Cappelen Damms store Vårfestival (alle arrangementer er gratis!) går av stabelen torsdag 3. mai til og med lørdag 5. mai. Klokken 12 lørdag vil grønt er skjønt-forfatterne Hanne Cecilia Aass, Mia Frogner og Tommy Tønsberg dele sin inspirasjon for en grønnere hverdag.
Som en oppladning til festivalen gir vi Hanne Cecilia Aass’ enkle bud for å komme i gang med å gjøre hverdagen litt grønnere. Tipsene er hentet fra boken hennes Naturligvis, så her er det bare å sette i gang:
1. Si nei takk til uadressert post. På ett år får man omtrent 50 kilo reklame i postkassa. Papir lages av trær, og 50 kilo tilsvarer et 12 meter høyt tre, sånn omtrent. På ti år blir dette en hel liten skog.
2. Bruk færre plastposer. Vi nordmenn bruker omtrent 1 milliard plastposer hvert år, ifølge enkelte beregninger. Det vil si 200 poser på hver av oss, og i snitt brukes de bare i 20 minutter. Hver gang en slik plastpose havner i naturen, tar det 10–100 år før den er brutt ned. Skaff deg derfor et handlenett eller bruk plastposene flere ganger.
3. Installer sparedusj. Vannforbruket ved dusjing vil reduseres til omtrent halvparten hvis du har sparedusj. Og mengden energi som brukes på å varme opp dusjvann, reduseres tilsvarende.
4. Senk temperaturen i hverdagsrommet med 1–2 grader. Om natten kan du senke temperaturen med hele 5 grader i rom der ingen oppholder seg. Er panelovnene moderne nok, kan du styre alt dette med en app på mobilen. Kle på deg hvis du fryser.
5. Lær deg riktig vedfyring. I byer kan det (særlig vinterstid) være veldig dårlig luftkvalitet, mye fordi folk fyrer feil. Riktig vedfyring får du ved å bruke tørr ved, helst kortreist. Veden skal tennes opp fra toppen, og bruk opptenningsbriketter framfor avispapir. Sørg for å fyre med nok luft, slik at det alltid er flamme.
6. Skift til energismarte hvitevarer og TV. Etter hvert som du blir nødt til å bytte ut de gamle produktene dine, gå inn på energismart.no og finn tilsvarende nye produkter som er mest mulig energieffektive. Strømforbruket på slike maskiner kan ofte halveres.
7. Ikke bruk tørketrommel hvis du ikke må. Da bruker du mindre strøm, og klærne blir også mindre slitt.
8. Tenk sameie. Gå sammen med naboer om å eie ting dere ikke trenger så ofte, som for eksempel tilhenger, motorsag eller høytrykksspyler.
9. Gi bort opplevelser og tjenester i stedet for gaver. Folk flest har mer enn nok saker og ting.
10. Spre det miljøvennlige ordet.
Dyrk grønnsaker og urter selv!
Tommy Tønsberg er landets kanskje fremste hageekspert, og har skrevet flere inspirerende bøker til hvordan du kan dyrke dine egne godsaker i hagen eller hvordan du kan gå fra ikke å ha grønne fingre til å bli rene hageeksperten!
– For noen er det å dyrke sine egne grønnsaker en måte å spe på matbudsjettet. Noen gjør det for å prøve å være så selvforsynte som mulig, mens andre synes det er viktigst å vite hvor grønnsakene kommer fra, hvordan de er dyrket og kanskje lære barna hvordan mat blir til. For andre igjen er gleden ved å dyrke det viktigste, forteller Tommy Tønsberg – som er aktuell med pocketbøkene Hagekalender, Grønnsaker og Urter og spiselige blomster.
Lørdag 5. mai klokken 12 tar han turen til Cappelen Damm-huset for å dele sine aller beste tips til hvordan du kan dyrke grønnsaker og urter i egen hage!
Mia Frogner, forfatteren av bestselgeren Grønn Bonanza kommer også. Hun vil dele sine erfaringer om hvordan du kan skape et grønt kjøkken. Til høsten er hun aktuell med kokebokoppfølgeren Grønnere – det er bare å glede seg
I en konfirmasjonstale gjør det ingen ting om man bruker de mest kjente diktene, for her handler det om å nå inn til både konfirmanten og til gjestene. Disse tre diktene av Karin Boye, Nordahl Grieg og Trond Viggo Torgersen sier noe vesentlig om den perioden i livet konfirmanten er.
1. Karin Boye – Ja visst gör det ont
Karin Boyes Ja visst gör det ont er et av Nordens mest kjente. Det er like vakkert i dag som da det ble skrevet for nesten åtti år siden, og et flott dikt til konfirmanten. Det ble publisert i Karin Boyes samling För trädets skull som kom ut i 1935.
JA VISST GÖR DET ONT
Å lese et dikt til konfirmanten er en fin del av en tale i konfirmasjonen. Her er tre klassiske som ikke slår feil, og som på hver sin måte snakker til ungdommen (Foto: Hannah Busing)
Ja visst gör det ont när knoppar brister.
Varför skulle annars våren tveka?
Varför skulle all vår heta längtan
bindas i det frusna bitterbleka?
Höljet var ju knoppen hela vintern.
Vad är det för nytt, som tär och spränger?
Ja visst gör det ont när knoppar brister,
ont för det som växer
och det som stänger.
Ja nog är det svårt när droppar faller.
Skälvande av ängslan tungt de hänger,
klamrar sig vid kvisten, sväller, glider –
tyngden drar dem neråt, hur de klänger.
Svårt att vara oviss, rädd och delad,
svårt att känna djupet dra och kalla,
ändå sitta kvar och bara darra –
svårt att vilja stanna
och vilja falla.
Då, när det är värst och inget hjälper,
brister som i jubel trädets knoppar.
Då, när ingen rädsla längre håller,
faller i ett glitter kvistens droppar,
glömmer att de skrämdes av det nya,
glömmer att de ängslades för färden –
känner en sekund sin största trygghet,
vilar i den tillit
som skapar världen.
Trond Viggo Torgersen har ikke samme klassiker status som Karin Boye, men sangen «Tenke sjæl» brukes i mange borgerlige konfirmasjons-seremonier. Det er en flott og viktig tekst som selvsagt egner seg like godt til en allsang som til en tale – hvis gjestene da kjenner melodien.
TENKE SJÆL
Du vekker ‘æ sjæl og kjenner æ helt aleine
Du kjenner at nå, det er nå du må stå for det du gjør sjæl
Skaffe ‘ræ lønn – aleine
Lage ‘ræ mat – aleine
For nå må du finne ut hvem du er
De gir ‘række fri, de gamle vil ha dæ hjemme
De trøkker ræ’ ned og gir deg’ke fri til å tenke sjæl
Starte et liv – aleine
Tenke ut alt – aleine
For da (For da) Får du fri (Får du fri) Får du prøvd hva du vil bli
Tenke sjæl og mene,måtte stå for det du sa
Ikke vri deg unna,ikke være likeglad
Ikke late som du ikke mente det du sa
Ikke si som andre
Du må tenke sjæl
En dag er det slutt, så står du der helt aleine
Du kan ikke gå til skolen mer nå, du må starte sjæl
Skaffe ‘ræ klær – aleine
Finne ‘ræ jobb – aleine
For da (For da) Får du fri (Får du fri)
Får du prøvd hva du vil bli
Tenke sjæl og mene,måtte stå for det du sa
Ikke vri deg unna,ikke være likeglad
Ikke late som du ikke mente det du sa
Ikke si som andre
Du må tenke sjæl
Nordahl Grieg – Til ungdommen
Til ungdommen (også kjent som Kringsatt av fiender etter åpningsordene) er også ett av Nordens mest kjente dikt. Det ble skrevet i 1936 av Nordahl Grieg. Mange kjenner også dette diktet som sang, men det fikk først Otto Mortensens melodi i 1952. Så også dette diktet egner seg som sang eller kun som et dikt i din strålende konfirmasjonstale.
TIL UNGDOMMEN
Kringsatt av fiender, gå
inn i din tid!
Under en blodig storm –
vi dig til strid!
Kanskje du spør i angst,
udekket, åpen:
hvad skal jeg kjempe med,
hvad er mitt våpen?
Her er ditt vern mot vold,
her er ditt sverd:
troen på livet vårt,
menneskets verd.
For all vår fremtids skyld,
søk det og dyrk det,
dø om du må – men:
øk det og styrk det!
Stilt går granatenes
glidende bånd.
Stans deres drift mot død,
stans dem med ånd!
Krig er forakt for liv.
Fred er å skape.
Kast dine krefter inn:
døden skal tape!
Elsk – og berik med drøm –
alt stort som var!
Gå mot det ukjente,
fravrist det svar .
Ubygde kraftverker,
ukjente stjerner –
skap dem, med skånet livs
dristige hjerner!
Edelt er mennesket,
jorden er rik!
Finnes her nød og sult,
skyldes det svik.
Knus det! I livets navn
skal urett falle.
Solskinn og brød og ånd
eies av alle.
Da synker våpnene
maktesløs ned!
Skaper vi meneskeverd,
skaper vi fred.
Den som med høire arm
bærer en byrde,
dyr og umistelig,
kan ikke myrde.
Dette er løftet vårt
fra bror til bror:
vi vil bli gode mot
menskenes jord.
Vi vil ta vare på
skjønnheten, varmen –
som om vi bar et barn
varsomt på armen!
Fant du ikke et dikt som passet til din konfirmant?
Sjekk spalten vår Ukas dikt:
Som barn var jeg mye sammen med min farmors søster Doris. Hun giftet seg aldri, og da bestemoren min døde – altfor ung – flyttet Doris inn og tok vare på pappa og bestefaren min. Doris var en sånn type som bakte og lagde mat, og hadde alltid en klem på lur. Hun fortalte de mest vidunderlige historier om barndommen og ungdomstiden sin. De siste dagene av livet sitt var hun alene, og da vi kom til leiligheten hennes for å rydde etter hennes død, fant jeg en adressebok i bokhyllen i gangen. Den var full av navn jeg ikke kjente, og majoriteten med en strek gjennom dem og ordet DØD skrevet i skjelvende bokstaver i margen. Da jeg så dette ble jeg så opprørt, og det var så vondt å innse hvor ensom hun måtte ha vært de siste årene i livet sitt. Det var noe jeg aldri helt kunne glemme, og det var det som ga meg ideen til Den røde adresseboken mange år senere.
Adresseboken var full av navn jeg ikke kjente, og majoriteten med en strek gjennom dem og ordet DØD skrevet i skjelvende bokstaver i margen.
Den Doris som jeg kjente, levde ikke et like spennende liv som min karakter. På dette bildet feirer hun sin 80-årsdag. Foto: Dagmar Andersson.
Den virkelige Doris
Den Doris som jeg kjente, levde ikke et like spennende liv som min karakter. På dette bildet feirer hun sin 80-årsdag. En annen slektning av meg har også spilt en rolle i inspirasjonen til boken. Min morfars onkel var en kunstner, Gösta Adrian-Nilsson – også kjent som GAN. Folk snakket alltid om ham da jeg var liten. Moren min hadde bare møtt ham et par ganger, men hun kunne huske leiligheten hans i Bastugatan i Stockholm. Maleriene som stod stablet opp langs veggen og lukten av terpentin. Verdien av hans malerier ble stadig høyere i min barndom, og tjenestepiken som arvet fra ham ble nevnt innimellom. Ikke med navn, hun var bare tjenestepiken. Jeg tenkte så mye på hvem hun var. Ikke engang nå vet jeg ikke hvem hun er. Jeg bestemte meg derfor for å dikte opp livet hennes, og tillate min Doris å møte Gösta på en fest holdt av en fransk madame. Historien utviklet seg derfra.
Modellivet i Paris
Å bli kastet ut i verden som ung jente er noe jeg vet mye om. Selv var jeg bare tretten da jeg ble oppdaget som modell, og noen år etter ble jeg sendt til Paris alene i feriene. Jeg kan fortsatt huske hvordan det føltes å gå av flyet og ta heisen ned i ankomsthallen på Charles de Gaulle den første gangen.
«Minner, kjærlighet og venner i en fantastisk roman … en fascinerende reise i tid og rom.» Allas
Damen som eide modellbyrået kom og hentet meg, og jeg bodde hos henne. Jeg delte sovesofa med en annen ung modell, og vi fikk ikke lov til å spise etter klokka 18.00 på ettermiddagen. Den andre jenta snakket bare fransk, så vi kunne ikke snakke med hverandre.
Den røde adresseboken er en gripende relasjonsroman som spenner over et helt liv og tar leseren med på en reise til svunne tiders Paris, New York og Stockholm. Les mer og kjøp boken på cappelendam.no.
På egenhånd
I løpet av dagen og store deler av kvelden var jeg overlatt til meg selv. Vi fikk kart over Paris og en del adresser som vi skulle besøke for å gå på castinger – møter hvor vi skulle bli vurdert for mulige jobber. Vi dro ikke sammen, alle fikk ulike adresser og ulike avtaler. For en som aldri hadde kjøpt t-bane før og knapt vært i en storby, så var det ikke enkelt å finne ut av metrosystemet i Paris. Men jeg fant ut av det til slutt.
«Det er fascinerende lesning som går under huden … en suveren bok og en oppsummering av hva det vil si å være menneske og de omstendighetene som former oss.» Kulturbloggen
I årene som fulgte bodde jeg i en leilighet med flere andre modeller. Sta som jeg var ville jeg fortsette studiene, og jeg var den eneste som var der på sommeren og i andre ferier. Til slutt byttet jeg ut Paris med Milano. I tjueårene prøvde jeg også lykken i New York. Dessverre ble jeg, akkurat som Doris i boken min, avslått av en agent som ønsket at jeg skulle slutte å spise i noen uker, for å gå ned mer i vekt. Fra syltynn til anorektisk. Det kunne jeg ikke gå med på, så med tårer i øynene kjøpte jeg billett på neste fly hjem og fortsatte studier i stedet. Det var slutten på min modellkarriere.
Om bare Doris visste hvilken fantastisk reise hun har inspirert til.
Den viktige livserfaringen
Helt siden Doris døde har jeg tenkt mye på alderdom og ensomhet. Og om hvordan vi av og til glemmer livserfaringen de eldste har med seg. Og om hvordan vi har sluttet å spørre spørsmål. Da jeg fant adresseboka til Doris, følte jeg meg så skyldig fordi jeg ikke hadde besøkt henne oftere de siste årene av livet. Etter at romanen min har blitt publisert, har mange lesere kontaktet meg for å si at det har inspirert dem til å besøke de gamle familiemedlemmene oftere. Det er så fantastisk, og det gjør meg så glad.
Om bare Doris visste hvilken fantastisk reise hun har inspirert til.
Sofia Lundberg (f. 1974 i Västerås) er forfatter, journalist og pedagog. Hun har tidligere gitt ut to faktabøker om barn. Den røde adresseboken har blitt en internasjonal suksess og er solgt til nærmere tretti land.
Jeg har vært en totalt hengiven Bruce Springsteen-fan siden Born to Run kom ut i 1975. For omtrent tjue år siden var jeg så heldig å spise middag med Nick Hornby i Aschehoug-villaen. Naturlig nok kom vi inn på musikk, og Hornby og jeg hadde én ting felles: Vi elsket Bruce og «Thunder Road» fra albumet Born to Run var den låta vi hadde hørt flest ganger i våre liv. Som så mange andre opplevde vi begge at den egentlig var skrevet for oss. Det er den følelsen bare store diktere og sangere kan skape. Nick Hornby har skrevet et gnistrende godt essay om dette i 31 songs.
Born to run er rock’n roll, i tone, fortelling og stil, og den er en dypt personlig selvbiografi og en saga om det moderne USA. Kjøp den i pocket på cappelendamm.no.
Selvbiografien Born to run
For to år siden kom Bruce Springsteens selvbiografi ut. Den het naturlig nok Born to Run. Der beskriver Bruce Springsteen oppveksten i Freehold i New Jersey, blant «poesi, fare og mørke» som ga næring til fantasien hans. Han forteller levende om den ubendige trangen til å bli musiker – fra de første årene som bar-bandenes konge i Asbury Park til The E Street Bands tilblivelse og stigende suksess. Hudløst og ærlig forteller han også for første gang om de personlige kampene som har inspirert ham til å skrive sine beste låter, og avslører hvorfor sangen «Born to Run» har langt dypere selvbiografiske lag enn vi tidligere har vært klar over.
Tenk deg 500 sider som er som «The River» eller «Born to run»
Born to run er blitt en av klassikerne i rocken, men også boken Born to run ble en enorm suksess. Den er rock’n roll, i tone, fortelling og stil, og den er en dypt personlig selvbiografi og en saga om det moderne USA. Du kjenner igjen den samme myk-harde blandingen av poesi og røff formidling som The Boss har i sangene sine. Tenk deg en bok på 500 sider som er som «The River» eller «Born to run», og spør deg selv så om det finnes noen annen bok du heller hadde sett fantes.
Born to run i tekst og på video
Pop og rock har for mange tatt over lyrikkens plass. Bruce Springsteen og sanger som «Born to run» er beviset på at det ikke nødvendigvis er feil. Her er den glitrende teksten, og under ser du Bruce selv synge den.
Bon to run
In the day we sweat it out on the streets of a runaway American dream
At night we ride through the mansions of glory in suicide machines
Sprung from cages out on highway nine,
Chrome wheeled, fuel injected,and steppin’ out over the line
H-Oh, Baby this town rips the bones from your back
It’s a death trap, it’s a suicide rap
We gotta get out while we’re young
‘Cause tramps like us, baby we were born to run
Yes, girl we were
Wendy let me in I wanna be your friend
I want to guard your dreams and visions
Just wrap your legs ’round these velvet rims
And strap your hands ‘cross my engines
Together we could break this trap
We’ll run till we drop, baby we’ll never go back
H-Oh, Will you walk with me out on the wire
‘Cause baby I’m just a scared and lonely rider
But I gotta know how it feels
I want to know if love is wild
Babe I want to know if love is real
Oh, can you show me
Beyond the Palace hemi-powered drones scream down the boulevard
Girls comb their hair in rearview mirrors
And the boys try to look so hard
The amusement park rises bold and stark
Kids are huddled on the beach in a mist
I wanna die with you Wendy on the street tonight
In an everlasting kiss
One, two, three, four!
The highway’s jammed with broken heroes on a last chance power drive
Everybody’s out on the run tonight
But there’s no place left to hide
Together Wendy we can live with the sadness
I’ll love you with all the madness in my soul
H-Oh, Someday girl I don’t know when
We’re gonna get to that place
Where we really wanna go
And we’ll walk in the sun
But till then tramps like us
Baby we were born to run
Oh honey, tramps like us
Baby we were born to run
Come on with me, tramps like us
Baby we were born to run
Lars Saabye Christensens bestselgende roman Beatles gir et levende og billedrikt inntrykk av en tid dagens unge selv ikke har opplevd, men som stadig nye ungdomsgenerasjoner trykker til sitt hjerte – et klassisk og trygt valg å gi i konfirmasjonsgave. Dette er en munter og vemodig roman om fire Beatles-frelste Oslogutter av årgang 1951, som selv står på spranget inn i voksenverdenen. Fortellingen om de fire ungdommene Kim, Seb, Ola og Gunnar som vokste opp i Oslos nest beste vestkant, i en tid full av drømmer og forvirring, inneholder en spenning, latter, gråt og gjenkjennelse som knapt noen annen norsk roman i moderne tid.
Alkymisten har vært en av de mest elskede og inspirerende bøkene de siste 20 årene, og fortsatt oppdager nye generasjoner denne banebrytende moderne klassikeren. Boken forteller om den andalusiske gjetergutten Santiago og hans drøm om å finne en av verdens rikeste skatter. Han reiser fra Spania til Tanger og gjennom ørkenen i Egypt til et skjebnesvangert møte med alkymisten. En bok om å lytte til hjerte sitt, forstå tegnene livet gir, og følge drømmene sine.
Tove Nilsens gjennombruddsroman har allerede blitt en klassiker blant moderne oppvekstromaner. Boken er en barndomsskildring fra Bøler i Oslo, fra den aller første drabantbygenerasjonen, der tre 11-åringer suger til seg alle inntrykkene fra voksenverdenen, og på det livet de i alle fall ikke vil kopiere.
”Dette er en av de mest innsiktsfulle og váre bøker om et ungt jentesinn som noen gang er skrevet i Norge” skrev NRKs anmelder.
VG var også begeistret i sin anmeldelse: ”Her slåss prektighet med rampete opprør, fantasi med virkelighet, Dostojevskij med filmstjerneromantikk, barnet med kvinnen. Dette er frydefull lesning.”
Tilværelsens uutholdelige letthet, av Milan Kundera
Dette er en roman om kjærlighet, tilfeldigheter, sjalusi, trofasthet, alvor, letthet og svik. Hvor slutter det ene og begynner det andre? Hva er kjernen i det hele? Kundera fastslår ingenting. Gjennom karakterene skildrer han paradoksene og nyansene i tilværelsen. Boken er en klassiker fra en av Europas største samtidsforfattere, komponert som forbindelser av fortelling, drøm og refleksjon.
Boken er oversatt til norsk av Kjell Olaf Jensen og Michael Konupek.
Fortellingen handler om Elsi Lund fra Collets gate i Oslo som selv skal konfirmeres. Noe hun gruer seg til fordi hun ikke har bryster. Broren Yngve gruer seg fordi han ikke tror på Gud. Handlingen følger Elsi gjennom tenårenes korsveier frem til hun er 18 år, gjennom realskole og gymnas, en tid der klasseskillene har nådeløs betydning. Boken er en selvstendig fortsettelse av «Små nøkler store rom».
«Igjen og igjen har forfatteren vist at hun på sjeldent vis nettopp evner å skildre de «pene pikenes» følelsesliv, deres drømmer, lengsler og stengsler. Slik blir «Poplene på St. Hanshaugen» for en solid bekreftelse å regne.» Dagbladet
Frøydis er 19 år, vital, og med en brennende trang til å kjenne at hun lever akkurat NÅ.
Etter en dramatisk familiemiddag rømmer Frøydis Helle hjemmefra og begynner på forberedende studier i Bergen, hvor hun forelsker seg i Handelshøyskolestudenten Harald Ekre. Spørsmålet er hvordan hun skal få oppmerksomheten hans. Med hånden på hjertet er en roman om å bli sett og elsket. Frøydis er 19 år, vital, og med en brennende trang til å kjenne at hun lever akkurat NÅ.
«Det er en utrolig bra studentroman som alle studenter bør lese. Den er ufattelig tatt på kornet. Så er den veldig morsom. Jeg tror hun har skrevet den fordi hun har kjent på hvordan det er, og hun har villet skrive til unge studentjenter: Slapp av, de kara der er langt fra så smarte som du tror», lyder anmeldelsen i Universitas, skrevet av Marthe Michelet.
I denne boken har forfatteren skrevet et fortrolig brev til SKAM-generasjonen om alt mødre i dag ligger våkne for.
SAKPROSA OG EN LITEN, MEN VELDIG INSPIRERENDE ESSAYSAMLING
Brev til en datter – alt du bør vite fordi du er jente, av Kristin M. Hauge
I denne boken har forfatteren skrevet et fortrolig brev til SKAM-generasjonen om alt mødre i dag ligger våkne for. Her gir en mor sin datter 30 råd om alt du bør vite fordi du er jente. Boken reflekter rundt tematikken drøm og virkelighet, valg og konsekvenser, bekymring og anger, og er en rørende og viktig bok for flere generasjoner. Vi får også fortalt de nære historiene til fem kvinner som var med på å skape det likestilte Norge; Hva tenkte de erfarne feministmødrene om drømmer, valg, kjærlighet, forholdet til menn, sex, abort, amming, barneoppdragelse, jobbstress, husarbeid, tidsklemme, kroppspress, utseendefokus og porno? Og hva tenker de nå? Spør journalist Kristin M. Hauge.
Klassen – fortellinger fra et skoleår, av Marte Spurkland
Med varme, innsikt og nysgjerrighet skildrer Marte Spurkland syv ungdommer gjennom siste skoleår på videregående. Elevene står mellom barndom og voksenliv, mellom påtatt trygghet og famlende forsøk, og mange av dem mellom to kulturer. Dette er ikke generasjon prestasjon med ressurssterke foreldre. Dette er elever som kjemper for å bestå. For å bli til noe i livet. Når psyken svikter, når fest, gjeng og slåsskamp frister mer enn lekser, når kjærlighetslivet går i ball, når det tokulturelle livet blir umulig, når konfliktene hjemme blir uoverstigelige, når attenåringene syns de ikke passer inn noe sted – har de én person å gå til. Kontaktlærer Anette, som strekker seg langt utover det som kan forventes for å løse det uløselige, den sjeldne lærertypen som er veileder, vaktbikkje og bestevenn.
Den nye essaysamlingen til Vigdis er perfekt for den intellektuelle, kunnskapstørste tenåringen. Vigdis Hjorth har stått i sentrum av norsk litteraturdebatt det siste året, etter at romanen Arv og miljø kom ut. Selv har hun stort sett tiet. Nå taler hun indirekte, men skarpt, i fire essays om Alf Prøysen og Rolf Jacobsen, Agnar Mykle, Bertolt Brecht og Alexander Kielland. Liv og sannhet, skyld og ansvar står sentralt. Gjennom spenstige lesninger drøfter hun hvordan forfattere fremstår og fremstiller seg selv.
Det er stor sannsynlighet for at konfirmanten har hørt om instagramprofilen @Ren poesi. Per dags dato har diktkontoen over 98 000 følgere. Boken er en samling av de aller mest populære diktene fra suksessen, med kjente og kjære, samt gullkorn fra noen av de viktigste, nye stemmene i norsk poesi – 100 dikt om kjærlighet, til trøst, inspirasjon og ettertanke.
Tvers igjennom upålitelig – Samlede dikt, av Gro Dahle
Alle litteraturinteresserte tenåringer bør kjenne til Gro Dahle og dette er derfor en veldig trygg gave. Tvers igjennom upålitelig inneholder alle Gro Dahles diktsamlinger for voksne, og viser en særegen og leken poet som aldri slutter å overraske. Gro Dahle har skrevet bøker i mange sjangre og vunnet en rekke litterære priser, blant annet Aschehougprisen 1998, Kritikerprisen 2014 og Triztan Vindtorns poesipris 2015.
Dahle er en av våre mest markante og populære samtidspoeter, og diktene hennes leses og deles av et bredt publikum, så her får de unge muligheten til å finne nye favorittdikt.
Dette er dikt med stor leserappell, refleksjon og dybde
I mer enn femti år har Kolbein Falkeid vært et sentralt navn i norsk lyrikk, og utgitt mangeogtyve diktsamlinger, skuespill og gjendiktninger. Hans samlede dikt er en bestselger – og et viktig tilskudd til en god bokhylle, med andre ord en flott konfirmasjonsgave. Dette er dikt med stor leserappell, refleksjon og dybde.
Kolbein Falkeid fikk Doblougprisen i 1993, og ble tildelt Herman Wildenveys poesipris i 2001. I 2011 fikk han Brages hederspris, og Rogaland fylkeskommunens kulturpris i 2016.
Agnar Lirhus (f. 1978) debutroman Skogen er grønn ( 2005) fikk en svært positiv mottagelse og ble nominert til P2-lytternes romanpris. Siden har forfatteren utgitt fem romaner og diktsamlingene Oss og Hva var det hun sa? I 2011 mottok Lirhus Bokhandelens forfatterstipend. Pamfletten Bytte bank, som ble utgitt i 2016, viser en forfatter med bredt samfunnsengasjement. Og i 2017 utga han sin første barnebok, Gutten og det glødende treet (Forlaget To streker).
Agnar Lirhus første ungdomsroman
Ellers er jeg ikke noe menneske (2018), er Agnar Lirhus første roman for ungdom. Boken har fått en strålende mottagelse. Dagbladets Maya Troberg Djuve har gitt den terningkast 5, og skriver blant annet: «Bunnsolid ungdomsbokdebut (…) En skulle ikke tro Agnar Lirhus har gjort annet enn å skrive ungdomsromaner (…) Boka vil temmelig sikkert slå an (…) med sin høydramatiske handling og gode driv (…) en velmodulert, fint formulert fortelling om mobbing, om voksne som ser en annen vei når det blir ubehagelig, og om å mobilisere mot og håp når alt ser svart ut…»
Anne Cathrine Straume på nrk.no skriver dette i sin anmeldelse Ellers er jeg ikke noe menneske: «Mobbing og miljø. Agnar Lirhus skriver engasjert om begge deler i sin første roman for ungdom (…) En ubehagelig bok (…) en høyaktuell bok (…) (med) et stort engasjement, en politisk vilje til å vekke oss!»
Bunnsolid ungdomsbokdebut (…) En skulle ikke tro Agnar Lirhus har gjort annet enn å skrive ungdomsromaner
«Ellers er jeg ikke noe menneske» er en bok om mobbing og utenforskap og voksne som ikke bryr seg. Men også om å ta ansvar for eget liv.
– Er det en eller flere bøker fra «barndommens nattbord» som har gjort spesielt sterkt inntrykk på deg?
– Da tror jeg det må bli følgende to: Den flygende hollender av Tor Åge Bringsværd og Thore Hansen og Morfar er sjørøver av Jan Lööf. I begge tilfellene var nok tegningene det jeg festet meg mest ved. Jeg kan ennå mane frem bildet av den flygende hollender, ensom ved roret en stormnatt, det var noen herlige grøss som løp nedover ryggen da. Men også historien til den flygende hollender gjorde inntrykk, særlig havna han til slutt kommer til, hvor døde sjømenn lever, og hvor Ruffen ikke kan bli med. Det utløste noen metafysiske tanker i et barnesinn. Fra Morfar er sjørøver husker jeg fint lite av fortellingen, merker jeg, men jeg husker alle gangene og labyrintene og takterassene (kanskje var det ikke så mange?), kort sagt et svært eksotisk miljø, langt fra barndommen i (for det meste) kjølige Norge.
– Var du av de heldige som fikk sitte på et voksenfang og bli lest for som barn? Og hadde du noen gode stunder med en lesende voksen på sengekanten?
– Vet du, det husker jeg faktisk ikke. Det må nok være demotiverende for foreldre å høre, for jeg antar at det skjedde. Samtidig er jeg den eldste i en søskenflokk på fire, så det kan tenkes at det innimellom ble for travelt til å lese for den eldste. Men jeg har jo ikke lest Ruffen alene heller, så noen må jo har gjort det for meg.
– Hva har litterære møter i barndommen betydd for din senere skapende virksomhet?
– Fint lite, tror jeg. Jeg var ikke særlig opptatt av litteratur før jeg sluttet på Musikkhøgskolen 21 år gammel. Okei, jeg hadde nok en litterær oppvåkning på videregående, særlig særoppgaven om Jens Bjørneboe vekket en gnist i meg, noe Bjørneboe nok har gjort med mange unge gutter. Men da jeg sluttet med musikk fikk jeg en glupsk appetitt for litteratur. Barnelitteraturen oppdaget jeg vel egentlig først da jeg fikk egne barn. Heltene er vel ikke særlig originale: Roald Dahl og Astrid Lindgren, hvor særlig Lindgren har vært avgjørende for ungdomsromanen som kommer ut nå. Begynnelsen i «Brødrene Løvehjerte» har en sånn klo at da jeg hadde lest den, satte jeg meg bare rett ned og begynte å skrive denne boka. Både tittelen Ellers er jeg ikke noe menneske og omslaget av Børge Bredenbekk er en hommage til Astrid Lindgrens mesterverk. Så håper jeg at jeg etterhvert kan klare å skrive noe i stil med SVK eller Heksene, for jeg skulle så gjerne ha klart å finne på et sånt forflottende storsvingende språk som SVK snakker, og på den andre siden skulle jeg gjerne skremme vannet av noen unger – men med humor – sånn som i Heksene.
Timer av fløyel er den fjerde romanen av Alyson Richman på norsk. Hele livet på en dag ble en eventyrlig suksess også her til lands, og nå har forfatteren skrevet en ny, fengslende historie fra krigen.
Hele livet på en dag ble en veldig populær roman da den kom ut på norsk, og lå mange uker på bestselgerlisten.
Inspirert av en sann historie
Romanen er inspirert av en sann historie om to kvinner som leter etter frihet og uavhengighet i Paris før og under andre verdenskrig. Forfatteren fanger tidsånden på elegant vis og gir oss samtidig en vakker kjærlighetsroman. Dette er historieformidling med farge, lukt og smak.
– Richman skaper en fortryllende historie om to kvinner med utgangspunkt i en virkelig leilighet i Paris. (…) Den er nesten umulig å legge fra seg, og så gripende at de som liker Nattergalen av Kristin Hannah og andre romaner med handling fra andre verdenskrig vil bli henrykte, skrev RT Book Reviews om romanen.
Mens Paris vakler på slutten av den tyske okkupasjonen, lukker en ung fransk kvinne døren til sin avdøde bestemors leilighet som er fylt med skatter, usikker på om hun noen gang vil vende tilbake.
En spennende reise i tid
– Richman fyller romanen sin med nøye utvalgte detaljer, på samme måte som Marthe dekorerte leiligheten sin: alltid med varsomhet, kyndighet og et skarpt øye, skriver Publisher’s Weekly. Kjøp Timer av fløyel i pocket på cappelendamm.no.
Marthe de Florian vokste opp under kummerlige forhold i de mørke bakgatene i Montmartre, men ble siden en kjent konkubine som lærte seg å dyrke et liv med kunst og skjønnhet. Med Europa på randen av krig, deler hun historien sin med barnebarnet Solange Beaugiron, og avslører sine innerste hemmeligheter. Solange blir senere nødt til å forlate leiligheten og arven etter bestemoren.
– Richman fyller romanen sin med nøye utvalgte detaljer, på samme måte som Marthe dekorerte leiligheten sin: alltid med varsomhet, kyndighet og et skarpt øye, skriver Publisher’s Weekly.
Alyson Richman bor på Long Island, New York, sammen med ektemannen og to barn. Møt henne under Vårfestivalen 2018!
Carina brenner for å gjøre psykologi tilgjengelig for folk flest! Foto: Kaja Bruskeland
– Etter å ha hørt oss torsdag, håper jeg folk vil sitte igjen med innsikt og kunnskap de selv kan bruke i hverdagen, men mest av alt lave skuldre, sier Carina Poulsen, og fortsetter:
– Jeg håper de får en opplevelse av hva de kan gjøre, og ikke enda mer de må eller bør. Videre håper jeg å bidra til normalisering – en opplevelse av at jeg er ikke alene, det er ikke noe galt med meg og jeg er god nok som jeg er.
– Mindre komplisert enn du tror
Kristian Hall ønsker å gi håp om at det er mulig å få det mye bedre, enten for egen del eller for de man er glad i som kanskje sliter psykisk. Selv om det er lenge siden han var deprimert, preget det over ti år av livet hans.
– Det er mindre komplisert å bli bedre fra angst og depresjon enn mange tror. Alt man trenger er systematisk arbeid over tid med ulike tiltak og teknikker: Det kan være meditasjon, fysisk aktivitet, kognitive teknikker, takknemlighetsøvelser eller andre øvelser fra positiv psykologi. Man bør fokusere på to dimensjoner; hva man gjør, og hvordan man tenker, sier han. Torsdag kan du se Hall på Vårfestivalen.
Kristian Hall ønsker å nå ut til alle som sliter med depresjon, med et budskap om at det er mulig å bli mye bedre eller helt frisk. Foto: Tove K. Breistein
I tillegg har Hall en stor verktøy-kasse av tiltak og teknikker som
er effektive mot tungsinn og nedstemthet.
– Det hender jeg føler nedstemthet og frustrasjon (som er normale reaksjoner på vanskeligheter og motgang man kan møte på i livet), men det stopper der, sier han.
Må man være glad selv om det er vår?
Mange av oss har for lengst begynt nedtellingen til vår og varmere vær. Men selv om det blir lysere og varmere ute, kan det være en påkjenning å kjenne på for eksempel nedstemthet. Hva gjør du hvis du ikke er så glad som omgivelsene skulle tilsi?
– Ytre rammevilkår reflekterer ikke nødvendigvis det som foregår på innsiden. For noen virker lys og varme positiv på humør og energi, for andre legges et større forventningspress til hvordan de bør ha det, forklarer Carina Poulsen.
Ifølge psykologen betyr ikke sommer og sol fravær av normale menneskelige svingninger – for noen er det tvert om: Sommer og sol trigger vanskelige følelser og tanker.
– Uansett hvordan du har det, så er det sånn det er for deg. Aksept er et nøkkelord. Vær nysgjerrig og lytt til hva du trenger og ønsker, fremfor å sammenligne deg med andre, fortsetter hun.
Kristian Hall påpeker at spesielt depresjon har en tendens til å få den som er rammet til å tenke og tro at alt er håpløst, og at ting aldri vil bli bedre.
– Det man derimot kan gjøre, er å dele opp forbedringsarbeidet i mange bittesmå skritt, fordi dette er en mye lettere måte å komme i gang på, sier Hall.
Hva pleier dere selv å gjøre når dere vil ha en liten energiboost, da?
– Når jeg merker at de tunge følelsene banker på døra, er det meste effektive jeg kan gjøre å komme meg ut i naturen. Noe av det beste jeg vet er å ta med stisykkelen til fjells og sykle der ute. Jeg vil også prioritere å bruke mye tid sammen med de gode menneskene jeg har rundt meg: familie og venner, forteller Kristian Hall.
Carina Poulsen kommer seg også gjerne ut – og sverger ofte til isbading (!).
– Det er avhengig av hva jeg har behov for – men ofte dreier det seg om stilletid, fysisk bevegelse, et isbad, eller gjøre noe nytt, sier Carina Poulsen.
I Amalie Kasin Lerstangs nye diktsamling står 1.mai-togets faner side om side med rånerbilers senka understell, osteboller og jenter som lukter røyk. Kjøp <em>Vårs</em> på Cappelendamm.no
Det er sjelden en ny diktsamling er forsidestoff, men Amalie Lerstang er en usedvanlig forfatter. Så for en uke siden var det over store deler av forsiden på Dagsavisen henvist til henne og debut lyrikksamlingen «Vårs». Tittelen var «Takk arbeiderbevegelsen, ikke olja». Hva er mer passende enn er dikt fra denne samlingen på arbeidernes dag?
Samlingen kan leses som et fragmentarisk portrett av en familie og en by, av norsk industrihistorie, fagforeningskamp, rånere og politisk engasjerte bestemødre. Industrihistorie og oppvekstskildringer flettes sammen i denne undersøkelsen av hvordan stedet vi kommer fra – og historien vår – har formet det samfunnet vi lever i dag.
Amalie Kasin Lerstang fikk Tarjei Vesaas debutantpris for sin debutroman Europa . Diktsamlingen Vårs er en energisk samling om identitet, sosial arv, klassespørsmål og hvordan stedet man kommer fra, både det geografiske og det personlige, former ens blikk på omverdenen. (Foto: Kristine Helliesen)
Jeg heiser opp buksene
først forbi bensinstasjonen
to rånere med snutene mot hverandre
så opp og ned Storgata
forbi Eyde Restaurant
Professor Birkeland Bar&Pub
opp til Krona
hvor drikker folka på Krona nå
hva skal fylle Domusbygget
liker det jeg ser
ei åpna verktøykasse i vinduet
Kirkeparken er velpleid
Villamoen skinnende hvit
jeg går tilbake til solariumet
med et ønske om å bli grilla
gå i ett med alt og alle
ulike nyanser av rødt
det er sagt mye om rødt allerede
jeg har liggi for lenge under lokket
uten beskyttelsesbrillene
fått en skade på synet
en rød familiestråle
penetrerer utsikten min
vi kaller hele livet rødt
alt som kjennes stort er rødt
flasset i huet
slaget i skallen
salisylsyra mot skorpene
sotet i lungene
sånn kunne jeg ramsa opp, videre
at starten på den norske velferdsmodellen var vannet
Avisen Dagens anmelder Paul Odland skriver videre:
Stor takk til forfatter og forlag, og alle medvirkende personer og instanser for at denne familiehistorien nå er blitt kjent!
Boksuksess med dramatisk innhold
Historien om den unge, jødiske Betzy Rosenberg som overlevde krigen skjult i en hytte utenfor Trondheim, har truffet et stort publikum. Ungdomsdokumentaren Jenta i veggen, ble lansert 9. april på Holocaust-senteret i Oslo, med påfølgende arrangementer på Litteraturhuset i Trondheim og på Falstadsentret utenfor Levanger. Publikumsinteressen har vært stor og boksalget betydelig disse første ukene; til bokhandel, bokklubb og bibliotekene. Boken ligger nå på Norlis topp ti, og 2. opplag er på vei fra trykkeriet. Det betyr et totalopplag så langt på 6 000 bøker! Uvanlig for en ungdomsbok, og sier noe om innholdets appellerende innhold.
Ungdomsdokumentaren Jenta i veggen har så langt blitt en suksesshistorie. Interessen fra mediene, bransjen og publikum har vært stor. Etter en knapp måned på markedet er nytt opplag på vei fra trykkeriet: Totalt 6000 bøker!
Bred medieomtale
VG viet hele tre sider til bok og forfatter i forbindelse med lanseringen, og NRK-P2s Nyhetsmorgen og i P1s Norgesglasset sendte et lengre intervju med forfatter Lena Lindahl. Det har også vært et stort intervju i avisen Dagen og omtale i flere mindre aviser og publikasjoner. Seriøse bloggere har vist interesse og det kommer intervjuer og artikler i bransjepublikasjonene Bok&Samfunn/BOK365 og i magasinene Familien og Allers.
Strålende anmeldelser
Her er noen smakebiter fra anmelderkorpsets dom:
Uhyggelig lesning
«Imponerende om «den norske Anne Frank» (…) Jenta i veggen er uhyggelig lesning.» Anne Cathrine Straume, nrk.no
A book written for the youth
» It`s these kind of stories from the war that interest me. Stories about humanity and love (…) there should be more history books out there that are written for young people (…)“The girl in the wall” is a book written for the youth – you learn about history, but it`s more “dramatised”. Naming My Voice; Ung anonym, muslimsk blogger
Presis innføring i holocaust
«Presis innføring i holocaust (…) Med «Jenta i veggen» har Lena Lindahl satt en helt ny standard for kildearbeid i sakprosa for ungdom. Boka er som skapt for norske klasserom (…) Heretter vil en ungdomsbok inngå som referanseverk på lik linje med andre historiske kilder om andre verdenskrig.» Guri Fjeldberg, Barnebokkritikk
Boka er et vern mot hat, diskriminering og fordommer
«Boka er et vern mot hat, diskriminering og fordommer (…) Lena Lindahl (…) forklarer de store linjene, foranledningene, dehumaniseringen som nazistene sto for, spillet. Dette er en bok alle tenåringer bør lese når de går på ungdomsskolen. Vern og holdningsberedskap mot strømninger vi ser i dagens samfunn, er et av de viktigste vernene vi skal sette opp, bygge på og forsterke.» Bjørn Harry Schønhaug, Hvite busser/Facebook
Gripende beretning
«Gripende beretning (…) Lindahl grundig og god (…) innsikt i Hitlers maktovertagelse, Krystallnatten, krigsutbrudd, de norske nazistene, konsentrasjonsleirene, Tysklands fall.»
Cathrine Krøger, Dagbladet
Invitasjon fra Bjørnsonfestivalen!
Det er uansett en ære å bli invitert til Bjørnsonfestivalen i Molde, som årvisst kan skilte med besøk av internasjonale litterære celebriteter. At en barne- og ungdomsbokforfatter inviteres er uvanlig. Gleden var derfor stor hos forfatter Lena Lindahl og i forlaget da invitasjonen nylig kom med ønske om deltagelse under årets festival på bakgrunn av Jenta i veggen.
Komponist Gisle Kverndokk (t.v.) og forfatter og librettist Bjørn Rørvik er to muntre herrer som har laget barneopera sammen. Foto: Anne Østgaard
Norsk operas nye radarpar må være forfatter Bjørn Rørvik (libretto) og komponist Gisle Kverndokk (musikk). Sammen har de laget verdens eneste barnekrimopera med grønnsaker i alle roller; En ellevill historie, basert på Bjørn Rørvik og Ragnar Aalbus bok Purriot og den forsvunne bronsehesten. Det er Operaens barnekor som skal fremføre og løse mysteriet Purriot og den forsvunne bronsehesten. Forestillingen har har urpremiere 12. mai, men allerede søndag 6. mai kl. 12.30 serveres smakebiter i Operaens store foajee. Søndagens familieforestilling er gratis. Forfatter Bjørn Rørvik vil lese fra Purriot og den forsvunne bronsehesten og Operaens barnekor vil synge utvalgte partier fra den ferske barneoperaen.
To muntre herrer fra provinsen
Jeg har satt de to muntre herrer fra provinsen stevne i Bristols ærverdige Bibliotekbar, et egnet møtested for de for lengst urbaniserte, og så langt hver for seg, suksessrike gutta. Rørvik kan vise til oppvekst på Hadeland, mens Kverndokks ditto foregikk i Skien. Begge de kritikerroste og prisbelønte holder nå hus i hovedstaden, og har for lengst lagt verden for sine litterære og musikalske føtter. Rørviks bøker har inntatt en rekke land, blant annet Kina, mens Kverndokks mangfoldige musikk har gledet mennesker i blant annet USA, Canada og en rekke europeiske land. Begge har de et betydelig og begeistret norsk publikum.
En forrykende forestilling
Nå har de altså gått sammen og laget en ellevill barneopera, og kan ikke få skrytt nok av hverandre og samarbeidet. – Musikken er bare fantastisk bra! Det kommer til å bli en forrykende forestilling, sier Bjørn Rørvik entusiastisk. – Morsom, fargerik og med full fres i musikken. Dette er like mye musikal som opera. Gisle og jeg har jobbet tett sammen underveis, og vi har hatt stor glede av dette begge to. Det tror jeg kommer til å smitte over på den ferdige forestillingen også.
Barn fortjener også krim og spenning. Mesterdetektiv Purriot er barnas svar på Poirot. Begge løser de krevende mysterier på en underholdende måte.
Ønsket seg kriminell barneopera
Det var tidligere operasjef Per Boye Hansen som ønsket seg en ny barneopera og kontaktet Gisle Kverndokk. – Han ville ha en barnekrim. Jeg tenkte umiddelbart på Bjørn og Ragnars Purriot-bøker. Vi traff hverandre tilfeldig på Røros for noen år siden, da de spurte om jeg hadde noe imot å bli «parodiert» og presentert som Gisle Jordskokk, komponisten bak Hurlumspelet, i den neste boken deres. Og det hadde jeg selvsagt ikke. Da jeg kontaktet Bjørn og kastet frem tanken om å gjøre Purriot og den forsvunne bronsehesten om til barneopera, var han umiddelbart entusiastisk. Og så var vi i gang.
Kongen og andre deltakere fra HurlumSpelet, med Purriot i ferd med å løse mysteriet. Ill.: Ragnar Aalbu
Min første libretto
– Jeg har jo skrevet over 20 bøker, men aldri en libretto, så jeg var litt spent, forteller Bjørn. Men det har gått over all forventning og bare vært morsomt. Historien i boken er jo utgangspunktet, men en del er utelatt og noe har kommet til for å skape en libretto som fungerer.
Lattervekkende sitater fra librettoen
HurlumSpelet har en sentral rolle i historien omPurriot og den forsvunne bronsehesten. På spelets plakat står altså komponist Gisle Jordskokk, som komponist Gisle Kverndokk har inspirert skaperne av originalverket, Rørvik&Aalbu, til å parodiere. Her er noen smakebiter fra librettoen, som vil fryde små ører:
Per Sille: – KONGEN ER PÅ DASS. Koret: – PÅ DASS? PÅ DASS? MÅTTE KONGEN PÅ DASS? Per Sille: – JA, HAN SITTER PÅ DASS! Sellerina: – MEN SÅ LØP OG HENT HAM, DA!
Bondehæren: – HVEM HAR RAPPA HESTEN?
HVOR ER BRONSEHESTEN NÅ?
DET ER DET VI LURER PÅ
HVEM HAR RAPPA HESTEN?
Mesterdetektiven i avslappet positur. Ill.: Ragnar Aalbu
(…) Bondehæren: HVEM SKAL REDDE FESTEN
FIKSE BIFFEN, ORDNE OPP
GJØRE SÅNN AT ALT BLIR TOPP
FINNE BRONSEHESTEN?
Purriot: JEG ER EN EKTE DETEKTIV,
MITT NAVN ER PURRIOT!
OG HAR DU ET MYSTERIUM,
MED EN FORSVUNNET HEST,
SÅ KOM TIL MEG
JEG HJELPER DEG
PURRIOT ER ALLTID BEST!
Vi er mange som gleder oss til urfremføringen av denne originale og morsomme barneoperaen. Bestill billetter og les mer om forestillingen her:
«Dette er ein saftig og kraftig og veldig god roman. […] Det er drama fra begynnelsen til slutt.» skriver P2s anmelder Marta Norheim.Kjøp Rød mann/Sort mann på Cappelendamm.no
«Etter Profetene i Evighetsfjordenantydet Leine at den var første bind i en påtenkt trilogi. Årets roman overgår nærmest den første i bredde og intensitet. Når kommer bind tre? Kanskje de høytflygende grønlandske ravnene vet noe.
I romanen Profetene i Evighetsfjorden(2012) fulgte vi for første gang med forfatteren Kim Leine tilbake til 1700-tallets Grønland. Nå skal vi ytterligere 65 år tilbake i tid.
Rød mann/Sort mann er tittelen på den nye boken, som er en storslått historisk roman med presten Hans Egede og åndemannen Aappaluttoq som de sentrale karakterene. Det er en fortelling om brutale sammenstøt mellom prester og hedninger, fedre og sønner – og om kjærlighet, død, ondskap og de kreftene som driver oss mot mørket eller lyset.
«Leine maler landskapet fram gjennom ulike årstider, fra land og sjøside, i storm og stille. I det hele tatt forener han sakkunnskap og kreativ fantasi, fakta og fiksjon på en unik måte», skriver VG. Les hele VGs anmeldelse her.
Voldsomme konfrontasjoner
Skjermdump fra VG som gir høyeste karakter til Kim Leines nye roman Rød mann/sort mann.
Om forskjellen på de to romanene sier Kim Leine:
– I Rød mann/Sort mann kommer vi tettere på begynnelsen, på det første møtet mellom danskene og grønlenderne. Det er flere hedninger, mer handlekraftige hovedpersoner og mer voldsomme konfrontasjoner – både mellom de to kulturene og blant familier, soldater, prester, gamle, unge, de tidligere tukthusfangene og de prostituerte, som de ble tvangsgiftet med før avreisen til Grønland, forteller Leine.
Leine hadde mye av kunnskapen han hadde bruk for, lagret i underbevisstheten, på grunn av arbeidet med Profetene i Evighetsfjorden:
– Det var fint å være tilbake i den verdenen. Jeg følte både glede og gjenkjennelse. Og takket være den omfattende researchen jeg gjorde til Profetene i Evighetsfjorden, viste det seg med en gang at jeg kunne bevege meg friere rundt i historien. Men jeg har selvfølgelig også gjort grundig research til denne boken, forteller Leine.
Rød mann/Sort mann legger seg da også tett opptil faktiske dramatiske hendelser og de historiske dokumentene som Kim Leine har gransket. Som Hans Egedes dagbok fra årene på Grønland. Hvert kapittel innledes med korte utdrag fra dagboken.
Den nye romanen er en oppfølger til Profetene i Evighetsfjorden som inntil videre er trykt i 100.000 eksemplarer i Danmark, lest av enda flere, kjøpt av forlag i 23 land og tildelt flere priser, deriblant Nordisk Råds Litteraturpris. 56-årige Kim Leine, som debuterte som forfatter i 2007 med erindringsromanen Kalak, har likevel ikke kjent noe forventningspress.
– Kanskje skyldes det at jeg ikke har noe privat nettverk av forfatterkollegaer. Og leserne har alltid behandlet meg bra. Jeg har sånn sett bare kjent på forventningspresset fra redaktørene mine. Og når de er fornøyd med boken, føler jeg lettelse. Skulle noen si noe negativt om bøkene mine, er jeg ikke av typen som henger meg opp i det, sier Leine.
Rød mann/sort mann kan leses som en frittstående roman
Rød mann/Sort mann er bind to i Kim Leines grønlandstrilogi, men kan leses som en frittstående oppfølger. Og forfatteren konstaterer at rekkefølgen, hvor vi nå altså beveger oss tilbake i tid, ikke kunne vært annerledes:
– Det var først da jeg begynte å skrive Profetene at det ble klart for meg at de skulle bli en trilogi. Jeg ser også på Profetene som aksen som de to andre bøkene dreier rundt.
Det siste bindet i grønlandstrilogien kommer til å foregå i 1880-årene, og Kim Leine tipper at han vil være ferdig om fire år. Inntil da har han andre bøker som skal skrives.
Inger Hagerup (1905–1985) var en av de største norske lyrikerne på 1900-tallet. Hennes samlede dikt er en skattekiste der du finner intense og direkte dikt om sammensatte følelser. Hagerup er en mester i å formulere eksistensielle utfordringer på en enkel måte.
«Som løfter» er ett av Hagerups mest kjente dikt og det er hentet fra samlingenVidere som kom ut i 1945. Du finner det også i Samlede dikt.
Som løfter
Der fins en evighet av fred
bak alle stjernene et sted
Vi skulle kanskje vraket først
vår lille tid av sult og tørst,
vår lille tid av sult og savn
mot ting vi aldri kan gi navn.
Som løfter i en gjerrigs munn
er denne korte, korte stund.
– Du har akkurat fått på deg de nye joggeskoene og kanskje begynt å sykle eller gå til jobben. Livsgnisten er på topp, og i veikanten står grønne vekster som ser ut til å oppleve akkurat det samme, sier Trond Svendgård.
Plukk Selv-boka til Trond Svengård er rene godbiten selv. – fylt med tips og deilige oppskrifter. Kjøp den på CappelenDamm.no
Veldig mange av oss registrerer ikke alle de deilige og naturlige gourmetgrønnsakene på vei til butikken … for å handle utenlandske frukt- og grøntvarer, og ikke har vi kunnskapen heller! Det vil kokk og entusiast for ville vekster, Trond Svendgård, gjøre noe med. I boken Plukk selv – Sanketips og oppskrifter – fra veikant, skog og skjærgård lærer han oss alt vi trenger å vite om godsakene vi kan finne rett utenfor døra vår! I tillegg er boken gjennomillustrert og gir enkel oversikt over hvilke arter du finner hvor og kjennetegn ved nettopp disse.
Få med barna
– Hvorfor ikke begynne å plukke med deg litt hjem på vei fra jobb, i nærområdet eller i nærmeste park? Ta gjerne med barna. De vil garantert bli engasjert og få lærdom for livet, fortsetter han.
Denne turen går fra fra tidlig april til mai alt etter hvor man bor i landet og hvor tidlig våren kommer. Etter den lange vinteren vi har hatt i år, er det bare å følge nøye med i ukene fremover!
«Endelig er den her. Skattekartet av en kokebok som viser deg veien til unike delikatesser – rett utenfor stuedøra.» Terningkast 6, Bodø Nu
Hvor går turen?
I egne bed og hage, i parker og enger samt i grøftekanten på de minst trafikkerte veiene i ditt nærområde i lavlandet.
Hva skal sankes?
Vill-løk, ramsløk eller seiersløk – Norges ville gourmetløker
Brennesle – Norges ville spinat
Skvallerkål – naturens ville persille
Løkurt – Norges ville hvitløk
Både vill-løk, ramsløk og seiersløk kan representere Norges ville gourmetløk. Du finner dem på nesten den samme tiden, men i helt ulike deler av landet. Her konsentrerer jeg meg om villløken, da den kanskje er minst kjent. Det er lettere å plukke mengder med ramsløk og seiersløk grunnet størrelsen og fordi de har mer blader. Seiersløken vokser noen få steder i Nord-Norge og er ramsløkens bror. Ramsløken er mer utbredt, men vokser ikke lenger nord enn til Trondheim. Begge er saftigere enn vill-løken og helt forskjellig fra den i utseende. Løkurt er ikke en løk, men smaker likevel løkaktig. Smaken er imidlertid mer intens og kan minne om hvitløk, skriver Trond Svendgård om vårsanking.
Kristin Bortolotti (f. 1978) er en av vårens barnebokdebutanter med bildeboken Den magiske pappesken, der hun har levert både tekst og illustrasjoner.Mange husker henne fra unge år i rollen som Charlotte Anker-Hansen i Hotell Cesar. Den gang het hun Kristin Frogner. Senere har Kristin studert filosofi på Bali, teater ved Royal Academy of Dramatic Art i London og kunst ved The Florence Academy of Art i Firenze i Italia. Og hun har fått to barn.
En hyllest til fantasien
Den magiske pappesken er en hyllest til barnlig fantasi. En enkel, brun pappeske sender de små oppdagerne på en reise tilbake i fortiden og inn i fremtiden. Teksten består av enkle verselinjer på rim. Illustrasjonene i sort/hvitt og gråtoner har et klassisk preg som rører og beveger.
Den magiske pappesken av Kristin Bortolotti er en vidunderlig vakker hyllest til barnlig fantasi.
– Gratulerer med en original og vakker bildebok! Hvordan kjennes det å være debutant?
– Tusen takk! Det føles litt uvirkelig. Jeg kan ikke huske sist jeg gikk rundt og smilte, slik jeg gjør nå
– Kan du fortelle litt om ideen bak boken?
– I utgangspunktet var boken ment som en kjærlighetserklæring til fantasien. Men det ferdige resultatet, handler vel så mye om undring og begeistring for den virkelige verden rundt oss. Hvert oppslag introduserer temaer og begreper fra naturfag, som barna siden vil møte på skolen. Jeg håper å vekke nysgjerrighet rundt disse, og åpne for gode samtaler mellom barn og voksne.
En bok med et underliggende budskap
– Du har en sønn som har autisme. Har hans diagnose og situasjon påvirket innholdet i boken? Har den et underliggende budskap?
– Boken ble skapt ut av det virrvarret av følelser som oppstod, da autismediagnosen ble fastslått. Beskjeden om at han ikke kom til å utvikle fantasi, er den tyngste beskjeden jeg har fått i mitt liv. Jeg har bestandig tenkt at barndom og fantasi er sammentvinnet og uadskillelige. Derfor var det mye i sinne, fornektelse og protest, at jeg begynte å tegne disse illustrasjonene. Men også med et lite håp om å inspirere han. Noen har påpekt at barna i boken ofte ser bort, virker distanserte og triste. Dette er nok relevant, sett i lys av knytningen til autisme. På den annen side er greit å antyde at livet har flere sider for alle barn. Da får gleden og jubelen desto mer kraft.
– Den gjennomgående ideen i boken er svært original, og uttrykket gir en opplevelse av tidløshet. Ved første øyekast ser boken ut som en gammel klassiker. Hva tenker du?
– Jeg tenker at det er det største komplimentet du kan gi meg, for jeg elsker gamle klassikere. Men den jeg har mest å takke for dette, er designeren av boka, Elisabeth Vold Bjone. Hun har laget et fantastisk omslag. Første gang jeg viste det til broren min, utbrøt han at det gav assosiasjoner til Michael Endes Den Uendelige Historien. Hjertet mitt hoppet over mange slag, da han sa det!
En av Kristin Bortolottis vakre illustrasjoner fra sin debutbok Den magiske pappesken.
– I vår tid fråtser vi i fargerike bilder og illustrasjoner. Du har valgt sort/hvitt. Hvorfor?
– Egentlig hadde jeg tenkt å legge til farger i photoshop, eller med akvarell til slutt. Men så følte jeg at det ville fjerne noe rått og direkte, som har blitt stående. Jeg vet ikke om det var en riktig beslutning. Datteren til en venninne av meg, har veldig lyst til å fargelegge illustrasjonene. Det syntes jeg i grunn er en god idé; at barna kan fargelegge sidene selv, hvis de har lyst.
Preget av fire års kunststudier i Firenze
– Du er utdannet bildekunstner. Kan du fortelle litt om bakgrunnen din og hva du ellers har gjort innenfor det visuelle før du kaster deg ut i bøkenes verden?
– Det er ikke så underlig at boken har et «gammeldags» utrykk. Den skolen jeg utdannet meg ved, The Florence Academy of Art, underviser i gamle teknikker fra akademi-kunsten på 1800-tallet. Med andre ord tilbragte jeg fire år i Firenze, der jeg stod i et mørkt rom, og skulpturerte eller tegnet nakne mennesker i kontrapost.
– Mange av oss som har levd en stund vil huske deg som skuespiller i Hotell Cæsar. Hvor ble skuespilleren Kristin av?
– Jeg emigrerte og giftet meg til et nytt etternavn. Litt drastisk kanskje, men av og til er det veldig fint å kunne legge livet bak seg, slik man kjenner det. Nå har jeg bare gode minner fra tiden i Hotell Cæsar, og jeg trives godt i Norge. Men jeg beholder det nye etternavnet likevel.
– Har skuespillererfaringen din bidratt til den kreative prosess og skapende bevissthet?
– Skuespillererfaring kan nesten sammenlignes med metamorfose; man lærer å endre form, og det fort. Dessuten lærer man å lese omgivelsene sine på en helt spesiell måte. Jeg har aldri vært så rolig på slutten av dagen, som da jeg drev med skuespill.
Her en illustrasjon fra Kristins bok som viser hvordan hun tar oss med tilbake til en fjern og fascinerende fortid.
«Barnebokuniverset» er uendelig og inkluderende
– Har du noen litterære og visuelle forbilder?
– For to år siden, besøkte jeg Eric Carle Museum of Picture Book Art i Massachusetts. De har et utrolig rikt og vakkert utvalg av barnebøker, både i biblioteket og bokhandelen. Opplevelsen jeg satt igjen med, var at «barnebokuniverset» er uendelig og inkluderende. Det finnes ingen oppskrift, rammer eller premisser – det er nettopp forskjellene som gjør at hver bok blir en skatt. Jeg kunne skrive side opp og side ned med navn på forfattere og illustratører som inspirerer meg. Og det er nesten så jeg med hånden på hjertet, kan si at de gjør det alle sammen. Charles Perrault, William Blake, Arthur Rackham, Charles Robinson, Ilon Wikland og Maurice Sendak (også forfatter), er noen av illustratørene jeg ser opp til. Astrid Lindgren, Michael Ende, Jostein Gaarder, Philip Pullman og Francis Hodgson Burnett er noen av forfatterene, jeg aldri får nok av.
– Du har allerede fått flere gode anmeldelser. Hvilke forventninger har du og har du hatt til mottagelsen av boken din?
– Det er svært verdifullt å få se verket sitt gjennom andres perspektiv. Jeg er takknemlig for at anmeldere har tatt seg tid til å gi tilbakemelding på min debut. I begynnelsen ønsket jeg kun å få bekreftelse på at jeg har lyktes med å få igjennom budskapet mitt. Nå er jeg mer lydhør for hva jeg kanskje kan gjøre annerledes neste gang.
– Da kan du kanskje røpe om du har noen nye bokprosjekter i ermet?
– Ja, jeg kunne gjerne tenkt meg å illustrere Bibelen.
Til tross for at sommeren meldte sin ankomst i helgen, ble Vårfestivalen en stor suksess. Leserne fikk møte en god blanding av feelgood-romanforfattere og sakprosa-forfattere – totalt var det over 30 forfattere med i de ulike programpostene. Festivalen varte tre dager til ende, og det hele toppet seg med en fantastisk festkveld i Rokokkosalen på Grand Hotel fredag kveld.
Bildekavalkade
Her er noen inntrykk fra festivalen:
ROKOKKOSALEN: Festkvelden i Rokokkosalen på fredag ble en gedigen suksess med bok, bobler, sprudlende forfattere og et entusiastisk publikum.BESTSELGER: Bestselgerforfatteren Sarah Jio som blant annet er kjent For evig og Hjem til deg var med på flere program. Her er hun på Grand og blir intervjuet av tidligere TV2-programleder Kari Birkeland.TYSK NORGES-SUKSESS: Jan-Philipp Sendker har solgt over 100 000 bøker i Norge. Hans Kunsten å høre hjerteslag har solgt over 10 000 eksemplarer bare på Gardermoen. Her er han på vorspielet til Festkvelden på Grand, med Kari Birkeland.ELSE GÅR TIL PSYKOLOG: Else Kåss Furuseth har hatt enorm suksess med sine to forestillinger på Nationaltheatret: «Kondolerer» og «Gratulerer». Nå kommer hun snart med boken Else går til psykolog. Hun fikk hele Grand til å riste av latter..LATTERKRAMPER: Publikum var totalt henrykte over Else Kåss Furuseth på festkvelden på Grand.GOD MAT: Vidar Bergum har akkurat gitt ut kokeboken Hummus og granatepler, mens Andreas Viestad er en ringrev i «kokebok-bransjen» og kommer med ny bok til høsten: 100 retter du må kunne. Programleder Fridtjof Nilsen er også ute med suksessboken: Mine favoritter fra Kakekrigen.INSPIRERER TIL YOGAREISE: Henriette Lien er aktuell med den populære boken <em>Min yogareise</em>, og blir her intervjuet av Hedda Kise.INSPIRASJONSKVELD: Fedon Lindberg ga tips om hvordan holde tarmen i balanse på inspirasjonskvelden i Cappelen Damm-huset.ÅPNINGEN I CAPPELEN DAMMS BOKKAFÉ HALVBROREN: Det var fullsatt på åpningen av Vårfestivalen 2018!GROSVOLD OG SENDKER. Anne Grosvold var programleder i det aller første programmet på Vårfestivalen. Hun intervjuet den tyske bestselgerforfatteren Jan-Philipp Sendker. Begge var korrespondenter i Kina/Asia på nittitallet.TEATERSPORT: Også på Vårfestivalen var det mange morsomme innslag. Teatersport med Helén Vikstvedt, Kim Haugen og Jan-Paul Brekke var svært populært.
Kim Leine er en norsk forfatter som bor i Danmark, kjent og lest av svært mange her til lands, etter at han i 2013 fikk Nordisk råds litteraturpris for romanenProfetene i Evighetsfjorden. For noen uker siden kom hans nye roman Rød mann/sort mann ut i Danmark og fikk ekstatiske anmeldelser. Flere av dem mente at denne romanen overgår den han fikk Nordisk råds litteraturpris for. Nå har ekstasen smittet over på norske anmeldere. Bare nå i utgivelsehelgen fikk den tre seksere og en femmer på terningen av anmelderne her hjemme.
«Dette er ein saftig og kraftig og veldig god roman. […] Det er drama fra begynnelsen til slutt.» skriver P2s anmelder Marta Norheim. Kjøp Rød mann/Sort mann på Cappelendamm.no
«GRØNLANDSK ÅPENBARING: Leine maler landskapet fram gjennom ulike årstider, fra land og sjøside, i storm og stille. I det hele tatt forener han sakkunnskap og kreativ fantasi, fakta og fiksjon på en unik måte. På sett og vis gjør han Grønlands-naturen til bokens egentlige hovedperson. (…) Årets roman overgår nærmest den første (Profetene i Evighetsfjorden) i bredde og intensitet. Når kommer bind tre? Kanskje de høytflygende grønlandske ravnene vet noe. Vi er mange lesere her nede, og vi vil ha mer!» Terningkast 6, Arne Hugo Stølan, VG.
Fædrelandsvennen ville ikke være dårligere: «Det er ei historie som stinkar, både bokstavleg og i overført forstand. Av sveitte, brennevin, lik og død. Og av etnisk hovmod, religiøs fanatisme og rasisme.» Terningkast 6, Bjarne Tveiten, Fædrelandsvennen.
Det ble en sekser også i Adresseavisen: «GRIPENDE MESTERVERK. Realistisk, grotesk og eventyrlig roman om kolonialiseringen av Grønland, anført av en ond prest.» Terningkast 6, Stein Roll, Adresseavisen.
Dagbladets anmelder var også veldig begeistret – om enn noe rystet: «Ifølge Leine skriver han på et tredje bind om kolonialiseringen av Grønland. Den gleder jeg meg til, når jeg bare har fått summet meg litt. For dette er sterk kost.» Terningkast 5, Cathrine Krøger, Dagbladet
Flere av anmelderne mente at denne romanen overgår den han fikk Nordisk råds litteraturpris for.
På bestselgertoppen foran Jo Nesbø
Kim Leine er fra Telemark, men bor i Danmark. (Foto: Robin Skjoldborg)
Til tross for at Profetene i Evighetsfjorden solgte over 10 000 i pocketutgave, håper vi at dette nå kan bli Kim Leines kommersielle gjennombrudd også her hjemme. I Danmark har han et mye større publikum. Der dyttet han Jo Nesbøs Macbeth rett bort fra førsteplassen på bestselgerlisten og fikk helt panegyriske anmeldelser. (I Danmark bruker de ofte hjerter eller stjerner og ikke terningkast, men på disse anmeldelsene går også skalaen til seks – så vi har valgt å skrive terningkast 6):
«MAGISK (…) Kim Leine har overgått seg selv.» Terningkast 6, Jyllandsposten
«Leine demonstrerer nok en gang at han er en gigant.» Terningkast 6, Dagbladenes bureau
«En flott historie med stor takhøyde.» Terningkast 6, Politiken
To menn som kjemper om sjelen til en gutt
Rød mann/Sort mann er en eventyrlig og kraftfull roman baser på virkelige hendelser. Det er en stor fortelling om koloniseringen av Grønland i 1728, om presten Hans Egede og åndemaneren Appaluttoq, om voldsomme naturkrefter, død, drukkenskap og ondskap, om møtet mellom to kulturer, om fedre og sønner og to menn som kjemper om sjelen til en gutt. Og, ikke minst, om de demonene som driver oss mot døden og fortapelsen eller mot herligheten.
Rød mann/Sort mann er stor og klassisk leseopplevelse. Her er drikking, sex, lus og villskap i en roman du kan nyte hvor enn du er i sommer!
«Nattafortellinger for rebelske jenter» er en annerledes nattabok med sanne historier om jenter og kvinner som har bidratt til å gjøre verden til et bedre sted. Vi blir blant annet bedre kjent med Michelle Obama, Kleopatra, Astrid Lindgren og Coco Chanel.
Boken er skrevet av Francesca Cavallo og Elena Favilli og er vakkert illustrert av flere av vår tids mest talentfulle kvinnelige kunstnere. Oversatt av Heidi Sævareid.
Ponniene fikk oppdatert utseende i 2010 med lanseringen av animasjonsserien My Little Pony: Friendship is Magic, men hovedmålet med serien var å fokusere på de ulike personlighetene til bestevennene våre fra Ponyville. Resultatet var en sterk og viktig beskjed til jenter overalt: feire din individualitet, for ekte venner vil alltid være glade i den du er.
Ulike personligheter
Det viktigste for ponniene er vennskap og samhold. Gode verdier å ta med seg inn i voksenlivet.
Kjernegruppen som står sentralt i serien, holder sammen til tross for forskjellene mellom dem. Prinsesse Twilight Sparkle er nysgjerrig og skikkelig – og en ordentlig lesehest! Vakre Rarity er elegant, kreativ og sjenerøs. Dyreelsker Fluttershy er sjenert og følsom og sliter med dårlig selvtillit. Action-jenta Rainbow Dash er modig og vågal, og er helt hekta på å vinne bestandig! Pinkie Pie er en moroklump, alltid energisk og boblende. Og jordnære Applejack er hardtarbeidende og ærlig – og dessuten fryktelig sta! Her er seks veldig forskjellige personligheter, men det de har til felles er respekt og kjærlighet overfor hverandre.
Universelt budskap
Ponniene har svært ulike personligheter, men det viktigste er vennskap og respekt for hverandre.
Det er dette budskapet om vennskap og inkludering som gjør at My Little Ponyhar så stor universell appell. Ponniene appellerer til folk uavhengig av alder, kjønn og kulturell bakgrunn. Om du er utadvendt eller innadvendt, modig eller engstelig, rolig eller energisk, er det garantert en ponni du kan forholde deg til!
Yazbeks nye roman er en rystende opptegnelse om en ung jentes forsøk på å erkjenne krigens banale grusomheter. Det er en original og gripende bok som bringer leseren tett på de umenneskelige lidelsene under borgerkrigen i Syria. Hun som går er en sterk roman som veksler mellom dokumentar og skjønnlitteratur.
Rima – jenta med urolige bein
«En dypt original, nesten surrealistisk fantasi skrevet i et enkelt og tydelig språk,» skrev Arbetarbladet om Hun som går. Kjøp den på cappelendamm.no.
I romanen møter vi Rima, ei jente som ikke klarer å holde beina stille. Sammen med moren sin og en bror bor hun i en ettromsleilighet i Damaskus. Og det er deres møte med krigen som er hovedtematikken i romanen.
Moren beskytter den lille jenta så godt hun kan, og ser ikke noe annet valg enn til slutt å binde hun henne fast med et tau rundt midja for at hun ikke skal gå fra henne.
Moren har fått henne undersøkt, men legene finner ikke ut av hva som feiler Rima.
Krigens brutaliteter
Rima forstår seg ikke på voldshandlingene som krigen medfører. Hun greier ikke å ta dem inn over seg, men søker tilflukt i en fantasiverden. For å ta kontroll over redselen og maktesløsheten begynner hun til slutt å skrive ned sin historie.
– Det er en genial romankarakter som Samar Yazbek skriver fram (…) den litterært begavede, men uvitende Rima registrerer uten helt å forstå, uten å tolke og uten å ta parti, skrev Göteborgsposten om Hun som gårda den kom.
Arbetarbladet skrev «Hun som går er en dypt original, nesten surrealistisk fantasi skrevet i et enkelt og tydelig språk».
Samar Yazbek er også journalist og aktivist, hun ble født 1970 i Jableh. Yazbek regnes som en viktig stemme i en ny generasjon arabiske forfattere, og har mottatt en rekke internasjonale priser for sine romaner og reportasjebøker.
Samar Yazbek har skildret hverdagen i det krigsherjede Syria, i en blanding mellom en roman- og dokumentarform. -Det er en genial romankarakter som Samar Yazbek skriver fram, skrev Göteborgsposten om hovedpersonen Rima i Hun som går.
