– Mange har spurt meg hvorfor jeg skriver enda en bok om faren min. Fortalte jeg ikke alt som var å fortelle i den første? Svaret mitt er enkelt og greit: Denne nye boka avslører historier som er svært ømtålige, som aldri tidligere har blitt fortalt, og som avdekker en del sannheter rundt flere hendelser han var direkte innblandet i. Historier som fram til nå har blitt liggende i skyggen, sier Juan Pablo Escobar om sin nye bok Pablo Escobar – Det faren min aldri fortalte.
Escobar besøker en rekke norske byer i forbindelse med lanseringen av den siste boken om faren.
Escobar på Norgesturne
I anledning lansering av den norske utgaven av Pablo Escobar – Det faren min aldri fortaltekommer Escobar til Norge. Han vil besøke en rekke av de norske byene og det blir flere anledninger til å møte ham på ulike publikumsarrangement:
Han har i arbeidet med boken saumfart halve Colombia, og han har hatt samtaler med farens medarbeidere, fiender og ofre. Han avdekker en rekke tidligere ukjente forhold, og han kaster nytt lys over en mann og en epoke som satte sitt preg på et helt kontinent.
Som pasifist har Escobars sønn tatt initiativ til dialog, forsoning og tilgivelse overfor barna til alle dem som ble ofre for narkoterroren hans far utøvde på 80- og 90-tallet. Han er også opptatt av spørsmålene rundt hvordan historien påvirker den neste generasjonen, hvordan man kan velge seg sin egen vei, og om hat kan gå i arv. Hans siste bok er et forsøk på å bevise at fred og forsoning er noe mer enn en utopi.
Annabelle Despards dikt kjennetegnes ved humor, vitalitet og nysgjerrighet. I Våren er en gammel mann er fortelleren en moden kvinne som åpner for sitt livs erfaringer, helt fra hun som morløs femåring jakter på varme fang. Med en herlig vilje til å si ting som man vanligvis ikke sier, til å være oppriktig og sann, forteller hun om et liv med sterk lidenskap, mye smerte, mange tap, men også stor kjærlighet.
Emil Otto Syvertsen ga den terningkast 6 i Fædrelandsvennen og skrev:
«Her er varme og humor, men smerten skjules ikke, hverken den som var i eget liv eller den man ser hos andre. Språket er fullt av blomster, vakre og rare. Her er så mange overraskelser, så mye vidd og så mange vridde måter å se ting på, så mye underlig og fint og morsomt og leit.»
Å ha sin mor i fem år
er ikke alle forunt
Tid til å samle
alt som var hennes
lagre hennes vesen
i kroppen, i fettlaget
i tennene
i et minne jeg ikke kan huske
Hos henne lærte jeg å stå
Hun hadde hånden klar
da jeg begynte å gå
Jeg lærte å snakke
lærte nesten å strikke
Det rakk vi ikke
Hun ble kjørt vekk
Jeg ble utvist
Dinglet
Plutselig ble vi ledig
Annabelle Despard
Anabelle Despard (f. 1943) er cand.philol. og debuterte som lyriker i 1995. Hun har utgitt sju diktsamlinger, og var tidligere ansatt som førsteamanuensis i britisk kulturkunnskap ved Universitetet i Agder. Hun har utdanning i engelsk, fransk og litteraturvitenskap. I tillegg til sine diktsamlinger har hun vært prosa- og lærebokforfatter.
I USA pågår en heftig debatt om våpenloven akkurat nå. Derfor er det kanskje ikke så rart at Gin Phillips begynte å tenke på hvordan hun hadde reagert hvis hun selv havnet midt i en masseskyting. Og særlig hvis hun hadde hatt med seg sin 4-år gamle sønn. Phillips mener at i en så intens situasjon vil nye sider i forholdet mellom mor og barn åpenbare seg. Resultatet ble romanen Dyrenes rike.
Ønsket å skrive om mor og sønn-relasjonen
Hvordan kom du på ideen til Dyrenes rike?
Gin Phillips har skrevet en roman som fenger fra første side. Man lurer med én gang på hvordan det går med de to, om de klarer seg.
– Jeg brukte mye tid i dyrehagen sammen med sønnen min. Å rusle rundt fra karuseller til flamingoer og reptilhus gir deg god tid til å dagdrømme om den neste romanen. Jeg visste at jeg ønsket å skrive en historie om mødreskap, men jeg hadde ikke helt funnet formen på historien, sier Phillips.
Inspirert av nyhetsbildet, begynte Phillips å fundere på hva hun hadde gjort om noen kom inn i dyrehagen og begynte å skyte.
– Hvor ville jeg ha rømt? Og hvordan hadde jeg håndtert sønnen min i situasjonen? Etter hvert gikk det opp for meg at denne mørke fantasien om en liv og død-situasjon kunne være i sentrum for handlingen i boken.
Studerte masseskyting
I arbeidet med boken studerte Philips masseskytinger i USA, helt fra den store og rystende skytingen i Columbine i 1999.
– Blant annet så jeg på hvilke våpen skytteren brukte, og hvordan de gjennomførte planene sine. Jeg studerte politiets respons på skytingen. Men egentlig brukte jeg mindre tid på research på denne romanen enn mine forrige, delvis fordi dyrehagen – denne kvelden, med akkurat disse menneskene – egentlig er en helt egen verden.
Dyrenes rike er en roman som garantert gir et adrenalinkick! I tillegg til forhåpentligvis dypere innsikt i foreldrerollen. Kjøp boken på cappelendamm.no
Barna øver seg på angrep
Gin Phillips har sterke meninger om dagens våpenlover i USA, og sier romanen gjerne kan leses som et argument for strengere våpenkontroll.
– Barna våre i USA øver nå på hva de skal gjøre hvis inntrengere eller «slemme» mennesker kommer inn på skolene. Lås dørene, finn et sted å gjemme deg, vær veldig stille – dette er noe mitt barnehagebarn kommer hjem og forklarer som en viktig ting han har lært. Skytinger på skoler og offentlige steder har blitt altfor vanlig. Og det bør uroe alle oppegående mennesker.
– Barna våre i USA øver nå på hva de skal gjøre hvis inntrengere eller «slemme» mennesker kommer inn på skolene. Lås dørene, finn et sted å gjem deg, vær veldig stille
Absurd at du kan kjøpe ammunisjon til tretti runder skudd
Har du noen tanker om hvordan man som samfunn kan håndtere utfordringen?
– Våpen er en veldig integrert del av kulturen her, og vil alltid være her på en eller en annen måte (selv om jeg tenker at mange utenfor USA ikke skjønner hvor mye vi misliker våpen og deres stadige tilstedeværelse overalt. Veldig mange i USA er ikke tilhengere av våpen). Men i forhold til mer pragmatiske endringer vi burde gjøre, er strengere bakgrunnssjekk av de som kjøper våpen, lengre ventetid og begrensinger på hvilke halvautomatiske våpen og ammunisjon som er tilgjengelig.
For meg er det helt absurd at du kan kjøpe ammunisjon som holder til tretti runder eller mer – som betyr at du kan skyte hundrevis av skudd i løpet av noen sekunder. Hvem trenger et slikt våpen?
– du kan skyte hundrevis av skudd i løpet av noen sekunder. Hvem trenger et slikt våpen?
Fanger essensen av et helt særegent forhold
Det er en stor oppgave å sette seg fore, det å beskrive hva det vil si å være mor, innrømmer Philips, men synes hun har funnet mye spennende i relasjonen mellom sine hovedpersoner.
– Jeg ble virkelig overrasket over hvordan båndet mellom dem er annerledes enn i andre relasjoner. Hvor altoppslukende det er – hvor utmattende, repetitivt, spennende. Hvordan du er betatt av det bisarre og morsomme som foregår i ditt barns sinn. Det var virkelig gleden over å være forelder, merkelig nok, som egentlig var grunnlaget for romanen.
Som forfatter har du kontroll over situasjonen, selv i et skytedrama
Var det vanskelig, rent følelsesmessig, å sette seg inn i og skrive historien?
– Nei, som forfatter har du jo en åpenbar fordel når det gjelder stresset de blir utsatt for: Du har kontrollen over det som skjer. Og du vet hva som kommer til å skje. Så jeg syntes det var spennende og en tilfredsstillende opplevelse – men ikke en vanskelig en. Jeg synes fortsatt det er gøy å gå i dyreparken.
Hva er du aller mest fornøyd med i romanen?
– Sønnen min var fire år da jeg skrev boken, og det er veldig mye av ham i Lincoln. Nå som han har blitt seks, elsker jeg at jeg fanget den fire år gamle versjonen av ham i boken. Jeg kan kikke tilbake og oppleve ham, og alle hans innfall og detaljer på nytt, sier hun.
Da Fridtjof Nilsen startet som programleder for Kakekrigen i 2013, kunne han ikke bake. Siden den gang er det blitt bakt mer enn 1300 kaker i Kakekrigen. Fridtjof har ikke bare fulgt med på hvordan alle har blitt laget, han har også smakt på hver eneste en av dem. Mine favoritter fra Kakekrigen inneholder oppskrifter på de 35 kakene han husker best.
Nydelig, kortreist ostekake pyntet med friske bær, laget av hjemmelagde havrekjeks og rips- og bringebærgelé. Kjøp den fantastiske kakeboken på CappelenDamm.noHva med en italiensk vri på den klassiske bløtkaken? Saftige formkakebunner med mascarponekrem og jordbær! Nam!
– Det man lager selv smaker så mye bedre
– Du gikk fra ikke å kunne noe om kaker og baking. Hva er det som fascinerer deg ved dette nå?
– Jeg har jo alltid vært glad i å lage mat, og nå som jeg har bakt så mye, så har det åpnet seg en helt ny verden, sier bokaktuelle Fridtjof Nilsen.
Noe som har gitt den populære programlederen en skikkelig aha-opplevelse er hvor lett det er å gjøre ting selv!
– Noe av det morsomste jeg virkelig har fått erfare, er at det man lager selv smaker så mye bedre enn ferdige ting man kjøper på butikken. For eksempel vaniljesukker er jo bare vanilje og sukker. Hvis man blander det selv, og det tar bare to minutter, så har man et vaniljesukker som smaker en million ganger bedre enn det man kjøper, understreker Nilsen.
Pavlova har for lengst blitt selve 17. mai-kaken. Prøv denne himmelske marengsrull-varianten med sitronkrem og mascarponekrem. Kaken er glutenfri!Innvie uteplassen med denne kaken kalt Kjøkkenhagen: Bløtkake med mascarponekrem, rabarbrakrem og bringebærkrem.
Hvorfor lage enda en bok med kakeoppskrifter?
Han er tydelig på at bakgrunnen for at han har lagd denne flotte kakeboken er at det finnes altfor mange dårlige oppskrifter på nett. Etter å ha vært med på syv sesonger av Kakekrigen, har Nilsen også lært seg hvordan han skal se om oppskriften ikke er bra nok.
– Jeg tror at de fleste kakekriser som oppstår på kjøkken rundt om i landet ikke er fordi folk ikke er flinke, men fordi oppskriftene er for dårlige. Jeg hadde lyst til å lage en bok som er proppfull av gode oppskrifter, som alle kan bake og som gir dødsgode kaker.
– Kan du røpe hvilken kake som er blitt Fridtjofs spesial?
– Det varierer med dagsformen … Det var pasjonsfruktterte, så var det formkake med rabarbra, men akkurat nå er det suksessterte, sier Nilsen med et lurt smil.
Det er ikke uten grunn at suksessterten alltid blir en suksess på kakefatet! Også Fridtjofs!Plukk årets første bringebær og lag denne nydelige paien med myk fløtekrem.
Å lære å lese er en seier, en fryd, en berikelse. Å lære å lese er en demokratisk rett og en betingelse for læring. Å lære å lese er en nøkkel til en uendelig verden av opplevelser, impulser, emosjonelle erfaringer og til kunnskap. Men man trenger hjelp på veien.
Inspirasjonsbok
Min ferske ABC for barske barner tenkt som en inspirasjonsbok underveis. En bok som forhåpentligvis kan vekke interesse for bokstaver, ord og ordlek, og lysten til å lese selv. Dette er en samling morovers for små, men som jeg håper også vil more de store. Hver bokstav i alfabetet har fått sitt ramperim og en tullete tegning.
A a
Ada liker nesten alt: appelsin, agurk og salt. Og hun knasker passe doser ape, and og aprikoser. Albatross og frisk ansjos vil hun ha som lørdagskos.
Gjennomillustrert med fargerike myldreillustrasjoner
Boken er gjennomillustrert og altså en samling humoristiske og rampete tekster på rim. Ved å skape interesse for bokstaver og ord, skapes også interesse for lesning, litteratur, læring og språk. I boken har hver bokstav sitt rim, med flere ord som begynner med, eller har den aktuelle bokstaven i seg. Johan Reisangs fargerike myldreillustrasjoner inneholder også ting og dyr i tillegg, som begynner på den aktuelle bokstaven. Jeg håper at tekstene, sammen med illustrasjonene, skal bidra til humørfylte lesestunder og uventede samtaler mellom voksne og barn. Og en spennende ordjakt.
ABC for barske barn er en samling humoristiske og rampete tekster for barn som skal lære å lese, holder på å lære eller har lært seg kunsten. Her er lek med ord og bokstaver, og innfallsrike illustrasjoner å boltre seg i – for barn og voksne sammen.
H h
Hamster-Hans har hull i pelsen. Hull som herper hele helsen. De gir heftig gjennomtrekk, hoven hals og åpen hekk. Derfor ønsker han forvandling. Hans går nå i hullbehandling.
Hvem er jeg?
I denne sammenheng er jeg først og fremst en erfaren informasjonsmedarbeider, leser, språkbruker og skribent med lang fartstid i forlagsbransjen. Et snart 35 år langt yrkesliv i litteraturens tjeneste har vært lærerikt, givende og inspirerende. Men jeg er også en dedikert og kresen leilighetsdikter, med et mindre boklig forfatterskap og en stor produksjon av prologer, taler, sanger, «tullegrammer» og andre tøysete påfunn. Jeg debuterte i 1996 med Historien om Oscar og har senere utgitt Nette Nellys Nese (1998), Magdas Mage (2004), og levert bidrag til flere antologier og leseverk. Skal jeg våge meg på å karakterisere egne skjønnlitterære tekster, vil jeg si at de først og fremst preges av humor og absurde innfall. Ellers har jeg jo mine litterære forbilder og inspiratorer, som Bjørn Rørvik, Ragnar Aalbu, Øyvind Torseter, Roald Dahl, Ole Lund Kirkegård, Kim Fupz Aakeson, André Bjerke, Inger Hagerup og danskenes «barske børnerim», fra Poeten til Halfdan Rasmussen, og den ganske «gale» Spike Milligan.
Johan Reisang
Johan Reisang har bidratt med sine frodige, fargesterke og innfallsrike illustrasjoner til ABC’en, som gjør boken til en visuell fryd. Johan er en allsidig bildekunstner og illustratør, kjent for sin utsøkte strek og fargebruk. Han har hatt en rekke utstillinger i inn- og utland. I vår felles bok har han samarbeidet med sin kone, kunstneren Ela Buria, om fargeleggingen.
Det finnes mange ABC-bøker, hva har vært tanken din med denne?
– Jeg har vært opptatt av å skape interesse for bokstaver, ord og ordlek gjennom små rampete rimhistorier, ved bruk av absurd humor og overraskende innhold. Jeg håper dette kan appellerer til de som snart skal lære og lese, de som prøver å lære det og de som nylig har tilegnet seg kunsten – og som også vil more de voksne. Og ikke minst gi gode lesestunder og uventede samtaler for store og små sammen.
Hvordan har du jobbet med rimene?
– Som sagt – humor er viktig for meg. Og det absurd uforutsigbare. Intelligent nonsens, som jeg liker å kalle «min humor». Jeg har forsøkt å skrive komprimerte historier, der både innhold og ord gir en opplevelse av å bli overrumplet, overrasket, men likevel kjenne seg hjemme. Hver rimhistorie har så mange ord som mulig i seg som begynner med eller har den aktuelle bokstaven i seg. En utfordring, fordi det ikke må bli krampaktig og gjøre innholdet søkt. Jeg håper jeg i stor grad har styrt unna nødrim og de opplagte hjerte/smerte. At rimene i seg selv er morsomme og gir språklig godfølelse. Det gjelder både bokstavrim og enderim.
Vil du plukke ut et par egne favoritter og fortelle hvorfor du liker akkurat disse så godt?
– Jeg er ganske fornøyd med historien på G. Jeg husker at begynnelsen, de to første linjene falt meg inn, og jeg sendte dem til min redaktør Hilde for å teste. Da hun svarte: – Det høres ut som mannen min, var jeg sikker på at jeg hadde G’en var inne. Siden Gunnar var av gnagerslekt var det bare å boltre seg i ord – på G, som beskriver munn- og tannbruk, og litt uvant munngodt. Og finne på noe som kunne beskrive hans spesielle intellekt. Sistnevnte for øvrig et ord som kan være fremmed for små barn, men desto bedre. Da må de strekke seg litt og den/de voksne kan svette litt med å forklare.
Gunnar er av gnagerslekt
med et gøyalt intellekt.
Tett i tett i Gunnars gummer,
sitter tenner etter nummer.
Gunnar gnafser, gumler, glefser
både gråstein, gjess og lefser.
Hjernen hans kan både gruble
og i egne tanker snuble.
Johan Reisang har bidratt med frodige, fargesterke og innfallsrike illustrasjoner. Her er en umiddelbar favoritt hos barna, D: Doffen datt en dag i do. Alle sa: – Så fort han dro! Ned i røret, fysj og æsj, dopapir og tiss og bæsj! I en dunst av gru og skrekk: Doffen er for alltid vekk.
– X synes jeg heller ikke ble så verst. Du vet, det finnes noen krevende bokstaver i alfabetet vårt, som q, w, x, y, z og æ. Ikke mange ord å boltre seg i her, men jeg satte meg fore at jeg ikke skulle jukse, slik det er gjort i noen eldre ABC’er, der noen av disse bokstavene er tatt ut eller slått sammen. I min bok skulle alle få sitt. X-historien min ble da slik, med mange personnavn med x i seg. Og litt juks med ordet «fixer», som strengt tatt skrives «fikser» på norsk. Jeg håper jeg tilgis for dette. Det ble for fristende…:
– Jeg håper jeg i stor grad har styrt unna nødrim og de opplagte hjerte/smerte. At rimene i seg selv er morsomme og gir språklig godfølelse, sier forfatter Anne Østgaard.
Hva tror du er viktig for barn når de skal lære språk?
– Det er nok mange ting som spiller inn. Herming og uttrykks- og kommunikasjonsbehov er vel starten på språkutviklingen og tilegnelsen av lyder og ord. Jeg tror at barn som blir snakket mye med og til, og også blir lest for og fortalt historier til, har et stort fortrinn i å lære språk. Det sies at barn som har blitt lest mye for i tidlige barneår, har rundt 3000 flere ord i sitt vokabular når de begynner på skolen, enn barn som ikke har blitt lest for. Viktig er det selvsagt at barn også blir lyttet til og oppmuntret til selv å snakke, fortelle, bruke språket. Lek er en kjent og viktig faktor. Barn lærer utrolig mye, også språklig, gjennom lek og av hverandre. Tospråklige barn kan jo uten problemer ha ett språk ute og ett hjemme. «Ute»-språket har de gjerne lært av andre barn. Mens morsmålet er tillært og råder hjemme.
Hvem inspireres du av? Har du noen personlige rim/regle-favoritter?
– Jeg har som mange andre hatt stor glede av Inger Hagerup og André Bjerkes rim og vers for barn. I sær Bjerkes ordekvilibrisme. Men som tittelen på boken min forteller, ABC for barske barn, er jeg inspirert av danske Poetens Barske børnerim for viderekomne. Denne boken kom ut det året jeg ble født, 1953, men sjangeren og «tonen» har inspirert mange andre danske forfattere som har fulgt opp og skapt tradisjon for «sjangeren», som f.eks. Halfdan Rasmussen. Jeg har også hatt stor glede av Roald Dahls bisarre og groteske rimhistorier for barn, som i Fæle dyr, og Spike Milligans Silly Vers for kids, som dette:
Henriette Lien kommer til Vårfestivalen å fortelle om hvordan yoga har forandret livet hennes. Kjøp «En yogareise» på Cappelendamm.no.
– Dette er en flott mulighet for leserne til å komme og møte sine favorittforfattere, samtidig som de har det hyggelig og koser seg med foredrag og intervjuer i toppklasse, sier festivalsjef Knut Gørvell, om Vårfestivalen som går av stabelen i Oslo 3. til 5. mai.
I tillegg til å møte utenlandske stjerneforfattere som Sarah Jio, Jan-Philipp Sendker, Alyson Richman og Lucy Dillon, får norske lesere også møte mange av de ledende forfatterne innen fakta-sjangeren.
Vårfestivalen er en festival for livslyst og livsglede
Vårfestivalen vil være en tredagers fest der leserne kan møte flere av sine favorittforfattere.
– Du kan for eksempel få yogatips fra Henritte Lien, hobbykokktips fra Andreas Viestad, møte Trine Sandberg, Fridtjof Nilsen fra Den store kakekrigen eller få råd fra psykolog Catrin Sagen om den vanskelige kjærligheten. Stjerneforfatter Sarah Jio gir råd til alle forfatterspirer. Feelgood-forfatteren Jan Philipp Sendker, som har skrevet bestselgeren Kunsten å høre hjerteslag, kommer også for å dele livsvisdom fra Østen med oss, forteller Gørvell.
Sarah Jio kommer til Vårfestivalen (Foto: Brandon)
Bli med på bok og bobler, og festkveld!
På vårfestivalen er det hele 19 forskjellige arrangementer. Torsdagen avsluttes med en stor inspirasjonsfest og fredag med en festkveld i Rokokkosalen på Grand Hotel.
Med unntak av festkvelden i Rokokkosalen på Grand Hotel fredag kveld, og et arrangement med Bok & Bobler samme dag, er alle arrangementene gratis og foregår i Cappelen Damm-huset i Akersgaten i Oslo.
Tove Ditlevsen (1917–1976) var en dansk lyriker som mange også kjenner fra romanen Barndommens gade. Hun skrev mange såre og vakre kjærlighetsdikt. «De evige tre» er ett av hennes mest kjente dikt, og taler til alle som elsker, har elsket og har blitt elsket. Det kom ut første gang i samlingen Lille verden i 1942.
DE EVIGE TRE
Det er to mænd i verden, der
bestandig krydser min vej,
den ene er ham jeg elsker,
den anden elsker mig.
Det ene er i en natlig drøm,
der bor i mit mørke sind,
den anden står ved mit hjertes dør,
jeg lukker ham aldrig ind.
Den ene gav mig et vårligt pust
af lykke der snart for hen,
den anden gav mig sit hele liv
og fik aldrig en time igjen.
Den ene bruser i blodets sang,
hvor elskov er ren og fri,
den anden er et med den triste dag,
som drømmene drukner i.
Hver kvinde står mellom disse to,
forelsket og elsket og ren –
een gang hvert hundrede år kan det ske
de smelter sammen til een.
Den kritikerroste og folkekjære forfatteren Jon Michelet døde lørdag kveld, etter lengre tids sykdom. Michelet døde fredelig med alle sine nærmeste rundt seg, forteller forlaget Oktober, på vegne av familien, til VG.
En sjøens helt
Mange av dagens lesere forbinder med Jon Michelet med storverket En sjøens helt– bøkene om krigsseilerne under 2. verdenskrig. Noen lesere vil også svare Thygesen-krim og Orions belte, og noen vil forbinde ham med politikk på ytterste venstreside, som forlagssjef i Oktober eller redaktør i Klassekampen.
Et timelangt intervju med Jon Michelet på BokPod
Jon Michelets BokPod ble publisert 30. september 2015. Hør den her.
Jon Michelet har gjort en lang rekke intervjuer, men ett av de beste om hele hans forfatterskap er BokPod-intervjuet gjort av journalist Hallgeir Opedal. Det er et timelangt intervju der Jon Michelet forteller om opp- og nedturer, om foreldrene og om hvor lenge han var til sjøs. Egentlig.
I dag kan du minnes en av våre største forfattere med å høre på dette flotte intervjuet om forfatterskapet eller selvsagt lese en av hans mange strålende bøker!
Har du tenkt på hvor mye vi faktisk sitter i løpet av en dag? For mange av oss sitter vi mye på jobb. Vi sitter når vi spiser, kjører til jobb eller ser på tv på kvelden. All denne sittingen påvirker bevegeligheten i hofter og ben, og disse tre, effektive øvelsene hjelper deg til å myke opp kroppen i takt med vårsola
– Målet er på ingen måte å bli en gummistrikk, men å ha nok bevegelighet til å leve det livet du ønsker å leve. At ikke begrensende bevegelighet stopper deg i å gjøre det du vil, sier Henriette Lien.
NB! Husk at det er kroppen din som bestemmer tempoet. Ikke hal og dra i kroppen hvis du synes det tar for lang tid. Vær tålmodig, er Liens tips.
a. Trekk det ene benet inn mot brystet, ut til siden og ned så du lager sirkler med låret. Gjenta noen ganger før du gjør motsatt retning, og så det andre benet.
2. Bøy venstre kne og sett fotsålen i gulvet
a. Legg høyre fot på venstre kne.
b. Fleks foten før du trekker venstre kne inn mot brystet og holder på bakside lår eller forside legg. Prøv å ikke trekke så mye av hoften og setet av gulvet, så du får et jevnt press på ryggsøylen din. Hold i 10 lange inn- og utpust. Gjenta med det andre benet.
3. Ligg på ryggen, fotsålene sammen og knærne ut til siden
Hvis det blir for intenst for hoften, kan du legge en pute under hvert kne. Bruk pusten til å slappe av. Ligg i 10 lange inn- og utpust.
Lyst til å vite om flere smarte og effektive øvelser du enkelt kan gjøre selv? I bokenEn yogareise – Om å finne seg selv gjennom yoga, pust og balanse deler Lien av sin yogakunnskap og livserfaring. Boken har vært på bestselgerlistene til bokhandlerne i mange uker.
Torstein Bugge Høverstad er Harry Potters norske «far»
Torstein Bugge Høverstad (f. 1944), Harry Potters norske «far», er en av våre fremste oversettere og gjendiktere. Han har også utgitt flere egne diktsamlinger. Mange kjenner stemmen hans fra opplesninger i radio og gjennom lydbøker. Mest kjent er han for å ha oversatt bøkene til J.R.R. Tolkien og J.K. Rowling til norsk, men mange lesere har også hatt glede av hans gjendiktninger av William Shakespeare, Charles Dickens, Ray Bradbury, Kurt Vonnegut og Philip Pullman.
Harry Potter og de vises stein er den først Harry Potter-boken. Her møter vi Harry, som bor i et kott under trappa og ikke har feiret bursdagen sin på 11 år. Dette endrer seg når en ugle leverer et mystisk brev med innbydelse til et utrolig sted…
Genial gjendikter av navn
Noe som særpreger Torstein Bugge Høverstads oversettelser og gjendiktninger, er hans oppfinnsomme og morsomme norske navn der de originale har engelske allusjoner. Disse ville gått tapt om de ikke hadde fått sitt norske motstykke. Særlig i oversettelser av Tolkiens, Rowlings og Dickens verk kan norske lesere glede seg over dette. Gode eksempler er Ebenezer Scrooge, som i Dickens En julefortelling har har blitt til Knug, og Dumbledore fra Harry Potter, som er gjenskapt til Humlesnurr.
Harry Potter og mysteriekammeret er den andre illustrerte boken i den magiske klassikerserien. Også denne nydelig illustrert Jim Kay. I det andre året Harry går på Galtvort møter han nye prøvelser og plageånder. Men alt dette virker som små irritasjonsmomenter når de virkelige problemene begynner: Noen – eller noe – forvandler elevene til stein…
Lydbøker til å fryde seg over
Torstein Bugge Høverstad har vært et selvfølgelig valg som innleser av de norske lydbokutgavene av Harry Potter-bøkene. Lydbøkene er høyt skattet av Harry Potter-fans.
– Er det en eller flere bøker fra «barndommens nattbord» som har gjort spesielt sterkt inntrykk på deg?
– Så langt tilbake jeg kan huske, har jeg vært altlesende – så, løst og fast: Tegneserier (Donald, Vill Vest, Lyn Gordon på planeten Mongo i stablene av førkrigs Illustrert Familieblad på farfars loft), Gabriel Scotts Sølvfaks, fars guttebøker om Hjalle og vi i Spania (fra borgerkrigstiden, hvor forfatteren tydelig holdt fascistene for the good guys) og Gutter som blev mænd, et utall barberte og friserte klassikere (GGG) og noen komplette, Starbæcks romaner om svensk middelalder, Zinken Hopps Trollkrittet, Alf Henriksons morsomme kunnskapstilberedning i Veien gjennom A, alt av Astrid Lindgren og mummibøkene, Coyote og Rocambole—likt og ulikt, og selvsagt Snorre, H.C. Andersen og folkeeventyrene. Noen tydelig utvikling kan jeg ikke minnes. Sansen for fantasilitteratur har kanskje vært min varigste arv siden, så på den måten har nok barndommen aldri sluppet taket.
– Var du av de heldige som fikk sitte på et voksenfang og bli lest for som barn? Og hadde du noen gode stunder med en lesende voksen på sengekanten?
– Jeg vokste opp mest hos min far, som var bokhandler. Der var det bøker nok, men lite høytlesning. Det gjaldt mer å lese innenat uten å bevege leppene. Om somrene, derimot, på setra hos mor-familien, var det høytlesning om kveldene, gjerne fra Asbjørnsen og Moe, og da var det både barn og voksne rundt peisen, med dårlig leselys og god stemning. Den kombinasjonen av fellesskap og opplevelse står fortsatt for meg i et gyllent peisskjær, og med eller uten peis har jeg prøvd å viderebringe den til barn og barnebarn.
– Hva har litterære møter i barndommen betydd for din senere skapende virksomhet?
– Som altlesende (riktignok med en ekstra forkjærlighet for slikt som faller utenfor den brede vei til målbare resultater), er det vel summen og kombinasjonen som har preget meg, mer enn enkeltverk. Men det står ikke til å nekte at fantasilesningen har satt synlige spor, både i mine egne diktbøker og i mye av det jeg har gjort som oversetter. For meg er det opplagt at slik litteratur, med dens spesielle krav til å skape troverdige verdener, gir særlig stort spillerom for både egen meddikterevne og sterk visualisering av ting og tendenser i den ‘virkelige’ verden. Ubegripelig at mange avfeier den som billig sjablonglitteratur! But their loss, says I.
En annen ting jeg har igjen for mye og spredt lesning, er det blikket (eller er det øret?) for godt og dårlig språk som har gitt meg et brukbart utkomme som oversetter i nær et halvt århundre. Som science fiction-forfatteren Theodore Sturgeon sa, da en dame anklaget ham for at 90% av sjangeren var ‘crap’: «Madam, 90% of everything is crap.» Les nok, og du oppdager at langt de fleste skriver prosa som ikke gjør aktivt vondt, og mer enn mange nok gjør det òg – mens noen herlige få setter sammen ord slik at du sanser presis det de beskriver. Idealet er å etterlikne de beste, men da må du ha lest dem først.
Med de fire romanene om Elling ble Ingvar Ambjørnsen en av våre mest leste samtidsforfattere. Forfatterens humor og dype innsikt i menneskesinnet gjorde at romanserien om den ensomme Elling ble en stor salgssuksess. Samtidig ble den hyllet av kritikerne og innbrakte Ambjørnsen Brageprisen, Bokhandlerprisen og Riksmålsprisen. Bøkene danner utgangspunkt for flere filmer, samt teaterstykker som settes opp i mange land.
I forbindelse med at Ingvar Ambjørnsen har vært på turné land og strand rundt med nye tekster om og av Elling, har han nå også gjort Elling til poet. I neste uke kommer diktsamlingen Leilighetsdikt for hjemløse. Samlingen er skrevet av Ingvar Ambjørnsen og Tom Stalsberg. Men de er lagt i munnen på de to romanpersonene Elling og Alfons Jørgensen. Elling er kjent som «surkålpoeten», men dette er Ellings debut som poet i bokform. Så da kan du altså lese Ellings første upubliserte dikt.
Lyrikeren Alfons Jørgensen dukker for første gang opp i den tredje romanen om Elling, Brødre i blodet, og gis her for første gang en autentisk poetisk stemme av Tom Stalsberg.
Mens store deler av det lesende publikummet venter på en ny Elling-roman (som Ingvar Ambjørnsen faktisk har snakket om) kan du altså nå nyte noen av Ellings upubliserte dikt. Her er ett av dem:
Jeg vil delta i et realityshow
Gjerne tre inn i en annen tid
Jeg vil slakte en hane og smi et sverd
Jeg vil furte over smuler og bagateller
og stemme deg ut
og en annen inn
Jeg vil slåss om salt og sukker
Jeg vil spise bedervet mat
og forelske meg i en tykk pike fra Molde
Jeg vil ha en elektrisk gullfisk i munnen
og et hjerte av stein
Jeg vil slippe å være meg selv
Også du skal få være en annen
Vi skal bli lykkens keiser
og tapets dronning
I en kort periode vil
vi bli hyllet av fremmede
så spist av tid og sponsorer
Vi skal ta hevn
Vi skal stå opp fra de glemte
og ta hevn i neste sesong
Ingvar Ambjørnsen (f. 1956) er en av våre mest allsidige, produktive og leste forfattere. Han debuterte i 1976 med Pepsikyss, en diktsamling som i dag er samlerobjekt. Gjennombruddet kom i 1986 med Hvite niggere, som raskt bleen klassiker. Ambjørnsens forfatterskap og skribentvirksomhet omfatter alt fra romaner, romanserier, krim, noveller, hørespill og dokumentarer til artikler, debattinnlegg og anmeldelser. Historiene om Elling har gått sin seiersgang verden over, også som film og teater. Nå er boken Leilighetsdikt for hjemløse ute; Dikt og kortprosatekster som er lagt i munnen på de to romanpersonene Elling, også kjent som «surkålpoeten», og Alfons Jørgensen. Ingvar Ambjørnsen er selvsagt ansvarlig for Ellings tekster, mens Dagbladets Tom Stalsberg har lånt Alfons Jørgensen sin penn.
Debuterte som ungdomsbokforfatter med Pelle og Proffen
I 1987 debuterte Ingvar Ambjørnsen som ungdomsbokforfatter med spenningsserien Pelle & Proffen, som ble en gedigen suksess og omfatter hele ti bøker. Tre av bøkene er filmatisert, blant disse Døden på Oslo S.(1988). Nå kommer spenningsserien ut i ny innpakning, til glede for nye lesere. I 1998 kom Ambjørnsens første barnebok, Arven etter Rin-Tin-Tei, i den illustrerte serien om Samson & Roberto.
Pelle & Proffen er en spenningsserie for ungdom som har holdt stand i mer enn 30 år. Nå kommer de ti bøkene puljevis i nye, fargerike utgaver.
– Er det en eller flere bøker fra «barndommens nattbord» som har gjort spesielt sterkt inntrykk på deg?
– Ja, jeg hadde en klar favoritt. En roman som jeg ikke aner hvor kom fra, og ikke vet jeg hvor den ble av heller. Boken var sterkt skadet, og manglet halve omslaget. Forfatterens navn er forlengst borte, men tittelen var «Speidere i villmarken.» Med handling lagt til de store skogene i Canada. (Så vidt jeg husker.) Super oppskrift: Barn forlatt av voksne. Må stole på egne krefter. Midt i blinken for en som for lengst hadde bestemt seg for å bli nettopp speider.
– Var du av de heldige som fikk sitte på et voksenfang og bli lest for som barn? Og hadde du noen gode stunder med en lesende voksen på sengekanten?
– Ja. Bestefar leste folkeeventyrene for meg før jeg selv lærte å lese. Ikke på sengekanten, men på fanget i gyngestolen hans. Bare eventyrene. Aldri noe annet. Det beste er forresten godt nok.
– Hva har litterære møter i barndommen betydd for din senere skapende virksomhet?
– Helt sikkert. Jeg bestemte meg veldig tidlig for å bli forfatter. Og helt konkret kan jeg peke på at serien om Hardyguttene kom til å ha stor betydning for at jeg i sin tid skrev serien om Pelle og Proffen. Som gutt slukte jeg jo Hardyguttene, men da jeg leste en fem, seks av dem om igjen som voksen ble jeg voldsomt skuffet. Tenkte: Dette må det gå an å gjøre bedre. Og med en moderne, norsk vri.
Verden over feires i dag Den internasjonale bokdagen eller Verdens Bokdag som den også kalles. I 1995 vedtok FN at 23. april (William Shakespeares dødsdag) skulle markeres som Verdens Bokdag. Dessverre har ikke den internasjonale bokdagen slått ordentlig an her i landet, men i Spania og især i Barcelona er dette en høytidsdag for boken.
Barcelonas skytsengel
Røttene til Verdens Bokdag er mange århundre lange. 23. april er Sankt Georgs dag som helt siden høymiddelalderen har vært feiret i Katalonia. Sankt Georg er også Barcelonas skytshelgen. Da Sankt Georg ifølge legenden drepte den onde dragen, vokste det opp røde roser av dragens blod.
En rose for kjærlighet og diktekunsten
Allerede på slutten av 1300-tallet begynte katalanerne en litteraturfeiring på denne dagen med å arrangere en poesikonkurranse der landets fremste lyrikere resiterte sine dikt. Andre og tredje premie var forgylte roser, mens vinneren derimot fikk en ekte rose fordi ingen juvel kunne overgå den levende natur. Roser er ikke bare symbolet på kjærlighet, men også på diktekunstens skjønnhet, kraft og naturlighet.
Den moderne tradisjonen startet i Barcelona i 1936
I moderne tid startet tradisjonen med bokdagen i Barcelona i 1926. Siden har katalanerne feiret «El dìa del libros y rosas», med å kjøpe bøker og roser til venner og kjære. Bøker og roser symboliserer både visdom og kjærlighet, kultur og skjønnhet. Og dermed blir dagen en festdag for boken og givergleden.
Kjøp En mann ved navn Ove på Cappelendamm.no.
Gavetips: Vi mot dere av Fredrik Backman
Dagens gavetips både til menn og kvinner er den nye romanen til Fredrik Backman som heter Vi mot dere. Backman har hatt enorm suksess verden over med boken og filmen En mann ved navn Ove. Den har solgt over 150 000 eksemplarer bare her i landet. I fjor ga han ut Bjørnstadder han viste en ny mer alvorlig side av forfatterskapet, og jubelen blant lesere og kritikere var like stor.
Festvoldtekt
Handlingen var riktignok mye mørkere enn i de tidligere bøkene. Backman beskriver den slik i innledningen til oppfølgeren Vi mot dere:
«Iblant kan gode mennesker gjøre forferdelige ting i den tro at de prøver å beskytte det de elsker. En gutt, stjernen i hockeyklubben vår, voldtok en jente. Og vi gikk oss vill. En småby er summen av våre valg, og da det var påstand mot påstand mellom to av våre barn, valgte vi hans, for det var lettere. For hvis jenta løy, kunne livet vårt fortsette som vanlig. Da vi fikk vite sannheten, gikk vi i knas, og byen med oss.»
En fortelling om lojalitet, vennskap og kjærligheten som utfordrer alt
Etter de fryktelige hendelsene som rystet Bjørnstad i den første boken, forteller Vi mot dere om månedene etterpå. Den kan godt leses frittstående fordi du blir fortalt hva som skjedde i Bjørnstad. Bestevenninnene Maya som var voldtektsofferet og Ana tilbringer sommeren på en bortgjemt øy og forsøker å glemme verden rundt seg. Men ingenting blir sånn som de håper.
Kjøp Vi mot dere på Cappelendamm.no.
Rivaliseringen mellom Bjørnstad og Hed vokser til en kamp om penger, makt og overlevelse som eksploderer når de to hockeylagene møtes. Samtidig avsløres en ung spillers innerste hemmelighet, og et helt samfunn tvinges til å vise hva det egentlig står for.
Svenske kritikere jubler
Fredrik Backman har vært på bestselgerlistene i alle land han har vært utgitt i, og kritikerne er like begeistret som leserne. Her er noe av den svenske hyllesten til Vi mot dere:
«Det er sjelden man bryr seg om så mange personer i en bok, og sjelden man kommer så nært innpå et helt samfunn. (…) En kjærlighetserklæring som holder mål.» Göteborgs-posten
«Fredrik Backman skriver bra om menn, med kjærlighet og forståelse for de mennene som helst løser konflikter med knyttnevene. Det er vanskelig å la være å like det.» Dagens Nyheter
«En strålende oppfølger … Backman skriver om lojalitet og kjærlighet, og fanger også følelsene hos utøvere av lagidrett på en ypperlig måte.» Skaraborgs Allehanda
«Han vet hvordan man bygger opp en spennende intrige, og det han skriver om er engasjerende … Og når Backman finner fram i følelseskaoset, blir det sentimentale en åpning – som en puck som treffer rett i hjertet.» Landskrona Posten
Dagens anbefaling er altså gi bort Vi mot dere og en rose!
Det finnes tre typer par: de som er gode på ferie, de som er gode på hverdag og de som er gode på alt. Sommerferien ligger foran oss med surrende fluer, jordbær og solfylte dager – om vi er gode på ferie eller ikke.
Maria står på kjøkkenet, ser hvordan Olav med presisjon pakker bilen for ferien. Alle timene med Tetris på toalettet kommer til sin rett i dette sekund. Hun puster tungt, bare hun får sove litt vil alt bli bedre. Ikke styre sånn på hytta i år, bare nyte, snakke, lese og sove.
Olav lurer på hvorfor de må pakke så ufattelig mye hver ferie, de bruker jo aldri halvparten av tingene. Etter syv år med sommerferie på den samme hytta burde de vite bedre. Olav puster tungt, han tenker på det falleferdige annekset. Rive, bygge nytt og beise hytta, det burde være tid nok til alt sammen hvis de står på begge to. Han ser opp og møter blikket til Maria der hun står på kjøkkenet, de smiler til hverandre.
– Prøv å være raus mot deg selv og dem rundt deg, skru ned tempoet og vær til stede i ferien, råder psykolog Catrin Sagen. Foto: Haley Rivera
Problemene blir tydeligere
For de fleste er sommerferien en etterlengtet oase. Endelig er det relativt varmt og lyst i dette landet og vi skal kose oss, nyte, lade batteriene og bruke opp feriepengene våre.
Men når hverdagsrutinene og den daglige strukturen forsvinner samtidig som forventningene til å ha det hyggelig øker, kan det bli vanskelig. De daglige problemene kommer ofte tydeligere frem i ferien. Dette skremmer mange, og det er lett å tenke at det hele forholdet er dårlig: «Det må være noe galt med oss som ikke engang fikser en ferie.»
De daglige problemene kommer ofte tydeligere frem i ferien.
Mange glemmer å slappe av
Det kan også virke som om mange får et urealistisk forhold til tid i ferien. Timeplanen er fullspekket med aktiviteter som fornøyelsesparker og utenlandsturer, samt vedlikehold av hus og hytte, rydding av boder og loft og sosiale sammenkomster med familie og venner.
I tillegg lurer en forventning om kvalitetstid med kjernefamilien, rom for spontanitet og masse kjærestetid. Mange glemmer dessverre å bruke ferien til å slappe av og ender opp med å være slitne og stresset, også ved feriens slutt.
Ofte har partene ulike forventninger og behov for hvordan tiden skal benyttes. Det er viktig å prøve å formidle behovene, og samtidig strekke seg etter å forstå partnerens:
«Jeg er så utrolig sliten, så jeg trenger å koble helt av. Hvis vi kan være alene noen dager først, vil det være lettere for meg å være sosial senere. Jeg vet du lengter etter å ha hagefest, og jeg vil gjerne være ordentlig tilstede sammen med deg.»
En god leveregel er at sier du ja, så spill med. Ikke vær sur. Ikke saboter.
Snakk til dere finner en løsning som passer for begge, ikke bli motvillig med på noe for så å surmule senere: “Jeg ville egentlig ikke på hytta, hater det primitive livet vi har der” eller “Å leie hus med foreldrene dine er det verste jeg vet, jeg gjør det bare for ungenes skyld”. En god leveregel er at sier du ja, så spill med. Ikke vær sur. Ikke saboter.
Sinne er ofte uttrykk for skuffelse
Det er ikke alltid like lett å uttrykke skuffelse, eller ensomhet. Ofte kommer det ut som sinne eller irritasjon, og kjenner vi oss angrepet av partneren, er det fort gjort å angripe tilbake.
Det er også slik at vi har vanskeligere for å regulere følelser når vi er slitne, og mange er nettopp slitne når ferien endelig kommer. Da blir lettere å krangle, hakke eller pirke på hverandre. Så det kan være godt å huske at hakking og masing som oftest er en protestadferd som uttrykker utmattelse, savn, tristhet eller skuffelse.
Vær raus!
Ferien en et tydelig avbrekk fra jobb og rutiner som kan være verdifullt i seg selv. Prøv å være raus mot deg selv og dem rundt deg, skru ned tempoet og vær til stede.
De hadde kjent hverandre i ti år og visste at til tross for at de kunne krangle og være uenige, ville de alltid lande på den fredelige siden. “Takk, for at vi er på samme lag!” sier Maria og kysser Olav på munnen, mens hun tenker “Ja, han skjønner meg! I kveld skal jeg legge meg tidlig. Endelig søvn!”. Olav ser inn i de brune øynene til Maria som han elsker så høyt, smiler og tenker “Ja, heldigvis! Vi tenker det samme! Vi skal definitivt ligge sammen i kveld”.
Se Catrin Sagen under Vårfestivalen, torsdag 3. mai klokken 13.00 på Cappelen Damm-huset i Akersgata i Oslo.
Ved ankomst får du en eksklusiv goodiebag med alt fra bøker til hudpleieprodukter, inspirerende magasiner og morsomme overraskelser. Vi serverer kanapeer og ikke minst noe sprudlende i glasset, med påfyll – og dermed er stemningen satt!
Inspirerende og morsomme forfattere
På scenen i den herskapelige Rokokkosalen står stjerneforfatteren Sarah Jio og komiker Else Kåss Furuseth fremfører utdrag fra suksessforestillingen Gratulerer.
Forfatter Lene Julsen forteller med et humoristisk skråblikk om suksessen med boken Naturmannen og jeg. Det blir intervju med forfatteren av Den røde adresseboken, Sofia Lundberg og Lucy Dillon forteller om boken som har solgt over 100.000 eksemplarer i Sverige og har sjarmert selveste Jojo Moyes – 100 umistelige ting.
Alt ligger til rette for en fantastisk og inspirerende kveld
Her er det duket for en kveld full av bobler, boksnakk, latter, interessante samtaler – rett og slett en herlig vårkveld! Tidligere TV2-programleder Kari Birkeland loser oss gjennom kvelden.
Gratis!
Arrangementet er gratis, og alle som kommer, får goodiebag, deilige kanapeer og bobler i glasset med påfyll.
På vårfestivalen er det hele 19 forskjellige arrangementer.
Med unntak av denne festkvelden i Rokokkosalen på Grand Hotel fredag kveld, og et arrangement med Bok & Bobler samme dag litt tidligere på kvelden (19.00), foregår alle arrangementene i Cappelen Damm-huset i Akersgaten i Oslo.
Det finnes tre typer par: de som er gode på ferie, de som er gode på hverdag og de som er gode på alt. Sommerferien ligger foran oss med surrende fluer, jordbær og solfylte dager – om vi er gode på ferie eller ikke.
Maria står på kjøkkenet, ser hvordan Olav med presisjon pakker bilen for ferien. Alle timene med Tetris på toalettet kommer til sin rett i dette sekund. Hun puster tungt, bare hun får sove litt vil alt bli bedre. Ikke styre sånn på hytta i år, bare nyte, snakke, lese og sove.
Olav lurer på hvorfor de må pakke så ufattelig mye hver ferie, de bruker jo aldri halvparten av tingene. Etter syv år med sommerferie på den samme hytta burde de vite bedre. Olav puster tungt, han tenker på det falleferdige annekset. Rive, bygge nytt og beise hytta, det burde være tid nok til alt sammen hvis de står på begge to. Han ser opp og møter blikket til Maria der hun står på kjøkkenet, de smiler til hverandre.
Problemene blir tydeligere
For de fleste er sommerferien en etterlengtet oase. Endelig er det relativt varmt og lyst i dette landet og vi skal kose oss, nyte, lade batteriene og bruke opp feriepengene våre.
Men når hverdagsrutinene og den daglige strukturen forsvinner samtidig som forventningene til å ha det hyggelig øker, kan det bli vanskelig. De daglige problemene kommer ofte tydeligere frem i ferien. Dette skremmer mange, og det er lett å tenke at det hele forholdet er dårlig: “Det må være noe galt med oss som ikke engang fikser en ferie”.
De daglige problemene kommer ofte tydeligere frem i ferien.
Mange glemmer å slappe av
Det kan også virke som om mange får et urealistisk forhold til tid i ferien. Timeplanen er fullspekket med aktiviteter som fornøyelsesparker og utenlandsturer, samt vedlikehold av hus og hytte, rydding av boder og loft og sosiale sammenkomster med familie og venner.
I tillegg lurer en forventning om kvalitetstid med kjernefamilien, rom for spontanitet og masse kjærestetid. Mange glemmer dessverre å bruke ferien til å slappe av og ender opp med å være slitne og stresset, også ved feriens slutt.
Ofte har partene ulike forventninger og behov for hvordan tiden skal benyttes. Det er viktig å prøve å formidle behovene, og samtidig strekke seg etter å forstå partnerens:
“Jeg er så utrolig sliten, så jeg trenger å koble helt av. Hvis vi kan være alene noen dager først, vil det være lettere for meg å være sosial senere. Jeg vet du lengter etter å ha hagefest, og jeg vil gjerne være ordentlig tilstede sammen med deg”.
Snakk til dere finner en løsning som passer for begge, ikke bli motvillig med på noe for så å surmule senere: “Jeg ville egentlig ikke på hytta, hater det primitive livet vi har der” eller “Å leie hus med foreldrene dine er det verste jeg vet, jeg gjør det bare for ungenes skyld”. En god leveregel er at sier du ja, så spill med. Ikke vær sur. Ikke saboter.
Det er ikke alltid like lett å uttrykke skuffelse, eller ensomhet. Ofte kommer det ut som sinne eller irritasjon, og kjenner vi oss angrepet av partneren, er det fort gjort å angripe tilbake.
Det er også slik at vi har vanskeligere for å regulere følelser når vi er slitne, og mange er nettopp slitne når ferien endelig kommer. Da blir lettere å krangle, hakke eller pirke på hverandre. Så det kan være godt å huske at hakking og masing som oftest er en protestadferd som uttrykker utmattelse, savn, tristhet eller skuffelse.
– Prøv å være raus mot deg selv og dem rundt deg, skru ned tempoet og vær til stede. Foto: Haley Rivera
Vær raus!
Ferien en et tydelig avbrekk fra jobb og rutiner som kan være verdifullt i seg selv. Prøv å være raus mot deg selv og dem rundt deg, skru ned tempoet og vær til stede.
De hadde kjent hverandre i ti år og visste at til tross for at de kunne krangle og være uenige, ville de alltid lande på den fredelige siden. “Takk, for at vi er på samme lag!” sier Maria og kysser Olav på munnen, mens hun tenker “Ja, han skjønner meg! I kveld skal jeg legge meg tidlig. Endelig søvn!”. Olav ser inn i de brune øynene til Maria som han elsker så høyt, smiler og tenker “Ja, heldigvis! Vi tenker det samme! Vi skal definitivt ligge sammen i kveld”.
Få flere gode råd når Catrin Sagen kommer til Vårfestivalen!
«En fortelling som når langt inn i hjerterøttene. Varme, sympati og evne til å leve med er kjennetegn for denne romanen som skildrer livet i Oslo rett etter andre verdenskrig.», skrev Emil Otto Syvertsen i Fædrelandsvennen om denne. Kjøp Byens spor på Cappelendamm.no.
«Tildelingen av St. Hallvard-medaljen til Lars Saabye Christensen er begrunnet i hans meget produktive forfatterskap i over 40 år. Handlingen i Lars Saabye Christensens mest kjente og kjære bøker er lagt til Oslo, deriblant romanene Amatøren, Beatles og Halvbroren. Flere av bøkene hans er også filmatisert.
Dette er en munter og vemodig roman om fire Beatles-frelste Oslogutter av årgang 1951, fra de som syvendeklassinger står på spranget inn i voksenverdenen. Kjøp Beatles på Cappelendamm.no.For Halvbroren fikk Lars Saabye Christensen Brageprisen og Nordisk råds litteraturpris. Kjøp den på Cappelendamm.no.
Lars Saabye Christensen har mottatt en rekke av de fremste litterære priser og utmerkelser i Norge, samt Nordisk råds litteraturpris. I 1992 mottok han en av Oslo kommunes kunstnerpriser.
Beatles er den store oppvekstromanen for alle i Oslo, spesielt for de som vokste opp på 50- 60- og 70-tallet, men den treffer også yngre generasjoner med sitt budskap om hva det vil si å være ung, å vokse opp. En annen av hans mest kjente bøker, Halvbroren, er solgt i 200.000 eksemplarer og til 22 land. Boken ble belønnet med priser som Brageprisen, Nordisk råds litteraturpris og
Bokhandlerprisen.
Lars Saabye Christensen er en av de store Osloforfatterne. Svært mange vil kunne identifisere seg med hans oppvekstunivers i det sorgmuntre Oslo. Han har også engasjert seg aktivt for å hjelpe frem nye talenter i norsk litteratur.
I sitt forfatterskap har Lars Saabye Christensen med enkle midler og kunstnerisk fantasi maktet å levendegjøre de mennesker han skriver om, på en måte som har gjort det til en stor og gledelig opplevelse å lese hans dikt og romaner. »
St. Hallvard – Oslo bys høyeste utmerkelse
«St. Hallvard-medaljen er hovedstadens spesielle heder til personer som har gjort en verdifull innsats for Oslo kommune eller på annen måte gjort seg fortjent til byens påskjønnelse. Medaljen er Oslo bys høyeste utmerkelse, og navnet er hentet fra byens skytshelgen, St. Hallvard (ca. 1020 – 1048)», skriver Oslo kommune på sine hjemmesider.
St. Hallvard-medaljen 2018 deles ut av ordfører Marianne Borgen i Oslo rådhus på St. Hallvarddagen, tirsdag 15. mai.
Diktene og kortprosatekstene i Leilighetsdikt for hjemløse er skrevet av Tom Stalsberg og undertegnede. Men, de er lagt i munnen på de to romanpersonene, Elling og Alfons Jørgensen. Sistnevnte dukker for første gang opp i den tredje romanen om Elling, Brødre i blodet (Cappelen 1996). Elling har etter mye om og men våget seg inn på en poesikveld på Café Nordraak i Oslo, men her blir han både skuffet og provosert over det han hører fra scenen.
Det samme gjelder en eldre kar som henger i baren ved siden av ham, Alfons Jørgensen. Alfons og Elling bestemmer seg for å forlate Nordraak og heller ta ett glass eller to sammen et annet sted. Dette blir opptakten til et kameratskap som Elling senere omtaler som «det eneste vennskapet som ikke har blitt påtvunget meg av andre.»
Og, hva Alfons ikke kan vite, er at Elling den samme kvelden går rundt med et nyskrevet dikt på innerlommen, dette som senere skal bli spredd i store opplag i Oslo.
Alfons Jørgensen en kapasitet i moderne norsk lyrikk
Hva Elling ikke vet på dette tidspunktet, er at Alfons Jørgensen er en kapasitet innenfor moderne norsk lyrikk. Flere tiår tidligere har han gitt ut to kritikerroste diktsamlinger – før han så brått, og av grunner ingen kjenner, har parkert lyrikken og pennen for godt.
Og, hva Alfons ikke kan vite, er at Elling den samme kvelden går rundt med et nyskrevet dikt på innerlommen, dette som senere skal bli spredd i store opplag i Oslo. Diktet, skrevet etter et rystende møte med en dritings og høygravid Reidun Nordsletten, går som følger:
Vi fant henne i trappen Håret, en sort ravnevinge som vinden slo mot det uvaskede linoleumet. Vi la henne på sengen, og så at englene allerede hadde besvangret henne.
Mye mer enn trygdet lediggang
Dette vesle diktet skaper en voldsom bevegelse i Elling, som nå aner en mulig fremtid som rommer noe annet og mye mer enn trygdet lediggang og masseproduksjon av velmenende leserbrev i skrinne lokalaviser. Noen ordinær diktertilværelse kan han imidlertid ikke tenke seg. Et sted skriver han:
«Jeg ville være de misforståttes mann. Jeg ville aldri la meg kjøpe, aldri hausses opp av nevrotiske bibliotekarer eller bokanmeldere. Jeg ville søke de nye vennene mine i de mørke krokene der de nådeløse konspirasjonsteoriene ble klekket ut. Ja, jeg ville ikke engang gi ut bøker, fant jeg ut. Ikke gå duknakket fra forlag til forlag, der forståsegpåere satt på fete lønninger og strødde om seg med smulene sine. Mine dikt, for nå forsto jeg at det ville komme flere, ville bli funnet risset inn i toalettdører, skrevet med tusj på trappegelendere, de ville nå frem til sitt publikum der publikum minst ventet det. Korte, kjappe anslag mot hverdagens grå tristesse. Gjennomtenkte ordgranater som kunne sprenge hull i muren av overfladiskheter som omga oss alle, og tok fra oss selve livsgnisten.»
Og så en dag, helt uten at jeg har planlagt det slik, begynner det å dukke opp kortprosatekster og enkelte dikt signert «E». Først blir jeg nokså overrasket, siden jeg selv ikke skriver dikt
Hele Norges «surkålpoet»
Dette ene diktet, uten tittel, spres så i stort antall i strøket rundt Majorstua, det legges inn i telefonkataloger og puttes i postkasser, ja, Elling holder til og med hva han lover, han skjærer det inn med kniv i toalettdøren på stamstedet Larsen. Dette før han til slutt kommer på den geniale ideen å smugle de poetiske linjene inn i surkålpakninger i et stort antall dagligvareforretninger i hovedstaden. Noe som faktisk gjør ham til hele Norges «surkålpoet», når Dagbladet blir oppringt av en forbauset Kaare Svingen som holder surkålpakken, og diktet, i været foran avisens fotograf. Honnør får han også av den for lengst pensjonerte poeten Alfons Jørgensen, når denne skjønner hvordan alt henger sammen.
Men, hvor blir det så av den mystiske «E» eller Elling av? Surkålpoeten som bare den aller innerste krets kjenner identiteten til? Han følger Alfons Jørgensens eksempel, og tier. Frem til nå har de få linjene om den besvangrede Reidun Nordsletten vært det eneste diktet vi kjenner til fra og med og av poeten Elling.
I Elsk meg i morgen, den fjerde og foreløpig siste romanen om ham, har han noe helt annet å bale med – og etter det blir han faktisk borte for meg. I fjorten år.
I 2013 dukker han imidlertid opp i bakhodet mitt, som blogger.
Elling dukker opp igjen i 2013 som blogger
I 2013 dukker han imidlertid opp i bakhodet mitt, som blogger. Disse bloggene begynner jeg så å reise litt rundt med, og fra våren 2017 innleder Tom Stalsberg og jeg et samarbeid. Forestillingen bygges ut, og forsterkes med Toms fotografier. Vi oppretter også en side på Facebook (Elling-nytt) der vi rapporterer fra turneer og enkeltforestillinger. Og så en dag, helt uten at jeg har planlagt det slik, begynner det å dukke opp kortprosatekster og enkelte dikt signert «E». Først blir jeg nokså overrasket, siden jeg selv ikke skriver dikt, men jeg tror jeg regner det som en slags positiv smitteeffekt av Toms stadige poetiske nærvær, og lek med ord i leiebilen, og rundt om på diverse hotellbarer. På den måten stiger også minnet om den for lengst avdøde lyrikeren Alfons Jørgensen frem, samt bruddstykker av hans etterlatte materiale. Disse diktene utgjør denne bokens andre halvdel.
Er det riktig – i virkelighetslitteraturens navn – å offentliggjøre disse diktene?
Så kan man naturligvis – i virkelighetslitteraturens navn – spørre om det er riktig å offentliggjøre dem når Alfons Jørgensen selv valgte å la dem bli i en (riktig nok oppdiktet) skuff. Og, hva med Elling som «ikke ville gå duknakket fra forlag til forlag der forståsegpåere satt på fete lønninger og strødde om seg med smulene sine»?
Tom og jeg har selvsagt vurdert dette særs nøye. Og, når vi nå likevel har valgt å trykke dette materialet, er det først og fremst fordi vi mener at det kan ha en viss interesse for dem som – på forskjellig vis – forholder seg til Elling og hans verden. Dessuten er det ingen som har måttet gå duknakket noe sted, og de smulene Cappelen Damm strør om seg med i forbindelse med dette hallingkastet av en lynrask utgivelse, er faktisk så fulle av velvillighetens smult og smør, at alle eventuelle klagebrev vil gå uåpnede tilbake til avsender. Til og med i oppkrav hvis mulig.
Vinner av Tarjei Vesaas debutantpris for boken Europa, som hun debuterte med i 2014. Samme år fikk hun Saabye Christensen-stipendet for debutromanen.
Tidligere redaktør for tidsskriftet Fanfare.
Utdannet fra Tekst-linjen ved Westerdals.
– Jeg skriver jo det, at jeg har fått en rød skade på synet som jeg ikke kan bli kvitt, sier Amalie Kasin Lerstang om oppveksten på Notodden, og hvordan den har formet hennes syn på omverdenen. I diktsamlingen Vårs får vi et nærmere innblikk i hvordan byens historie har formet familiens politiske bevissthet.
Kan du si noe om forholdet mellom politikk og håp i diktene?
– Jeg kommer nok ikke helt unna at jeg har skrevet boka mens det både var valg i USA og i Norge, med et utfall jeg ikke var så fornøyd med. Jeg tror jeg fant litt trøst i å studere arbeiderbevegelsen som vokste frem i Notodden da Norsk Hydro etablerte seg der, som ble stor og viktig. Jeg tror jeg fant trøst i å se at de hadde et fellesskap som kjempet for rettigheter for flere, at de gikk sammen og klarte å få gjennomslag for de endringene. Det er det håpefulle der da. Jeg prøver å se hva vi kan lære av arbeiderbevegelsen, hvordan de jobbet og hva den har gitt oss som vi i dag har glemt litt? Jeg ønsket å studere hvordan kampene arbeiderbevegelsen tok har virket videre i min familie, i Notodden by, men også i samfunnet generelt.
I Amalie Kasin Lerstangs nye diktsamling står 1.mai-togets faner side om side med rånerbilers senka understell, osteboller og jenter som lukter røyk. Kjøp Vårs på Cappelendamm.no
Jeg ønsket å studere hvordan de kampene som arbeiderbevegelsen tok har virket videre i min familie, i Notodden by, men også i samfunnet generelt.
Hvordan kom diktsamlingen til?
– Jeg hadde egentlig skrevet på en annen roman siden jeg ga ut den første (Europa, red.anm), men så skjønte jeg etter hvert at nei, dette er jo ikke bra nok, og at det det skorter på er at jeg ikke er så engasjert i historien. Så da kasta jeg det over båten og begynte å skrive på Notodden-greiene istedenfor. Og da kom det bare masse der, det hadde bare ligget og vaka. Når man vokser opp på Notodden er historien veldig tilstede i bybildet fordi Hydro sine gamle fabrikker ligger nederst ved kaien. Jeg tror jeg bare har blitt mer og mer nysgjerrig på den historien. Jeg har jo kunnet litt og lært litt hjemme, men jeg har aldri satt meg ordentlig ned for å finne ut hvor stort industrieventyret som startet i Notodden egentlig var.
Bestemoren din går under navnet ”Dronningbia” i flere av diktene. Hvilken betydning har bestemoren din hatt for diktsamlingen?
– Hun blir jo på en måte et symbol på en annen tid med andre kamper. Slik hun er skildret i boka har hun klare meninger og liksom en slagord-aktiv-filosofi. Jeg tenker at jeg-et i boka ser til bestemoren for en trøst, eller hjelp, i en tid som virker veldig kaotisk for jeg-et, og for meg personlig. Hun er den klare røsten som vet hva hun mener. Av og til trenger man det. Noen leder-skikkelser som kan gi en selvtillit på at en også kan si ting høyt.
– Jeg kommer nok ikke helt unna at jeg har skrevet boka mens det både var valg i USA og i Norge, med et utfall jeg ikke var så fornøyd med. Jeg tror jeg fant litt trøst i å studere arbeiderbevegelsen som vokste frem i Notodden, sier Amalie Kasin Lerstang om sin nye diktsamling Vårs (Foto: Kristine Helliesen)
Hvordan har oppveksten på Notodden formet ditt blikk på omverdenen?
– Jeg føler at oppveksten på Notodden har gjort meg bevisst på klasseforskjeller, rett og slett. Noen hater å komme fra et lite sted, jeg elsker det jo. Jeg liker at du ikke har noe valg i forhold til skole for eksempel, sånn at du må gå i klasse med mennesker fra alle mulige samfunnslag.
Du har tidligere blitt plassert i kategorien ”ung og sint kvinne”, kjenner du deg fremdeles igjen i det?
– Var det ikke Berit Ås (kvinnesaksforkjemper og Sv-politiker red.anm) eller noe i klassekampen som for noen uker siden sa at hvis jeg slutter å være sint så tror jeg at jeg dør? Det er kanskje litt sånn. Men jeg vet ikke jeg, nå blir jeg tretti år til høsten, så da kan jeg ikke lenger skjule meg bak at jeg er ung. Jeg synes i hvert fall det er spennende å jobbe med engasjement når jeg skriver. Ikke som en plakat-tekst liksom, men jeg trenger å ha en tematikk jeg engasjerer meg i om jeg skal skrive det ferdig.
Hva må et dikt ha for å være komplett i dine øyne?
– Jeg tror ikke jeg er der at jeg har noe svar på det ennå. Det er en følelse bare tror jeg for meg. Men jeg har jobbet litt for at diktene ikke skal være så komplette. Jeg har ønsket at de skal ha noe muntlig ved seg, noe kommunikativt, og at de skal stå i stil til den neppå-heten jeg føler Notodden har. Kanskje de er komplette når de feiler litt? I akkurat dette tilfellet så tror jeg det. De diktene som er litt irriterende, eller kanskje litt feil, det er de jeg liker best.
«Europa» er en lavmælt roman, skrevet i et stilisert og deskriptivt språk, om destruktive menneskers forsøk på å nå frem til hverandre. Kjøp «Europa» på Cappelendamm.no
De diktene som er litt irriterende, eller kanskje litt feil, det er de jeg liker best.
Det er jo en samling der diktene henger sammen?
– Ja, det er et narrativ som følges hele veien, selv om det er fragmentert. Så ja, kanskje diktet er komplett når det kommuniserer med de andre diktene, på et eller annet nivå.
Kommer du til å skrive flere diktsamlinger?
– Kanskje. Det jeg har begynt å skrive på nå kan fort kalles dikt, eller kortprosa. Nå skal jeg ikke si noe for sikkert, men jeg liker den formen. Det er en deilig form når man tar eierskap over den. Jeg tror det for min del handler om å teste nye former, og at jeg ikke ønsket å gjøre det samme som Europa var. At jeg hadde behov for å gjøre noe annet.
Annabelle Despard
