Nessers spenningsbøker oversatt til 30 språk, og det har blitt både film og teater av dem. I mars treffer du ham på Krimfestivalen.

Krimromanen som lanseres på norsk i disse dager, Eugen Kallmanns øyne, ble nominert av Svenska Deckarakademin til prisen «Årets beste svenske spenningsroman». Her skriver Nesser om både en tid og et yrke som han kjenner godt. Håkan Nesser var lærer før han begynte sin forfatterkarriere, og i boken møter vi Leon, som nettopp har gått gjennom en personlig tragedie. I et forsøk på å skaffe seg en ny start i livet, flytter han til den lille byen K-, der han får jobb på en videregående skole. Han overtar stillingen etter lektor Eugen Kallmann, som har lidd en mistenkelig død.

Møt Nesser og godt over femti andre krimforfattere på Krimfestivalen i Oslo 8.–10. mars. Meld deg på arrangementet her. 

I dag deler Håkan Nesser tiden sin mellom huset på Gotland og leiligheten i Stockholm. På Gotland har han og kona Elke både hester og en hund. En av hans tidligere hunder, Norton, fikk en egen bok oppkalt etter seg i fjor, Nortons filosofiske memoarer. Boken finnes også i norsk oversettelse.

I et intervju i januarnummeret av det svenske magasinet Femina sier han: «Før Norton visste jeg ikke hvor morsomt det er med hund. Vi går turer hver dag, og ofte leser jeg tekstene mine høyt for ham. Hvis hunden blir liggende når jeg leser, er teksten grei, hvis den går ut, er det ikke bra. Da er det bare å starte på nytt.»

Hvis hunden blir liggende når jeg leser, er teksten grei, hvis den går ut, er det ikke bra.

Etter snart 30 år som forfatter, har Nesser kommet frem til at skriving og lesing følger hverandre tett. Poenget med en bok er at den skal leses, ikke skrives. Han prøver å innta leserens perspektiv så ofte som mulig. Selv om det kan sies å gå en rød tråd gjennom hele forfatterskapet hans, er det viktig at hver bok føles ny, både innholdsmessig og strukturelt. Hvis ikke er han redd for at skrivegleden tørker inn.

Håkan Nesser er opptatt av menneskers skjebne og personlige historier i bøkene sine. Hvorfor vi handler som vi gjør, hvordan vi forfalsker våre motiver og beveggrunner, spørsmål om skyld, hevn, tilkortkommenhet, ansvar og konsekvens, skjebne og høyere makter. Men det må også skrus inn i en god historie, spisses, rendyrkes på den ene eller andre måten, ellers blir det bare en nokså uspiselig tankegrøt.

Den eneste regelen jeg har når jeg skriver, er: Ville jeg selv like å lese dette?

Alt han skriver, skrives for hånd. Med svart kulepenn i en skrivebok med harde permer. Han skriver bare på høyre side, for teksten skinner igjennom på den venstre. Den siden brukes til egne kommentarer. «Den eneste regelen jeg har når jeg skriver, er: Ville jeg selv like å lese dette? Det må kjennes meningsfylt, ellers er det ikke noe poeng å skrive,» sier Nesser.

Les også

Krimfestivalen 2018 med kriminelt bra program

Saken er skrevet for Krimmagasinet av Siren Marøy Myklebust. 

Innlegget – Den eneste regelen jeg har når jeg skriver, er: Ville jeg selv like å lese dette? dukket først opp på Forlagsliv.

Anette Prehn (1975) er sosiolog, foredragsholder og forfatter. I mer enn ti år har hun drevet egen virksomhet, og i dag leder hun Centre for Brain-Based Leadership and Learning i Danmark. Prehn er aktuell med boken Hjernesmarte barn, som gir deg en rekke praktiske verktøy du kan bruke sammen med barnet ditt.

– Trinn en er å vite at hjernen faktisk følger bestemte spilleregler, og at man kan bruke disse spillereglene til å forbedre samspillet, kommunikasjonen og hvordan man håndterer utfordrende hverdagssituasjoner. Samtidig blir vi i bedre stand til å lære noe nytt når vi forstår og blir i stand til å få hjernen med på en forandring, forteller Prehn.

– Forstå barnas rekkevidde

Hjernen er formbar, og for å få hjernesmarte barn er det avgjørende med hjernesmarte voksne, ifølge Prehn.

– Dersom vi ønsker at barn skal bli bedre til å takle vanskelige følelser og utfordringer, at de skal fungere godt i læringssituasjoner og trives i livet, så må vi starte med oss selv. Selv om vi har gode intensjoner som foreldre, så kan vi fort oppføre oss ikke fullt så hjernesmarte. Et eksempel på det er at vi voksne gir barna for lange beskjeder, uten å forstå barnas rekkevidde. Et lite barn kan ta inn over seg en beskjed som inneholder to elementer, voksne kan ta inn over seg fire elementer. Likevel blir vi sure når barna våre ikke «hører etter», men dette skyldes hjernens kapasitet og er helt normalt, forklarer Prehn.

Vær bevisst på språket

Den danske forfatteren og sosiologen forteller at hun har skrevet Hjernesmarte barn for å gi foreldre en forståelse av hvordan man kan kommunisere på en måte som hjelper barns utvikling.

– I boken Hjernesmarte barn lærer foreldre om hjernens alarmklokke, kalt «amygdala» (en struktur i tinninglappene i hjernen, som spiller en viktig rolle for emosjonelle reaksjoner; snl.no), og i hvor mange forskjellige sammenhenger den kan bli aktivert. Dette hemmer tankene, pannelappene, og gjør det vanskelig for både barn og voksne å regulere følelser, analysere situasjonen og å se en sak fra flere perspektiv.

Et av bokens verktøy er å forstå de syv «amygdala»-triggerne og dermed kunne handle annerledes i hverdagen.

– Dette kan for eksempel skje ved å ”reframe”, det vil si å bevisst omfortolke en situasjon. I boken beskriver jeg noen hverdagseksempler på dette, og forklarer hvordan man kan få glede av verktøyet i samspill med barn og unge mellom null og 18 år, sier Prehn og forteller at et annet verktøy fra boken er å venne seg av med «du må ikke»-språk og heller bruke et forklarende språk, som styrker nyttige forbindelser i barnets hjerne.

– I stedet for å si «du må ikke slå», kan vi for eksempel si «når du blir sint, så kom til meg, så skal jeg hjelpe deg». Boken inneholder 15 alternativer til frasen «Du må ikke slå», som hjelper barnet på en god måte. Når vi ønsker å påvirke barnas atferd, vaner og følelser er det viktig å huske på språket vi bruker. Slik får barna en mulighet til å utbygge deres sosiale repertoar. Vi gir barn mange stempler og diagnoser, men kanskje bør vi heller starte med å se på vår egen atferd og kommunikasjon? spør sosiologen.

Bruker egne erfaringer

Prehn som selv er mor til to og bonusmor til to, bruker egne erfaringer i boken Hjernesmarte barn. Hun trekker frem noe av det viktigste hun har lært gjennom å oppdra egne barn.

– Å vise hensiktsmessig atferd, og være fremadrettet i konflikthåndtering – istedenfor å fokusere på hva og hvem som gjorde noe galt. Sistnevnte blir barn aldri enige om. Dette skyldes hjernens bekreftelsesskjevhet: At vi er overbevist om at vi selv har rett, og at vi derfor lett finner bevis på at vi har rett. Jo mer vi kan vise respekt for våre barn, desto mer investerer vi i et behagelig samspill, forteller Prehn.

Les også

Jeanette Roedes triks for sunne og gode familiemiddager

Les også

Lag din unike OL-genser fra denne strikkeboken

Innlegget – Helt avgjørende med hjernesmarte voksne dukket først opp på Forlagsliv.

Renberg velger nå å gå fra Oktober til Cappelen Damm med sine neste romaner.
Han fortsetter dermed sitt samarbeid med Kari Joynt, som begynner som sjefredaktør i forlaget i april. Siden 2003 har han gitt ut sine romaner på Forlaget Oktober. Parallelt har han utgitt en rekke barnebøker hos Cappelen Damm.

– Etter grundige overveielser, har jeg bestemt meg for å følge Kari, sier Tore Renberg. Hun har vært min redaktør siden 2006, min ukentlige sparringspartner og leser. Hun er ekstremt kompetent og lydhør, hun kjenner mine noter og unoter, hun kjenner forfatterskapet på en måte ingen andre gjør, og jeg går alltid energisk ut av et møte med Kari Joynt, klar for å skrive.

Ser frem til samarbeidet med Cappelen Damm

Selv om det ikke er lett å forlate Oktober, ser Renberg frem til samarbeidet med Cappelen Damm.

– Når det gjelder de norske forlagene, så har jeg dette å si: Norske forfattere er privilegerte, sier han.

– Vi lever i et land hvor litteraturen verdsettes, hvor bøkene har gode rammer. Vi har en bukett med veletablerte norske forlag som alle arbeider på omtrent samme måte; Oktober er et av dem, Cappelen Damm et annet. Jeg har barnebøkene mine på Cappelen Damm og kjenner forlaget, jeg har mange gode kolleger der, som jeg også har på Oktober. Det er med naturlig sorg jeg forlater et hus jeg bare har gode ting å si om, og det er med naturlig glede jeg ser fram til å gi ut nye bøker på Cappelen Damm.

– En god match for forfatter og forlag

Redaksjonssjef i Cappelen Damm, John Erik Riley, ser frem til å samarbeide med Renberg i årene som kommer.

– Det er selvsagt gledelig for forlaget at Tore ønsker å gi ut flere bøker hos oss, forteller Riley.

– Forfatterskapet til Renberg har jeg fulgt med interesse og glede siden debuten i 1995. Han er en sterk og oppfinnsom forfatter, som ikke er redd for å gå nye veier. Samtidig har han klart å nå en stor leseskare. Jeg kan ikke tenke annet enn at dette er en god match for forfatter og forlag. Jeg både håper og tror at han vil trives på Cappelen Damm.

Innlegget Tore Renberg bytter forlag dukket først opp på Forlagsliv.

Vi heier på de nominerte

Det er stas å kunne fortelle at tre av forlagets barne- og ungdomsbøker er nominert til Kulturdepartementets priser for 2017. I kategorien Bildebøker er både Alice Lima de Farias Fuglefesten og Kaia Dahle Nyhus En dag drar mamma, nominert, og under kategorien Litteraturprisen finner vi Arnfinn Koleruds Snillionen blant de nominerte. Prisutdelingen vil foregå i Nasjonalbibliotekets Store auditorium 8. mars kl. 13.00. Vi heier på alle tre! Nedenfor juryens begrunnelser for de tre nominasjonene:

Bildebokprisen

Alice Lima de Faria: Fuglefesten
«Fuglefesten møter vi flaggermusen Flapps og vennen hennes, marken Mark. Mark inviteres i selskap, og en misunnelig Flapps stjeler invitasjonen og bringer Mark som gave. Som det nattdyret Flapps er sliter hun med å holde seg våken, og skiller seg ut ved å være både annerledes og ikke så god til å oppføre seg «riktig» i bursdag. Men er det bare derfor fuglene ikke vil ha henne med? Det er åpenbart heller ikke en særlig god idé å være mark i en fuglebursdag, og dette grepet fungerer godt for de yngste leserne. Her gis også fuglene menneskelige egenskaper og personlighet, og oppslagene er fulle av detaljer.

Bevisst bruk av farger

Med en bevisst bruk av ulike farger og sort/hvitt løftes kontraster i stemninger og karakterenes ulike personligheter fram, og viser hvordan flaggermusen skiller seg ut blant de fargerike fuglene. Fuglefesten er en enkel og oppbyggelig historie om mellommenneskelige forhold og moral. Hva skjer når et vennskap blir satt på prøve, og om det å finne seg selv når en føler seg ensom og utenfor og vil gjøre alt for å passe inn med de andre.»

Kaia Dahle Nyhus: En dag drar mamma
«Pappa forteller den barnlige jeg-fortelleren at i dag blir det bare de to til middag. Pappa er uvanlig lys i stemmen, og sier de skal ha pannekaker. Slik får barnet vite at mamma er borte, men ikke hvorfor, og i dagene som følger mister barnet fotfestet og svever opp mot taket på rommet sitt, og ut det åpne vinduet. Pappa binder barnet fast i et tau for at det ikke skal sveve av gårde og bli borte. En dag ungen svever enda høyere får barnet øye på mammaen sin. De ler til hverandre, og barnet drar tilbake til pappa da han rykker i tauet. Etter dette faller barnet til ro.

Tar barneperspektivet på alvor

Språket er direkte, og tar barneperspektivet på alvor. Visuelle gjennomgangsmotiver, som avlange skyer og dynamiske mønster skaper rytme og sammenheng i fortellingen. Bokas langstrakte format understreker hvor høyt jenta kan stige til værs, med faren som fast holdepunkt. En dag drar mamma har blitt en svært vakker og vellykket bildebok, som inviterer til undring og samtale omkring et urovekkende tema i et barns liv.»

Litteraturprisen

Arnfinn Kolerud: Snillionen
«Lottorekka til Mor og Frank slår med eitt inn, og dei vinn mange pengar. Mor vil at dei skal leve som før, og skeier svært lite ut, medan Frank har draumar om både symjebasseng med lyseblått vatn og slalåmbakke oppe i lia. Frank må fint vente til han blir atten før han får sin del av gevinsten, noko han ikkje er særskild nøgd med. Verre blir det når mora lovar ein million, eller ein snillion, til den som gjer noko fint for andre i bygda. Men når bygdefolket kappast om å vere snillast, får det fram både det beste og verste i folk. Frank og mora flyktar til Syden for å kome vekk frå alt som snillionen har ført til heime, men også her kjem det opp i ulike forviklingar.

Verdiar og moral blir diskutert

Personar og hendingar blir skildra på ein detaljrik, levande og humoristisk måte, og med ein alvorleg undertone. Her blir verdiar og moral diskutert utan moralisering. Kolerud får lesaren til å reflektere over kvardagsspråket med overraskande vendingar. Ei underhaldande forteljing om kor vanskeleg det er å vere styrtrik og samstundes eit godt menneske.»

Innlegget Stas med tre nominerte til Kulturdepartementets priser for 2017! dukket først opp på Forlagsliv.

I samtalene får vi både prinsipielle betraktninger og personlige historier om å være medlem av landets viktigste ledergruppe, regjeringen.

– I perioder er presset på politikere i overkant stort. Til daglig er det høyt tempo, en haug med saker, tøffe avgjørelser og krevende kompromisser og mye reising. Men det er også mange positive opplevelser i møte med mennesker rundt om i landet og spennende arbeid sammen med medarbeiderne i departementet, forteller Kaarbø, som blant andre har intervjuet Kjell Magne Bondevik, Kåre Willoch, Kristin Clemet, Åslaug Haga, Bård Vegar Solhjell, Bjarne Håkon Hanssen, Torbjørn Røe-Isaksen og Kristin Halvorsen til boken Politisk lederskap.

– Hva har overrasket deg mest med det disse tidligere politikerne har fortalt deg?

– Jeg var ikke klar over at statsrådsposten kom såpass overraskende på flere av dem jeg snakket med. Flere av dem jeg snakket med var befriende ærlige om hva som ikke fungerte internt i regjeringssamarbeidet. De aller fleste var også klar på at selv om de har mye makt som statsråd, mer enn mange er klar over, kjente de på følelsen av avmakt, sier Kaarbø.

– Et voldsomt press på et enkelt menneske

Forfatteren forteller at det er mye ansvarsfølelse hos folk som går inn i slike posisjoner.

– Selvsagt vil de ha makt og mulighet til å påvirke, men ansvaret er der. Det er ingen grunn til å idealisere politikere og politikken, men vi trenger å minne oss selv om at vi – og demokratiet vi holder oss med – er avhengig av at anstendige mennesker tar denne belastningen.

På spørsmål om hva som kjennetegner et godt politisk lederskap, forteller Kaarbø at det her finnes flere svar.

– Svaret blir også fort farget av politisk ståsted. I den grad det fins et nøytralt svar, er kjernen å stake ut en kurs for samfunnsutviklingen som harmonerer med folkets og samfunnets behov. Lederskapet må være langsiktig, men må også fungere i en kortsiktig politisk virkelighet. En leder skal ikke bare snakke folket etter munnen, men forberede dem på tøffe valg når det er nødvendig. Målene må være djerve, men også realistiske. Det er blant annet dette som gjør politisk lederskap komplekst og vanskelig, forteller Kaarbø.

En statsråd må forholde seg til mange saker, noe som gir både makt og muligheter.

– Dette representerer også en fare for å bli styrt i stedet for å styre. Alt dette betyr et voldsomt press på et enkelt menneske. Evnen til å prioritere og få gjennomført de sakene som underbygger det politiske prosjektet er en åpenbar utfordring. I dette ligger evnen til å håndtere medietrykket og uventede situasjoner, bygge allianser, inngå kompromisser, bruke makt og ta tøffe beslutninger, nevner Kaarbø som noen av de største utfordringene ved å være politisk leder.

Pensjonsreformen og røykeloven – to gode eksempler

Kaarbø nevner pensjonsreformen som et godt eksempel på hvordan en tidligere politiker har løst oppgaven sin som leder på en god måte.

– Dette blir fort preget av egne oppfatninger om hva som er god politikk. Men personlig er jeg svak for pensjonsreformen. Den er langsiktig og handler om trygghet for mange mennesker. Tidligere statsminister Jens Stoltenberg var en sentral aktør, men han hadde ikke fått dette til uten at andre sentrale politikere, både i eget og andre parti, hadde utvist lederskap. Samtidig er det jo noen som fortsatt er kritisk til reformen.

Et annet eksempel som Kaarbø trekker frem er gjennomføringen av røykeloven, som trådte i kraft i 2004.

– Høybråten sluttførte dette arbeidet. Det var et lederskap som kostet. Samtidig fullførte han et politisk prosjekt som blant annet hans forgjenger, sosialminister Tove Strand, hadde startet mange år tidligere. Det illustrerer at politisk lederskap også er å sette i gang noe du mener er riktig, men som du ikke kan regne med at du får sluttføre, sier Kaarbø.

Vanskeligere å være politisk leder nå?

– Er det blitt tøffere enn før å være politisk leder?

– Det er vanskelig å si. Antallet saker, medietrykket og sammenvevingen av nasjonale og internasjonale forhold har forandret politikken. Det er andre krefter som virker nå. Men holder vi oss til etterkrigstiden, må det ha vært knalltøft å sitte i regjering etter 1945. Landet skulle gjenoppbygges, rettsoppgjøret håndteres, Norge måtte finne sin plass i det internasjonale bildet, de politiske institusjonene skulle gjenfinne balansen, og ressursene var knappe. Favorittordet til politikere og embetsfolk – krevende – blir en underdrivelse, sier Kaarbø og følger opp med at den politiske lederen alltid har vært utsatt. Noe som ligger i sakens natur.

– Her møter person posisjon. Politikeren hefter personlig for avgjørelser og hvordan situasjoner håndteres. Som en av de tidligere statsrådene sier; det er ingen steder å gjemme seg for oss velgere, borgere og observatører som står på sidelinjen og vet best. Jeg sier igjen: Vi skal ikke ta på oss silkehanskene i møte med politikerne. De har valgt dette livet selv, men vi kan av og til strekke ut hånda og si takk for innsatsen, avslutter Kaarbø.

Les også

Kronikk om statsrådsskifte:

– Vil du bli statsråd?

Les også

Bok om IS` overgrep i Irak:

Nadia ble tatt til fange og torturert av IS – nå forteller hun sin historie

Innlegget – Vi skal ikke ta på oss silkehanskene i møte med politikerne dukket først opp på Forlagsliv.

I 2017 kom Alice Lima de Farias debutbok, Det var ikke jeg! sa Robinhund, ut i tysk oversettelse på  forlaget Mixtvision. Bildeboken, som på tysk har fått tittelen Ich war’s nicht!, sagt Robinhund, er nå tildelt den prestisjefylte «Huckerpack Bilderbuchpreis». Dette er en varm bildebok barn lett kjenner seg igjen i, skrevet med barnets perspektiv og oppfatning av virkeligheten, uten hensyn til voksnes fornuft og korrigeringer.

Tre organisasjoner bak prisen

Bak prisen står de tre organisasjonene:

– Bremer Institut für Bilderbuchforschung: www.bibf.uni-Bremen.de

– Phantastische Bibliothek, Wetzlar: html/www.phantastik.eu/abteilungen/vorlesen-in-familien.html

– Forlaget das Netz, Weimar: www.verlagdasnetz.de

Til Weimar for å motta pris

Prisutdelingen finner sted i Weimar 14 april. I forkant av utdelingen vil Jochen Hering från universitetet i Bremen skrive en artikkel om forfatter og bok som skal publiseres i et litterært tidskrift som utgis av forlaget das Netz. Der vil de også trykke en oversettelse av debutantintervjuet med Alice Lima de Faria fra Forlagsliv.

Alice Lima de Faria

Alice Lima de Faria er svensk scenograf, illustratør og forfatter bosatt i Norge. I tillegg til Det var ikke jeg! sa Robinhund, har hun illustrert flere barnebøker for andre forfattere. Nå er hun aktuell med nok en kritikerrost barnebok, Fuglefesten, som er nominert til Kulturdepartementets bildebokpris 2017.

Om Fuglefesten

Alice Lima de Faria har skrevet en artikkel om Fuglefesten på Forlagsliv. Hun skriver blant annet: «Bildeboken Fuglefesten handler om Flaggermusen Flapps og hennes litt kjedelige kompis Mark. Forholdet deres er en smule anstrengt og historien starter med at Mark ikke har lyst til å leke mer. Dessuten har Mark blitt invitert på fest hos fuglene. Det har ikke Flapps. Men Flapps stjeler invitasjonen fra Mark og drar på festen likevel (…) Fuglefesten har blitt en fortelling om å føle seg ensom og utenfor, om å gjøre alt for å passe inn, og likevel ikke få det til. Men gjennom dette også finne seg selv og gjenoppdage en venn. Å være flaggermus og ha en mark som venn er ikke så dumt, likevel.»

Les også

Å finne seg selv og gjennoppdage en venn

Fuglefesten – en bildebok som tar den sosialt svakestes parti

Les også

Prisbelønt bildebokdebutant

Barndommens nattbord: Intervju med Alice Lima de Faria

Innlegget Tysk pris til Alice Lima de Faria og Det var ikke jeg! sa Robinhund! dukket først opp på Forlagsliv.

Forleden uke nådde forlagsturbulensen en foreløpig kulminasjon (og forsiden på Dagens Næringsliv) med nyheten om at en av Norges aller mest fremgangsrike krimforfattere, Jørn Lier Horst, forlater Gyldendal for å gå inn både som forfatter og medeier i Petter Stordalens ambisiøse nye forlag Capitana. Noen flere kjente forfattere har bekjentgjort at de skifter forlag i ulike retninger.

Tatt i betraktning at min mangeårige og høyt verdsatte redaktør Anne Fløtaker nå går fra Cappelen Damm til Capitana, og at Jørn Lier Horst er en god venn som jeg hadde felles boklansering med i fjor høst, har jeg forståelse for at det har oppstått rykter og spekulasjoner om at jeg er i ferd med å melde overgang dit. Ut fra mottatte henvendelser og spørsmål synes min forlagstilknytning å ha blitt et lite mysterium for mange i Bok-Norge. Jeg benytter herved anledningen til å oppklare dette mysteriet – og til å begrunne min valgte løsning.

Jeg har de siste elleve årene alene eller sammen med andre stått som forfatter av 21 bøker. Den første kom på Cappelen og alle de senere på Cappelen Damm. Jeg kom dit som en ukjent, ny forfatter med et beskjedent førsteopplag, men har gjennom 2010-tallet vært en av forfatterne som årlig omsettes for mange millioner, og ser ut til å ende ganske høyt oppe på listen over forlagets bestselgende forfattere i tiåret. Økonomien i mitt forfatterskap har jeg dermed ikke trengt å bekymre meg for. Det avgjørende for min forlagstilknytning har vært kvaliteten på den redaksjonelle oppfølgingen og menneskene jeg har jobbet med, sammen med bredden og kvaliteten på boktilbudet som inntektene fra mitt forfatterskap har bidratt til. Når jeg har sagt nei til alle tilbud fra andre forlag, er det fordi jeg på begge disse punktene så langt har vært svært fornøyd med Cappelen Damm.

Det har vært og er min vurdering at det Cappelen Damm som har utgitt mine nyeste bøker i 2017–18, er et klart bedre fungerende forlag enn det Cappelen som utga min debutbok i 2007. Alle forfattere som har utgitt et tyvetall bøker på ett forlag, vil ha opplevd noen større og mindre skuffelser der. Alt i alt er jeg likevel svært godt fornøyd med oppfølgingen jeg får både redaksjonelt og hva angår markedsføring og salg til innland og utland. Blant ansatte og forfatterkolleger i Cappelen Damm har jeg i dag mange gode venner, og det er ingen der jeg har noen slags problemer med å arbeide sammen med. Alt i alt er jeg også svært godt fornøyd med bredden og kvaliteten i forlagets bokproduksjon, både på sakprosa og skjønnlitteratur.

Mennesker kan også innen bokbransjen raskt skifte posisjoner i våre dager; og forlag kan endre seg tilsvarende raskt i takt med det og med eiernes prioriteringer. Ut fra det skal jeg ikke utelukke at det i fremtiden kan oppstå en situasjon hvor jeg, ut fra en samlet vurdering av de to punktene nevnt over, vil velge å utgi noen eller alle av mine bøker på et annet forlag enn Cappelen Damm. Her og nå foreligger det imidlertid ikke noen slik situasjon. Min kommende roman vil utkomme som planlagt på Cappelen Damm, og mine pågående sakprosaprosjekter der vil også bli fullført som planlagt. Dersom noen påstår at jeg i 2018 vil utkomme med bøker på noe annet forlag, eller at jeg har tatt en beslutning om å utgi noen av de kommende årenes bøker utenfor Cappelen Damm, tar de feil – eller taler usant.

Etter denne avklaringen av det aktuelle spørsmålet om min forlagstilknytning er det på sin plass at jeg her benytter anledningen til å rette en stor takk til min avtroppende redaktør Anne Fløtaker. Som forlagssjef først for skjønnlitteratur og så for krimlitteratur har hun hele tiden gjort en formidabel og helhjertet innsats for Cappelen Damm. Jeg har flere ganger sagt at jeg anser henne for Norges beste forlagsredaktør i klassen for skjønnlitteratur, og mener fortsatt det. Anne er svært kunnskapsrik og meningssterk, men samtidig alltid konstruktiv og forståelsesfull redaktør. Hun har vært av uvurderlig betydning for utviklingen av mitt skjønnlitterære forfatterskap gjennom de siste åtte årene, og har samtidig blitt en nær og høyt verdsatt venn. Jeg beklager sterkt at våre litterære veier nå skilles, men vil samtidig uttrykke forståelse for hennes beslutning om å si ja til en spennende ny lederstilling hos Capitana, og ønske henne lykke til med nye muligheter og utfordringer der. Anne og jeg forblir like gode venner som vi har vært, selv om vårt litterære samarbeid nå opphører.

Avslutningsvis nevnt setter jeg stor pris på at Anne har sagt seg villig til å fortsette sitt redaktørarbeid for meg og min nye roman frem til hennes engasjement i Cappelen Damm opphører ved utgangen av mars. Dette innebærer at hun vil få lest og kommentert hele manuset. Min nye redaktør vil komme til et dekket bord i april, og roman nummer åtte i serien med K2 og Patricia vil utkomme som planlagt rundt 20. august 2018 – på Cappelen Damm forlag.

Innlegget Oppklaring av mysteriet om min forlagstilknytning dukket først opp på Forlagsliv.

Den grønne trenden er uten tvil over oss, og plantebutikkene bugner av både små og store planter som skaper stemning i hjemmet, – men krever sitt.

I den nye boken Et hus med planter av Caro Langton og Rose Ray får du svar på alt du lurer på. Hvor mye lys? Hvor mye vann? Hvor skal de stå? I vinduskarmen du ikke har. Hva gjør du da?

I denne boken får du kunnskap og inspirasjon om hvilke planter som passer hjemme hos deg og hvordan det grønne hjørnet kan bli enda mer spennende.

Boken kan kjøpes på cappelendamm.no

Les også

Sånn har du aldri prøvd avokadoen før

Innlegget Hvordan leve med planter dukket først opp på Forlagsliv.

Knut Nærum har skrevet en enakter spesielt for Krimfestivalen. Johannes Joner har regien, og sammen med Rose Marie Aker og Espen Beranek Holm utgjør han også skuespillertruppen som besetter hele tolv roller. Her er det duket for morskap i høyt tempo!

Forgiftet på direkten

Den erfarne journalisten Eva Glomsfjord har lang bokbaderfaring og tror det skal bli plankekjøring å snakke med to forfattere på Krimfestivalen: Den erfarne Waldemar Hurum og krimkometen Bobby Lang. Hun hadde derimot ikke regnet med å dø av forgiftning midt i programmet. Men hvordan fikk hun giften i seg? Hva var motivet? Var hun egentlig det tiltenkte offeret? Og kommer det til å dukke opp flere lik?

En morder som kan slå til igjen

Både Hurum, Lang og den unge og lakrissultne assistenten Ida Bry er mistenkte idet teaterdørene låses og et opptog av kjente detektiver fra bøker og tv dukker opp og hiver seg inn i saken. Sammen og hver for seg gjør de alle det de kan best, i jakten på en morder som kan komme til å slå til igjen.

Få med deg urpremieren på Centralteatret

Sherlock Holmes, Poirot og Saga Norén

Sherlock Holmes leser personligheter ut av jakkeermer. Poirot buker sine små grå celler, Sara Lund går alene ned i kjelleren, en skadeskutt Harry Hole lapper seg selv sammen og Saga Norén sliter med å ta ironi. Som om ikke det var nok, møter vi også den sensuelle finlandssvenske åstedsgranskeren Eero Tikkanen.

Urpremiere 8. mars på Centralteatret

«Blodig Bokbad» spilles hver kveld kl 20.00 på Centralteatret under Krimfestivalen. Det er gratis adgang på alle arrangementer på festivalen – også dette, så det kan være lurt å være ute i god tid.

Se et teater der aldri så mange har mistenkt så mye på så liten tid!

Les også

André Bjerke skrev krim under pseudonym:

Bernhard Borge: Mørkets mester

Innlegget Blodig Bokbad – krimkomedie av Knut Nærum dukket først opp på Forlagsliv.

Ukas dikt er hentet fra en ny diktsamling som heter Ren trøst. Dikt og litteratur kan som redaktøren for samlingen Helge Torvund uttrykker det, «hjelpa oss til å bearbeida og gjennomleva eller å orka vera i det onde.» I Ren trøst finner du flere enn 100 kloke, vakre, morsomme og varme dikt og tekster om ulike former for sorg.

Harald Sverdrup (1923–1992) var en av våre ledende lyrikerne i forrige århundre. Han er kjent for sine frodige og humoristiske dikt. Sverdrup var svært populær som oppleser og fikk mye oppmerksomhet, både positiv og negativ, for sine mest sarkastiske dikt – som for eksempel «Øvelser i hjemlig diskriminering».

I denne ukas dikt «Vær rolig» viser Harald Sverdrup en helt annen side som en vakker kjærlighetslyriker. Diktet er hentet fra samlingen Kjærlighet som kom ut i 1973.

VÆR ROLIG

Vær rolig, mitt hjerte,
Vær stillferdig som min elskedes
nesten uhørlige åndedrag.
En stjernetåke gløder i dyne og pute,
skinner på ansiktets avklarede ro.
Hennes arm åpner seg i en hånd ut mot
avstander ingen kan forstå.
I natt er hun innerst i søvnen,
ingen drøm kruser hennes ansikt.
I natt er hun enig med sitt liv, sin død,
ikke redd som en småfugl
halvsovende på nattekvist.
La mitt kyss være lett
som et dun mot hennes lepper.
Vær rolig mitt hjerte.

Les også:

Ukas dikt: «Hur kan jag säga» av Karin Boye
Ukas dikt: «To tunger» av Inger Hagerup
Ukas dikt: «Når du spiller det spillet» av Cathrine Grøndahl
Ukas dikt: «Du var vinden» av Olav H. Hauge

Innlegget Ukas dikt: «Vær rolig» av Harald Sverdrup dukket først opp på Forlagsliv.

I neste uke kommer Krimmagasinet ut i forbindelse med Krimfestivalen, som arrangeres i Cappelen Damm-huset og på Centralteatret 8. til 10. mars. Krimmagasinet inneholder masse stoff om vårens krimbøker og Krimfestivalens forfattere. Der er det også en fast spalte fra en sitatsamling som heter Kriminelt godt sagt.

Bruksvennlige og kyniske sitater

Kriminelt godt sagt er en samling av av sitater av kjente personer som er elegante, bruksvennlige og gjerne kyniske. Her finner du formuleringer om det aller meste, ikke minst om livet, døden, kvinner, menn og kjærligheten. Så neste gang du trenger å avlevere en elegant vending, har du mange å ta av.

Her er noen av sitatene du finner i Kriminelt godt sagt og i Krimmagasinet:

 «Bare fordi ingen klager, er det ikke sikkert at alle fallskjermer er perfekte.» Benny Hill

«Jeg koker med vin, noen gang tilfører jeg den også til maten.» W.C. Fields

«En kvinne fikk meg til å drikke, og jeg var ikke en gang så høflig at jeg takket for det.» W.C. Fields

«Jeg er ikke redd for døden, jeg vil bare ikke være til stede når det skjer.» Woody Allen

«Jeg er en så god elsker, fordi jeg øver en del på egen hånd.» Woody Allen

«De sier at ekteskapet er laget i himmelen, men det er lyn og torden også.» Clint Eastwood 

«Hevnen er søt og ikke fetende.» Alfred Hitchcock

«Alle som hevder de ser tvers gjennom kvinner, går glipp av mye.» Groucho Marx

«Jeg glemmer aldri et ansikt, men i ditt tilfelle er jeg villig til å gjøre et unntak.» Groucho Marx

«Undervurder aldri en mann som overvurderer seg selv.» Franklin D. Roosevelt

«Ektemenn er som regel gode elskere – når de bedrar sine koner.» Marilyn Monroe

«I ekteskapet vår skjer det ingenting. Jeg har døpt vannsenga Stillehavet.» Phyllis Diller

«Jeg drikker for å gjøre andre mennesker mer interessant.» George Jean Nathan

«Hvis Gud hadde ment at vi skulle ha gruppesex, ville han sikkert ha gitt oss flere kjønnsorganer.» Malcolm Bradbury

«En mann er aldri svakere enn når en kvinne forteller ham om hvor sterk han er.» Steve Hannagan

«Jeg prøvde å være forståelsesfull. Jeg likte det ikke.» Clint Eastwood

«Jeg glemmer aldri et ansikt, men i ditt tilfelle er jeg villig til å gjøre et unntak.» Groucho Marx

Krimfestivalen 2018

Årets Krimfestival går av stabelen 8.–10. mars i Cappelen Damm-huset og Centralteateret, begge i Akersgata i Oslo. Årets festivalforfatter er Unni Lindell, som får følge av godt over femti andre strålende krimforfattere fra inn- og utland. Les om alle forfatterne du kan møte, og hvor og når du møter dem, på krimfestivalen.no. Vi ses på festival!

Les også

Urpremiere 8. mars

Blodig Bokbad – krimkomedie av Knut Nærum

Innlegget Kriminelt godt sagt dukket først opp på Forlagsliv.

Reven og Grisungen skal til Russland

Bjørn Rørvik og Per Dybvigs populære serie, Reven og Grisungen, skal nå ut i Russland! Det er forlaget Samokat, som også har hatt suksess med bøkene om Dustefjerten, som har kjøpt rettighetene til Reven og Grisungen. I første omgang vil forlaget utgi de to første bøkene i serien: Reddikhaien og andre fortellinger og Kafé Haletippen. Mye tyder på at hele serien, som nå består av hele 13 bøker, vil finne veien til russiske barn.

Les også

Bokprat: Bjørn F. Rørvik om Reven og Grisungen

Blekkspruten solgt til Færøyene

Blekkspruten av Gro Dahle og Svein Nyhus er solgt til Færøyene! Dette er det fjerde salget til utlandet. Boken er tidligere solgt til Danmark, Sverige og Ukraina.

Blekkspruten – en bildebok om overgrep

Gro Dahles kritikerroste og prisbelønte bildebøker tar alle opp krevende, vonde og til dels tabubelagte temaer.  Blekkspruten tematiserer kanskje det vondeste av alle; overgrep mot barn. De ulike bøkene er illustrert av henholdsvis ektemannen Svein Nyhus eller datteren Kaia Dahle Nyhus.

Krisesenter utgir Blekkspruten

På Færøyene er det krisesenteret KRIS som skal oversette, utgi og distribuere Blekkspruten. I tillegg til vanlig salg i bokhandel, vil KRIS bruke boken aktivt i  forebyggende og opplysende arbeid og undervisning om overgrep mot barn og unge. Både Blekkspruten og Gro Dahles øvrige bildebøker brukes også her hjemme i undervisnings- og terapisammenheng.

Les også

Om familiens mørke rom

Bildeboka som forskningsstasjon

Duoen Synne Lea og Stian Hole populære i Korea

Forlaget Bookbank som tidligere i år kjøpte rettighetene til Synne Lea og Stian Holes nye bok Du og jeg, har også falt pladask for duoens forrige utgivelse Nattevakt (2013). Nattevakt er en annerledes og bildesterk diktsamling til barn, som utforsker drøm, lengsel og vennskap. Illustrasjonene er drømmeaktige, men samtidig konkrete. Boken er kritikerrost og ble nominert til både Brageprisen, Kritikerprisen og til Kulturdepartementets Illustrasjonspris i 2013.

Les også

Vi trenger noe felles, noe vi deler

Å være i samme båt

Hallo verden!

Anna Fiskes Hallo-serie har tatt verden med storm. Blant annet er disse myldrebøkene på full fart ut til barn i Kina. Serien er også solgt til Danmark, Sør-Korea og Tsjekkia. Nå står Polen for tur. Det anerkjente polske barnebokforlaget Dwie Siostry, har nå lagt inn bud på Hallo byen og Hallo planeten, og ønsker å satse langsiktig på serien.

Produktiv dame

Anna Fiske er en svært allsidig og produktiv forfatter og illustratør. I tillegg til Hallo-serien, står hun bak en rekke frittstående utgivelser, der hun selv både har skrevet og illustrert. Hun har også illustrert en rekke andre forfatteres bøker.

Les også

Hallo Kina!

Innlegget Norske bildebøker ut i verden dukket først opp på Forlagsliv.

– Det skjuler seg også en besk samfunnssatire i boka, rettet mot det amerikanske samfunnet som fremdeles er preget av rasemotsetninger, forteller redaktøren.

– Kort fortalt handler boken om nerdete samlere som er villig til å gå over lik for å fatt i plater, om hvit plyndring av svart kulturarv, og om en bluesgitarist vi aldri blir helt sikre på om faktisk har eksistert.

– Hvite tårer er en bok for alle som vil lese en underholdende litterær roman, og er også full av godbiter for de musikkinteresserte. Dette er en av de mest spennende bøkene denne våren, sier Mohr.

Mine revolusjoner og Guder uten mennesker av Hari Kunzru er tidligere utgitt på norsk.

Les også

Direktør for skjønnlitteratur Tine Kjær:

– Denne romanen om kulturell appropriasjon kunne ikke hatt bedre timing

Les også

"Ny" litterær stjerne fra Danmark:

– Jeg hadde 5000 kroner i den ene lomma og litt kokain i den andre

Innlegget Redaktøren anbefaler: «Hvite tårer» av Hari Kunzru dukket først opp på Forlagsliv.

Etter mange store medieoppslag i 2010 og 2011, har interessen for lavkarbo bare økt. Du ser kanskje ikke så mange førstesideoppslag lenger, men den økte interessen registreres i Google søk, i vitenskapelige publikasjoner, via bloggere og FB-sider med oppskrifter, tips og diskusjoner og salg av lavkarboprodukter i helsekostforretninger og dagligvarebutikker.

– Mange av dem som har et lavkarbokosthold trenger bekreftelser på at de spiser helsebringende, men også inspirasjon i form av nye oppskrifter. Det får de i vår splitter nye bok, Lavkarbo for alle, sier lege og kostholdsekspert Sofie Hexeberg.

Naturlig mat laget fra grunnen

Sammen med Gunn-Karin Sakariassen, naturopat og ernæringsterapeut, har hun skrevet Lavkarbo for alle – For deg som vil spise glutenfritt, melkefritt, sukkerfritt, paleo eller grønnere. For dere som fortsatt er litt usikker på hva lavkarbo egentlig er, har Hexeberg oppsummeringen klar:

– Vi har fokus på naturlig mat laget fra grunnen. Som en hovedregel erstattes karbohydratrike matvarer som søtsaker, kaker, brød, potet, ris og pasta med naturlig fett. Hovedenergikilden er altså fett og ikke karbohydrater. Kosten består i hovedsak av masse grønnsaker (spesielt de som vokser over jorden), kjøtt, fisk, skalldyr, fugl, egg, avokado, oliven, nøtter, bær, kaldpressede oljer som kokosolje, olivenolje og rapsolje og smør og fete melkeprodukter for dem som tåler det.

Mer fokus på mat som medisin

Forfatterne er opptatte av at mat skal smake godt, gi energi og være ren og naturlig og enkel å tilberede. Samtidig har aspektet ved at mat også er medisin, blitt viktigere de senere årene. Også i lavkarbo-verdenen. Hvordan kan mat forebygge eller lindre og kurere plager og sykdommer?

– Vi er blitt mer opptatt av alle dem som får plager og sykdommer av melkeprodukter. Derfor er et melkefritt alternativ oppgitt i oppskrifter hvor melkeprodukter er brukt. I den innledende teksten og i oppskriftene har vi lagt vekt på å spise miljøvennlig og næringsrikt og hvordan vi kan unngå å kaste mat, forteller Sofie Hexeberg.

Les også

Kraft er den nye styrkedrikken:

Derfor er kraft så bra for deg!

Ifølge Hexeberg og Sakariassen har alle dem som spiser lavkarbo nå etablert gode rutiner og er klar for noe nytt som kraftkoking og fermentering av grønnsaker. Derfor inneholder boken også tips om karboreduksjon for dem som vil ha et veldig strikt lavkarbokosthold og tips til karboøkning for dem som vil spise noe mer karbohydrater. Boken skal være fleksibel og derav tittelen. Så hvilke effekter har det for helsa, å spise lavkarbo?

– Naturen i Norge er veldig lavkarbo

– Frem til for cirka fem tusen år siden levde nordmenn i og av naturen. Og naturen i Norge er veldig lavkarbo. Vi er tilpasset et jeger- og sankerkosthold, og det er denne kosten vi prøver å etterligne, men i en moderne drakt. Et variert lavkarbokosthold er mer næringsrikt enn et kornbasert kosthold som myndighetene anbefaler oss, sier Hexeberg, og fortsetter:

– Våre og mange andre terapeuters erfaringer er at man på et lavkarbokosthold friskner til og får mer energi. Mange blir bedre av, eller helt friske av, livsstilssykdommer som overvekt, høyt blodtrykk, diabetes type 2, sukkeravhengighet, spiseforstyrrelse, lavt stoffskifte, migrene, fibromyalgi, Crohns sykdom, ulcerøs kolitt, Bekhterev, leddgikt, psoriasis, tannkjøttbetennelse, artrose, eksem, allergi, ME og polycystisk ovariesyndrom, avslutter hun.

Les også

Fedon Lindbergs 8 trinn til en tarm i balanse

Innlegget Dette er lavkarbo for alle dukket først opp på Forlagsliv.

Det er fire år siden den forrige Fredrika Bergman-boken kom. Det er ganske lang tid. Hva skyldes det?

Jeg tror at alle forfattere har forskjellige rutiner og forskjellige måter å forholde seg til skrivingen på. Jeg har skrevet siden jeg var syv. Mange fortellinger med mange forskjellige karakterer. Og det vil jeg fortsette med selv nå som jeg er blitt forfatter og ikke bare har skrivingen som hobby. Etter at jeg hadde skrevet Papirgutten (den forrige boken om Fredrika), ville jeg skrive noe annet, så da kom bøkene om advokaten Martin Brenner og deretter skrekkromanen Sjuka själar (ikke oversatt til norsk). Og flere barnebøker. Først på slutten av 2015 begynte jeg for alvor å savne Fredrika Bergman igjen og skrev Syndflod.

r det viktig å savne en fortsettelse? Du sier jo at du skriver så fort. Kunne du ikke bare kommet med en ny historie om Fredrika raskere?

Jeg tenker at forfatteren må savne fortsettelsen like mye som leserne. Slik er det i hvert fall for meg. Savnet etter en fortsettelse vekker energi, fantasi og skrivelyst. Alle disse elementene må til for at jeg skal kunne skape en god fortelling som holder på leseren.

Jeg tenker at forfatteren må savne fortsettelsen like mye som leserne.

Hva har skjedd i livet til Fredrika og Alex siden sist?

Alt og ingenting. Saken de jobbet med i Papirgutten, den som begynte med at en jødisk førskolelærer ble drept samtidig som to unge jødiske gutter ble kidnappet, har satt sitt preg på begge to. De har hatt behov for ro og fred i årene etterpå, og det har de fått. I hvert fall Alex. Fredrika har det dessverre ikke gått fullt så bra for. Ektemannen Spencer har det ikke bra, og det får store konsekvenser for Fredrikas privatliv.

I Syndflod er det glimt tilbake til alle de tidligere bøkene om Fredrika Bergman. Hvorfor det?

Jeg ville gi Fredrika en verdig avslutning. Handlingen i Syndflod knytter sammen alle trådene fra de tidligere bøkene. Jeg syntes det var viktig. Det er også en slags hyllest til de av leserne mine som har lest alle bøkene om Fredrika. De får en ekstra dimensjon i lesningen, en liten bonus, samtidig som nye lesere ønskes velkommen og ikke trenger å føle seg presset til å begynne fra begynnelsen. Det er helt opp til den enkelte.

Jeg ville gi Fredrika en verdig avslutning

Vil det si at det ikke kommer flere bøker om Fredrika Bergman?

Jeg vet ikke. Man skal aldri si aldri, men svaret mitt i dag er at Syndflod er den siste.

Til slutt – er det noe mer du vil si til leserne dine?

Ja! At jeg lover å skrive mange flere spennende bøker selv om jeg ikke fortsetter med Fredrika Bergman-serien! Det blir mer krim, mer skrekk, flere barnebøker og sikkert noe fakta også. Å skrive er det beste jeg vet. Så det kommer mer!

Saken er skrevet for Krimmagasinet av Siren Marøy Myklebust.

Les også

Krimfestivalen 2018 med kriminelt bra program

Innlegget – Jeg savnet Fredrika Bergman dukket først opp på Forlagsliv.

Hennes største frykt er en lavmælt psykologisk thriller som kryper under huden på deg. Peter Swansons debuterte på norsk med sin roman De som fortjener det i 2016, og fikk alle anmelderne til å juble i begeistring.

Ingvar Ambjørnsen trillet terningkast 6 i Dagbladet og skrev: «Dette er ei bok som alle elskere av krim og spenning har fortjent. Den er annerledes. Overraskende. Rå, sort og vittig. Og så spennende at du risikerer å glemme avtalen med kjæresten. Men pass deg. Denne boka handler faktisk om akkurat det. Hva som kan skje dersom du kødder det til med den du er glad i. Rettere sagt: Med den som er glad i deg.»

Asbjørn Slettemark skrev også begeistret om Swanson for OP5-bloggen: «Leter du etter en spennende, underholdende pageturner av en moderne krimbok. Din søken er over! Det er bare å skaffe seg Peter Swansons De som fortjener det.»

Spesiell atmosfære

Atmosfæren i Swansons bøker, rikmannsmiljøet i Boston, humoren, og ikke minst de smarte intrigene, gjør at han blir kalt den nye Harlan Coben. Swanson bor i Somerville i Massachusetts, der han for tiden skriver på sin neste roman. I alle sine spenningsromaner klarer Swanson å overraske leseren – opptil flere ganger.

En uforutsigbar og skremmende historie

I den siste romanen, Hennes største frykt, møter vi Kate. Hun synes det virker som en god ide å bytte leilighet med fetteren sin i Boston, Corbin Dell. Et miljøskifte kan kanskje jage bort marerittene som har hjemsøkt henne den siste tiden.

Da hun kommer til Boston, oppdager hun at kvinnen i leiligheten ved siden av har blitt brutalt drept. Politiet mistenker at fetteren er morderen. Langt hjemmefra og følelsesmessig ustabil, hvem kan egentlig Kate stole på?

Denne står ikke tilbake for noe av det Swanson har skrevet, tvert imot blir han bedre og bedre for hver utgivelse. I USA har allerede Washington Post skrevet at – de fleste lesere vil ikke forutse de Hitchcockske vendingene og vriene i denne utsøkt spennende fortellingen. Les hvis du tør!

Ukas krimtips er Peter Swansons Hennes største frykt. 

Les også

Peter Swanson – «sjokkerende bra!»

Innlegget Ukas krimtips: lavmælt psykologisk thriller som kryper under huden på deg dukket først opp på Forlagsliv.

Nøkkelen ligger i å koke kikertene selv i stedet for å bruke kikerter på boks samt å bruke en lys tahini av god kvalitet. Å koke kikertene selv er ikke vanskelig, men siden de må bløtlegges, krever det litt planlegging, skriver forfatter og blogger Vidar Bergum i sin kokebok Hummus og granateple.

– Natron i vannet gjør kikertene helt myke, og hjelper til med å oppnå den fløyelsmyke konsistensen. Det er også verdt å gå til innkjøp av et godt arabisk merke tahini, om du kan. Til gjengjeld lover jeg deg hummus helt på høyde med det beste du får i shabby bakgater i Beirut og Jerusalem, sier Vidar Bergum.

Oppskrift på hummus

Denne gir cicka 450 g hummus, nok til 4–6 personer som del av et mezebord

• 100 g tørre kikerter
• 1 ts natron
• 100 g (1 dl) tahini
• saften fra ½ sitron
• 2 hvitløksfedd
• ¼ ts spisskummen (kan
  sløyfes)
• ¾ dl kokevann fra kikertene
• extra virgin olivenolje,
  til garnityr paprikapulver og
  bladpersille, til garnityr (kan
  sløyfes)
• ½ ts salt

SÅNN GJØR VIDAR BERGUM DET:

1. Bløtlegg kikertene i rikelig med vann og ½ ts natron i minst 6 timer, helst over natten.
2. Skift vann på kikertene og ha i ½ ts natron. Kok opp og la putre til kikertene er helt myke og lett kan klemmes sammen mellom to fingre, alt fra 20 til 45 minutter. Skum av underveis og fjern eventuelle skall som flyter til overflaten. Fyll på med mer vann om nødvendig. Renn av, men ta vare på kokevannet. Ta ut noen hele kikerter til garnityr.
3. Mens alt fremdeles er varmt, ha kikertene, tahini, sitronsaft, hvitløk, spisskummen, ¾ dl av kokevannet og ½ ts salt i en foodprosessor. Kjør til massen er helt myk, det tar omtrent 2–3 minutter. Det er mulig du må stoppe for å skrape ned sidene underveis. Smak til med mer salt, tahini, sitronsaft eller spisskummen, om nødvendig. Kjør i 3–4 minutter til slik at hummusen blir fin og luftig. Ha over i en bolle og dekk med plast helt ned i overflaten så du ikke får snerk. Hummusen vil på dette tidspunktet være noe løs, men den vil sette seg. Avkjøl.
4. Rett før servering, sjekk at hummusens konsistens og smak er slik du liker den. Tilsett eventuelt litt salt, sitron eller kaldt vann ved behov.
5. Anrett på ett eller flere fat og lag noen fordypninger i midten. Jeg pleier å bruke en spiseskje og snurre asjetten rundt for å få fine runde fordypninger. Legg hele kikerter i fordypningene. Ringle over godt med extra virgin olivenolje. Strø over litt paprikapulver og bladpersille, om du vil.

Innlegget Her får du oppskrift på ekte hummus dukket først opp på Forlagsliv.

Tre somre og to vintre har Vidar Bergum brukt det meste av sin tid på å fordype seg i mat og matkultur fra Tyrkia og nabolandene i Midtøsten. Resultatet er den nydelige kokeboken Hummus og granateple. Med på laget er også fotografen Bahar Kitapci, hun er en av Tyrkias ledende matstylister og -fotografer.

– Mitt håp er at denne boken skal fungere som en inspirerende og uhøytidelig introduksjon til noen av verdens mest tradisjonsrike og spennende kjøkken, sier Vidar Bergum, som selv la finanskarrieren på hylla og flyttet til Istanbul for å følge matdrømmen.

Les også

Her får du oppskrift på ekte hummus

Noe av den enkleste maten du kan lage

De fleste av oppskriftene i boken er klassisk, hjemmelagd mat slik den lages på de mange kjøkken rundt omkring i Tyrkia og Midtøsten. Mat fra disse landene er også  en av de store mattrendene i 2018. Vil du også kutte ned på kjøttforbruket, er dette virkelig kjøkkenet å se opp for!

– Seiglivede myter skal ha det til at denne maten er vanskelig å lage, og at du trenger mange spesielle ingredienser. Det kunne ikke vært lenger fra sannheten. Dette er noe av den enkleste maten du kan lage. Hver dag lager millioner av husmødre i Tyrkia og Midtøsten nettopp denne maten, ofte uten særlig annet utstyr enn en liten kniv og et par kasseroller, forteller han.

Vil du kutte ned på kjøttforbruket, er dette virkelig kjøkkenet å se opp for!

Ingredienser du lett får tak i her hjemme

Foruten at maten er veldig enkel å lage, er rettene godt tilpasset et moderne liv. Vidar Bergum har vært opptatt av at du lett skal finne ingrediensene du trenger også her hjemme. Her får du inspirasjon til å lage et mezebord, deilige supper, litt kjøttmat, mye vegetarmat, noen småretter og de deiligste søte overraskelser fra regionen. Dette er sunn mat som er basert på sesongens grønnsaker og urter. Kjøtt brukes mest som festmat eller som smaksetter i grønnsaksrettene.

– Jeg håper også den gir deg flere ideer til hva alle de fine ingrediensene butikkene nå tar inn, som auberginer, linser og kikerter, kan brukes til, sier matbloggeren.

Innlegget Smakene fra disse landene er noe helt spesielt dukket først opp på Forlagsliv.

Tirsdag 13. november 2018 er satt som dato for verdenslanseringen av memoarene fra USAs tidligere førstedame.

– Det er en internasjonal forlagsbegivenhet når Michelle Obama nå kommer med sine memoarer, og vi er utrolig stolte over å være hennes norske forlag, sier Erik Møller Solheim som er redaktør for den norske oversettelsen av boka.

Boken har ennå ikke fått en norsk tittel, men originaltittelen er Becoming. Boken vil utgis samtidig over hele verden på 24 språk.

– Hun er en stemme som blir lyttet til, ikke bare i kraft av sin rolle som USAs første afroamerikanske førstedame, men også som jurist, organisasjonskvinne, forbilde og mor. Vi har med andre ord minst like høye forventninger til denne boken som vi har til den kommende boken til Barack, og er overbevist om at den vil fenge og inspirere et stort lesende publikum, også her i Norge, sier Møller Solheim.

En innflytelsesrik forkjemper for jenter og kvinner

Michelle Obama har levd et liv fylt med mening og store prestasjoner, og anses i dag som en av vår tids mest toneangivende kvinner. Som USAs førstedame, og den første afroamerikanske kvinnen som har hatt denne rollen, bidro hun til å gjøre Det hvite hus mer åpent og inkluderende, samtidig som hun inntok rollen som en innflytelsesrik forkjemper for jenter og kvinner i USA og i verden for øvrig.

Hun bidro til at familier nå søker å leve sunnere og mer aktive liv, og stod ved sin ektemanns side da han ledet USA gjennom mange av landets mest opprivende stunder. Underveis har hun vist oss noen uforglemmelige dansetrinn, triumfert i Carpool Karaoke og oppdratt to jordnære døtre under medias uforsonlige blikk.

Beskriver sine seire og skuffelser

I sine memoarer, en bok med dype refleksjoner og fascinerende historier, inviterer Michelle Obama leserne med inn i sin verden. Hun skildrer opplevelsene som har formet henne, fra barndommen på sørsiden av Chicago, via årene som utøvende yrkeskvinne hvor hun måtte balansere kravene til morsrollen mot kravene fra arbeidsplassen, til tiden hun tilbragte på verdens mest kjente adresse.

Med ærlighet og vidd beskriver hun sine seire og sine skuffelser, både de offentlige og de private, hun gir oss hele sin historie slik hun har opplevd den – med egne ord og på egne betingelser. Becoming er en klok og åpenhjertig bok, og en uvanlig nær og intim betraktning fra en kvinne med sjel og substans, som konsekvent har overgått forventningene hun har blitt møtt med – og hvis historie har inspirert oss alle.

– En dypt personlig opplevelse

Fru Obama forteller at: «Å skrive Becoming har vært en dypt personlig opplevelse. Det har gitt meg, for første gang, rom for ærlig refleksjon rundt de uventede veiene livet mitt har tatt. I denne boken snakker jeg om røttene mine og om hvordan en liten jente fra sørsiden av Chicago fant sin egen stemme og utviklet styrken til å bruke den til å hjelpe andre. Jeg håper min reise vil inspirere leserne til å finne mot til å bli den de ønsker å være. Jeg gleder meg og kan nesten ikke vente med å få dele min fortelling.»

Innlegget Michelle Obama gir ut bok – tittel og dato for verdenslanseringen er nå ute dukket først opp på Forlagsliv.

Nå er listen med de fem nominerte klar. Vinneren offentliggjøres på Krimfestivalen 8.mars. Juryen har bestått av tre av Norges ledende krimeksperter: Trude Teige, Elin Brend Bjørhei og Fredrik Wandrup.

– Å vinne prisen vil få betydning både for salget av den aktuelle boken og for forfatterskapet, sier Gørvell.

Meld deg på Krimfestivalen, og se hele programmet for det The Guardian omtaler som «en av verdens beste krimfestivaler» på Facebook.

Her er de fem nominerte bøkene i tilfeldig rekkefølge:

Malin Persson Giolito: Størst av alt. Oversatt av Monica Carlsen. Cappelen Damm.

Boka skildrer et rettssalsdrama med bakgrunn i en skoleskyting i Stockholm. 18 år gamle Maja står tiltalt for drapene, men hva skjedde egentlig? Er Maja en kaldblodig morder eller selv et offer? Forfatteren maler fram fortellingen ved å la Maja selv skildre det hun opplever og ser, samt hvordan hun oppfatter menneskene hun observerer: foreldre og venner, psykologen, politifolk og advokater. Romanens nav er den grufulle forbrytelsen, men denne fortellingen rommer mye mer: klasseskille, ungdomsopprør, kjærlighet. Romanen kan leses som et tidsbilde på det svenske samfunnet. I tillegg er den medrivende og overraskende – og ikke minst skremmende aktuell.

Peter May Svarthuset, oversatt av Ragnhild Aasland Sekne. Goliat.

Motvillig drar politietterforskeren Fin Macleod fra Edinburgh til det lille stedet Crobust på Isle of Lewis nord på Hebridene for å bistå politiet i en brutal drapssak. Macleod er selv oppvokst på øya, men har ikke vært tilbake på 17 år. I dette karrige kystmiljøet veves hans egen vonde oppvekst sammen med jakten på en drapsmann. Spenningen knyttes like mye til hva han forsøker å fortrenge fra fortida, som til hvem som kan være gjerningspersonen. Med et bakteppe av streng gudstro, skummende hav, piskende vind og mennesker preget av håpløshet, blir dette til en sanselig fortelling. Samtidig er boka mer enn et kriminalmysterium. Denne romanen rommer også en sår og realistisk oppvekstskildring som gjør sterkt inntrykk.

Les også

Ukas krimtips: – Bedre har det ikke blitt gjort av noen norsk krimforfatter på lenge

Ane Riel: Harpiks, oversatt av Cecilie Winger. Aschehoug.

Sju år gamle Liv Haarder er fortellerstemmen i denne uhyggelig vakre thrilleren om en dysfunksjonell familie på vei mot avgrunnen. Liv vokser opp på en liten øy i Danmark med en far som hamstrer ting på nattlige tjuvtokter og en mor som er så tykk at hun ikke kommer seg opp av sengen. Boka skildrer en mørk, kaotisk verden hvor galskap er blitt normalitet og hvor primitive drifter råder fritt. Leseren trekkes inn allerede fra første setning. På mesterlig og troverdig vis, og med et tidvis lyrisk språk, skildrer Riel følelseslivet til en ung pike. Forfatteren kombinerer humor og grøss i en original og mørk fortelling. Den ligner ikke noe annet og sprenger sjangerens grenser.

Joseph Knox: Sirenene, oversatt av Stian Omland. Cappelen Damm.

Denne britiske forfatteren skriver om et annet Manchester enn det mange nordmenn kjenner fra fotballtribunen. Hans debutroman er en crime noir av mørkeste sort.  Motivet for forbrytelsene som begås er grådighet og maktsyke. Politimannen Aidan Waits blir hardt prøvd i denne intense fortellingen. Han er stoffmisbruker og balanserer mellom rollen som lovens vokter og fortrolig med noen av byens verste kriminelle. Bokas sirener er narkokurerer som jobber i byens hardkokte og neonopplyste natteliv. I en korthogd, medrivende prosa forteller Knox om mennesker som takket være et kynisk spill ender opp som storbyens skakkjørte tapere.

Camilla Grebe: Når isen brister, oversatt av Elisabeth Bjørnson. Gyldendal.

Camilla Grebe har skrevet en rekke krimromaner i tospann, med blant andre sin søster Åsa Träff. Denne velskrevne psykologiske thrilleren er hennes første soloforsøk. Her introduserer hun etterforsker Peter Lindgren og atferdsforsker Hanne Lagerlind. De forsøker å oppklare drapet på en ung kvinne som er funnet drept hos en svensk motekonge.  Sentralt står også Emma, som arbeider i en butikk som selger motekongens klær. Den psykologiske thrilleren står sterkt for tida, og Grebe kombinerer denne sjangeren med nordic noir. Med kyndig hånd bygger hun opp en overraskende, spennende og besettende historie med flere vendepunkter, der svik og bedrag står sentralt. Karakterene skildres med dyp innsikt, og Grebes refleksjon over eksistensielle spørsmål tilfører handlingen det lille ekstra.

Les også

Krimfestivalen 2018 med kriminelt bra program

Innlegget Her er de nominerte til Gullkulen – prisen for beste oversatte krimroman i 2017 dukket først opp på Forlagsliv.