Clik here to view.
Stian Hole er aktuell med sin nye bildebok Morkels alfabet, og feirer samtidig 10 år som forfatter. Her deler han noen av notatene han gjorde seg underveis i arbeidet med boka. Foto: André Løyning
Når jeg skriver dette har jeg akkurat fått min nyeste bildebok, Morkels alfabet, i hendene. I nesten to år arbeidet jeg med denne fortellingen. Jeg gjorde notater underveis. Før brukte jeg skissebøker, nå skriver jeg oftest på IPhonen min, for den har jeg alltid i lomma. Det er praktisk, også fordi tankene og assosiasjonene dukker opp på de rareste tider og steder! Nå har jeg bladd meg bakover i notatene, her er noe av det jeg skrev, lett redigert og i tilfeldig rekkefølge:
Bildeboka blir til et sted mellom tilfeldig oppdagelse og utdannet forståelse. Mellom voksenblikket og barneblikket. Et sted i samspill mellom høyre og venstre hjernehalvdel, i dialog mellom hjerne og hjerte, mellom lek og utholdenhet. I tvil og nysgjerrighet. I skjørhet, fordi noe kjennes viktig. Mellom minner og drømmer, lengsel og undring. Bildeboka blir til et sted der ord og bilder trenger hverandre og snakker sammen, uten å behøve si det samme.
Clik here to view.
Fra Morkels alfabet. Illustrasjon: Stian Hole
Å lage bildebøker er å se verden fra to synsvinkler samtidig: Som voksen og samtidig som et barn.
Du kan være et barn som voksen også. Slik som Picasso var.
Lytt til hjertet. Kjenn også sårbarhet og tvil. Stol på følelsene, hold intellektet på avstand. Ikke stopp deg selv!
Å lage en fortelling er å gjøre en rekke logiske og poetiske valg, jeg tror Lars Saabye Christensen sa det. Jeg kjenner meg igjen.
Tenk på rekvisittene du bruker som brikker i et spill. Forsøk å se og forstå reglene for spillet. Hva er det som står på spill i historien?
Klarer du å se om fortellingen har et eget alfabet, sin egen gramatikk? Ser du fortellingens iboende muligheter? Hva er det som finnes under overflaten?
Vær til stede og årvåken. Vær så konsentrert som et barn som leker! Da vil du se at nesten alt ligner på noe annet.
Clik here to view.
«Hva er du god til?» spør Anna neste dag. «Ingenting,» svarer Morkel. «Hva mer?» spør Anna. Illustrasjon: Stian Hole
Klisjeer er dine venner, men ofte hjelper det å fjerne noen av dem til sist, så fortellingen åpnes opp.
Gi rom for leserens meddiktning. Leseren åpner dører til nye rom. Fortellingen trenger leserens tanker og pust for å bli levende.
Forsøk å minske avstandene. Både avstanden mellom deg selv og det du skaper, men også avstanden mellom fortellingen og leseren.
Finnes det et håp, en spire, inni historien, som vokser fram, på fortellingens premisser?
Sorter, komprimer, raffiner og destiller. Bruk kontraster til å skape vendinger og dynamikk, framdrift og overraskelse.
Ser du forresten hva bildeboka ligner på? Den er som et teaterstykke, der du ser én ting, hører noe annet og forstår noe tredje.
Clik here to view.
Alt er noe mer når hun er sammen med Morkel. «Alfabet, ape, avtale, ark og Anna,» hvisker Morkel. «Morkel, måne, makrell, melk og mot,» smiler Anna. Illustrasjon: Stian Hole
Ta vare på det du finner underveis i arbeidet, også det som du innser ikke hører hjemme i historien, men som allikevel vekker din nysgjerrighet. Det kan sannsynligvis brukes til noe senere.
Hold ut, ha tålmodighet og utholdenhet til å stå i det, til å være lenge inni fortellingen. Bruk sansene og prøv flere ganger, forsøk å se på nytt og på nytt. Kan noe klippes annerledes? Forsøk å snu elementene på hodet, trekk fra og legg til. Tenk deg at du ser alt for første gang, med barnets blikk. Vær våken, hold utkikk etter tilfeldigheter som oppstår underveis.
Clik here to view.
«Ser du reven?» hvisker Morkel. «Reven er en hund som oppfører seg som en katt.» Illustrasjon: Stian Hole
Vokt deg for å spørre andre hva de synes om det du arbeider med. Vær din egen leser, stol på deg selv. Ikke vær redd for å tvile, tvil kan også være en motor.
Stjel fra de beste. Gjør alt til ditt.
Vokt deg for å gjøre om igjen det du vet at du kan.
Stå tidlig opp og arbeid hardt hver dag.
Les poesi
Drikk bare god, nykvernet kaffe. Hold forlaget og alkoholen de serverer på en armlengdes avstand, husk hvordan indianerne mistet landet sitt.
Fortell små episoder til din kone hver dag.
Og ikke glem å klappe katten.
Bla i Morkels alfabet på skjerm
Clik here to view.
Anna venter på svar. En dag, to dager, tre dager. Illustrasjon: Stian Hole