«Jordmor Roger er unikÂ
liker klipping, blod og skrik.
NĂ„r babyene kommer ut,
er han klar med saks og klut.»
Fra Hva gjĂžr de dagen lang
![Ellisiv Solskinnsbakk2]()
Ellisiv Solskinnsbakk
Ellisiv Solskinnsbakk (f. 1976) er fra BodĂž, bosatt i Oslo og er utdannet radiojournalist. Hun har jobbet i barneradio og i NRK Barne-TV, og har flere Ă„rs erfaring som ansatt i barnehage. Hva gjĂžr de dagen lang er hennes fĂžrste bok. Gjennom muntre rim forteller hun hva voksne (kanskje) gjĂžr nĂ„r de er pĂ„ jobb hele dagen. Boken er fargerikt illustrert av hennes ektemann Endre Skandfer, som hun ogsĂ„ har et annet vellykket samarbeidsprosjekt med â nemlig dĂžtrene Emthe og Erle. Jeg har tatt en prat med Ellisiv om hvordan hun fikk ideen til boken, om det Ă„ debutere og om Ă„ lage bok sammen med mannen sin.
-         Du debuterer i hÞst med boken Hva gjÞr de dagen lang? Hvordan fikk du ideen til Ä skrive om hva voksne bedriver nÄr  barna er i barnehage og pÄ skole?
-         Inspirasjonen kom da jeg var i min fĂžrste fĂždselspermisjon og gikk og trillet vogn i timesvis hver dag. Det er nĂ„ blitt fire Ă„r siden. Da gĂ„r man litt pĂ„ utsiden av A4-livet og betrakter folk til og fra, eller ser folk som er i sving med utendĂžrsjobber. Byen bobler av smĂ„ og store arbeidsoppgaver som mĂ„ utfĂžres av noen â hver dag. Den fĂžrste historien var gassballongselger Lucy Lee, med en fabulering om hvor hun fikk ballongene fra og hvorfor de ble sĂ„ dyre. Det kunne vĂŠrt en egen bok i seg selv, men jeg ville portrettere flere. Etterhvert snek ogsĂ„ fĂžrerhunden Bissi Bee seg inn. Det ble et lite brudd med premissene i rammehistoria, men hun er en av mine favoritter â og inspirert av en ekte hund. Jordmora Roger finnes ogsĂ„. Historiene ble til pĂ„ buss, trikk, gatehjĂžrner og i parker. Mye smĂ„flikking. Historiene skulle fungere og vĂŠre interessante, det skulle vĂŠre rim, rytme, og en bra punchline til slutt. Mye som skal pĂ„ plass i lĂžpet av relativt fĂ„ setninger â en slags Scrabble pĂ„ speed.
![HVA GJĂR DE]()
 -         Har utgangspunktet vÊrt Ä fabulere rundt hva voksne faktisk gjÞr eller hva barn tror voksne gjÞr?
-         Underveis kalte vi prosjektet for en yrkesvilleder, jeg vil si det er en blanding av hva de kanskje gjÞr og hva barn kanskje tror de gjÞr. Jeg vil jo ikke Þdelegge all mystikken, heller. Derfor har jeg lagt til noen overdrivelser og umuligheter og en del fjotteri, sÄklart.
-          Kan du huske om du selv lurte pÄ slike ting da du selv var barn?
-          Og, ja! Jeg lurte veldig pĂ„ hva de voksne egentlig drev med da jeg var lita. Tenker at de voksne snakka litt mer TIL oss da, enn MED oss, og man brant inne med mange spĂžrsmĂ„l. De fĂ„ jeg fikk ganske god oversikt over hva drev med, var lĂŠrerne og de som jobba pĂ„ kiosken. De andre var mer mystisk. Min egen far, for eksempel, var telegrafist og jeg hadde et nĂŠrbilde i hodet av handa som stadig tappet pĂ„ morsenĂžkkelen (som jeg ikke ante at den hette da) og hodetelefoner og pipelyder og mystiske radiosignaler. Han jobba i flytĂ„rnet og jeg skjĂžnte ikke hvordan den tappinga skulle bringe flyene trygt ned pĂ„ bakken, eller hvordan en vanlig arbeidsdag sĂ„ ut. Og sĂ„ var jeg med ei venninne pĂ„ jobben til faren, nede ved havna i BodĂž. Der var det masse, masse kabler, virkelig svĂŠre ruller med kabelledninger, etasje pĂ„ etasje men ingen sa hva det var og hva de gjorde med dem â og jeg turte ikke spĂžrre. Det var greiest med de foreldrene som jobbet i butikker av ulike slag. KjĂžp og salg av varer, det skjĂžnte vi.
-         Boken din er skrevet pÄ rim, en form som har fÄtt en oppsving de senere Är. Hvorfor valgte du «rim og rytme» fremfor prosa?
-          Jeg har alltid elsket rim. Det er noe magisk med barn som messer historier pĂ„ rim â pĂ„ rams. Noe spesielt ved mĂ„ten de plukker opp og husker historien pĂ„. Og regler vil de hĂžre om og om igjen. Akka bakka bunka rakka⊠Rim blir bedre med en viss rytme. Men denne rytmen i sprĂ„ket virker det som vi setter mindre pris pĂ„ etterhvert som vi blir stĂžrre og omringes av dagligdontsprĂ„k. SĂ„ er det en del som gjenoppdager sprĂ„kgleden og rytmen i seg selv nĂ„r de begynner Ă„ lese for egne barn. Rim smitter!
SjĂžl holdt jeg pĂ„ interessen opp gjennom tenĂ„rene. Da skrev jeg dikt som kom pĂ„ trykk i lokalavisa â under psevdonym, sĂ„klart, for jeg syntes det var litt flaut. HĂžydepunktet kom da jeg var pĂ„ fest hos venners venner, og oppdaga at ett av mine dikt hang pĂ„ kjĂžleskapsdĂžra! Diktet handla om brudd, og jeg ble sĂ„ stolt at jeg holdt pĂ„ Ă„ avslĂžre meg.
Jeg vil si historiene i Hva gjĂžr de dagen lang, er prosaiske rim. Jeg liker Ă„ skrive med tvangstrĂžye pĂ„, hvor rammene er ganske utfordrende, men tydelige â men jeg Ăžnsker Ă„ holde et uanstrengt sprĂ„k. Det skal ikke vĂŠre sĂ„ hĂžytidelig.
-Â Â Â Â Â Â Â Â Â Boken din er illustrert av mannen din, Endre Skandfer. Kan du si litt om hvordan dere har samarbeidet?
-         Ja, jeg er sÄ heldig at jeg nettopp har feira ti Ärs bryllupsdag sammen med illustratÞren, sÄ det kunne jeg sagt mye om. Endre er egentlig animatÞr, men har flere bÞker bak seg, og det ga en tiltrengt trygghet i bÄnn for meg som gjorde dette for fÞrste gang. Vi har vÊrt flere Är underveis med prosjektet, men lenge sto historiene for seg selv. Som travle smÄbarnsforeldre flest, har vi lite tid til overs, sÄ det ble en del kroting og skribling pÄ servietter hvis vi var en sjelden tur pÄ kafÚ. Kroting bakpÄ uÄpna/Äpna post, eller avishjÞrner, er Endres spesialitet. Da det nÊrmet seg deadline, samlet vi alle konvolutter, servietter og avissnipper og rÞrte det sammen med Ipadskisser fra opptil flere jule- og sommerferier. Det var faktisk fÞrst den siste mÄneden fÞr deadline vi landa pÄ et uttrykk vi syntes var bÄde stilig og rampete. Da kom de gode idÚene tett, over middagsgrytene eller under tannpussen. Jeg er strÄlende fornÞyd med resultatet!
-         Du er utdannet radiojournalist og har jobbet mye med formidling til barn gjennom bÄde radio og TV, og som ansatt i barnehage. Og du har to egne barn. Hvordan har du brukt disse erfaringene under arbeidet med boken?
-         Her har jeg tatt med meg det muntlige sprÄket fra radioen, og alle de timene jeg har sittet pÄ gulvet og lest bÞker for barna i barnehagen og hjemme. Har prÞvd Ä finne den balansen mellom fabel og fakta, som gir barn noe Ä le av, noe Ä undre seg over, og noe Ä ta pÄ alvor.
-Â Â Â Â Â Â Â Â Â Har du noen litterĂŠre forbilder?
-         I denne sjangeren: Det mÄ bli AndrÚ Bjerke. Han hadde bokstaver i blodet. Og Inger Hagerup. Men jeg synes det er litt urettferdig, for de hadde flere «jukseord» i gamle dager, som Kan vi ikke si, da mon⊠Og det Ä bruke «ei» istedenfor ikke, sÄnt, det blir litt oppstylta nÄ til dags. Der strammes ramma for hva du kan tillate deg for Ä fÄ det til Ä gÄ opp. Men sÄ har jeg ogsÄ hatt et Þnske om Ä holde sprÄket uhÞytidelig.
I nyere tid: jeg liker Jakob Martin Strids Mustafas kiosk (oversatt av Erlend Loe), den er bÄde fin og frekk. Etterhvert som barna blir litt eldre, blir det mer anledning til Ä plÞye gjennom flere av de nyere, norske barnebÞkene pÄ rim, som den sinnsyke historia om Katten Don Fridtjof av Anna Bache-Wiig og Pling i bollen av Ingvild RishÞy. Sistnevnte har et dikt som heter NÄ kan du det, om ei jente som lÊrer seg Ä sykle, og Endre og jeg klarer ikke lese det uten at det triller noen tÄrer. Det treffer oss pÄ hjemmebane, hverdagspoesi pÄ sitt beste.
-Â Â Â Â Â Â Â Â Â Hvilke forventinger har du til mottagelsen av boken din? Fra kritikere, bokhandlere og publikum?
-          FĂžrst og fremst hĂ„per jeg boka vil forĂ„rsake smil, latter og gode samtaler mellom barn og voksne, om hva foreldre eller andre voksne de kjenner, driver med pĂ„ jobben. Og, ikke minst, hvor forskjellige jobber kan vĂŠre. En jobb er ikke god eller dĂ„rlig â den er enten rett for deg eller ikke rett for deg. SjĂžl jobber jeg i trygge omgivelser som informasjonsrĂ„dgiver i Fagforbundet, sĂ„ min jobb handler mye om andres jobber. Det er viktig Ă„ finne seg en jobb en kan like, for vi skal jo vĂŠre der⊠nesten dagen lang.
Byens borgere trekker ofte mot fjorden og overfylte strender nÄr det er sommer og sol, men det er verdt Ä huske at Marka har mye Ä by pÄ, ogsÄ nÄr skisporene har smeltet.
Den noksĂ„ moderate kritikken som har kommet fra det sedvanlige «ekspertkorpset» âši inn- og utland, kan regjeringen ta med knusende ro.
