Av og til kan man bli så vant med ting at man nærmest ikke leer på øyelokket selv om det som skjer egentlig er oppsiktsvekkende og hadde fortjent massevis av oppmerksomhet. Vi mener at den norske valgkampen anno våren 2013 er akkurat en sånn ting.
Valgkampen inneholder masse forskjellig; oppstemte partiledere p på jakter etter velgere; lovnader fra alle partier om at de vet hvordan de skal gjøre framtiden vår trygg; krasse meninger og ordskifter om privatskoler, helsekøer og handlingsregelen; og ballonger og roser som deles ut på torg og gater. Men midt opp i all denne ståheien er valgkampen oppsiktsvekkende blottet for noe av det aller viktigste: verden utenfor Norge. Bare tenk på alle partilandsmøtene som har gått av stabelen de siste ukene. Der er knapt nok sagt et eneste ord om verden. Ikke en eneste tungtveiende setning eller mening om krig, terrorisme, globale samarbeidsproblemer eller om oljepriser, klima, stormakter og alt det andre Norge er avhengig av for å eksitere som samfunn i verden. Ingenting. Norges forhold til omverdenen er kort og godt et politisk ikke-tema.
Verden eksisterer, men kun ved sitt blotte fravær.
Det er to grunner til at vi har skrevet boken Hva Norge kan være i verden. Den ene er at vi mener at denne mangelen på interesse for omverdenen, midt i hjertet av norsk partipolitikk, er et alvorlig politisk sykdomstegn som må kureres.
Den andre grunnen er at vi er opptatt å forstå hvordan verden vil bli når dagens barn vokser opp og skal forsøke å styre verden. Vi lever i en tid da verdenspolitikkens aller dypest grunnforhold er i endring. Mye av det vi har lært å ta forgitt vil forandres. Norges framtid er skjebneforankret i verdens utvikling. Vi er nødt til å forberede oss på dette. Det er det denne boken handler om: Hvor verden er på vei og hva Norge kan gjøre.
Her kan du lese mer om boken. Og her kan du de første sidene av den: