Boken Alt dette er Tokyo er en svært velskrevet og underholdende bok om japansk kultur, tankesett og historie.
Reise til Japan og Tokyo i nærmeste framtid? Boken Alt dette er Tokyo er en svært velskrevet og underholdende bok om japansk kultur, tankesett og historie – fortalt fra gateplan i tolv av Tokyos unike nabolag. Disse bydelene er svært forskjellige – i arkitektur, tempo, mennesketyper, historie, grøntområder. Ina Strøm vandrer rundt i byen, møter folk, opplever ting, bruker seg selv, og byr på et engasjement som både smitter og inspirerer.
Ina Strøm er utdannet journalist og har en bred erfaring fra media, blant annet fra ulike redaksjoner i NRK. Hun har vært praktikant ved Norges ambassade i Tokyo og reist jevnlig til Japan. Her er hennes ti-på-topp-liste over ting du nok ikke vet om Tokyo:
1. Byens beste kaffe håndtraktes av snille onkler
I de fleste nabolag i Tokyo finnes minst én kissaten, en gammeldags kaffebar hvor tiden går sakte og kaffen tilberedes med en kunstners presisjon. Den typiske innehaveren er en aldrende mann med forkle og interesse for porselensservise. Kaffe Bon i Shinjuku og Chatei Hatou i Shibuya er nydelige oaser midt i byens mylder og moro.
Å drikke kaffe er en opplevelse i Tokyo! Alle bildene i saken er tatt av forfatter Ina Strøm.
2. Byen forbindes med banankaker
Den offisielle Tokyo-kaken er en svampaktig kake fylt med banankrem, Tokyo Banana. I japansk kultur er god skikk å ta med seg spiselige suvenirer, miyagegashi når man har vært på reise. Dette er gjerne søte greier som skal passe sammen med grønn te, og som gjenspeiler hvilke råvarer området er kjent for. Paradoksalt nok produseres Tokyo banana i nabofylket Saitama, men det ser de færreste til å bry seg om. Hvert år selges Tokyo banana for mer enn 4 milliarder yen (omtrent 290 milioner kroner) noe som gjør kakene til Japans mest kjøpte suvenir.
Banan-bonanza! Den offisielle Tokyo-kaken er en svampaktig kake fylt med banankrem, Tokyo Banana
3. Du kan overnatte i gamle dager
Et rimelig alternativ til konvensjonelle hoteller er tradisjonelle gjestgiverier, kalt minshuku eller ryokan. Både Katsutaro og Sawanoya ryokan ved Ueno-parken, Ryokan Daisou ved fiskemarkedet Tsukiji og Sansuiso ved Gotanda stasjon er hyggelige og budsjettvennlige overnattingssteder som gir deg følelsen av å ha reist tilbake i tid.
I Tokyo-området finnes også tusenvis av buddhistiske templer. Templene i Japan har tilbudt husly for pilegrimer i mer enn tusen år, og i våre dager er man velkommen uansett religion, så lenge du viser respekt og følger reglene.
Midt i Tokyo kan du overnatte på Rengeso, som drives av et av byens templer. For å oppleve tradisjonell tempelovernatting, shukubo og zen-meditasjon i naturskjønne omgivelser trenger du heller ikke å dra langt. Daihonzan Kofukusan Kenchoji i den gamle hovedstaden Kamakura, Daihonzan Kofukusan Kenchoji i Chiba og Taiyoji i Okutama-fjellene er alle kun en relativt kort reise fra sentrale Tokyo.
4. Det er ingen sak å få seg nye venner
Det er en myte at japanere er umulige å komme innpå. Oppskriften er enkel: Finn en uformell izakaya-pub, eller sett deg på en av de mange bittesmå barene for eksempel i Golden Gai, hev glasset mot noen som ser vennlige ut og si: Kampai! Skål!
Japanerne er lettere å komme innpå enn du skulle tro. Sett deg på en av de bittesmå barene eller bli med i gatedansen.
5. Rådhusets kantine er åpen for alle
Du kan spise god og billig lunsj med helt ekte byråkrater og nyte super utsikt i 32. etasje i rådhuset Tokyo metropolitan goverment building. I stedet for å ta heisen opp til utsiktspunktet som de andre turistene bør du skrive deg inn i resepsjonen på bakkeplan, ta heisen til 32. etasje og følge skiltingen (eller matlukten) til messa.
6. Det er overraskende stille og fredelig
Nesten ingen av reiseskildringene fra Tokyo nevner girlanderne av sorte strøm-ledninger mot himmelen, skyene av stekeos som velter ut i bakgatene, de skjeve, lave trehusene, de utallige miniatyrparkene og de falmede femtitallsbygningene. At byen består av like mye stille småbysjarm som neonglødende futurisme, er det få som vet før de har vært der. Rundt de store togstasjonene som Shibuya, Shinjuku, Ikebukuro og Ueno finnes det herlig, støyende Tokyo-kaoset med neonskilt og store folkehav, men man trenger faktisk ikke gå mange minuttene før man kommer til fredelige nabolag hvor folk sykler midt i gata og bestemødrene tusler hjem fra badehuset i pysjen.
Rundt de store togstasjonene som Shibuya (bildet) finnes det herlig, støyende Tokyo-kaoset med neonskilt og store folkehav. Ønsker du å oppsøke fredelige nabolag, er det kun noen få minutters gange unna.
7. Du trenger egentlig ikke ta med deg noe som helst
Alt kan kjøpes i Tokyo, til og med brunost, hvis du av en eller annen grunn skulle få et akutt behov for det. På de fleste hotellrom finnes tannbørste, tannkrem, shampo og balsam. Hos altmuligbutikken Don Quixote (døgnåpne avdelinger flere steder i byen) finner du hva du skulle trenge, fra duftlys til kostymer.
8. Tokyo innehar rekordmange rekorder
Tre eksempler: Av alle verdens byer har Tokyo flest stjerner i Michelin-guiden. Tokyo er byen med flest universiteter, over 100 stykker. Verdens travleste togstasjon ligger i Shinjuku-distriktet og betjener mer enn tre millioner mennesker hver dag.
9. Du er egentlig ganske trendy i deg selv
Hver dag strømmer hippe tokyoitter til den norske kafeen Fuglen i Shibuya, hvor de nipper kvalitetskaffe blant i en kul, skandinavisk retro-atmosfære med norsk femtitallsinteriør og Biri-tapet på veggene. Da folka bak Fuglen og interiørbutikken Norwegian Icons åpnet en utstilling med norske designklassikere, kom det 4000 ivrige japanere på åpningsdagen alene. For å gi et hipt, nordisk inntrykk, puttes æ, ø, å vilkårlig inn i produktnavn. Skal det være en Mårsmållow? Og barn av trendy japanere spiser ikke sjelden kveldsmaten sin på Peter Opsviks klassiske tripp-trapp-stol.
Søtsaker i Yanaka er et must – og det er nok å velge i.
10. Det finnes museer for de utroligste ting
Når du er ferdig med Nasjonalmuseet i Ueno-parken og Ghibli-museet i Mitaka, kan du for eksempel velge mellom parasittmuseet i Meguro, leketøysmuseet i Yotsuya, tobakk- og saltmuseet i Sumida og Meiji-universitetes museum over redskaper brukt til tortur og avstraffelse.
Ina Strøms bok Alt dette er Tokyo – Japan sett fra gateplan er ute for salg nå. Kjøp den på CappelenDamm.no
Illustratøren og forfatteren Øyvind Torseter er en av Norges mest prisbelønte kunstnere. Han kan han smykke seg med nærmere et halvt hundre utmerkelser fra inn- og utland. Nå er han nominert til den prestisjefylte Deutscher Jugendliteraturpreis 2018 for Mulegutten, en bok han blant annet mottok Kritikerprisen for da den kom ut i 2015. Vinneren av prisen offentliggjøres under den årlige bokmessen i Frankfurt i oktober.
Mulegutten, en moderne Askeladden, legger av gårde på farefullt oppdrag.
Mulegutten – et moderne eventyr
Utgangspunktet for fortellingen i Mulegutten er eventyret om Risen som ikke hadde noe hjerte på seg fra Asbjørnsen og Moe. Kongen sender av gårde seks av sine syv sønner for å finne seg passende prinsesser. Men sønnene kommer ikke tilbake og Mulegutten drar ut for å finne ut hva som har skjedd med brødrene. På veien møter han ulike typer som det viser seg at han får god bruk for senere. Han oppdager nemlig at trollet har gjort om brødrene og brudene deres om til stein. Med gode hjelperes hjelp kommer Mulegutten seg inn i fjellet, der han befrir en tøff og handlekraftig prinsesse fra trollet.
Mye humor
Historien om Mulegutten er fortalt med Torseters kjente og til dels absurde humor. Vi kjenner igjen karakteren og skikkelsen fra Hullet (2012)og fra Koblinger (2013). Han er en fascinerende skikkelse som også er brukt i skaperens siste bok, den tegneserieinspirerte Mulysses (2017). Torseters illustrasjoner er vakre, humoristiske og fantasifulle, med en original strek og sober fargebruk.
Leverer den ene fulltrefferen etter den andre
I forbindelse med tildelingen av Kritikerprisen for Mulegutten, sa juryen bl.a. dette: «Som illustratør og forfatter har Øyvind Torseter de senere årene levert den ene fulltrefferen etter den andre. Men det spørs likevel om ikke dette er en av de sterkeste bøkene hans. En samstemmig jury gleder seg over hvordan troll er blitt til troll igjen.»
Siden jeg er sjef for Krimfestivalen er jeg så heldig at jeg har fått lest mange av årets krimbøker. Her har jeg laget mitt eget utvalg av de ti beste krimromanene hittil i år. Jeg har med bøker fra flere forlag, men selvsagt er utvalget preget av at jeg har lest flest Cappelen Damm-bøker (og kanskje skyldes det også at vi er Norges ledende krimforlag). Leser du en av disse bøkene, er du garantert en spennende påske.
Clare Mackintosh: La meg være. Oversatt av Ulrik Farestad.
Clare Mackintosh har hatt enorm suksess med sine to første krimromaner: Jeg lar deg gå og Jeg ser deg. Nå er den nye dronningen av psykologisk thrillere tilbake. La meg være ble lansert samtidig i England og Norge, og her skjedde det på Krimfestivalen.
For et år siden valgte Caroline Johnson å avslutte livet sitt – et sjokkerende selvmord som utspilte seg nøyaktig likt ektemannens selvmord bare måneder tidligere. Datteren deres, Anna, har siden da slitt seg ut med å forholde seg til foreldrenes død. Nå har hun et spedbarn selv, og Anna føler på morens nærvær. Hun er fast bestemt på å finne ut hva som virkelig skjedde. Men ved å grave i fortiden setter hun i gang noe som ikke kan stoppes. Anna kommer snart til å oppdage at det i noen tilfeller er tryggere å la ting ligge …
Krittmannen er årets store krimsensasjon i bokverdenen. Den var solgt til 39 land før den kom ut i januar. Krittmannen er C.J. Tudors krimdebut. Det er bare å legge merke til navnet, for fra henne vil det komme flere gode krimromaner.
I begynnelsen av Krittmannen møter vi 12 år gamle Eddie. Han og vennene bruker krittfigurer til å overlevere hemmelige beskjeder med. Og det var gøy til å begynne med, helt til figurene førte dem til liket av en ung jente … Tretti år senere trodde Ed at fortiden lå bak ham. En dag mottar han et brev som inneholder to ting: et stykke kritt og en tegning av en krittmann. Da historien begynner å gjenta seg, skjønner Ed at leken aldri var over.
I går var det lansering av Jo Nesbøs nyskriving av Macbeth. Både Dagbladet og VG ga den terningkast 5. Jeg har bare begynt på den, men dette virker som en herlig kombinasjon av Shakespeare og Harry Hole.
Handlingen i Macbeth foregår i den fiktive byen Capitol en gang på 70-tallet. Jo Nesbø fortalte i går på lanseringen at byen er inspirert av flere byer: Bergen, Newcastle og Glasgow. Den korrupte politimesteren som har styrt denne industribyen ned i en hengemyr av korrupsjon, kriminalitet og kaos, er endelig død. Med dette er folkets håp tent, og maktkampen i gang. Førstebetjentene Macbeth og Duff, tidligere bestevenner fra barnehjemmet de vokste opp på, har begge markert seg i kampen mot byens to rivaliserende narkotikabander. Nå slåss de om samme høyere stilling i politiet. Imens legger Lady, byens mektige kasinoeier, ambisiøse og morderiske planer for seg og elskeren sin, Macbeth.
Utmarkerble en av fjorårets mest kritikerroste krimromaner, bl.a. kalt Sydvenskan den for «tidenes beste svenske krimroman». I vinter er Arne Dahl tilbake med den knallsterke oppfølgeren.Innlander en besettende reise inn mot mørkets iskalde hjerte.
Idet den tidligere politimannen Sam Berger slår opp øynene, har han ingen anelse om hvor han befinner seg. Alt rundt ham er hvitt. Men da Molly Blom dukker opp ved hans side, husker han at de to er på flukt fra en rettferdighet som sluttet å være rettferdig. Sam og Molly får et uventet oppdrag. De må stoppe en utilregnelig morder. De oppdager snart at saken har mange likheter med en ubehagelig sak fra Sams fortid.
Peter Swanson er en av kritikernes favoritter. Ingvar Ambjørnsen ga hans første bok på norsk, De som fortjener det, terningkast 6 i VG da den kom ut i 2016. Flere kritikere har sammenlignet Swanson med Harlan Coben og Hitchcock. Også Hennes største frykt er en psykologisk thriller som kryper under huden på deg, om en ung kvinne fanget i en spiral av svik, manipulering og mord.
Å bytte leilighet med Boston-fetteren, Corbin Dell, virker som en god idé for Kate. Et miljøskifte kan kanskje jage bort marerittene som har hjemsøkt henne den siste tiden. Da hun kommer til Boston, oppdager hun at kvinnen i leiligheten ved siden av har blitt brutalt drept. Politiet mistenker at fetteren er morderen. Langt hjemmefra og følelsesmessig ustabil, hvem kan egentlig Kate stole på?
Håkan Nesser er en av Sveriges fremste forfattere uavhengig av sjanger. Han har hatt stor suksess med bøkene om Van Veeteren som også ble til en populær TV-serie i hele Norden. Nesser skriver gjerne krimromaner som utvider sjangeren. Så også med årets roman.
Leon har mistet sin kone og datter i en båtulykke utenfor østkysten av Afrika, der de var på ferie. For å få en ny start i livet, flytter han til den lille byen «K-». Der blir han lektor på den videregående skolen. Han overtar stillingen etter lektor Kallmann som har lidd en mistenkelig død. Var dødsfallet en ulykke? Hvordan går det med etterforskningen?
Det er en tid med fremmedfrykt og fiendtlighet. Hakekors tegnes på skolens vegger. Det skrives hatbrev, og i en skrivebordsskuff finner noen lektor Kallmanns etterlatte dagbøker.
Monika N. Yndestad fikk Nytt blod – Maurits Hansen-prisen for sin krimdebut Jentene fra balletten i 2013. Gapestokkkom året etter og var andre bok i serien om BA-journalist Alice Bratt. Yndestad har selv lang erfaring fra krimjournalistikken i BA, og er en anerkjent journalist og forfatter på Vestlandet. Gravener den tredje krimromanen med Alice Bratt i hovedrollen.
Gjennom Alice Bratt danner forfatter Monika Yndestad et levende bilde av det tøffe og til tider kyniske miljøet i nyhetsredaksjonen i BA. Sentralt i romanen står forsvinningen av femten år gamle Pia Espeland. Sytten år etter har fremdeles ikke foreldrene gitt opp håpet om at hun fortsatt er i live. Før hun forsvant, oppsøkte Pia barnevernet. Hva som skjedde med Pia, er fortsatt en ubesvart gåte. BA-journalisten Alice Bratt, som akkurat har vært gjennom et vanskelig samlivsbrudd, kommer over levningene av en kvinne. Det ser ut som noen har tent gravlys utenfor funnstedet. Kan det være den savnede Pias grav hun har funnet? Og hvem har visst om henne i alle disse årene?
Sofie Sarenbrant er en av de krimforfatterne som selger mest i Sverige. I fjor utga hun Visningpå norsk som var Sveriges mestselgende krim i 2015. Avdeling 73 er hennes andre bok på norsk.
Politietterforsker Emma Sköld våkner opp på intensivavdelingen etter fem måneder i koma. Det siste hun husker, er at hun leverte sin fire uker gamle datter og dro til stallen for å ri. I Emmas fravær har samboerens tidligere kjæreste tatt på seg rollen som reservemamma. En rolle hun ser ut til å trives litt for godt i. Når Emma febrilsk forsker å tvinge fram minnene fra rideulykken, blir hun mer og mer sikker på at hun var offer for en forbrytelse. Men hvem ville skade henne? På intensivavdelingen er hun i alle fall trygg. Men da Emma flyttes til avdeling 73, kan hvem som helst nærme seg …
Fiona Barton fikk et stort internasjonalt gjennombrudd med Enken. Her hjemme fikk den også strålende kritikker og godt salg da den kom ut sommeren 2016.
Da et gammelt hus rives i et boligområde i London oppdager en av bygningsarbeiderne et barne-skjelett, begravet mange år tidligere. Funnet nevnes så vidt i lokalavisen. Men for tre kvinner, som aldri har møtt hverandre, er funnet umulig å ignorere. For en kvinne er det en påminnelse om det aller verste som noen gang har skjedd henne. For den andre kvinnen vekkes en frykt for at hennes mørkeste hemmelighet skal avsløres. Og for den tredje, journalist Kate Waters, er det starten på en jakt etter sannheten. Hvem var barnet? Hva skjedde? Hvem kjente til det? Kate finner forbindelser til en forbrytelse som oppskaket byen flere tiår tidligere. Bit for bit avdekker Kate den spektakulære historien.
Dødstimen er en norsk krimroman som virkelig skiller seg ut. Handlingen foregår i den norske fjellheimen. Forfatteren Jaran Dammann er utdannet tømrer og økonom. Han har tidligere skrevet en spenningsroman, Mørkets ansikt, og fem humorbøker. Vi har stor tro på at Dødstimen blir hans gjennombrudd hos det store lesende publikum.
Claus, en forfyllet boms som har bodd i skogen og i fjellene i årevis, blir beskyldt for drap han ikke har begått, tror vi. Georg som har ansvaret for lensmannskontoret i Fagernes og omegn, får nesten en umulig oppgave å løse både fordi Claus er umulig å fakke da han gjemmer seg i fjellheimen, som han kjenner ut og inn, og fordi Georg blir motarbeidet internt. Et kjent sagn om Hulabaken skal også vise seg å få konsekvenser, at slektninger til de som lynsjet ham for 400 år siden får en forbannelse over seg.
Denne uken ga Lars Saabye Christensen ut en ny diktsamling En blues for Jimmy Nicol, og det er en diktsamling med en helt spesiell bakgrunnshistorie.
Vikar for Ringo i The Beatles
4. juni 1964 åpner The Beatles sin europaturné i København. Hele kontinentet er i fyr og flamme. Men kvelden før måtte Beatles’ trommeslager Ringo Starr kaste inn håndkleet, for han hadde fått betente mandler og måtte opereres. I hui og hast ble trommeslager James George «Jimmy» Nicol fløyet inn for å gjøre sitt livs innhopp. Det ble et tretten dagers vikariat i tidenes største band, noe som umiddelbart gjorde ham berømt.
Johan Bruns bilder fra konserten i København
Dagbladets fotograf Johan Brun var på plass i salen ved turnéstarten i København. Han tok et knippe unike fotografier som et bevis på at alt er mulig: Til og med å spille trommer i The Beatles! Disse unike bilder fra Beatles første konsert med vikaren bak trommene har ligget som negativer i en skuff i 54 år. Nå er de endelig tilgjengelige for offentligheten.
For Lars Saabye Christensen ble det umulig å ikke gripe fatt i dette. Resultatet er en vakker, morsom og tankevekkende blues for Jimmy Nicol, vikaren som for en stakket stund var trommeslager i The Beatles. Boken er smykket med noen av Johan Bruns fotografier fra den legendariske kvelden.
En blues for Jimmy Nicol
Det er han som kommer når man ringer
Det er han som stepper inn
Det er han som tok telefonen 3. juni 1964
da Ringo Starr måtte ta mandlene
Det var Brian Epstein som ringte
Det var Jimmy Nicol som kom
Det var Jimmy Nicol som steppet inn
Man avlyser ikke en trune pga mandler
Man avlyser ikke før alle mann er døde
George Harrison ville avlyse
Et band er et band er et band:
The Beatles
Siden jeg er sjef for Krimfestivalen er jeg så heldig at jeg har fått lest mange av fjorårets krimbøker, og mange av dem har allerede kommet i pocket. Her har jeg laget mitt eget utvalg av påskens beste krim i pocket. Jeg har tidligere lagt ut en oversikt over påskens beste nye krimromaner.
Aftenpostens Pål Gerhard Olsen utnevnte Torkil Damhaug til «den psykologiske krimmens ukronede konge» da han anmeldte Glasshjerte i fjor. Torkil Damhaug har tidligere vunnet Rivertonprisen to ganger, og er en av de dyktigste krimforfatterne vi har her til lands.
I Glasshjerte møter vi fire unge mennesker med svært forskjellig skjebne. Romanen begynner med at 16 år gamle Amina forsvinner, for så å bli funnet voldtatt og drept. Hennes hjerneskadde fetter, Robin, blir vitne til det grusomme som skjer med kusinen. Men han er verken i stand til å hjelpe henne eller å hente hjelp. Etterpå er han heller ikke i stand til å uttrykke hva han har sett.
Robins bror Mikkel derimot, vet noe om forsvinningen, men han vil ikke fortelle det til noen. Inga er deres rake motsetning, jusstudent og datter av en stjerneadvokat. Hun forelsker seg hodestups i Mikkel og setter seg fore å gjøre ham til et nytt og bedre menneske. Men hva er det brødrene vet?
Anmeldersitater:
«Gjennom sine fire-fem siste utgivelser har Torkil Damhaug etablert seg som den psykologiske krimmens ukronede konge her til lands. Denne romanen er intet unntak. Dette er mørkt og medrivende slik bare Damhaug kan.» Pål Gerhard Olsen, Aftenposten
«Denne personlige stemmen er en av styrkene til forfatteren Damhaug. Språket gjør ham til et strålende eksempel på en litterær krimforfatter.» Fredrik Wandrup, Dagbladet
NORDENS BESTE KRIMROMAN
Malin Persson Giolito: Størst av altOversatt av Monica Carlsen
Størst av altble i august i fjor tildelt Glassnøkkelen som Nordens beste krimroman. Malin Persson Giolito har skrevet tre krimromaner tidligere, men det er med Størst av alt hun har fått sitt store gjennombrudd. Hun har bokstavelig talt krimroman-blod i årene siden hun er datteren til en av Sveriges største krimforfatter gjennom tidene, Leif GW Persson.
Størst av alt åpner i stillheten etter en skoleskyting. Første kapittel avsluttes slik: «Det stinker råtne egg. Luften er grå og dim av kruttrøyk. Alle er blitt skutt bortsett fra meg. Jeg har ikke så mye som et blåmerke.»
Fortelleren i romanen er Maja Nordberg. Hun er 18 år og resten av romanen handler om rettsaken mot henne. Hun er tiltalt for skoleskyting av mange av hennes medelever inkludert hennes kjæreste og hennes bestevenninne. Det gjennomgående spørsmålet er om Maja er et uskyldig offer eller en kaldblodig morder.
Anmeldersitater:
«En utmerket roman» Fredrik Wandrup, Dagbladet
«Skremmende virkelighetsnær, gysende, medrivende – og overraskende.» Tom Egeland, VG
FORSVARSADVOKAT OG FORFATTER
Jens Lapidus: Top dogg Oversatt av Inge Ulrik Gundersen
Jens Lapidus (f. 1974) er i dag en av Sveriges mestselgende krimforfattere. Hans Stockholm Noir-serie med bl.a. Cash er blitt en stor internasjonal suksess. Lapidus jobbet i mange år som forsvarsadvokat, men han er nå forfatter på heltid. Erfaringen som forsvarsadvokat har gitt ham en unik innsikt i en verden folk flest vet lite om. Lapidus er en sannhetssøkende forfatter som skriver om livet på gata og viser underverdenen i det svenske samfunnet akkurat som den er.
Top dogg er den tredje boken om det helt spesielle etterforskingsparet Emelie og Teddy. Emelie er nyutdannet advokat, mens Teddy er en fengselsfugl som forsøker å holde seg på riktig side av loven. Begge de to foregående bøkene, Vip-rommet og Sthlm delete, fikk svært gode kritikker av norske anmeldere, bl.a. terningkast 6 i Dagbladet.
I Top dogghar et hemmelig nettverk i Stockholm i flere tiår utnyttet unge jenter. Enhver som kommer på sporet av nettverket, gjør det med livet som innsats. I den tredje boken om Teddy og Emelie begynner løkken å strammes. Politiet har etablert et eget team for å finne ut hvem som står bak nettverket, men de sliter med å lykkes. Samtidig er den noen som med alle midler forsøker å ramme Teddy og Emelie.
Anmeldersitater:
«Jens Lapidus er fremdeles best i klassen når det gjelder å skildre sorgen og sinnet til folk som ingen lenger trodde hadde noe å tape.» Ingvar Ambjørnsen, Dagbladet
«Jens Lapidus blir av dei fleste sett på som ein av dei fremste krimskribentane i Sverige i dag. Eg er einig, og for meg står Top Dogg fram som eit prov på at han er det.(…) Top Dogg er også kjempegodt krimhandverk, med spenning så det held.» Bjarne Tveiten, Fædrelandsvennen
Hans Olav Lahlum (f. 1973) har usedvanlig mange jern i ilden. Han er kjent som sjakk-ekspert, historiker og satte dessuten verdensrekord i direkte maraton TV-intervju med VG-TV. Som forfatter debuterte han i 2007 med den kritikerroste biografien om Oscar Torp. Krimleserne kjenner Lahlum som en slags moderne utgave av Agatha Christie. Til nå har han skrevet åtte bøker med klassiske kriminalmysterier med K2 og hans lynende intelligente hemmelige rådgiver, Patricia. Disse bøkene er bl.a. oversatt til dansk, engelsk, gresk, koreansk, portugisisk, russisk og vietnamesisk.
De fems tegn er en historisk krimroman med dypere mening, tilegnet de mange menneskene som helt opp i vår tid har fått sine liv preget av hendelser fra 2. verdenskrig.
Minnene fra krigen driver en ensom gammel mann ut på et brutalt hevntokt gjennom fire europeiske land. Han har akkurat mistet sitt eneste barnebarn som var siste gjenlevende familiemedlem. Sorgen tar ham tilbake til et mørkt og lenge avlåst rom i hukommelsen. Den farlige historien om hvorfor han mistet sin kone og hvorfor han nå er uten barn og barnebarn, kryper ut derfra.
Tankene vender tilbake til hendelser fra de siste krigsmånedene, og han undrer på hva som skjedde videre med de fem unge menneskene som den gang ødela hans liv. Ønsket om å vite blir til et ønske om rettferdighet, og leder ham nå 60 år senere ut på et hevntokt gjennom fire europeiske land. Jakten på de gjenlevende fiendene blir til et kappløp med tiden dels fordi hans eget hjerte er i ferd med å svikte, og dels fordi politiet anført av en ung dansk politikvinne med litt for god hukommelse gradvis kommer på sporet av ham.
Anmeldersitater:
«Lahlums beste spenningsbok. Denne originale thrilleren er en forfriskende god utforskning av skyldfølelse og tap, hevn og forsoning.» Ole Jacob Hoel, Adresseavisen
«De fems tegn er en vellykket og drivende spennende thriller. Dristig, men forfatteren har lykkes nok engang.» Sven Gjeruldsen, Tvedestrandsposten
Eystein Hanssen debuterte som forfatter i 2010 med krimromanen, De ingen savner. Jaget er den sjette boken om Elisabeth Sunee Rathke eller Elli som hun kalles. Alle de fem tidligere bøkene om Elli var på strømmetjenesten Storytels topp ti-liste over de bøkene som var mest lyttet på i 2016. Flere anmeldere mener at Jaget er den beste Elli-romanen til nå.
Liket av en mann driver til overflaten i Bjørvika. Elli og hennes nye kollega, Sverre Brenner, finner kun ett spor: krypterte mobilmeldinger. Samtidig, i Libya, kjemper flyktningen Basma og hennes to barn for en plass på båtene over Middelhavet. Ellis etterforskning peker mot en mann beredskapstroppen Delta allerede har anholdt, Jonathan Smith. USA og PST har spilt en rolle i saken. Når Basma og hennes to barn endelig entrer den skrøpelige båten over Middelhavet, er Elli på sporet av morderen i Oslo. Men PST, E-tjenesten og CIA synes å gjøre det de kan for å hindre at hun løser saken. Først når Basma ankommer Norge, faller brikkene på plass. Noen har forferdelige planer i Oslo. Elli, Brenner og Jan Nereng er byens eneste håp.
Anmeldersitater:
«Eystein Hanssen viser at krim fortsatt kan være samfunnskritisk i sin sjette og beste bok til nå». Elin Brend Bjørhei VG
«Kjempespennende lesing og en skremmende realistisk historie.(…). For meg er det den beste Elli-krim hittil.» Iza Zomorska, Den kriminelle bokverden
DEN NYE BRITISKE KRIMDRONNINGEN
Clare Mackintosh: Jeg ser degOversatt av Ulrik Farestad
Britiske Clare Mackintosh er frilansjournalist, blogger og forfatter. Hun jobbet tolv år i politiet, før hun 2011 begynt å skrive på heltid. Det var en tragisk sak fra tiden i politiet som inspirerte henne til å skrive gjennombruddsromanen Jeg lar deg gå, som har fått overveldende mottakelse internasjonalt. Romanen er solgt til over 24 land. Fjorårets roman Jeg ser deghar også fått svært gode anmeldelser.
Hver morgen tar Zoe Walker samme rute til jernbanestasjonen, venter på et bestemt sted på plattformen, og finner sitt favorittsete i vognen. Men på vei hjem fra jobben en dag blar hun gjennom lokalavisen. Da ser Zoe sitt eget ansikt stirre tilbake på henne fra en annonse i avisen, et kornete bilde sammen med et telefonnummer og en nettadresse.
Dagen etter er det bilde av en annen kvinne i samme annonse, og det samme skjer neste dag. Zoe oppdager til sitt sjokk at disse kvinnene er ofre for voldelige forbrytelser. Med hjelp av en politimann avdekker hun annonsens formål … en oppdagelse som snur paranoiaen hennes til fullstendig panikk. For nå er Zoe helt sikker på at hun er det neste offeret. Tar du samme buss hver dag? Kjøper du stadig kaffe på den samme kaffebaren? Ikke etter å ha lest Jeg ser deg!
Anmeldersitater:
«Jeg ser deg er en velskrevet, vellykket og intenst spennende oppfølger til den tidligere politietterforskeren Clare Macintoshs debutroman Jeg lar deg gå.» Tom Egeland, VG
«Mackintosh har lyktes overmåte godt med sitt thrillerhåndverk.» Ola Hegdal, NRKP2
Terje Bjøranger debuterte med Den tredje søsteren. Den handler om tvangsekteskap og æresdrap i et norsk-pakistansk miljø. Til tross for at det er en kriminalroman, brukes den i undervisning i politiet og i barnevernet. Bjøranger er selv politi og blant annet ekspert på tvangsekteskap og æresdrap. Barcode kom ut i januar 2017 og fikk en strålende mottakelse med bl.a. fem på terningen i Dagbladet og Adresseavisen. I Dagbladet skrev Fredrik Wandrup: «I sin andre roman trer Terje Bjøranger frem som en fullblods politiromanforfatter». Ole Jacob Hoel var like overbevist i Adresseavisen: «Solid, og overraskende god norsk politikrim som godt kan ende som en av årets sterkeste spenningsromaner».
I Barcode blir en ung kvinne funnet brutalt drept ved Sognsvann, hun er kledd i politiuniform og har en påfallende tatovering på brystet. Dagen etter hopper en toppolitiker fra Arbeiderpartiet foran toget på Lillestrøm stasjon. Etter hvert som politietterforsker Charlie Robertsen dykker ned i disse sakene ser han sammenhenger ingen andre er villige til å se. Robertsen og teamet hans vikler seg inn i et beksvart Oslo hvor narkotikaen flyter, og prostitusjon og menneskehandel er dagligdags.
Anmeldersitater:
«Solid, og overraskende god norsk politikrim som godt kan ende som en av årets sterkeste spenningsromaner.» Ole Jacob Hoel, Adresseavisen
«En klassisk krimbok! Man blir revet med helt fra starten av.» Sindre Hovdenakk, VG
Paula Hawkins fikk et enormt gjennombrudd med sin siste krimroman Piken på toget. Derfor var forventningene store til fjorårets roman Ut i vannet, og det er virkelig blitt en ny intens leseopplevelse.
I dagene før hun døde ringe Nel Abbott søsteren. Jules tok ikke telefonen, og ignorerte søsterens bønn om hjelp. Nå er Nel død. De sier at hun hoppet. Og Jules har kommet tilbake til det ene stedet hun hadde sverget på at hun aldri skulle komme tilbake til. Hun er redd, veldig redd. Hun er redd for sine fortrengte minner, for det gamle Møllehuset, fordi hun vet at Nel aldri ville ha hoppet. Men mest av alt frykter hun vannet og stedet de kaller Døvika …
Anmeldersitater:
«Den fantastiske oppfølgeren til Piken på toget, med forfatter Paula Hawkins på sitt beste. Selvsikker, ambisiøst og fascinerende.» Sunday Express
«Lurer du på om Ut i vannet er like god som Piken på toget? Den er bedre. En triumf.» Clare Mackintosh
Tom Egeland er allestedsværende i norsk krim. Han er president i Rivertonklubben, utgir både barne- og voksenkrim og har nå vært aktuell fordi han flytter fra sitt gamle forlag til Jørn Lier Horsts nye forlag, Capitana. Årets pocket er likevel av gammelt godt merke og med den kjente og kjære Bjørn Beltø i hovedrollen.
Arkeolog Bjørn Beltø leter etter en flere tusen år gammel tekst kalt «De dødes bok». Men han er ikke den eneste som jakter på det mystiske manuskriptet fra oldtiden. En hemmelig og farlig munkeorden er villig til å gå langt for å stanse ham.
I USA er medisinske forskere i ferd med å avdekke hva som skjer med oss etter døden. Forskningsprosjektet har fått kodenavn «Lasaruseffekten», etter Bibelens Lasarus som ble vekket opp fra de døde etter fire dager i graven. Beltø avdekker snart en skremmende sammenheng mellom «De dødes bok» og «Lasaruseffekten».
Anmeldersitater:
«Handlingen henger i hop, språket er godt, kunnskapsnivået høyt og kreativiteten mildt sagt boblende, og det mest imponerende er faktisk at Egeland klarer å flette alt sammen til en troverdig og overraskende avslutning.» Kurt Hansen VG
«Tom Egeland kan dette, kanskje er han til og med best i sjangerklassen.» Leif Ekle, NRK P2
Juritzens Påskekrim feirer 10 års jubileum. Det har vært en enestående suksess. Gjennom 10 år har over 70 forfattere bidratt med totalt over 170 krimnoveller. I år er det også en rekke kjente forfattere som har bidratt, for eksempel Lars Saabye Christensen, Unni Lindell, Torkil Damhaug, Anne B. Ragde, Jørgen Jæger og Lene Lauritsen Kjølner. I år er ikke min anbefaling helt objektiv for her debuter jeg i krimbokform med en ungdoms synd av en novelle som heter «Et lite bitt, elskede». Som Arve Juritzen sa under Krimfestivalen: «Alle samlingene skal ha noe helt spesielt.» Uansett er det mange flott noveller i samlingen.
Hva smaker vel bedre enn lammestek med masse gode rotgrønnsaker i påsken? Her steker du lammesteken sammen med grønnsakene, og resultatet er saftig lammestek og ekstra smakfulle grønnsaker. Enkelt og veldig godt!
Oppskriften er hentet fra kokeboken Seriøs matglede av Jeanette Roede og Kari H. Bugge. Kjøp den på cappelendamm.no
Dette trenger du til 4 porsjoner (tid 60 minutter):
900 g lammestek (beinfri)
1 ts salt, 1 ts pepper
3 hvitløkfedd
2 stilker frisk rosmarin
1 ss flytende margarin
3 dl Toro rødvinssaus
Ovnsstekte rotgrønnsaker:
600 g poteter
300 g jordskokk
3 gulrøtter
1 pastinakk
1 sellerirot
2 løk
½ ts salt, ½ ts pepper
1 ss rapsolje
1 stilk frisk rosmarin
Slik gjør du:
1. Sett stekeovnen på 175 °C. Behold gjerne skallet på potetene og jordskokken og del dem i båter. Skrell gulrøtter, pastinakk og sellerirot og skjær dem i grove biter. Skrell løken og del den i båter. Ha alle grønnsakene i en stor ildfast form. Strø på salt, pepper, olje og legg over biter av rosmarin.
2. Tørk av lammesteken og krydre med salt og pepper. Rens hvitløkfeddene. Varm stekepannen med margarin og tilsett rosmarin og hele hvitløkfedd i pannen. Brun lammesteken rundt i pannen. Legg lammesteken oppå grønnsakene i den ildfaste formen, sett et steketermometer inn i steken, og sett i stekeovnen i cirka 1 time til kjernetemperaturen viser 65 °C. Ta ut og dekk formen med folie.
3. La steken hvile i cirka 20 minutter. Varm rødvinssausen som anvist på pakken. Skjær lammesteken i tynne skiver, og server med ovnsstekte grønnsaker og rødvinssaus.
Påskequiz gir mye moro for hele familien gjennom påskeferien! Boka er delt inn i ulike allmennkategorier, men har også en egen del om påsken med spørsmål om påsketradisjoner, mat, påskeferie og hytteliv.
Under kan du teste deg i kategoriene Påskefjellet versus Bypåske / hjemmepåske Boka inneholder 1000 spørsmål og har egne spørsmål for voksne og barn.
Påskefjellet
Hvordan lyder den første fjellvettregelen?
I hvilket fylke ligger Trysil?
Kongefamilien feirer som regel påsken på Prinsehytta i Sikkilsdalen. Hvordan kommer de seg dit?
Hvor i norsk fjellheim har kronprinsparet hytte, som de ofte benytter i påsken
Hvilken dag reiser de fleste til fjells i påsken?
Hvilken smertefull øyeskade er det økt risiko for å få når du oppholder deg på påskefjellet?
Hvor ligger Norges største hytteområde?
Hvilket år ble Rondane nasjonalpark opprettet?
Hvor ligger Dr. Holms Hotel?
Hvilken fjellvettregel er den eneste som ikke ble endret i revideringen fra 2016?
Svar: Påskefjellet: 1. «Planlegg turen og meld fra hvor du går.», 2. Hedmark. 3. Med tog til Vinstra, og beltevogn videre. 4. Uvdal. 5. Onsdag før skjærtorsdag. 6. Snøblindhet. 7. Sjusjøen. 8. 1962. 9. Geilo. 10. «Vend i tide, det er ingen skam å snu.»
Bypåske og hjemmepåske
Hva heter friluftsmuseet i Oslo som hvert år inviterer til tradisjonell påskefeiring, med blant annet maling av påskeegg og lefsebaking?
Hvilken italiensk by er et reisemål for mange i påsken på grunn av messene i de store og viktige kirkene, som ofte må bookes lang tid i forveien?
Hvilken europeisk storby er mest populær blant nordmenn som vil ha bypåske utenlands?
Er butikkene stengt i Paris på langfredag?
Hva slags drikke drømmer mange om å få den første av ved godt vær i påsken
Hvilken musikkfestival er blitt arrangert i Oslo i påsken hvert år siden 2001?
I hvilken norsk by kan du delta på datatreffet The Gathering i påsken?
Hvor mange av oss bruker påsken til oppussing, ifølge en undersøkelse fra 2012?
Hva sier loven om helligdagsfred?
Hva ble stengt for oppussing hele påsken 2017, noe som ga utfordringer for reisende i Oslo?
Svar: Bypåske og hjemmepåske: 1. Folkemuseet. 2. Roma. 3. London. 4. Nei, de stenger kun 1. og 2. påskedag. 5. Utepils. 6. Inferno Metal Festival. 7. Hamar. 8. Omtrent 25 prosent. 9. At det ikke er tillatt å «forstyrre med utilbørlig larm» på helligdager. 10. Nationaltheatret t-banestasjon.
Torill Kove – en norsk Oscarvinner
Forfatteren, illustratøren og filmskaperen Torill Kove (f. 1958) er noe så sjeldent som en norsk Oscarvinner. I 2007 ble hennes animasjonsfilm Den danske dikteren tildelt Oscar for beste kortfilm. Hun har også skrevet og illustrert bildebøkene Min bestemor strøk kongens skjorter (2000), Den danske dikteren (2007), Moulton og meg (2014) og Tråder (2017). Kortfilmer Tråder var å finne på langlisten over kandidater til Oscar-nominasjonen for beste kortfilm i fjor. I tillegg til flere egne filmer har hun hatt regien på den første langfilmen om Albert Åberg; Hokus Pokus Albert Åberg (2013). Torill Kove har også illustrert Henrik Hovlands tre bøker om krokodillen Johannes Jensen, som jobber på ligningskontoret.
I fjor lanserte Torill Kove animasjonsfilmen Tråder. Historien kom samtidig ut i bokform.
– Er det en eller flere bøker fra «barndommens nattbord», som har gjort spesielt sterkt inntrykk på deg?
– Putte i Blåbærskogen gjorde stort inntrykk. Det var en så utrolig vakker bok. Jeg glemmer den aldri. De bærene var så blå. Jeg hadde også en Aksepott billedbok som jeg fikk av mor da jeg lå på sykehuset på Gjøvik etter blindtarmsoperasjon. Jeg følte meg nok som en slags hovedperson i en trist historie (blindtarmbetennelse midt i påskeferien) og jeg tok Askepott helt til meg.
Jeg likte også Ole Brumm, Asbjørnsens og Moe folkeeventyr, Peanuts, H.C Andersen (var glad i det mørke og melankolske), Astrid Lindgren og Pippi Langstrømpe, selv om jeg egentlig syns hun var litt for mye av det gode. Hun var ikke noe idol for meg. Karlson på taket var engasjerende, men jeg kjøpte den aldri helt. Tror ikke jeg hadde sansen for magisk realisme.
En av de store favorittene mine var en sangbok med Thorbjørn Egners Den uheldige mannen. Få litterære tekster har påvirket meg mer enn denne. Historien var bare så utrolig trist, men mannen ble til slutt reddet av kjærligheten pga en ren tilfeldighet! Tove Jansson var også på nattbordet mitt, og fars kontor hadde alle de små Mummitroll-lærdukkene (husker dem ihvertfall som lær).
– Var du av de heldige som fikk sitte på et voksenfang og bli lest for som barn? Og hadde du noen gode stunder med en lesende voksen på sengekanten?
– Ja absolutt! Det var stort sett far som leste for oss. Han var alltid glad for å lese, men hatet å lese Donald Duck, noe jeg ikke helt forsto før jeg prøvde å lese tegneserier til mitt eget barn. Det er bare ikke noe gøy. «Hva står det der mamma?» «Det står KRÆSJ og BANG, vennen.» Jeg tror jeg var tenåring før faren min sluttet å lese på sengen for meg. Det høres jo ganske rart ut, men det ble etterhvert en slags familiegreie. Alle var enige om at uansett hvilken alder vi var i, var det noe helt spesielt å høre far lese en Ole Brumm-historier. Spesielt den med en sprukket ballong og en tom honningskrukke. Det var min favoritt.
– Hva har litterære møter i barndommen betydd for din senere skapende virksomhet?
– Det er det ganske vanskelig å svare på. Jeg har kanskje ikke tenkt så mye på akkurat sammenhengen mellom det man leser som barn og kunstnerisk uttrykk som voksen. Men siden mye av det som ble lest for meg var nordisk barnelitteratur, var jo det noe av det første jeg opplevde av norsk og nordisk kultur. Jeg kjenner at det er noe nordisk i fortellingene mine som stikker ganske dypt; en kombinasjon av melankoli og komikk som jeg begynte å sette pris på allerede som 3-4 åring.
«Klosteret er, både i omfang og innhold, en stor russisk roman» i følge VGs anmelder, som triller terningkast fem. Boken ble en umiddelbar kritikerfavoritt og salgssuksess da den kom ut i Russland i 2014. Nå er den oversatt til norsk av Marit Bjerkeng – kjøp den på Cappelendamm.no
Putin slår ned på demonstrasjoner. Putin annekterer Krim. Putin truer med nye langdistanseraketter. For den som leser aviser, kan det se ut til at Russland er blitt ensbetydende med konflikt og med mannen som nylig ble valgt til landets president for fjerde gang.
Men vår store nabo i øst rommer uendelig mye mer. Russland er barskogbelter og tundra, sibirske innsjøer og kaukasiske fjell. Det er pulserende, moderne storbyer. Det er tusen års historie spekket med bragder innen arkitektur og kunst – fra Vasilij-katedralen på Den røde plass til Malevitsj’ sorte kvadrat. Russland er ikke minst synonymt med stor litteratur. Den moderne europeiske romanen hadde ikke vært den samme uten Turgenev, Dostojevskij og Tolstoj.
Inn i disse forfatternes realistiske tradisjon – og i den etter Gulag-kronikør Aleksandr Solzjenitsyn – skriver Zakhar Prilepin (f. 1975) seg med Klosteret. Romanen på nærmere 700 sider vant prisen «Den store boka» (Bolsjaja kniga) i 2014, og lå deretter tre år i strekk på de russiske bestselgerlistene. Handlingen er satt til Solovki-øynene i Kvitsjøen, i dag et yndet og Unesco-beskyttet turistmål. På den tiden romanen utspiller seg, på 1920-tallet, ble øyas eldgamle ortodokse kloster imidlertid brukt som fengsel – den første straffekolonien i det som med tiden skulle bli kjent som Gulag.
Til Solovki kommer bokas hovedperson, 27-årige Artjom. Selv om omstendighetene er alvorlige og arbeidsoppgavene i leiren utmattende, er Artjom ingen underkuet fange. Ved hjelp av djervhet og fysisk styrke arbeider han seg oppover i fangeleirens hierarki, helt til han havner ved leirsjefen Fjodor Ejkhmanis’ side. Her innleder han et hemmelig forhold til Ejkhmanis’ elskerinne Galina. Det er dømt til å bli skjebnesvangert for dem begge.
– Les Klosteret for de naturalistiske skildringenes skyld. Selv kommer jeg aldri til å glemme passasjen med de utsultede fangene som legger seg i en menneskelig vedstabel om natten, for ikke å fryse i hjel, skriver bokens norske redaktør, Bernhard Mohr (Foto: Maja Hattvang).
Med den storslåtte, men ubarmhjertige russiske nordkalotten som bakteppe, bygger Prilepin opp et mektig drama – med Artjom og Galina i hovedrollene, men der også en serie uforglemmelige bipersoner trer inn etter tur. I Solovki sitter fanger fra alle mulige samfunnslag, og leiren danner et slags mikrounivers som reflekterer hele den unge staten Sovjetunionen. Livet bak klostermurene speiler de store linjene i det 20. århundret – med dets smerter, dets blod og dets hat.
I en tid med stigende konfliktnivå trenger vi å utvide perspektivene på et land som for oss kan se ut til å ha gått seg bort i en personkult rundt sin øverste leder, og som lider av ikke å ha tatt et oppgjør med den totalitære fortiden. Mange russere – Prilepin er en av dem – vil tvert imot si at Russland de siste årene har funnet tilbake til røttene. Revolusjonære brudd, religionens betydning, enkeltmenneskets ansvar for å stå opp mot undertrykkelse – Klosteret tar for seg alle disse temaene som er så sentrale i russisk historie. Men like mye handler romanen om universelle temaer som frihetstrang og to menneskers kjærlighet under de verst tenkelige betingelser.
Les Klosteret for de naturalistiske skildringenes skyld. Selv kommer jeg aldri til å glemme passasjen med de utsultede fangene som legger seg i en menneskelig vedstabel om natten, for ikke å fryse i hjel.
Les Klosteret fordi den er «alt man setter pris på ved russisk litteratur,» som Polens ledende avis skrev. Den beviser at Russlands rike intellektuelle tradisjoner lever i beste velgående, politisk krise eller ikke.
Les den fordi den er sjeldent medrivende episk roman.Klosteret demonstrerer romansjangerens enestående evne til å ta oss med til en annen tid og inn i et annet rom.
Les Klosteret fordi vi trenger flere kilder for å forstå Russland.
Søstrene Ellen Marie og Margrethe Miljeteig deler denne morsomme og enkle oppskriften på toppluer til påskeeggene med Forlagslivs lesere – perfekt syssel for hele familien!
Dette trenger du for å hekle toppluer til påskeeggene:
Heklenål, vi har brukt nr 5
Garn, du trenger ikke så mye så bruk gjerne garnrester! (vi brukte fritidsgarn)
Saks
En liten gaffel/serveringsgaffel til dusken
Nål og tråd
Slik gjør du:
Finn frem noen gamle garnrester. Vi valgte å bruke fritidsgarn i blått og grått.
Første runde: Lag en luftmaske. Hekle 6 fastmasker i denne slik at det blir en liten sirkel.
Andre runde: Hekle to fastmasker i hver maske, = 12m
Tredje runde: Hekle en fastmaske i hver maske, = 12m
Fjerde runde: Hekle en fastmaske i første maske, deretter to masker i neste maske. Fortsett slik med annenhver ut runden, = 18m.
Femte – åttende runde: Hekle en fastmaske i hver maske til lua er så lang som du ønsker. Vår er 8 runder og ca 5 cm lang.
Fest trådene på innsiden av lua.
Å lage dusk med en liten serveringsgaffel
Å lage dusk med gaffel er veldig enkelt og morsomt. Finn frem en gaffel i ønsket størrelse. Siden lua er liten valgte vi en liten serveringsgaffel. Snurr garnet rundt og rundt gaffelen.
Prøv gjerne å surre mest mulig midt på. Når det begynner å bli en fin, tykk rull kan du stanse. Knyt garnet stramt fast ved å trekke det rundt midten av ballen. I tillegg bruker du en dobbel sytråd og fester rundt, på midten. Bruk gjerne en synål, da er det lettere å få trukket tråden rundt dusken og mellom gaffelbena. Stram hardt og knyt godt. Ikke klipp tråden, denne kan vi bruke til å feste dusken til lua senere.
Nå skal vi klippe løs dusken. Før saksa langs kanten av gaffelen og innunder garnet og klipp av.
Sånn ser det ut nå. Trekk dusken av gaffelen.
Dusken er kanskje ikke så pen ennå. Men fortvil ikke! Ta frem saksa, og gi dusken en velfortjent hårklipp.
Etter litt klipping og frisering er dusken plutselig rund og fin. Bruk nål og tråd og sy fast dusken på toppen av lua.
Ta-da! Nå har egget fått seg lue!
Prøv deg gjerne frem med ulike farger på luer og dusker. Kanskje skal alle i familien få hver sin egglue til påskelunsjen?
Helt til slutt gjenstår det kun å tegne på eggene God påske!
Sjekk også ut boken deres Babydilla – sy, hekle og strikk til de minste. Kan kjøpes på CappelenDamm.no.
NRK var først ute med å omtale Innland, og kritiker Leif Ekle sier i sin omtale at Arne Dahl er «en effektiv forteller, han kan turnere sine plott, legge elementer over og under hverandre, foran og bak».
Årets påskekrim – «Elegant og hardtslående krim»
Bjarne Tveiten i Fædrelandsvennen triller en femmer på terningen og starter sin anmeldelsen med å si: «Då eg i fjor omtale Utmarkerav svenske Arne Dahl, som forresten er eit pseudonym for Jan Arnald, fekk omtalen tittelen «Elegant og hardtslåande krim». Eg kunne godt ha nytta same tittelen på Innland.(…).» Han konkluderer videre med at Innland er en «… skarp og innsiktsfull kritikk av det svenske samfunnet anno 2017.»
I sin nye serie har Dahl introdusert oss for hovedpersonene Sam Berger og Molly Blom. Selv sier han at man aldri helt vet hvor man har de:
– I tidligere bøker har man tross alt alltid kunnet stole på hovedpersonene, som Paul Hjelm, Kerstin Holm, Arto Söderstedt – men nå vet man ikke om Sam og Molly er pålitelige. Og den usikkerheten påvirker også det alltid ganske utsatte forholdet dem imellom – de havner i situasjoner der de er nødt til å stole på hverandre, men ikke helt kan det. Det skaper en spesiell spenning i forholdet deres, sier Dahl til Forlagsliv.
Dette er ikke siste bok i serien om det særegne paret. Dahl lover også en tredje krimroman.
– Deretter skal jeg fortsette serien om Berger og Blom i en mer frittstående form, forteller han.
Mmm … tenk deg vafler som smaker eplekake … Fantastisk nydelige er disse tykke, myke vaflene med smak av revet eple og kanel! Og duften som skapes under stekingen vil få hele nabolaget ditt til å ringe på døren, skriver Norges største kake-blogger Kristine Ilstad i sin første suksesskakebok, Det søte liv … Kristines favoritter.
Thorvald Steen (f. 1954) er en av de flotteste stemmene i norsk samtidslitteratur. Siden debuten som poet i 1983 har han utgitt over 40 bøker innen forskjellige sjangrer: romaner, skuespill, diktsamlinger, noveller, barnebøker og essays. Han har skrevet mange strålende romaner, for eksempel Vekten av snøkrystaller fra 2006. Den var starten på en rekke romaner med selvbiografiske trekk.
«Jeg holder hardt i henne» er hentet fra Neonulvene fra 1987.
JEG HOLDER HARDT I HENNE
Jeg holder hardt i henne.
Hun som får meg til å
leke delfin på Tøyenbadet.
Hun som ser meg
spille fotball med garnnøstet.
Hun som gjør mine øyne
hemmelighetsfulle
som nyvaskete laken.
Hun som får meg til å lytte (litt motvillig)
når hun triller
sine argumenter
som bowlingkuler
mot mine kjegleholdninger.
I boken finnes morsomme let og finn-oppgaver og masse spennende fakta. Claus liker ekstra godt å lese «Den fantastiske dyreferden» med mamma og farfar, mens Lykke liker å se på de fine fargerike illustrasjonene.
Boken er skrevet av Anna Claybourne, illustrert av Brendan Kearney og oversatt av Irene Inman Tjørve.
Inger Hagerup (1905–1985) er en av våre kjæreste lyrikere. Hun var ikke mer enn 24 år da hun debuterte. Hun gav ut en lange rekke diktsamlinger og flere samlinger med dikt og regler for barn.
Mange av Inger Hagerups dikt er høyt elsket og også kjent utenfor Norge. Hagerup er kjent for sine vare kjærlighetsdikt, men hun kunne også være direkte og erotisk slik hun er i «Ventetid». Det er hentet fra diktsamlingen Videre fra 1945.
VENTETID
Min elskede er ikke her.
Og jeg danser ikke med ham.
Hos min elskede danser jeg uten klær,
fordi jeg vil ha ham nær, nær, nær
i lykke og lyst og skam.
Min elskede er ikke her.
Det er ikke ham jeg kysser nå.
Hva venter han etter? Hva tenker han på?
Se, min munn er mørk av begjær.
Min elskede kommer og går.
Og kanskje han sprenger min port og mitt skjød
mens natten er sort som den sorte død.
Men når – når?
Med stolthet og glede kan vi i dag gratulere Hans Petter Laberg med nominasjonen til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2018! Det nomineres kun to titler fra hvert av de nordiske landene pr. år, så det er et trangt nåløye å nå gjennom. Prisen deles ut 30. oktober. Vi venter i spenning til den tid.
Ungdomsromanen Ingenting blir som før
Ingenting blir som før er en sterk roman om forholdet mellom to unge brødre.
Ingenting blir som før er en gripende historie om et krevende søskenforhold. I boken møter vi brødrene Markus (16) og storebroren hans, Victor, som er langer og småskurk. Markus savner broren og vil gjerne ha kontakt. Men Victor er ikke til å stole på. En lørdagskveld tar han Markus med for å levere en bag. Da går det veldig galt …
Ingenting blir som før er ikke en actionroman, men en gripende historie om et actionfylt søskenforhold, som avsluttes i løpet av en helg hvor det skjer mye nytt i Markus’ liv.
Forfatter Hans Petter Laberg
Hans Petter Laberg er en dreven ungdomsbokforfatter. Som bibliotekar kommer han tett på unge lesere.
Hans Petter Laberg (f. 1966) er ungdomsbokforfatter, bibliotekar og blogger. Han er født og oppvokst i Nittedal, og arbeider som bibliotekar på Eidsvoll. Hans Petter debuterte i 1996 med romanen Biter av en historie. Boken vant 1. pris i Cappelens konkurranse om beste kjærlighetsroman for ungdom dette året. Med fjorårets roman, Ingenting blir som før, har han utgitt i alt ti bøker for barn og unge.
Nordisk Råds barne- og ungdomslitteraturpris er en av de mest prestisjefylte prisene vi har. Vinneren offentliggjøres og mottar prisen på 350.000 danske kroner den 30. oktober på Den Norske Opera & Ballett i Oslo.
Den ble delt ut for første gang i 2013.
Tidligere prisvinnere er:
2013: Karikko av Seita Vuorela og Jani Ikonen, Finland.
2014: Brune av Håkon Øvreås og Øyvind Torseter, Norge.
Med stolthet og glede kan vi i dag gratulere Hans Petter Laberg med nominasjonen til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2018! Det nomineres kun to titler fra hvert av de nordiske landene pr. år, så det er et trangt nåløye å nå gjennom. Prisen deles ut 30. oktober. Vi venter i spenning til den tid.
Ungdomsromanen Ingenting blir som før
Ingenting blir som før er en sterk roman om forholdet mellom to unge brødre.
Ingenting blir som før er en gripende historie om et krevende søskenforhold. I boken møter vi brødrene Markus (16) og storebroren hans, Victor, som er langer og småskurk. Markus savner broren og vil gjerne ha kontakt. Men Victor er ikke til å stole på. En lørdagskveld tar han Markus med for å levere en bag. Da går det veldig galt …
Ingenting blir som før er ikke en actionroman, men en gripende historie om et actionfylt søskenforhold, som avsluttes i løpet av en helg hvor det skjer mye nytt i Markus’ liv.
Forfatter Hans Petter Laberg
Hans Petter Laberg er en dreven ungdomsbokforfatter. Som bibliotekar kommer han tett på unge lesere.
Hans Petter Laberg (f. 1966) er ungdomsbokforfatter, bibliotekar og blogger. Han er født og oppvokst i Nittedal, og arbeider som bibliotekar på Eidsvoll. Hans Petter debuterte i 1996 med romanen Biter av en historie. Boken vant 1. pris i Cappelens konkurranse om beste kjærlighetsroman for ungdom dette året. Med fjorårets roman, Ingenting blir som før, har han utgitt i alt ti bøker for barn og unge.
Nordisk Råds barne- og ungdomslitteraturpris er en av de mest prestisjefylte prisene vi har. Vinneren offentliggjøres og mottar prisen på 350.000 danske kroner den 30. oktober på Den Norske Opera & Ballett i Oslo.
Den ble delt ut for første gang i 2013.
Tidligere prisvinnere er:
2013: Karikko av Seita Vuorela og Jani Ikonen, Finland.
2014: Brune av Håkon Øvreås og Øyvind Torseter, Norge.
Med stolthet og glede kan vi i dag gratulere Hans Petter Laberg med nominasjonen til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2018! Det nomineres kun to titler fra hvert av de nordiske landene pr. år, så det er et trangt nåløye å nå gjennom. Prisen deles ut 30. oktober. Vi venter i spenning til den tid.
Ungdomsromanen Ingenting blir som før
Ingenting blir som før er en sterk roman om forholdet mellom to unge brødre.
Ingenting blir som før er en gripende historie om et krevende søskenforhold. I boken møter vi brødrene Markus (16) og storebroren hans, Victor, som er langer og småskurk. Markus savner broren og vil gjerne ha kontakt. Men Victor er ikke til å stole på. En lørdagskveld tar han Markus med for å levere en bag. Da går det veldig galt …
Ingenting blir som før er ikke en actionroman, men en gripende historie om et actionfylt søskenforhold, som avsluttes i løpet av en helg hvor det skjer mye nytt i Markus’ liv.
Forfatter Hans Petter Laberg
Hans Petter Laberg er en dreven ungdomsbokforfatter. Som bibliotekar kommer han tett på unge lesere.
Hans Petter Laberg (f. 1966) er ungdomsbokforfatter, bibliotekar og blogger. Han er født og oppvokst i Nittedal, og arbeider som bibliotekar på Eidsvoll. Hans Petter debuterte i 1996 med romanen Biter av en historie. Boken vant 1. pris i Cappelens konkurranse om beste kjærlighetsroman for ungdom dette året. Med fjorårets roman, Ingenting blir som før, har han utgitt i alt ti bøker for barn og unge.
Nordisk Råds barne- og ungdomslitteraturpris er en av de mest prestisjefylte prisene vi har. Vinneren offentliggjøres og mottar prisen på 350.000 danske kroner den 30. oktober på Den Norske Opera & Ballett i Oslo.
Den ble delt ut for første gang i 2013.
Tidligere prisvinnere er:
2013: Karikko av Seita Vuorela og Jani Ikonen, Finland.
2014: Brune av Håkon Øvreås og Øyvind Torseter, Norge.
I et klipp fra BBC blir Roald Dahl spurt om det er en enkel utvei for en forfatter å skrive for barn. Dahl må le, før han lener seg frem og sier med ettertrykk: ”It´s the hardest option … of all.”
”It´s the hardest option … of all.”
Med en kritiker på skulderen
Jeg har registrert følgende: Oftere og oftere lar jeg meg styre av tanker om hva det ikke er lov til å skrive. Alt fra jeg setter det første ordet på papiret, sitter det en kritiker på skulderen min og forteller om alt som er feil. Slik var det ikke da jeg begynte å skrive.
Å bare krote på
Den første boka mi, Skogen er grønn, skrev jeg på Forfatterstudiet i Bø, hvor undervisningen foregår mellom 1030 og 1500. Hvis jeg sto opp tidlig, kunne jeg altså skrive ganske mye før timen begynte. Så jeg satset på det. Grytidlig hver morgen satte jeg meg ved vinduet med en kopp rykende kaffe og bare krota på. I løpet av det første halvåret hadde jeg skrevet et førsteutkast. Bearbeidingen gjorde jeg det neste halvåret, og boka kom ut høsten etter. Først da begynte jeg å forstå hva jeg hadde drevet med.
Å skrive med de forutsetningene og talentene jeg har
Sånn er det altså ikke lenger. Nå er det nesten sånn at jeg har skjønt alt på forhånd – eller tror at jeg har gjort det. Jeg har selvfølgelig lest mye mer enn jeg hadde gjort da jeg debuterte, en hel haug skjønnlitteratur, i tillegg til masse litteraturkritikk og teori om det å skrive. Jeg har antagelig også skjønt mer av hva som er mine temaer, og hva og hvordan det er mulig for meg å skrive, med de forutsetningene og talentene jeg har.
Et savn
Er det derfor jeg sjeldnere og sjeldnere surfer på en bølge av fri skriving, hvor jeg bare pøser på, hamrer løs på tastaturet, så å si? Nesten aldri lar jeg innfallene føre meg videre. Nesten aldri fyller sidene seg opp uten at jeg aner hva jeg driver med. Det er et savn.
Å skrive med sikkerhetsnett
Å bli bedre kjent med sin egen kapasitet og sine egne evner, er antagelig et uunngåelig resultat av å jobbe lenge og grundig med noe. Og det forhindrer meg sikkert fra å gå på de verste blemmene. Men samtidig har det etter hvert blitt et slags fengsel. Fengselet den som er livredd for å gjøre feil sitter i.
Romanen Ellers er jeg ikke noe menneske er Agnar Lirhus første ungdomsbok. Handlingen dreier rundt mobbing, utenforskap og ensomhet. Men også om betydingen av et vennskap.
Tilbake til den forutsetningsløse skrivegleden
Trangen etter å bryte ut av dette fengselet – den lammende frykten for å gjøre feil – er grunnen til at jeg de siste årene har kombinert voksenskrivingen min med å skrive både billedbøker og nå altså ungdomsromanen Ellers er jeg ikke noe menneske. Jeg søker meg tilbake til den forutsetningsløse skrivegleden jeg hadde i begynnelsen.
Å oppdage litteraturen sammen med barn
Slik begynte det i hvert fall. Jeg skrev i blinde. Jeg koketterer ikke når jeg sier at jeg ikke har peiling på barne- og ungdomslitteratur. Men jeg har barn, og sammen med dem har jeg oppdaget denne litteraturen, litt som jeg oppdaget Solstad og Lund og Fosse og Camus og Kafka i tjueårene. Jeg var like bevisstløs på den tiden, og skrev på mine forbilders stil helt uten skrupler. Nå skriver jeg på Astrid Lindgren og Roald Dahl uten skrupler – og uten annen frykt enn at de skal vri seg i graven.
Vil at bøkene skal bety noe for leseren
Men – for det er et men – jeg er nok tålmodigere nå enn jeg var da. Hva betyr det i praksis? Først og fremst at jeg er ærligere med meg selv når jeg ser at noe ikke fungerer, jeg ser ikke vekk og later som alt er bra, for jeg bryr meg ikke om å få gitt ut en bok bare for bokas skyld, noe som var alt jeg higet etter som ung forfatterspire. Nå er det mye viktigere for meg at de bøkene jeg gir fra meg skal bety noe for leserne.
Omskrivningers omskrivninger
Sånn sett har det ikke vært særlig annerledes å skrive en ungdomsroman enn en voksenroman. Å få Ellers er jeg ikke noe menneske så god som mulig, har kostet like mye svette og neglebiting som de andre bøkene jeg har skrevet – det har vært omskrivninger og omskrivningers omskrivninger, oppad og i mente. Men det har vært morsomt.
Å lete andre steder enn i de oppgåtte tråkkene
Og der ligger en del av forklaringen på hvorfor jeg vil skrive for barn og ungdom. For å vekke gløden for skrivingen, er jeg nødt til å lete andre steder enn i de oppgåtte tråkkene hvor jeg har vært før. Jeg er nødt til å åpne opp for å gjøre feil, og for å overraske meg selv gjennom å skrive om noe jeg vet fint lite om.
Litterær skriving: Å oppdage, undersøke og finne opp
Men det med å famle i blinde, skrive på instinkt, være amatør, handler ikke bare om min egen motivasjon. Å bli for klar over egne temaer og grep innebærer en reell fare for å ende opp i en kunstnerisk hengemyr. Litterær skriving skal være å oppdage, undersøke, finne opp – ikke å krote ned noe du allerede kjenner ut og inn, i en form du kan fra før.
Roald Dahl en av mine store forfatterhelter
I dag er Roald Dahl en av mine store forfatterhelter. Likevel kan jeg ikke si meg enig i at det å skrive for barn er det vanskeligste av alt. For meg er nemlig all skriving vanskelig – punktum. Men jeg håper at jeg gjennom å skrive for barn og ungdom kan minne meg selv om hvorfor jeg skriver – og hva som gjør at en bok er verdt å skrive:
Nemlig at det må være morsomt, samme hvor hardt det er.
Av de 150 bøkene som var plukket ut på langlisten for 2018 står nå kun 10 igjen på kortlisten. Det er tredje gang Roy Jacobsen er nominert til Dublin Literary Award. Han har tidligere vært på nominert med romanene Hoggerne og Vidunderbarn.
– Dublin Literary Award er en av verdens viktigste litterære priser. Listen over nominerte forfattere er noe alle forleggere med respekt for seg selv orienterer seg etter. Nominasjonen viser akkurat hvor universell litteraturen til Roy Jacobsen er, og at han treffer bredt med det subtile og jordnære. Rettighetene til bøkene hans er solgt til nærmere 40 land, og interessen i utlandet er overveldende. Alt tyder på at det blir nok et stort år for Roy Jacobsen. Vi gleder oss sammen med ham, sier leder for Cappelen Damm Agency, Ingvild Haugland
Kan vinne nærmere en million
Dublin Literary Award (tidligere kalt Impac) deles ut en gang per år til en roman som er blitt publisert på engelsk. Prisen består av €100,000 og ble første gang utdelt i 1996. Det er bibliotek fra 37 ulike land og 111 byer som har oppnevnt bøkene som er nominert. Vinneren av prisen blir annonsert 13 juni.
200 000 i opplag
Roy Jacobsen har mottatt en rekke litterære priser og er to ganger nominert til Nordisk Råds Litteraturpris. Som første norske forfatter ble han i 2017 kortlistet til den internasjonale Man Booker-prisen for De usynlige. Den kritikerroste romanen er i Norge trykket i et opplag som nå nærmer seg 200 000 eksemplarer. Boken er foreløpig solgt til 23 land. Totalt er Roy Jacobsens bøker solgt til nærmere 40 språkområder
Jacobsen fikk sitt store gjennombrudd i 1991 med Seierherrene, en generasjonsroman som ble folkelesning. Her skrev han om arbeiderklassen som kom seg opp og fram i verden.
I De usynlige er han tilbake i samme miljø som er skildret i første del av Seierherrene, og som han selv har kjent hele livet. Han skriver om kystproletariatet og handlingen utspiller seg på en liten øy helt ytterst i havgapet på Helgelandskysten, i årene fra 1913 til 1928. Som forfatteren selv sier: «Det fantes tusenvis av slike øyer på norskekysten. I dag er det ingen. De fortjener å bli sett.» Etter utgivelsen av De usynlige har Jacobsen skrevet oppfølgerne Hvitt hav
3 EGG
