

Jeg er fotball

Jeg er fotball

Zlatan Ibrahimovic

Kjøp

Det ligger an til at Zlatan Ibrahimovic er tilbake på det svenske landslaget. Det er en gylden anledning til å bli bedre kjent med den mye omtalte landslagsspilleren. Jeg er fotball er en gjennomillustrert selvbiografisk bok om en av tidenes største fotballstjerner. Siden debuten for Malmö i 1999 har Zlatan spilt for flere av de største europeiske klubbene som Ajax, Juventus, Barcelona, Manchester United og AC Milan. I denne boken oppsummerer han sin eventyrlige karriere; målene, seirene og trofeene i verdens beste klubber og ligaer og tiden på det svenske landslaget. Men Zlatan forteller også åpenhjertig om perioder med motgang. Han åpner opp om hvordan han kjempet seg tilbake etter den kompliserte kneskaden han pådro seg i Manchester United. Med hans egne ord får vi høre om veien fra å være underdog til å bli superstjerne.

Scheie spør deg om fotball

Scheie spør om fotball 1

Christian Haugen-Flermoe og Arne Scheie

Kjøp

Scheie spør om fotball 2

Christian Haugen-Flermoe og Arne Scheie

Kjøp

Få, om noen, i Norge kan mer om fotball enn Arne Scheie som i mer enn 40 år kommenterte fotball på NRK. I quizboken Scheie spør om fotball tester han dine kunnskaper.

I disse bøkene øser Arne Scheie av sin fotballkunnskap og stiller spørsmål om alle tenkelige temaer fra fotballens verden. I bøkene finner du spørsmål om store og små klubber, kjente og ukjente spillere, Premier League og Eliteserien, gule og røde kort, triumfer og nederlag, hjemmebaner og trofeer, supportergrupperinger og kjendisfans, fotballfilmer og fotballsanger, keepere og kapteiner, draktfarger og klubbsymboler, Barcelona og Bodø/Glimt.

Både blodfans og de som bare ser på kamper under mesterskap vil finne fengende spørsmål i bøkene.

Gjenferdet av Alexander Wolf er en eksistensiell thriller om mord, skyld og livets tilfeldigheter. Boka, som er skrevet av russiske Gajto Gazdanov, ble opprinnelig utgitt i 1947. Hovedpersonens kamp med minner, skyldfølelse og moralske kvaler oppleves likevel som helt relevant for lesere i dag.

Boka er tredje utgivelse i serien Oversette mesterverk. Cappelen Damm utgir nå klassikere som fortsatt oppleves som særlig relevante, til tross for at de er skrevet for 30, 50 eller 80 år siden. Det er noen av landets fremste eksperter og oversettere som har plukket ut titlene. Gjenferdet av Alexander Wolf er oversatt av Dagfinn Foldøy.

Flykter til 20-tallets Paris

Gjenferdet av Alexander Wolf

Gajto Gazdanov

Kjøp

Gajto Gazdanov var en russisk eksilforfatter født i 1903. Han var bare 15 år da han vervet seg på de hvites side i den russiske borgerkrigen. Han flyktet fra krigen under dramatiske omstendigheter, via Istanbul til Paris, der han slo seg ned 19 år gammel i 1923.

De dramatiske hendelsene fra forfatterens sene tenår danner bakteppe for romanen: Jeg-fortelleren er soldat i den russiske borgerkrigen. Ute på steppen skyter han en fiende av hesten, en hvit hest, og lar ham ligge igjen for å dø. Han kommer seg vekk, tilbake til medsoldatene, og etter hvert til Paris. Det han ikke greier å hanskes med, er hendelsen ute på steppen: Minnet om at han tok livet av en annen mann kommer tilbake og hjemsøker ham.

En dag gir en venn ham en novellesamling skrevet av en viss Alexander Wolf, også det en eksilrusser, visstnok bosatt i London. I boka blir møtet på steppen beskrevet i detalj, men nå fra perspektivet til rytteren på den hvite hesten. Jeg-fortelleren innser umiddelbart at mannen han trodde han drepte, er i live. Dermed starter jakten på den mystiske Alexander Wolf.

– Var dus med modernismens grunnerkjennelse av eksistensens absurditet

Gazdanov ble lest og oversatt til flere språk i sin samtid, men var glemt av det brede publikum da han døde i München i 1971. På 2000-tallet er Gazdanov blitt gjenstand for stor interesse, med gjenutgivelser på en rekke språk.

Redaktør for boka, Bernhard Mohr, synes det er imponerende hvordan Gazdanovs roman stadig oppleves som allmenngyldig:

– Det skinner gjennom Gjenferdet av Alexander Wolf at forfatteren var dus med modernismens grunnerkjennelse av eksistensens absurditet. Det moderne uttrykket skyldes også Paris, hvis hektiske storbyatmosfære er med fra første til siste side i en roman som – tross den beskjedne størrelsen – inneholder svært mye. Vi bevitner et utsvevende kaféliv, en journalists arbeidsinnspurt før deadline, en dramatisk boksekamp, et oppgjør mellom forbrytere og politi, et romantisk eventyr. Sidene krydres av 1930-årenes populærkultur i form av erotikk, sport og jazz, skriver Mohr i etterordet.

Gazdanov beskriver temaer som fremdeles fortoner seg som evige og allmenne: Måten eksistensielle sjokk kan påvirke oss livet igjennom. Umuligheten av å flykte fra minner. Forelskelsers forgjengelighet. Eksilet som uvegerlig fører til nostalgi.

– Gjennom boka løper ikke minst en diskusjon av betinget moral. Jeg-personen innrømmer at han ikke lenger er i stand til å skille godt fra ondt, etter å ha sett så mange lik og så mye grusomhet på slagmarken. Etter hvert som Aleksander Wolf blir en del av livet hans, slår det ham at det kanskje ville vært bedre om han hadde kvittet seg med Wolf på steppen da han hadde sjansen – under borgerkrigen, da en annen moral gjaldt.

En elegant roman, mener anmelderne

I Tyskland, hvor Gjenferdet av Alexander Wolf har blitt en bestselger, skriver Spiegel at dette er en roman som kan forandre livet ditt: «Fantastisk, klok, presis, opprørende og moderne.»

Anmelderen i Irish Times konkluderer med at oversette mestere fra fortiden fortsetter å legge press på dagens forfattere. Han beskriver boka som «uhyggelig på elegant vis» og «slående atmosfærisk.»

The guardians anmelder Nicholas Lezard skriver at han er mektig imponert og at Gjenferdet av Alexander Wolf dypest sett handler om hvordan hver enkelt av oss blir konfrontert med vår egen moral.

Her kan du lese mer om de oversette mesterverkene

Ukas feelgood er basert på en sann historie fra andre verdenskrig. Romanen er den siste i rekken av den populære forfatteren Kristin Harmel som stadig får flere norske lesere. Tidligere har hun skrevet bøker som Der valmuene vokser og Vingårdens hemmelighet.

Noe av det som kjennetegner historiene til Harmel er nettopp at hun setter fokus på hjerteskjærende fortellinger fra krigen, og blander de med spenning og romantikk. Denne gangen tar hun oss med til krigen i Frankrike. Boken med glemte navn handler nemlig om en ung kvinne hjelper hundrevis av barn å rømme fra nazistene.

En hjelpende hånd

Boken med glemte navn

Kristin Harmel

Kjøp

Historien starter i Paris på vårparten i 1942. Her møter vi den unge studenten Eva som må flykte fra Paris sammen med sin mor. Faren hennes, en polsk jøde, blir arrestert. Flukten fører de til den såkalte frisonen hvor de slår seg ned i en liten landsby. Her kommer Eva med i en motstandsgruppe som hjelper jødiske barn over grensa til Sveits. Mange av barna er foreldreløse, og for at deres opprinnelige navn aldri skal bli glemt, fører Eva og hennes venn Remy dem inn med en hemmelig kode i en gammel bok med religiøse tekster.

Etter krigens slutt jobber Eva som bibliotekar i Florida i USA. En dag ser hun et bilde i et magasin, og hun stivner til: det er et bilde av Boken med glemte navn! Nå er boka trygt plassert i et bibliotek i Berlin. Men den ser ut til å inneholde noen hemmelige koder som forskerne ikke klarer å finne ut av. Bare Eva har svaret på gåten, men har hun krefter nok til å oppsøke gamle minner og krigens grusomheter?

En historie om heltemot

Det finnes sannelig helter her i verden, heldigvis blir historiene løftet frem fra tid til annen i romaner som denne. Anmelderne synes Harmel har løst oppgaven med bravour:

«En oppslukende fortelling om overlevelse og heltemot sentrert rundt en kvinnelig motstandarbeider som risikerer alt for å hjelpe jødiske barn bort fra det naziokkuperte Frankrike», skriver People Magazine om boka. Magasinet har også anbefalt den som sommerlesning under sin liste «De 20 beste bøkene du må lese i sommer.»

Også Publishers Weekly er imponert over romanen: “På en glimrende måte ser Harmel for seg livet til en ung polsk-fransk jødisk kvinne under andre verdenskrig … Harmel viser hvordan Eva risikerer livet for å redde andre, og alle personene er beskrevet realistisk og med stor medfølelse. Denne tankevekkende boken vil røre lesere med sitt sterke fokus på håp.»

«Vanlige» folk ble ekstraordinære helter under krigen

I et intervju med Bookclubchat sier Harmel at hun har gjort massevis av research på motstandskampene som pågikk under andre verdenskrig, men at hun aldri hadde tenkt over hvor viktig dokumentene som fulgte flyktningene var. Da hun så begynte å forske i det, så hun umiddelbart at materialet var et godt utgangspunkt for en roman:

– Når jeg har en sånn ramme med materiale fra krigen, begynner jeg å skape karakterer som hører hjemme i det landskapet. For meg er det mest inspirerende at så mange vanlige folk hadde et stort mot og gjøre helt ekstraordinære ting, ofte hvor de selv måtte risikere sitt eget liv.

– Dette er historier jeg virkelig liker å fortelle, fordi de snakker så godt med folk som lever i dag. Historiene viser at når du selv befinner deg i mørket er det alltid håp: og du kan være lyset.

Kristin Harmel er både journalist og forfatter. Hun har tidligere også utgitt Vingårdens hemmelighet, Så lenge det er stjerner på himmelen,  Livet som var ment for deg, Når vi møtes igjen og Der valmuene vokser. Til vanlig bor hun sammen med familien sin i Orlando, USA.

Her kan du se alle bøkene Kristin Harmel har utgitt på norsk.

I morgen er det 1. mai, og heller ikke i år får folk gått i tog for å markere arbeidernes internasjonale kampdag. Derfor må vi i alle fall feire den digitalt. Her er et 1. mai-dikt av Rudolf Nilsen som viser at selv det å gå i et demonstrasjonstog var en kamp tidligere.

Arbeiderklassedikteren

Til tross for at Rudolf Nilsen (1901–1929) kun ble 28 år, har han fått en enestående posisjon i norsk lyrikk. Han er særlig kjent for sin arbeiderklassediktning.

Nilsen debuterte i 1925 med diktsamlingen På stengrunn, og rakk kun å utgi denne og På gjensyn i 1926 før han døde, 28 år gammel. Hans mest kjente dikt er kanskje «Revolusjonens røst», «Jeg hadde tenkt» og «Nr 13».

Diktet «1. mai på Karl Johan» ble skrevet i 1929 og kom ut posthumt i samlingen Hverdagen.

1. mai på Karl Johan

Det var her vi engang gikk
som den første lille klikk,
spyttet efter, geipet av og spottet.
Tenk å optre som en tolk
for det gråe smalgangsfolk,
her på selve veien op til slottet!
Og den røde klut vi svang,
og den stygge råe sang –
fy, så frekt og gyselig og fjottet!

Men vi gikk, vi gikk nå lel,
for vi visste det så vel:
denne gaten har jo alltid med sin tunge
villet kverke alle dem
som har pekt på veien frem,
alt det nye, alt det gryende og unge.
Og vi tviholdt på vår sak
for vi visste godt at bak
skulde engang store massers fotslag runge.

Og vår tro var smittsom, den!
Vi kom stadig fler igjen.
Det var mer enn dagens sut
som bandt oss sammen.
Grå, det var vi visstnok, ja,
men det grå kan være bra
når der luer røde drømmer under hammen!

Jeg skal hjelpe deg

Vigdis J. Reisæter

Kjøp

Dagbladet

Når Vigdis kommer inn på rommet til Ella, litt før klokken 20, er hun død. Hun virker så liten der hun ligger. Armene hennes er bleke, fulle av leverflekker. Vigdis setter seg på stolen ved siden av henne, stryker henne på kinnet.

«Tilgi meg», sier hun.

«Tilgi meg for at jeg ikke rakk det».

Hun klarer ikke reise seg. Blir sittende i femten minutter, tid som egentlig tilhører en annen pasient. Holder Ellas hånd, gråter. Og mens hun sitter der, forbanner hun systemet, budsjettene og prioriteringene som gjorde at Ella måtte dø alene på det 16 kvadratmeter store rommet.

Boka Jeg skal hjelpe deg. En sykepleiers farvel til eldreomsorgen er tilgjengelig som e-bok og i fysisk format.

Beroligende piller

FNs erklæring om den døendes rettigheter sier at enhver person har rett til å slippe å dø alene. Slik er det ikke alltid i norsk eldreomsorg.

Til det er det for mange pasienter, for få på vakt, for liten tid.

Historien om Ella er bare én av mange tilsvarende situasjoner som tidligere sykepleier Vigdis J. Reisæter beskriver i boka Jeg skal hjelpe deg. En sykepleiers farvel til eldreomsorgen.

«Jeg finner ikke noe annet ord enn hjerteskjærende for opplevelsen av å lese denne boken», skriver Morgenbladets anmelder.

– Alt for ofte besto vaktene i å gå på akkord med det jeg visste var god og faglig forsvarlig sykepleie, sier Reisæter.

–  Pasienter kunne ende opp med å vente i timevis med å komme på toalettet, og endte kanskje badende i egen avføring fordi vi ikke rakk frem i tide. Eller de sovnet ved matbordet med en tallerken kald mat foran seg fordi vi ikke hadde tid til å mate dem når de var sultne, eller de fikk en beroligende pille når angsten herjet og det de egentlig hadde behov for var en hånd å holde i. 

Fra avviksmeldinger til avmakt

Det var ikke slik hun trodde det skulle bli. Reisæter var sykepleier av hele sitt hjerte. Hun hadde skjønt det etter å ha pleiet sin egen Mommo på hennes siste dager: 

«Mommo hadde vist meg den uselviske verdien av å hjelpe andre. Aldri hadde magefølelsen min vært sterkere. Hvorfor hadde jeg ikke tenkt på det før? Jeg skulle jo bli sykepleier. Akkurat som min egen mamma. Og akkurat som Mommo.»

Når hun tok på seg uniformen etter endt utdanning, var det med stolthet. Kjortelen var ikke kun det, men også et løfte som sa: «Jeg skal hjelpe deg». Men for to og et halvt år siden, klarte hun ikke lenger. Etter åtte og et halvt år i yrket, sa hun opp i protest.

Avviksmeldingene som ikke fikk konsekvenser, hadde blitt til avmakt. Hun kunne ikke lenger stå inne for den behandlingen hun ga.

– Jeg opplevde en eldreomsorg som var på vei til å effektivisere omsorgen ut av faget, og det var i strid med alt jeg mente var god sykepleie. Så derfor sluttet jeg. Min flukt fra sykepleieryrket er en protest mot et system jeg ikke lenger kunne stå inne for, forteller Reisæter.

Mest for sin egen del, for å få en slags avslutning på det som hadde vært en stor del av hennes identitet så lenge, bestemte hun seg for å skrive en siste melding. Denne gangen på sin egen Facebook-profil. Det begynte slik:

«I forrige uke sluttet jeg som sykepleier. Et yrke jeg virkelig elsker, virkelig er stolt av og som har gitt meg så mye både på det personlige og faglige plan. Et yrke jeg tror jeg er skikkelig god i, og som jeg oppriktig trodde jeg skulle stå i helt til den dagen jeg nådde pensjonsalder og skulle legge uniformen på hylla for siste gang. Slik ble det ikke.»

Delt 8000 ganger

Innlegget skapte oppsikt. Snart hadde det blitt delt nærmere 8000 ganger. Reisæter hadde åpenbart rørt ved en verkebyll hos mange – både kolleger, pårørende og andre. Teksten skulle senere bli til kronikker i både VG og Tidsskriftet Sykepleien.

– Jeg tror innlegget traff så mange fordi de kjente seg igjen i det jeg beskrev. Jeg ble kontaktet av et stort antall pleiere som opplevde den samme arbeidsbelastningen, det samme tidspresset og den samme dårlige samvittigheten over å ikke strekke til, som jeg beskrev, sier Reisæter.

Pårørende tok kontakt og fortalte om hvordan den de var glad i ikke fikk det den trengte på det sykehjemmet de bodde, om hvordan de stadig opplevde å finne sine familiemedlemmer i uetiske og nedverdigende situasjoner når de kom på besøk.

– Det er mange der ute som blir berørt av prioriteringene i Kommune-Norge, og i alt for få tilfeller blir det snakket høyt om. Jeg opplevde at folk satte pris på at noen fra innsiden hevet stemmen. Min historie var skremmende lik veldig mange andre sine historier, og derfor tror jeg folk følte seg truffet av innlegget, sier Reisæter.

Lang vei fra applaus til endring

I dag mangler Norge 6000 sykepleiere. I 2035 vil tallet være 28 000. Én av fem sykepleiere slutter i jobben, ti år etter endt utdanning. Med boka Jeg skal hjelpe deg, vil Reisæter rette søkelyset mot sykepleiernes arbeidsvilkår og prioriteringene i norsk eldreomsorg.

– Hva mener du må til for at du kunne stå i jobben lenger?

– Først og fremst må grunnbemanningen og fagdekningen opp rundt omkring på sykehjemsavdelingene. Slik altfor mange sykehjemsavdelinger er organisert nå, så er det alt for få pleiere i forhold til antall pasienter og den store pleietyngden som råder rundt på sykehjemmene.

Reisæter forteller at dagens sykehjemspasienter er en svært kompleks pasientgruppe, som krever at de som pleier dem har kunnskapen til å gjennomføre dette på best mulig måte, samt tid til å gi god og faglig forsvarlig pleie. 

– Det må også bli en bedre kultur og takhøyde for å si i fra om kritikkverdige forhold. Min erfaring er at mange ledelser rundt omkring på sykehjemmene bagatelliserer innrapporterte hendelser, og lukker avvik som burde blitt fulgt opp. Man kan også få følelsen av at man er en sviker dersom man sier i fra, sier Reisæter.

– Mange steder anerkjennes det å være lojal mot arbeidsplassen og ledelse høyere enn å sette pasienten først, og den holdningen må snus. Jeg ønsker meg ledere som ser på tilbakemeldinger om uverdige forhold som konstruktiv kritikk, og som en anledning til å gjøre det bedre på sitt sykehjem, snarere enn å se på det som et angrep, slik jeg opplever at mange ledere gjør.

– For ett år siden stod hele Norge på balkongene sine og applauderte for landets helsearbeidere. Det mangler ikke på anerkjennelse av jobbens viktighet. Hvorfor er det likevel så lite vilje til å gjøre noe med lønnsnivået og arbeidsforholdene, tror du?

– Det er mulig de forstår viktigheten av jobben, men jeg tror ikke de med beslutningsmakt tar inn over seg forstår hvor tøft det er å stå i et slikt tidspress, under så høy arbeidsbelasting, og med et så stort ansvar som sykepleiere over hele landet gjør hver eneste dag. Hadde de virkelig forstått det så hadde sykepleiere gått opp ganske mange lønnstrinn – det er jeg sikker på.

En siste avviksmelding

På et eller annet tidspunkt i livet vil alle komme til å sette bena i en sykehjemskorridor, enten det er som pasient, som ansatt eller som pårørende til et kjært familiemedlem som skal tilbringe den siste fasen av livet sitt der.

Reisæter håper boka vil være en øyeåpner for mange – for temaet angår de fleste.

– Jeg ønsker å gi et sannferdig bilde av hva som kan skje rundt omkring på sykehjemmene i Norge. Jeg ønsker også å vise hva som skjer, og hvem det i bunnen og grunnen går ut over når budsjetter strammes inn, grunnbemanningen er for lav og fagdekningen er for dårlig, sier hun.

Hun håper noen med beslutningsmakt leser den og tar innover seg konsekvensene av dagens prioriteringer.

– Samtidig som boka mi kan leses som min aller siste avviksmelding, og jeg ønsker å rette en systemkritikk mot hvordan jeg opplever at sykehjemssektoren er styrt og organisert politisk, så vil jeg også hylle alle pleierne som daglig klarer å skape hverdagsmagi rundt omkring på sykehjemmene, til tross for at forholdene ikke alltid er lagt til rette for det.

Nå håper hun flere sykepleiere snakker åpent om forholdene de jobber under.

– Selv turte jeg knapt å åpne munnen mens jeg var i aktiv tjeneste, og det angrer jeg veldig på i dag. Så dersom noen blir inspirert til å skrive flere avvik eller melde i fra på andre måter, så blir jeg skikkelig glad! Jeg tror ikke vi kan håpe på en forbedring dersom vi fortsetter å tie.

Boka Jeg skal hjelpe deg. En sykepleiers farvel til eldreomsorgen er tilgjengelig som e-bok og i fysisk format.

Skrivekunstens hemmeligheter

Niels Christian Geelmuyden

Kjøp

Tønsbergs Blad

Hvordan skrive bedre? Kan man egentlig lære å skrive? En mann som burde vite, er skribent og forfatter Niels Christian Geelmuyden. Foruten å være selvlært skribent med over nærmere 40 bokutgivelser bak seg, har han i en årrekke vært ansett som en av landets aller fremste portrettjournalister.

– Alle kan lære seg å skrive bedre, klarere og enklere, slik alle kan lære seg betydningen av å vise fremfor å fortelle. Ofte handler det om å innse at du som skrivende er ditt eget instrument, sier Geelmuyden.

Også som skrivekursholder, og nå forfatter av den splitter nye boka Skrivekunstens hemmeligheter, har Geelmuyden erfart hvilke grep som funker – og hvilke fallgruver en skrivende fort havner i.  

Det ser ut til å bli tatt godt i mot. Tønsbergs Blad gir Skrivekunstens hemmeligheter intet mindre enn terningkast 6, og skriver: «Den beste i sitt slag […] Med utgangspunkt i egen erfaring, blandet med illustrerende teksteksempler fra et rikt galleri av forfattere, journalister og skrivekyndige mennesker, blir boka interessevekkende og ikke minst lærerik.»

Vil du lære å skrive bedre? Boka Skrivekunstens hemmeligheter er tilgjengelig som e-bok, lydbok og i fysisk format.

SKRIVEGURU

NIELS CHRISTIAN GEELMUYDEN

Niels Chr. Geelmuyden (f. 1960) er statsviter med tillegg i historie og psykologi, journalist og forfatter. Han er særlig kjent for sine portrettintervjuer og for sin serie kritikerroste bøker om mat, drikke, legemidler, aldring og fallende fruktbarhet, for eksempel bestselgerne Sannheten på bordet – om mat og matproduksjon, og Pillebefinnende – om legemiddelbransjen og medisinene vi tar. Hans bok om det skremmende aktuelle temaet fallende fruktbarhet, Spermageddon, er solgt til flere land, både i og utenfor Europa.

Hvordan skrive bedre: Teksten som kjøretøy

Den sentrale metaforen i Geelmuydens skrivelære er å se på teksten som kjøretøy og skribenten som sjåfør. Det er et bilde som har vist seg nyttig for deltagere på skrivekurs gjennom mange år.

– Mange har et forhold til kjøretøyer, enten som sjåfører eller passasjerer. Som tekstsjåfør skal du befordre mennesker fra et sted til et annet. De skal oppleve og kanskje lære noe underveis. Da er det viktig å at teksten har noen av de samme egenskapene som kjøretøyer, forteller Geelmuyden.

I boka utbroderer Geelmuyden ti punkter som teksten og kjøretøyer har til felles. Teksten må for eksempel ha dører, slik at det er lett å komme inn.

Videre må teksten ha vinuder. De forsyner leseren med bilder som gjør inntrykk og fester seg. Skal teksten komme seg noe sted, må den ha en motor og drivstoff.

Geelmuyden går så steg for steg gjennom hvorfor teksten trenger bremser, bagasjerom og en sjåfør som kan veien. Å bygge opp en levende tekst blir med en gang mer konkret.

– Noen synes også det kan være nyttig å tenke på teksten som en katt eller hund. Levende tekster har mange av de samme egenskapene, så som hjerte, blodomløp, nerver, sanser og bevegelighet, sier Geelmuyden.

Hvordan begynner man å skrive?

Enten du skriver som en del av jobben din eller har en drøm om å en gang fullføre den romanen, diktsamlingen eller familiehistorien du ruger på, hjelper Geelmuydens pedagogiske og praktiske tips deg i gang. Men for mange er det nettopp dørstokkmila som er den største hindringen. Hva bør man egentlig tenke på før man starter å skrive?

– Du bør tenke over essensen av hva du vil formidle og hvor det hele skal ende opp. Særlig bør du tenke over hva som skiller det fenomenet du skal levendegjøre fra lignende fenomener, sier Geelmuyden.

Skal du for eksempel levendegjøre en by, er det lurt å velge bort alle de egenskapene den har til felles med andre byer og satse på de egenskapene din by er alene om å inneha. Det er smart å tenke over om egenskapene du velger er karakteristiske og gjenkjennelige, mener Geelmuyden.

– For de aller fleste er det lurt å skrive om noe de har et personlig forhold til, kunnskap om og hjerte for. Hvis den skrivende ikke har hjerte for fenomenet eller personene, er det vanskelig å vinne den fremmede leserens hjerte for det du skriver om. Det forutsetter ofte at vi som lesere presenteres for fenomener og menneskehjerter i konflikt med seg selv, sier Geelmuyden.

Hvordan skrive bedre: Å vise fremfor fortelle

På skrivekursene ser han ofte elevene gjenta mange av de samme feilene.  

– Det er vanskelig for mange å vise fremfor å fortelle, sier Geelmuyden.

– Ofte glemmer de å la oss høre, se, lukte og smake det de skriver om. Den levendegjørende effekten av å utstyre teksten med ører, øyne, nese og gane, er alltid formidabel.

Videre er det mange som kvier seg for å være personlige og utvise det mot som ofte kreves for å berøre leserne. Skribenten må sette noe på spill, hvis ikke taper teksten åndedrett, nerve og liv, mener Geelmuyden. Andre igjen glemmer at leseren er en fremmed, med annen utdannelse, andre venner og referansepunkter enn den som skriver. Da blir det internt og dødt.

– «Skriv der det brenner» er et klassisk skrivetips. Hva tenker du om det?

– Det er i mine øyne et godt tips. Jeg tenker at det alltid er lurt å skrive om noe du har et aktivt forhold til. Temperatur er en mangelvare i svært mange tekster. Samtidig er det slik at temperatur kjennetegner nesten alt som lever. Skal teksten leve, må den ha temperatur. Det betyr at du helst ikke bør ha et likegyldig eller nøytralt forhold til det du skriver om, forteller Geelmuyden.

Han mener det vanskeligste av alt er å skrive slik at teksten reiser seg fra arket og bosetter seg i leseren uken, måneden og kanskje livet ut.

– Flere elever har klart nettopp det. Heldigvis har jeg fått lov til å inkludere flere eksempler på vellykkede tekster og passasjer i boken, sier Geelmuyden.

Kan en bok lære deg å skrive bedre?

– Du er selv selvlært forfatter og skribent. Hva er nytten av skrivekurs og -bøker, kontra prøving, feiling, lesing og skriving?

– Nytten er vel noe av den samme som med en soppbok. Det er dumt om alle må spise hvit fluesopp for å erfare virkningen. Leseren kan lære av mine og mange andres feil. På skrivekurs og i skrivebøker kan man lære om hva som gir liv og hva som gir det motsatte. Kursene såvel som boken handler om å finne ut hva som funker og ikke funker når man vil levendegjøre noe i form av tekst. Det beste er at de samme grepene ser ut til å virke i alle kategorier av tekster.

– Hva gjør om man om man treffer den beryktede skrivesperren?

– Da prøver man på nytt. Gjerne på en annen måte, fra en annen vinkel. Det aller viktigste er at man ikke gir opp, men reiser seg og prøver igjen, sier Geelmuyden.

Vil du lære å skrive bedre? Boka Skrivekunstens hemmeligheter er tilgjengelig som e-bok, lydbok og i fysisk format.

Har du gode romaner som kan nytes i sommersola på ønskelista? Eller kanskje kritikerroste biografier er mer din greie? Hva med å få litt ny inspirasjon på kjøkkenet?

Hvert år fra 1. mai kan fjorårets bøker selges på tilbud. 1. mai-salget er derfor blitt et høydepunkt for de som vil sikre seg noen av de største titlene fra fjoråret til halv pris. Vi tipser deg om noen av titlene du bør putte i handlekurven.

Her finner du hele utvalget av titler som er på salg

Romaner du ikke vil gå glipp av

Beate Grimsrud, Jeg foreslår at vi våkner

Jeg foreslår at vi våkner

Beate Grimsrud

Kjøp

VG

Fjorårets vinner av Brageprisen levde ikke lenge nok til å motta den selv. Sommeren 2020 gikk Beate Grimsrud bort, og etterlot seg et hull i nordisk litteraturverden. Jeg foreslår at vi våkner omtales som et hovedverk i hennes briljante forfatterskap, og fikk fire terningkast 6-anmeldelser og like strålende mottakelse i Sverige da den utkom.

I romanen dirrer en naken nerve og en vill håpefullhet, kombinert med forfatterens egensindige energi og særegne humor.

Tore Renberg, Tollak til Ingeborg

Tollak til Ingeborg

Tore Renberg

Kjøp

VG

«Herre jemini, Tore!» skrev VG og gav Tollak til Ingeborg en 6’er, mens Nettavisen kalte den «Høstens sterkeste roman». Både kritikere, lesere og bokhandlere har gjennom høsten som var uttrykt enorm begeistring for Renbergs sterke roman, sistnevnte kåret den sågar til årets beste ved å gi den Bokhandlerprisen.

Stabeisen Tollak har holdt noe grusomt skjult for alle. Nå må han fortelle.

Vigdis Hjorth, Er mor død

Er mor død

Vigdis Hjorth

Kjøp

Dagbladet

Vigdis Hjorth fikk sitt store internasjonale gjennombrudd med suksessen Arv og miljø. Med Er mor død har hun vist at hun igjen kan overgå seg selv. Boka er blitt hyllet av lesere og kritikere, også i utlandet, den er en av de nominerte til Nordisk råds litteraturpris og er også blitt nominert til Brageprisen, Kritikerprisen, Ungdommens kritikerpris og Subjektprisen. Flere av anmelderne har påpekt at boka er Hjorhts beste til nå.

«Et morsoppgjør det slår gnister av. […] Dypt rystende, brutalt ærlig, klokt tenkt. Nordisk råds litteraturpris burde være selvskreven i år», skrev Dagbladet og trillet en sekser.

Henrik H. Langeland, Showtime

Showtime!

Henrik Langeland

Kjøp

Showtime! var 2020-sommerens store store bestselger. Dagens Næringsliv, NRK, Dagsavisen og Aftenposten var alle enige: Henrik H. Langeland avsluttet sin trilogi om Christian von der Hall med humor og stil. I sin femmer-anmeldelse i Adresseavisen uttalte i tillegg Ørjan Greiff Johnsen at forfatteren hadde skrevet «morsomt om makt, penger og begjær». 

I Showtime! møter vi igjen Christian von der Hall. Nå nærmer Christian seg 60 og aner så smått at det finnes noe som er enda viktigere – og det er kjærlighet. Eller som Christian von der Hall, en ektefødt mann av sin tid, gjerne kaller det: underholdning.

Ingvar Ambjørnsen, Ingen kan hjelpe meg og Yoko Ono er en sjarlatan

Ingen kan hjelpe meg

Ingvar Ambjørnsen

Kjøp

Nettavisen

2020 bød på intet mindre enn to suksessrike utgivelser fra Ambjørnsen knyttet til høyt skattede Elling. I kortromanen Ingen kan hjelpe meg leser Elling Michel Houellebecqs korte roman Lanzarote, og handlingen i boka griper fatt i ham på uante måter. For minner ikke den ensomme fortelleren mistenkelig på ham selv?

VGs anmelder Hans Petter Sjøli kalte boka «en overskuddsbok, og en sann svir.»

Yoko Ono er en sjarlatan

Ingvar Ambjørnsen

Kjøp

VG

I tillegg utkom Yoko Ono er en sjarlatan, også denne kritikerrost. Boka er en samling tekster Ambjørnsen skrev i perioden 2013 til 2020, hvor Elling fører ordet. I en sokkelleilighet på Grefsen, i hybelen hos enkefru Annelore Frimann-Clausen, sitter han og blogger. «Hvorfor begynne å blogge – nå?» spør Elling seg. «Fordi livet er kort, jeg er alt i ferd med å bevege meg inn i støvets alder.»

David Diop, Om natten er alt blod svart

Om natten er alt blod svart

David Diop, Tom Lotherington (oversetter)

Kjøp

Dagbladet

Om natten er alt blod svart er en rystende roman – pepret med kuler, svart magi og uforglemmelige scener – om en afrikansk soldats vandring inn i galskapen på slagmarken under første verdenskrig. David Diop blander historisk research og kliniske, nærmest journalistiske skildringer fra skyttergravene med muntlige fortellertradisjoner fra Senegal.

Jon Rognlien i Dagbladet var rystet og svært begeistret i sin sekser-anmeldelse: «Det er så fortvilet, og samtidig så hverdagslig enkelt og forståelig at boka klatrer opp til de helt store litterære høyder.»

Agnes Lidbeck, Gå tapt

Gå tapt

Agnes Lidbeck, Monica Aasprong (oversetter)

Kjøp

Adresseavisen

«Skremmende god», skrev Adresseavisens Vigdis Moe Skarstein og trillet en sekser. Og Morgenbladets Berhard Ellefsen uttalte: «Med tre romaner siden debuten i 2017 har Agnes Lidbeck blitt en av Sveriges mest omtalte forfattere. Med rette».

Gå tapt er en roman som minner oss på hvordan livet kunne ha blitt helt annerledes – dersom bare alt hadde vært annerledes. Livets små sannheter og løgner. Avstanden mellom hva man vil være og hva man er.

I løpet av tjue år følger vi Anders: Ektemann, pappa, sønn. Et ekteskap som utvikles, en datter som vokser opp, en mor som aldres. I midten står en mann og betrakter alt som skjer. I en kjølig prosa viser Agnes Lidbeck hvordan dager, måneder og år kan gli umerkelig over i hverandre, mens man går og venter på en eksistensiell åpenbaring som aldri kommer.

Jan-Philipp Sendker, Kunsten å følge hjertet

Kunsten å følge hjertet

Jan-Philipp Sendker, Christian H. Heyerdahl (oversetter)

Kjøp

Vi var mange som ventet på at Jan-Philipp Sendker skulle følge opp bestselgerne Kunsten å høre hjerteslag og Kunsten å være den man er. Bare i Norge har førsteboka solgt over 150 000 eksemplarer, og oppfølgeren har bikket solide 75 000 solgte.

Også i Kunsten å følge hjertet undersøker Sendker hvordan kjærligheten mellom mennesker kan overvinne grenser. Samtidig utgjør Burma, det burmesiske folk og kulturen i landet en veldig viktig del også i denne boka.

Vi møter tolv år gamle Bo Bo som bor sammen med onkelen sin i Kalaw, en by i Burma. Faren kommer for å besøke ham en gang i året. Moren sin kan han knapt huske. En dag begynner onkelen å fortelle om Bo Bos mor. Han forteller at hun har vært syk i mange år, og at det er derfor hun ikke kan være sammen med sønnen sin. Bo Bo bestemmer seg for å reise fra Kalaw og finne foreldrene sine, for han er sikker på at han kan helbrede sin mor.

Kupp blant hobby-, mat- og fritidsbøker

Ida Wirak Trettevik, Witre design

Witre design

Ida Wirak Trettevik

Kjøp

Witre Design er en strikkebok litt utenom det vanlige. Strikkedesigner Ida Wirak Trettevik (med 65 000 følgere på Instagram) var lei av byen. Sammen med familien solgte hun Oslo-leiligheten og flyttet til en øy i Nord-Norge.

I nydelige bilder og strikkeoppskrifter følger vi familien gjennom året i nord i boka Witre design.

Kenneth Ingebretsen og Tommy Tønsberg, Beskjæring i hagen

Beskjæring i hagen

Tommy Tønsberg, Kenneth Ingebretsen

Kjøp

Når, hva og hvordan beskjærer man planter og trær? På tide å lære seg det, en gang for alle.

Gutta fra Garden Living, Tommy og Kenneth, lærer deg alt du trenger om beskjæring, med flotte bilder, enkle oppskrifter og smarte tips. En bibel for hageeiere!

Vidar Bergum, Aubergine og tahini

Aubergine og tahini

Vidar Bergum

Kjøp

Vidar Bergum tar med seg Tyrkias og Midtøstens kjøkken hjem til oss gjennom denne boka, oppfølgeren til bestselgeren Hummus & Granateple. Etter år som finansmann i London flyttet Bergum til Istanbul og driver derfra den populære matbloggen Et kjøkken i Istanbul.

I denne boken vil du finne et vell av vegetariske oppskrifter med spennende og gode smaker. Mat som er rask å lage, og mat som tar litt lenger tid, men som du likevel har tid til i en travel hverdag med litt fornuftig planlegging. God fornøyelse!

Charlotte H. Sveinsen og Andreas Viestad, Gårdsmat fra hjertet av Norge

Gårdsmat fra hjertet av Norge

Charlotte H. Sveinsen, Andreas Viestad

Kjøp

Hamar Arbeiderblad

Liker du norsk, kortreist mat og ujålete oppskrifter, da vil du like denne boka.

Dette er en bok som varmer og inspirerer, med herlige oppskrifter og utrolig vakre bilder fra et svært folkekjært landskap. I Gårdsmat fra hjertet av Norge ønsker Charlotte Holberg Sveinsen og Andreas Viestad å slå et slag for de gode, norske mattradisjonene, synliggjøre tapte matskatter, men også å lage nye retter med ingredienser som har kort vei fra jord til bord.

Kristine Ilstad, Det søte liv – Julens deiligste kaker

Det søte liv – Julens deiligste kaker

Kristine Ilstad

Kjøp

Ikke la julekvelden komme som på kjerringa i år. Med denne kan du forberede julebaksten allerede i mai og forbedre den gjennom hele året.

Kristine Ilstad driver Norges største kakeblogg, Det søte liv, og har her samlet sine klassiske juleoppskrifter og noen nyvinninger.

Bestselgende biografier, samfunns- og livsstilsbøker

Tore Rem, Olav V

Olav V

Tore Rem

Kjøp

VG

Første bind i biografikongen Tore Rems monumentale verk om kong Olav V ble møtt med jubel blant kritikerne. «Viser hvor langt den norske biografien har kommet», skrev Morgenbladet, mens Aftenposten mente Rem hadde skrevet «et praktverk som går i dybden på livet frem mot andre verdenskrig, rikt illustrert med fotografier.»

Her får du den virkelige historien om prins Olav, innvandrergutten som kom til Norge som 2-åring og ble «Folkekongen». Til høsten kommer andre bind, som tar for seg krigsårene – en svært dramatisk periode for Olav og hans Märtha, som seere av TV-serien Atlantic Crossing vil kjenne igjen. Det er med andre ord bare å lese seg opp før den tid.

Thorbjørn Jagland, Du skal eie det selv

Du skal eie det selv

Thorbjørn Jagland

Kjøp

Dagbladet

Første mai er som kjent arbeidernes dag. Og en mann som har vært sentral i arbeiderbevegelsen i en årrekke er Thorbjørn Jagland. Han var arbeidersønnen som skulle bli statsminister, Europarådsleder og leder av Nobelkomiteen.

I Du skal eie det selv kommer du under huden på en av etterkrigstidens mest markante politikere. Bind to av Jaglands biografi kommer til høsten.

Sigmund Løvåsen, Kjell Aukrust

Kjell Aukrust

Sigmund Løvåsen

Kjøp

Adresseavisen

– Jeg beskriver han som et lekende menneske som mangla noen filter i huet, sa biografi Sigmund Løvåsen da Boktips intervjuet ham om den første brede Kjell Aukrust-biografien.

Mannen bak Flåklypa-universet var en folkekjær figur, elsket for sin særegne humor og grenseløse fantasi. Men blant annet familiens bånd til okkupasjonsmakten under krigen ble et stort sår i selvbildet til multigeniet fra Alvdal. «Opptil flere av de beste setningene skrevet i norsk sakprosa i 2020, finner du i Kjell Aukrust. En biografi», skrev NRKs Knut Hoem om boka da den kom ut.

Audun Myskja, Kunsten å finne ro

Kunsten å finne ro

Audun Myskja

Kjøp

Lege Audun Myskja inviterer til refleksjon rundt hva ro betyr for oss, og tilbyr pusteøvelser og andre teknikker når vi er rammet av ulike former for stress, følelsesmessige utfordringer og vanskelige livshendelser.

I Kunsten å finne ro får du innspill, refleksjoner og praktiske verktøy til å møte hver eneste dag med sinnsro, trygghet og tillit.

Hilde Østby, Kreativitet

Kreativitet

Hilde Østby

Kjøp

Hvordan fungerer egentlig kreativitet, og hvorfor er den viktig? Da Hilde Østby pådro seg en hjernerystelse etter et uheldig sykkelkrasj, merket hun at idéene boblet over i hodet hennes. Hva hadde skjedd med hjernen?

Kreativitet. Hjernevitenskapen bak ideene og hvorfor dagdrømmerne skal redde verden er en underholdende og øyeåpnende populærvitenskapelig reise, som garantert fører til at også du vil komme på nye tanker.

Kvalitetskrim for både nye og garva krimfans

Alex Michaelides, Den tause pasienten

Den tause pasienten

Alex Michaelides, Line Gustad Fitzgerald (oversetter)

Kjøp

VG

Den tause pasienten var 2020s store krimsensasjon. Den lå på toppen av bestselgerlistene hele våren, og den var antagelig den krimromanen som solgte best i løpet av hele året. Boka har fått strålende kritikk, bl.a. med terningkast 6 i VG og Bok 365. I VG konkluderte anmelderen Elin Brend Bjørhei: «Dette er rent gull!».

I Den tause pasienten handler det om Alicia som har skutt ektemannen fem ganger i ansiktet, og har sluttet å snakke både til politi og helsepersonell. Seks år etter tragedien forsøker en ny psykolog å få henne til å begynne å snakke igjen og finne ut hva som egentlig skjedde.

Lars Kepler, Speilmannen

Speilmannen

Lars Kepler, Henning J. Gundersen (Oversetter)

Kjøp

Det er 11 år siden Lars Keplers første krimroman, Hypnotisøren, kom ut på norsk. Den har siden solgt over 250 000 eksemplarer i Norge, og totalt nærmer de seg nå et salg her i landet på halvannen million. Speilmannen var fjorårets mestselgende oversatte krim og gikk tidligere i år til topps på pocketlisten.

I Speilmannen er ikke bare Joona Linna tilbake, men også hypnotisøren fra første bok. En ung kvinne har forsvunnet på vei hjem fra skolen. Noen år senere blir hun funnet drept på en lekeplass i den svenske hovedstaden. Joona Linna får saken, og han klarer å spore opp et øyenvitne. Dessverre er vitnet en psykisk syk mann. Han kan ikke huske noe av det han har sett. Joona Linna kontakter hypnotisøren Erik Maria Bark i et forsøk på å komme til bunns i saken.

Karin Fossum, Bakom synger døden

Bakom synger døden

Karin Fossum

Kjøp

VG

Bakom synger døden er Karin Fossums 15. og siste krimroman med den populære Konrad Sejer i hovedrollen. Den ble hyllet av kritikerne som en av hennes sterkeste bøker da den utkom. VG, Adresseavisen, Trønder-Avisa, Nettavisen og Tønsberg Blad kastet alle terningkast seks og var enige i VGs konklusjon: «Mesterlig».

Bakom synger døden er en dypt borende krimbok om det vakre og det heslige, ømhet og vold, livsløgn og vond virkelighet. Utgangspunktet for handlingen er at en seksten år gammel jente blir funnet død i en skog. Det er mange grunner til at en vakker, ung jente kan være død. Konrad Sejer får den smertefulle drapsgåten i hendene, med mange mulige forklaringer. Det er vemodig at Konrad Sejer tar farvel, men gledelig at han gir seg på topp.

John le Carré, En fri agent

En fri agent

John le Carré, Heidi Grinde (oversetter)

Kjøp

VG

John le Carré gikk bort 12. desember i fjor, 89 år gammel, men også i sitt siste leveår ga han oss en mesterlig spionroman. En fri agent fikk fantastiske kritikker. Den er et skremmende samtidsportrett – hjerteskjærende, med mørk humor, fortalt med endeløs spenning av en av vår tids største fortellere.

Nat, en 47 år gammel veteran fra Storbritannias utenriksetterretning, tror hans dager som hemmelig agent er over. Men trusler fra hovedkvarteret i Moskva drar Nat tilbake til jobben. Han må ta over The Haven, en av London Generals nedlagte stasjoner, med en gjeng spioner av ulik kvalitet. Gruppens eneste håp er den unge Florence, som holder øye med Russlands departement og en ukrainsk oligark, som har en finger med i det russiske spillet. Nat er ikke bare spion, han er også en lidenskapelig badminton-spiller. Hans faste mandagspartner er halvparten så gammel som ham – den innadvendte og ensomme Ed. Ed hater Brexit, han hater Trump og han hater jobben sin på det sjelløse mediebyrået. Med alt hatet drar han Prue, Florence og Nat inn i et politisk sinne som vil fange dem alle.

Oyinkan Braithwaite, Min søster er seriemorder

Min søster er seriemorder

Oyinkan Braithwaite, Henning J. Gundersen (oversetter)

Kjøp

Nettavisen

The Washington Times mente at Min søster er seriemorder kan være tiårets beste roman, mens The Guardian kalte Oyinkan Braithwaite «en litterær sensasjon». Braithwaite vant LA Times Book Prize for beste thriller og ble Booker-nominert i 2019. Her hjemme fikk boka hennes også mange strålende kritikker. Tor Hammerø i Nettavisen ga den for eksempel terningkast seks og skrev: «Vi snakker krim totalt annerledes fra alt annet som har vederfaret oss og dessuten er den dritmorsom.».

I Min søster er seriemorder treffer vi litt av et søsterpar: Korede og Ayola. Da Korede blir avbrutt i en middag av et nødanrop fra søsteren Ayoola, vet hun hva hun må gjøre: Finne frem blekemiddel, gummihansker og nerver av stål. Dette er den tredje kjæresten Ayoola har drept. Korede vet at hun burde ha gått til politiet, men hun er glad i søsteren sin, og som man sier: Blod er tykkere enn vann, men vanskeligere å fjerne fra teppet.

Populære dikt

Trygve Skaug, Ikke slipp og Hjemmekamp

Ikke slipp

Trygve Skaug

Kjøp

Trygve Skaug er en av Norges desidert mest populære poeter, og også artister. Han har nær 200 000 følgere på Instagram, og deler mange av sine dikt der. De siste fire diktsamlingene hans, Følg med nå, Ikke slipp, Hjemmekamp og Opprykk har alle gått rett inn på bestselgerlista. Trygve Skaug er en mester i å uttrykke noe enkelt og allmenngyldig om de vanskeligste og mest såre emnene. Han når ut til lesere i alle aldere.

Hjemmekamp

Trygve Skaug

Kjøp

I både Ikke slipp og Hjemmekamp fra 2020 byr Trygve Skaug på noen av sine «greatest hits», det vil si et utvalg av dikt fra de tidligere samlingene 50 kubikks hjerte og Den siste. I tillegg har bøkene flere nyskrevne perler. Som alltid formidler Trygve Skaug sine lune dikt om kjærlighet, trøst og lengsel på en måte som treffer på samme tid hardt, mykt og bredt.

Alexander Fallo, du fucker med hjertet mitt nå

du fucker med hjertet mitt nå

Alexander Fallo

Kjøp

Alexander Fallo har skrevet dikt for tusenvis i mange år, men først nå er hans første diktsamling ute. du fucker med hjertet mitt nå fikk god mottakelse fra flere hold og hoppet rett inn på bestselgerlista for skjønnlitteratur da den utkom. Selv om Fallo har hatt dikt på trykk flere steder, er han nok mest kjent som poet på Instagram, hvor han har publisert dikt i syv år, og i skrivende stund har nær 23 000 følgere.

Diktene i du fucker med hjertet mitt nå er svært knappe i formen og kretser rundt et parforhold som tar slutt, tapet av en far og tomheten som oppstår når man for første gang i livet står helt alene. Jeg-et i diktene tegnes gradvis opp ved hjelp av ubesvarte setninger og tidvis patetiske, stille rop.

– De færreste diktdebutanter formulerer seg like selvsikkert som Fallo, skrev Ingunn Økland i sin anmeldelse av du fucker med hjertet mitt nå i Aftenposten. Selv ser han på seg selv litt som en pop-poet.

Div. forfattere, Ukas dikt

Ukas dikt

Kjøp

Ukas dikt er en samling med 100 av Norges mest populære dikt. Her er dikt av bl.a. Inger Hagerup, Kolbein Falkeid, Halldis Moren Vesaas, Olav H. Hauge, Trygve Skaug, Kari Bremnes og Lars Saabye Christensen. Boka byr med andre ord på en ypperlig mulighet til å finne opptil flere nye yndlingsdikt.

Diktutvalget i Ukas dikt er basert på de 100 mest populære diktene fra den snart ti år gamle, svært mye besøkte spalten «Ukas dikt» her på Boktips. Her har dikt av mange av våre mest kjente og kjære poeter blitt publisert, og også flere nye, mindre kjente lyrikere har fått plass. Mange av diktene har oppnådd rundt en million sidevisninger – og stadig finner nye lesere frem til dem på nett.

Det begynte slik: Feministen, forfatteren og kvinneaktivisten Madeleine Schultz hadde fått stipend for å skrive bok om vold mot kvinner, men ble overveldet over det enorme temaet, og la boken midlertidig til side. Men så skjedde det noe, i privatlivet, som endret alt.

Morslinjer

Madeleine Schultz

– Jeg fikk tilgang til brev min egen mormor hadde skrevet til offentlige myndigheter på 1960- og 70-tallet. Da hadde hun blitt forlatt av sin voldelige mann, og var alene med to barn i en leilighet i en drabantby utenfor Oslo, ute av stand til å kunne jobbe for å forsørge dem. Fortvilet skrev hun brev til Fylkesmannen, Justisdepartementet og andre instanser. Hun forteller at hun har blitt utsatt for vold, at hun ikke har penger, og bønnfaller om hjelp, sier Schultz.

Da hun begynte å lese mormorens brev stålsatte Schultz seg på at det ville være beskrivelser av den fysiske volden som ville være mest smertefullt å lese om.

– Men, det var den økonomiske urettferdigheten som slo meg mest. Jeg kunne lese av brevene at det i starten var en kamp og en kraft i henne, at hun står på sitt. Men, etter hvert dør den kraften ut, hun gir sakte opp. Og så blir hun sånn som jeg kjente henne: En litt bitter, gammel dame som stadig vekk gjentok at «ingen forstår hvor vondt jeg har det», sier Schultz.

Hun forteller at hun har blitt utsatt for vold, at hun ikke har penger, og bønnfaller om hjelp

I medisinske journaler ble mormorens helsetilstand beskrevet som «nervelidelser». Dette var startpunktet for tematikken Schultz utforsker politisk, sosialt og medisinsk i boken: Hvordan vold mot kvinner får utslag i dårligere helse for dem som rammes. Ikke bare den som rammes direkte, men også de som rammes indirekte: Barnet av den som utsettes for vold, og barnebarnet som senere skal oppdras av denne moren igjen.

– Jeg er opptatt av hvordan psykiske lidelser i vår tid blir avpolitisert, når mange slike lidelser utvilsomt henger tett sammen med politikken som føres. Når jeg skriver min familiehistorie, om de mentale utfordringene som både mormor, mamma og jeg selv har slitt med, så er det fordi det er mye mer enn en bekjennelseshistorie. Det er et forsøk på å koble sammen det som skjer i en familie med det som skjer i samfunnet, sier Schultz.

Morslinjer er en bok som knytter det private med politikk. Som, kunne alt vært annerledes om mormoren faktisk hadde fått nok økonomisk støtte til å slippe fra fattigdommen? Eller, hvis vi som samfunn tok debatten om hva noe av den mental uhelsen i samfunnet stammer fra – kan det da være at vi lærer noe om vold i familier?

Boka Morslinjer. Voldens sildring gjennom tre generasjoner av Madeleine Schultz er tilgjengelig som e-bok og i fysisk format.

Hvem var mormor?

Hvis noen spør Schultz hvem mormoren var, svarer hun rett og slett: «Ingen spesiell».

– Hun var en dame fra en arbeiderklassefamilie i Nord-Norge. Hun ble gravid og giftet seg, i den rekkefølgen, og flyttet til en drabantby i Oslo med mann og barn.

Her møtte familien datidens fordommer mot nordlendinger og dialekten forsvant fort. Mormoren var hjemmeværende, men jobbet innimellom litt som vaskehjelp, så lenge helsa tillot det.

Jeg kunne lese av brevene at det i starten var en kamp og en kraft i henne, at hun står på sitt

– Hun hadde ikke utdanning, men hun var ikke en ressurssvak dame, sier Schultz, og imøtegår myten om at det er såkalt ressurssvake damer som utsettes for vold.

Mormoren hadde allerede som 16-åring kom inn på Statens høgskole for kunsthåndverk og design i Bergen, men det fikk hun ikke lov til å begynne av foreldrene sine. Kunst drev man ikke med i arbeiderklassen på den tiden. Av brevene hun senere sendte myndighetene, ser Schultz også at hun åpenbart kunne skrive godt.

– Hun hadde et tydelig og sterkt språk. Å få ha blitt kjent med den siden av henne, har vært noe av det fineste med dette prosjektet, sier hun.

Morens kompliserte minner

I boken kommer det også frem at Schultz’ mor, som lite barn, utsettes for seksuelle overgrep. Og at hennes mormor antakelig visste om dette, uten å gripe inn. Rett før hun dør, ber moren datteren om unnskyldning.

– Jeg tror at mormor sleit med sitt og at hun dermed ikke klarte helt å forholde seg til sitt barns traume. Mamma har slitt mye med at hun følte at hun ble gjort til en syndebukk, at hun måtte klare seg selv.

Schultz tegner bilde av moren som en aktiv unge som drev med idrett og som klarte seg bra både sosialt, på skolen, senere i ekteskap og i jobb. Før det en dag smalt, og fortiden innhentet henne. Da hadde Schultz selv nettopp begynt på skolen.

– Kvinner i tre ledd i min familie har vært deprimerte. Jeg har diagnosen tilbakevendende depresjon selv. Som voksen begynte jeg å lure på om ikke dette også var strukturelt, at det var en arv like mye som at det var noe inne meg. Min depresjon er også formet av å vokse opp med en psykisk syk mor.

Mormorens historie kjente hun alltid, fordi hun fikk den fortalt. Morens kom i små drypp. Som hvor sterkt hun reagerte på seksuelle overgrep på film, eller hvor mange bøker om dette temaet som sto i bokhyllen.

Sviktet arbeiderbevegelsen kvinnene?

Det var viktig at arbeiderbevegelsen satte arbeidslinja i fokus på 70-tallet og løftet kvinner inn i det lønnsarbeidene samfunnet. Samtidig betød det også at mange av de hjemmeværende kvinnene på mange måter også ble forlatt av systemet, forklarer Schultz.

– Disse ble stående utenfor det økonomiske løftet som arbeidslinja utgjorde. Det reproduktive og ulønnede arbeidet i hjemmet ble ikke sett på som viktig nok. Rettighetene fulgte, da som nå, deltagelsen din i arbeidslivet. Følgelig ble mormor minstepensjonist, sier hun.

Vi snakker fremdeles ikke nok om vold i hjemmet, mener Schultz, kanskje fordi vi synes det er så forferdelig at vi ikke orker. Og de som utøver volden, snakker vi enda mindre om. I boken har hun likevel tatt et aktivt valg ved fokusere på mormoren, og ikke bestefaren.

– Det er viktig å snakke om dem som utfører vold. På den annen side synes jeg også at det blir feil å forstå dem i hjel. Det finnes mange mennesker med trøblete barndom som ikke utøver vold. I dette prosjektet er lojaliteten min hos mormor og mamma. Jeg ville vite hvor de kom fra, jeg ville forstå dem.

Feminismen som redskap

For mange er Madeleine Schultz kjent som en samfunnsdebatterende feminist. Men hvor mye har feminismen betydd for dette prosjektet?

– Det var feminismen som åpnet opp denne tematikken for meg, og for min egen historie. Jeg tok den kunstutdannelsen mormor ikke fikk ta, og det var gjennom kvinnelige kunstnere som Louise Bourgeois, Lena Cronqvist og Hannah Wilke at rullegardinen sakte ble trukket opp. Uten feminismen hadde jeg ikke forstått meg selv om min familie på den måten jeg gjør i dag, sier hun.

I Norge er vi stolte av likestillingslandet vårt. Men nettopp ideen om at vi er så likestilte kan gjøre det vanskelig for kvinner i voldsrelasjoner å komme seg ut, mener Schultz.

Vi kan gjerne se eller høre om vold, dersom det blir presentert til oss som underholdning

– Når ekteskapet kan velges fritt, for flertallet i alle fall, og idealet er et likestilt samliv, kan det være tøft å måtte fortelle omverdenen at du likevel blir utsatt for vold hjemme, av en mann du selv har valgt.

Hun har også tenkt mye på at mormorens historie den gang, som forlot sin familie i Nord-Norge, har mye til felles med dagens historie av kvinner i minoritetsmiljøer som utsettes for vold. Felles med disse historiene er at økonomisk ulikhet, det at man ikke har egen inntekt og jobb, gjør det vanskeligere å komme ut av voldelige forhold.

– I tillegg har velferdssystemet nå blitt mye mer komplisert. Mormor kunne sende brev, i dag må du navigere deg gjennom et kronglete NAV-system. Da mamma skulle ut i arbeidslivet uten utdannelse klarte hun det, på 80-tallet. Men det hadde hun aldri klart i dag, for nå er alt blitt så formelt med krav til utdannelse og erfaring. I tillegg har boligmarkedet også blitt veldig vanskelig siden den gang.

Fra det personlige til samfunnsdebatt

Madeleine Schultz har aldri skrevet så personlig før. Men hun gjør det fordi hun ønsker at det skal føre til en diskusjon om de politiske vilkårene rundt tematikken, spesielt koblingene mellom økonomisk ulikhet og kjønnsurettferdighet.

– På 70-tallet sa kvinnebevegelsen at «det personlige er politisk». I vår samtid velger mange å kutte det sitatet i to og sette punktum etter «det personlige er». På den måten tror jeg at vi ofte glemmer det som er vesentlig for fellesskapet. Forsidene på nettavisene er fulle av kjendisers bekjennelseshistorier og vi kan gjerne se eller høre om vold, dersom det blir presentert til oss som underholdning. Men i det man kobler på politiske krav, når man etterlyser strukturelle endringer i selve systemet, da er det ikke like mange som vil høre på lenger. Så jeg skriver personlig denne gangen, og det er jeg ikke komfortabel med, men dette er først og fremst en politisk refleksjon.

Boka Morslinjer. Voldens sildring gjennom tre generasjoner av Madeleine Schultz er tilgjengelig som e-bok og i fysisk format.

Nå kan du gjøre et kupp på noen av fjorårets beste barnebøker. Vi har samlet noen av fjorårets mest populære utgivelser, alle med en fin rabatt i årets maisalg.

Bukkene Bruse drar til Syden er en av fjorårets desidert mest populære barnebøker, med mange uker på bestselgerlistene. Vi finner også noen av prisvinnerne i fjor på listen over bøker, som brageprisvinneren Jenny Jordals bok Hva skjedde egentlig med deg? og den brageprisnominerte Ingeborg Arvolas Buffy By blir inspirert.

Er dere i lesetreningsmodus finner dere dessuten mange spennende og morsomme Leseløver på tilbud, noe som garantert er med på å gjøre lesingen mer interessant.

Se hele oversikten over barnebøkene fra Cappelen Damm på tilbud her.

Bli med bukkene bruse til Syden!

Bukkene Bruse drar til Syden

Bjørn F. Rørvik

Kjøp

I den fjerde boka om Bukkene Bruse, Bukkene Bruse drar til Syden, har de tre bukkene endelig fått seg litt ferie. Hele vinteren har de spart og nå er de fornøyde med at de har fått råd til en uspesifisert tur til Syden. Den virker både billig og bra. Bukkene pakker med seg badebukse, kosedyr og solbriller – og vannpistol – i tilfelle det er troll i Syden. Men det er det vel neppe, ettersom troll som kjent ikke tåler sol. Vi får bli med de tre bukkene til flyplassen, på flyturen og helt til Syden!

En nydelig godnattbok for små og store barn

Barnas Beste: Godnattboken

Kjøp

I serien fra Barnas Beste følger en nydelig godnattbok. Dette er en høytlesningsbok til glede for små og store og som er perfekt å lese i før leggetid. I boka finner dere historier av Astrid Lindgren, fortelling om Ludde, eventyret om skinnvotten og mange mange flere historier. Bakerst i boka finner dere et utvalg fine godnatt-sanger og dikt.

En ellevill serie om gutten Benny

Benny går igjen

Tom Erik Fure

Kjøp

Serien om Benny er en hjertevarm og morsom serie om å være midt mellom barn og ungdom. Benny går igjen som er siste bok ut i serien. I denne boka blir Bennys verden snudd på hodet da dødskjekke Ken plutselig skal overnatte på rommet hans i et par uker. I tillegg har Benny fått en fiende i Magda-Roses hensynsløse svigerdatter, som har solgt herskapshuset hennes og stuet henne bort på gamlehjem. Benny må gjøre alt for å bli kvitt de nye naboene sine, og det er vel ingen som vil bo i et hjemsøkt hus? Bøkene om Benny passer perfekt for 9-12-åringer.

En liten kosestund med passelig lange eventyr

5 minutters eventyr

Peter Gotthardt

Kjøp

I 5-minutters eventyr er det tid for en aldri så liten kosestund, og det beste av alt er jo at eventyrene i denne boka er akkurat passelig lange. Her er det plukket 25 kjente og kjære eventyr som har blitt gjenfortalt i generasjoner. Les eventyret om Tornerose, Den lille havfruen, Østenfor sol og vestenfor måne, Skjønnheten og udyret, Gullhår og mange, mange flere. Boka kan brukes på kvelden før leggetid – eller til å ha en liten lesepause på dagen.

LasseMaja-bok som aktiviserer leseren

LasseMaja – Det store strømbruddet

Martin Widmark, Helena Willis (Illustratør) Nina Aspen (Oversetter)

Kjøp

Mange kjenner godt til LasseMaja, bøkene om de to små detektivene er både lettleste og spennende. I LasseMaja – Det store strømbruddet kan dere være med å løse et julemysterium. Midt på julaften går nemlig strømmen i hele Valleby. Det er ganske krise, for hvordan skal alle innbyggerne nå få feiret jul? LasseMaja må finne ut hvorfor strømmen har gått, og her må leseren hjelpe til. Knekk kodene, finn fram i labyrintene og finn ut hvordan alt henger sammen. En stemningsfull fortelling med morsomme oppgaver underveis.

Digges av norske skolebarn

Magnus Carlsen og sjakkmorderen

Aleksander Kirkwood Brown

Kjøp

Den spennende tegneserieboka om Magnus Carlsen er blant norske skolebarns aller største favoritter og endte opp som superfinalist i årets Boksluker-pris. Kanskje ikke så rart boka har blitt populær når historien involverer både sjakkmesteren over alle OG en seriemorder som er på frifot! I Magnus Carlsen og sjakkmorderen står politiet på bar bakke i jakten etter seriemorderen, og de trenger hjelp av sjakklegenden til å løse gåten. Sjakkmorderen starter en katt og mus-lek med Magnus og politibetjent Maud, og ligger alltid noen trekk foran.

Hele familiens kjæledegge

Anton vil ikke gå på tur

Amadeus Blix

Kjøp

Anton er stor og myk og snill og en super lekekamerat. Rett og slett den beste hunden i verden! Det er bare ett problem: Anton nekter å gå på tur! Alle hunder liker å gå på tur, gjør de ikke? Familien prøver alt for å få den store hunden ut av huset, men kommer de til å klare det? Anton vil ikke gå på tur er en fantasifull fortelling basert på folkekjære hunden Anton som vi ble kjent med i NRK- serien «Fra bølle til bestevenn». Denne bildeboka passer fra 3 år.

Lær å telle med morsomme rim og tegninger til

123 for barske barn

Anne Østgaard

Kjøp

I boka 123 for barske barn finner dere en samling festlige og tøffe tellevers for barske barn, og også alle andre! Her er det underholdende å lære seg telling, særlig når man kikker på de morsomme tegningene som hører til. Tekstene er på rim, og er enkelt oppbygd med god rytme, som gjør dem fine både å lese høyt og å øve seg på å lese, telle og regne.

Pelle fikser alt mulig rart

Pelle Propell klarer faktisk alt helt selv

Christine Sandtorv

Kjøp

Bli kjent med din nye bestevenn! Pelle Propell er en liten kar som klarer det meste på egen hånd. Og når mamma skal ha damebesøk bestemmer han seg sammen med søsteren for å hjelpe henne med å rydde. Pelle Propell klarer faktisk alt helt selv er en morsom og fargerik bok som passer for barn mellom 2 og 5 år. Dette er første bok i en serie om den lille gutten Pelle Propell.

Lesetrening med humor

Vitseløve 6 – Spis eller bli spist

Kjøp

I Vitseløve 6 – Spis eller bli spist kan du lese 38 vitser om dyr som er mat, mat som er dyr og andre som spiser eller blir spist. Vitseløve 6 – Spis eller bli spist er ei god lesetreningsboka for alle som har god sans for humor. Har du hørt denne for eksempel: Vet du forskjellen på kakerlakker og fluer?
Kakerlakker knaser når man spiser dem. Mange andre tørre og morsomme vitser er å finne i denne boka. Dette er den sjette boka i den populære Vitseløve-serien. Å trene på lesing er vel ingen sak når det er så morsomt!

En annerledes heltinne: Buffy By

Buffy By er inspirert

Ingeborg Arvola

Kjøp

Buffy By er inspirert er like kvikk og morsom som den foregående boka Buffy By er talentfull. I boka møter vi Viktor, Buffys «kjæreste» som liker å plage dyr, Bolla som har en hytte som må passes på og Ingemar, kioskmannen som selvfølgelig forelsker seg i Lillie. Og Buffy selvsagt! Med disse bøkene har Ingeborg Arvola blitt nominert til Brageprisen og fått masse skryt av anmelderne. Som i denne anmeldelsen skrevet av Sandra Lillebø for Klassekampen: «Å skrive om fattigdom og ulikhet, kanskje særlig når målgruppen er barn, krever litt av en balansekunst på den stramme linen som er spent opp mellom elendighetsbeskrivelse og romantikk, og både Arvola og illustratør Nora Brech behersker den til fingerspissene »

En tankevekkende tegneseriebok

Hva skjedde egentlig med deg?

Jenny Jordahl

Kjøp

Med Hva skjedde egentlig med deg? vant Jenny Jordal Brageprisen for 2020. Boken er en tankevekkende tegneserie som handler om vennskap, utenforskap og å leve med spiseforstyrrelser. I hovedrollen møter vi Jenny, hun er ikke som de andre i familien. Det sier bestemor. De andre er slanke, mens Janne er stor. Hva skjedde egentlig med henne?

Grøssere for 9 +

Ingen andre enn oss

Mari Moen Holsve

Kjøp

Ingen andre enn oss er en løs oppfølger til Ingen sover trygt i natt og Ingen slipper unna. I boka er det to år siden Skymdals seriemorder herjet, og ett år siden noe skremte bygdas ungdommer til taushet. Nå skjer det igjen. Hvem er det som tente på skolen – og låste klasseromsdøra fra utsiden? Hvem er det som ikke vil la innbyggerne i Norges mest kjente grøsserbygd leve i fred? Mari Moen Holsve vant Bokslukerprisen 2019 for den første boka fra Skymdal, Ingen sover trygt i natt.

På eventyr med Karsten og Petra

Karsten og Petra på eventyr i London

Tor Åge Bringsværd

Kjøp

I Karsten og Petra på eventyr i London får vi bli med de to vennene på tur til England. Hvis dere vil drømme dere bort til en ny storby, er denne perfekt! Og kanskje kan dere planlegge en London-tur når livet er litt mer normalt igjen. I boka skal Karsten og familien hans på en langweekend til London, og Petra skal få være med! De bor på hotell, besøker verdens største leketøysbutikk, de kjører med på London Eye, er på Tower of London og i London Zoo. De kjører elvebuss på Themsen, spiser søndagsstek på pub, ser på ballett i Opera-huset, og er på fotballkamp. De besøker et slott og en magisk lekeplass, og et dukketeater. Les og bli kjent med en av Europas mest spennende storbyer.

For de som likte Dustedagboka

Kjære dumme dagbok 1

Jim Benton

Kjøp

Kjære dumme dagbok er serien for deg som liker Dustedagboka og Pingledagbøkene. I denne første boka Kjære dumme dagbok 1 – La oss late som dette ALDRI hendte kan du smuglese i Jamies dagbok hvordan hennes hverdag fortoner seg. Her skriver hun om utfordringer på skolen og sin misunnelige venninne, håpløse forelskelser og komiske situasjoner. Jamie er proppfull av uvanlige observasjoner, som at skolens skjønnhet Angeline er så vakker at selv kvelningslydene hun lager når hun setter noe i halsen er yndige. Dette er bøkene for de som er fra ni år og oppover og som både vil oppmuntres og kjenne seg igjen i situasjonene som oppstår.

Her finner du en stor oversikt over maisalget!

Det er mange gode bøker der ute til ungdom, og akkurat nå får du en del av dem til en hyggelig pris. Vi har samlet noen romaner og sakprosa-bøker til de unge som er på tilbud akkurat nå.

Helt Ærlig er en av disse, det er en skikkelig god livsmestringsbok for unge (og egentlig for voksne også). Boka er full av gode faglige råd til livet. Forfatterne Astrid Nylander Almaas og Kirsten Holtmon Resaland blir gang på gang brukt i media for å bidra med sin kunnskap om psykisk og fysisk helse for unge.

Er dere på jakt etter en god roman? Da må dere sjekke ut den paranormale grøsser-serien fra Hommelvik. Dødens spill er på høyde med det beste fra sjangeren i USA og England. Eller se Eldrid Johansens roman, Fra du så meg, som er basert på en sann historie fra et folkehøyskole-miljø.

Her finner du oversikt over ungdomsbøker på salg akkurat nå

Gode råd til det unge livet

Helt ærlig

Astrid Nylander Almaas, Kirsten Holtmon Resaland

Kjøp

Helt Ærlig er egentlig en bok som alle ungdommer hadde fortjent å få for å ha i bokhylla. Her svarer psykologen og legen på alle spørsmål som vanligvis dukker opp på veien mot voksenlivet. Rådene er faglig solide og er en god rettesnor og ikke minst en bok som betrygger ungdommene – det meste er nemlig normalt! Man kan slå opp på ulike temaer som er av interesse for øyeblikket enten det er om vanskelige situasjoner, store tanker, angst, seksualliv, selvbilde eller kropp. Boka handler rett og slett om det å være et sosiale menneske. Boka ble vinner av Riksmålsprisen for barne- og ungdomsbøker 2020.

Kvalitetsroman for alle som liker action (og fotball)

Alene gjennom

Michael Stilson

Kjøp

Alene gjennom er en actionfylt ungdomsroman om fotball, prestasjonsangst, drømmer, tvil og håp. Fredrik fra den tidligere romanen Bare spille ball er storspiller på Mjøndalen. Rykter om større klubber og fete kontrakter svirrer. En dag dukker faren hans opp med et tilbud som vil gjøre Fredrik til mangemillionær. Men idet drømmen om å bli utenlandsproff går i oppfyllelse, merker Fredrik at det er noe som ikke stemmer. Hva gjør han nå? Forfatter Michael Stilson har vunnet flere priser for sine ungdomsbøker.

En grøsser fra den norske bygda

Dødens spill

Anne Elvedal

Kjøp

Det er ikke ofte det utkommer paranormale ungdomsromaner på norsk, men denne gangen har Anne Elvedal levert en superspennende roman med handling fra det lille stedet Hommelvik i Trøndelag. I Dødens spill møter vi Rebekka, som ettter farens plutselige død finner et åndebrett som setter henne i kontakt med mørke krefter. Det hun trodde var en ulykke, viser seg å være et drap og merkelige ting begynner å skje rundt henne. Dette er første bok i en trilogi, og filmrettighetene er allerede solgt.

En sann historie om et forhold mellom elev og lærer

Fra du så meg

Eldrid Johansen

Kjøp

Fra du så meg av Eldrid Johansen er basert på en sann historie fra folkehøgskolemiljøet. Boken skildrer det grenseoverskridende forholdet mellom en lærer og en elev. I boka møter vi Karen som blir sendt på folkehøgskole for å ta en pause etter et tøft år. Et år med sang, musikk, nye venner og en tilværelse der hun ikke trenger å omgås de nyskilte foreldrene venter. Men så blir alt helt annerledes. Hun møter den store kjærligheten og plutselig dreier Karens verden seg kun om ham. Problemet er bare at han ikke er en klassekamerat.

En planlegger med gode tips

Snillegucci – lev ditt beste liv

Kristiane Aateigen

Kjøp

Snilleguccis planlegger er en skikkelig vitamin-innsprøyting for leserne! Her er det masse gode tips og råd. @snillegucci er den populære Instagram-profilen som har gjort det til sin oppgave å støtte følgerne sine. Kristiane Aateigen er blant annet utdannet journalist, og bruker faglige råd sammen med egne erfaringer i sine innlegg og i planleggeren. Hver måned har ett tema, og du kan selv fylle inn dato og sette ditt personlige preg på sidene, visuelt eller med ord. Boken har også blanke sider til egne notater, oppgaver og lister.

En actionfylt tegneserie

The Urban Legend 3

Josef Yohannes

Kjøp

The Urban Legend av Josef Yohannes er en tegneserie om en uvanlig superhelt! Malcolm T. Madiba er en lærer som bekjemper kriminalitet og urettferdighet under identiteten «The Urban Legend». Han er kun bevæpnet med knyttede never, sterk rettferdighetssans og enda større mot. I denne boka vender Malcom tilbake til lærerjobben sin, hvor han håper å kunne leve i fred og ro. Snart blir han imidlertid konfrontert av en kriminell gjeng som ønsker å ta over Capital City. Denne boken inneholder de ni episodene i tredje sesong av tegneserien, i tillegg til en oppsummering av handlingen fra sesong 1 og 2.

Alle disse og flere hundre andre bøker er nå på salg på cappelendamm.no. Du finner oversikten over ungdomsbøker på salg akkurat nå her.